Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Derfor stemmer jeg... (Valgometer)

Publisert rundt 11 år siden

Da har jeg etterhvert tatt en rekke "valgometer"/valgtester osv. Ser ut som om mitt valg blir enkelt, KRF kommer på over 60% score i alle testene for min del. Ingen andre når like høyt opp, men Høyre, SP og Venstre kniver om å ha andreplassen. De bytter på alt ettersom hvor tyngden ligger i den testen jeg tar er. FrP og SV er alltid nederst uanset hvilken test jeg tar. (Til dere som hevder stor likhet og grunnlag for samarbeid mellom Krf og Frp: Lyver testene? eller er det stor avstand mellom Krf og Frp?)

Det gledelige med valgtestene for min del er, at en "sentrumsregjering" med KrF, V. og H. ser ut til å gi en politikk som passer meg :) Men så spørs det om det er realistisk å håpe på med de meningsmålingstallene som er for tiden?

Men regjeringsmakt for enhver pris, er det verd det? Hva er foresten så galt med å stå i opposisjon?

De siste tallene jeg så lå ann til en fortsatt Rødgrønn regjering, men hvor de ikke lengre har "rent flertall" og må forhandle oftere i stortinget. - Kan ikke opposisjonspartiene da få utrettet en hel del, med å trekke i de "rødgrønne" istedenfor å skulle inngå egne kompromier seg i mellom for å lage en ustabil mintretallsregjering? Hvilken strategi er best?

Ja dere får få linker til valgtestene selv da :D så dere kan finne ut hvor dere selv ligger om dere er i tvil :D

Aftenposten  Denne opplever jeg er grundigst og best. Den gir utdypende bakgrunnsinfo om du ønsker det, og i tillegg til å svare "ja/nei" så får du på alle spørsmål muligheten til å velge om det er et viktig spørsmål eller ikke. F.eks.: mener du at skattenivået er for høyt? Ja, ok. Men er det et viktig spørsmål? et alfa og omega spørsmål? neivel. Slik vekting kan være nyttig for å finne ut hvilket parti man er nermest, når man (som de fleste) ikke er 100% det ene eller andre.

Nettavisen Også dette er en relativt grundig test.

Stavanger aftenblad

 VG

 Tv2

Nrk har ikke noen test som de andre så vidt jeg ser, men har en grundig og nyttig "sammenlign partiene" med kolonnevis oppsett hvor du velger to partier for sammenligning, og hvilket saksfelt du vil fokusere på. Dermed ser du kjapt forskjellene innenfor saksområdet som er din kjepphest. Nrk: sammenlign partiene. 

Gå til innlegget

Bibelen, og politisk engasjemang.

Publisert rundt 11 år siden

Får følgende bibelavsnitt noen konsekvenser for hvordan vi som kristne bør innrette vårt politiske engasjemang? (Og uthevningene er det jeg som har stått for ja :) )

1Kor 5:9-13
 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer.
 10 Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden.
 11 Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med.
 12 Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?
 13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!

Hva blir DINE tanker om en kristens engasjemang i politikken, i f.eks. (men ikke begrenset til) "ekteskapslov", abortlov, ol. sett i forhold til disse vers?

Gå til innlegget

Økumenikk med østkirken?

Publisert rundt 11 år siden

Jeg kjenner ikke stort til "østkirken", (de ortodokse kirkesamfunn). Utover at det en gang ble brudd knyttet til utrykket filioque .

At bruddet står fast den dag i dag viser at dette var alvårlig for østkirkens ledere.

Når mange i dag søker inspirasjon fra, og økumenisk samarbeid med de forskjellige ortodokse kirker synes jeg det framstår litt lettvindt å i fra evangelisk og katolsk holde velge å bruke bort bruken av filioque for å finne en "økumenisk fellesnevner".

Jeg har lest endel om de forskjellige trosbekjennelsenes opprinnelse og kirkesplittelsene, men som allt annet blir ting fjernt når det ikke arbeides med det daglig. Argumentasjonen til og fra, for og mot er derfor ikke helt fremst i jernebarken.

Men fra luthersk hold blir det for meg Likefult merkelig å skulle "gi slipp på" "filioque". Utrykket som legger til «og fra Sønnen» i trosbekjennelsen artikkel om hvorfra Den Hellige Ånd utgår. (Fra Faderen, eller Fra Faderen og fra Sønnen).

Det reformatoriske "sola scriptura" legger jo til grunn at en trosbekjennelse ikke er lærenorm, men oppsumering av læren i Bibelen. Bibelen alene er lærenorm.

Og Bibelens budskap om åndsutgytelsen synes jeg legger liten tvil om at det er "fra Faderen og fra Sønnen".

"Jeg" - Jesus sender DHÅ, lovd av Faderen.

Luk 24:49
49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

"Jeg" - Jesus ber Faderen om å sende DHÅ.

Joh 14:16
 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,

"Jeg" - Jesus skal sende DHÅ, som utgår fra Faderen.

Joh 15:26
 26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.

Faderen skal sende DHÅ i "mitt" - Jesus navn.

 Joh 14:26
 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.

I mine øyne framstår det klokkeklart av disse vers at både Faderen og Sønnen hadde/har en rolle i utgivningen av DHÅ. De forskjellige formuleringene viser at rollene er tildels overlappende slik at det i en trosbekjennelse blir unaturlig å poengtere hvem av dem som gjør hvilken del. Og dermed blir det riktig å inkludere "filioque" - "og Sønnen", i samme ledd som "fra Faderen".

Jeg finner det ikke riktig å skