Svein Ole Hansen

Alder: 63
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

Angående Jesu gjenkomst

Publisert over 9 år siden

Relativt mange innlegg og kommentarer har jeg skrevet her på VD. Det aller meste av det jeg har skrevet angår emner klart og tydelig relatert til Bibelen. Min oppgave som bahá’í er relatert til dem - i en tilsvarende tidlig fase – som bar ut budskapet: ”Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler …”.

 

”Forskjellen” er at min oppgave tilhører tiden for innhøstingen som angår det som skjer når tiden er kommet til det som bibelsk uttrykkes som – verdens ende. Det vil si modenhetens tid for innhøstning av alle folkeslag til Guds enhetlige rike.

Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Denne tid ble innvarslet med tilsynekomsten av morgenstjernen, Báb da han i år 1844 AD gjorde kjent at han var oppfyllelsen av Troens (alle åpenbaringsreligioner som ÉN) tidligere profetier om den etterlengtedes komme (gjenkomst) for så å ofre sitt vakre lys i denne verden for Herlighetens guddommelige stråleglans – Bahá’u’lláh – som ble synlig over hjertenes horisont i det han steg opp på Troens himmel i år 1863 AD.

Av det jeg allerede har skrevet nå vil ganske sikkert noen fornemme eller ane… Báb… Jesu gjenkomst. Når tre åpenbarere av Guds vilje har vært etter Jesus er det ut fra den informasjonen vi finner i Bibelen ingen annen sann mulighet enn at én av disse gjelder nevnte gjenkomst og at de andre inngår i denne sammenheng som nevnt. Vi vet av Bibelen at Jesus sa han skulle sende sannhetens ånd (Muhammed) for at han skulle veilede til hele sannheten og med det sette segl på en profetisk syklus. Vi er kjent med at han selv skulle komme igjen (Báb) og vi kjenner til et komme av Faderens rike eller Guds rike som kjent i bønnen ”Fader vår, komme ditt rike …”. Vi vet også at Loven på Dommens dag (som gjelder en åpenbaringsdag, i dette tilfellet ca. tusen år) kommer ned fra himmelen som det nye Jerusalem. Den som har denne Loven med seg er Bahá’u’lláh. De som forholder seg til og oppfyller Loven etter Lovens hensikt som gitt i kjærlighet og oppfylt i kjærlighet regnes blant de rettferdige – etter Jesu eksempel. Det er av den grunn Jesus viser bort de som gjør urett som er å se bort fra Den himmelske Fars vilje. Dette er de forutsetninger jeg skriver ut fra.

Jeg begynner nå å dreie tydeligere inn på den del som gjelder lesernes reaksjoner som kommentarer etter dette innlegget. Det jeg skriver og publiserer så og si midt i mediehjertet til de kristne her i landet – Verdidebatt hos Vårt Land – kan vel ikke kristne som frekventerer dette forumet unngå å ta stilling til. Kommentarer jeg ønsker å lese er svar på dette spørsmålet:

Hva er de kristnes kriterier eller kriteriene for å gjenkjenne/anerkjenne Jesu gjenkomst?

Jeg forventer at alle skjønner at svar som - ”det er kun Jesus som er Kristus”- ikke er spesielt oppklarende i denne sammenheng. Heller ikke angår det ”den rette tråden” under dette emnet å utbrodere tradisjonen (ikke utbroder!!!) og/eller eventuelt den norske kristne kulturarv  - som ikke ønskes endret (ikke utbroder!!!) - med mindre et svar trekkes klart og tydelig ut av dette.  Det skulle vel nå være greit for alle kristne skribenter - i gjensidig respekt for meningsytringene her inne - å gjøre kjent for den enkeltes del det jeg spør om.

Godt nytt (gregoriansk) år til alle!

Med vennlig hilsen Svein-Ole

År 167 BE

Gå til innlegget

Profetisk enhet

Publisert over 9 år siden

Til tross for profetisk enhet synes det likevel å være uoverkommelige barrierer mellom troende som sorterer under tidligere tiders guddommelige sendebud. Hvorfor er det slik og med hvilken nødvendighet?

 

Betrakt forholdet mellom Jesus og Moses. Hvordan kunne troende på Jesu tid gå så hardt ut mot han eller være likegyldig til hans evangelium? Selv hevdet han at han oppfylte profetene og Moses. Hvilken profetisk åpenbaring tilkjennegir konflikt med Abraham og løftene han var gitt? Hva skulle det konfliktfylte være mellom Jesus og Jonas? Jesus – som hevdet frelse og oppstandelse på dommens dag også for de av Ninives menn som omvendte seg ved Jonas forkynnelse - bare med den tilføyelsen at her er mer enn Jonas. Adam, skulle det være noe konfliktfylt mellom Jesus og Adam. Paulus skriver ikke det og betraktet Jesus som den siste Adam. Muhammed, skulle det være noe konflikt mellom Jesus og Muhammed. Så vist ikke i Muhammeds bevitnelse. Han som bevitnet Jesu evangelium og kom som den sannhetens ånd Jesus sa skulle komme for å lede til hele sannheten og med det sette et profetisk segl på syklusen av profetisk åpenbaring som startet med Adam.

Dersom det skulle være noe konfliktfylt, eksempelvis mellom Jesus og tidligere profeter burde vel dette oppgjøret være opplyst troende i hans evangelium. Kan noen kristne peke på et slikt oppgjør i Jesu evangelium.  Er det noen kristne som vil hevde motstanden Jesus ble møtt med tilskrives Moses. Hvilken konflikt er det kristne kan referere til i Koranen mellom Muhammed og Jesus? Hva er grunnlaget for at eventuelle konflikter mellom kristne og muslimer skulle kunne tilskrives forholdet mellom Jesus og Muhammed?

Alle guddommelig sendebud i tidligere tider har opplyst (i relativ grad) den åndelige sfære hos de som har anerkjent deres komme som oppfylt etter forutgående profet(er)s ord. Billedlig nok er alle dødelige og mørke konflikter eller forblindet avstandstaken blitt utløst av de som tilkjennegir i ord og handlinger en åndelig himmel hvis sol for avsluttende åpenbaringsdag er gått under hjertets opplyste horisont. Dette har gjentatt seg gang på gang på gang gjennom historien. Likevel er det svært få i dag som synes å reflektere over dette forunderlige, men svært så menneskelige fenomen - gitt de betingelser vi mennesker må forholde oss til med dager som kommer og går.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Å råtne som plage

Publisert over 9 år siden

Dette innlegget hadde jeg først tenkt å publisere som en kommentar eller som en liten digresjon under en annen tråd, siden bibelvers fra Det gamle testamente ble nevnt i kjølvannet av innlegget med overskriften ” Israel - ikke så …” Men så ble det da til at jeg heller valgte innlegg i stedet for kommentar.

Den plage Herren lar ramme alle de folk som har stridt imot Jerusalem er en forråtnelse som rammer kjøttet, øynene og tungen. Kjøttet er ”åndsinnholdet” (eller som mangel på åndsinnhold) disse har fremført i striden. Forråtnelse av øynene og tungen angår forståelsen og fremførelsen av ”åndsinnholdet” i striden til alle de folk. At det skjer en forråtnelse vil si at stridighetenes innhold bringes til opphør, forstummes og smuldrer bort uten at noen mere tilkjennegir et slikt ”åndsinnhold”. Jeg kan kanskje tilføye at det å stride mot Jerusalem vil si å stride mot det helligste gitt oss mennesker - Guds Lov.

At Herren lar kjøttet råtne på dem alle mens de enda står på sine føtter, og at deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn må vel kunne sies å være noe i overkant av det vi forbinder med fysisk plage. Av den grunn fremstår bibelteksten for meg klart motstridende fornuft og forstand – om dette skulle kunne tenkes som en fysisk mulighet gradert som plage. Teksten må heller forstås som et profetisk billedlig uttrykk i en åndelig kontekst. Herren er Ånd.

At forståelsen ikke angår fysisk bruk av atomvåpen er av grunn som nevnt, men også at virkningen av slike våpen ikke er selektiv i den forstand at det er mulig bare å ramme de folk som har stridt imot Jerusalem mens de folk som ikke har stridt imot Jerusalem i nedslagsområdene ikke blir rammet. Heller ikke er vel forråtnelse som plage av nevnte organ og kjøtt i oppreist stilling rette ordene i en slik sammenheng – uten at det siste er tatt med som noe spesielt og heftes med.

Siden jeg har forstått at det ikke er ”in” eller at det reageres negativt på å ta med bibelvers i innlegg og kommentarer her på verdidebatt, har jeg av hensyn til dette ikke tatt med bibelteksten som jeg nå har utlagt. Bibelteksten kan jo interesserte lesere (om slike skulle komme over dette innlegget) eventuelt lete opp på eget initiativ.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Inntil enden

Publisert over 9 år siden

Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

 

Det problematiske med å hevde seg frelst som kristen er at tiden med Jesu evangelium gjelder inntil enden, da kommer begynnelsen med endringene som angår frelsen i det vi alle beveger oss over i Faderens rike. Står den kristne likevel på sitt og hevder hardnakket å være frelst bør vel unektelig den kristne også vedgå – med bakgrunn i Bibelen – at utholdelsens og prøvelsens tid inntil enden er avsluttet for enden er et skille - den gamle himmel og den gamle jord er avsluttet og ”foldet sammen” for en forventet ny himmel og en ny jord oppfylt som profetert.

Storheten i Jesu ord som sannhet, vei og liv vil menneskeheten oppdage og etterfølge når bevisstheten om Faderens kall vekkes og tilkjennegis i økende grad på denne dag. Det er ikke slik at de kristne forlater Jesus når ”inntil enden” har kommet, men man følger hans eksempel og kommer til han for han ga eksemplet til etterfølgelse da han gikk til Faderen. Den som i sann tro tar imot Faderen vil finne Sønnen hos Faderen. Sønnen er det selvoppofrende eksempel ved Faderens høyre hand. Han er den som anklager og kommer igjen med englene i ånden og skiller de onde fra rettferdige. For slik Jesus en gang sa at den som anklager dere er ikke meg, men Moses for det var Moses jødene satte sitt håp til den gang - tilsvarende slik de kristne setter sitt håp til Jesus når endens tid har kommet.

Denne sannhet gjelder så vel for enkeltmennesket ved dette jordiske livets slutt i sann tro - så også for menneskeheten ved endens tid - og selvfølgelig også for enkeltmennesket som får oppleve å ta del i den nye himmel og den nye jord på denne oppstandelsens dag.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Bibelvers

Publisert over 9 år siden

 - Bibelsitater og usakligheter i alle debatter, lærer man seg å overse, …

 - … helt enig i at en ikke skal slå hverandre i hodet med bibelvers.

 - De mest ivrige «bibelverskastene» er for ørvig stengt ute fra verdidebatt.no for lenge siden.

 - … slenge de samme bibelsitatene etter meg hele tiden …

 - Noen bruker bibelvers som en slegge de smeller i hodet på motdebattanten. Og det skal liksom underbygge at nettopp jeg besitter den evige sannhet.

 

Her tok jeg med noen sitater jeg kom over bare ved å lese noen tilfeldige innlegg og kommentarer som er skrevet de siste timene. Det betyr ingenting for meg hvem som har skrevet linjene jeg siterer, for mitt poeng er ikke å angripe noen som helst for det de mener (snarere tvert imot). Mitt anliggende er rett og slett å få i gang en avklarende debatt med utgangspunkt i disse spørsmålene:

Hvordan ser ”verdimedbringerne” at moderatorene bør forholde seg om bibelvers blir kastet, slått og slengt med i innlegg og kommentarer?

Hvordan bør ”verdimedbringere” ellers forholde seg om bibelvers medbringes ”nærmest på innerlomma” i innlegg og kommentarer her på verdidebatt?

Hvordan kan det avgjøres om bibelvers ligger inntil hjertet på ”innerlommen” eller blir brukt faretruende mot nærværende ”verdimedbringere?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere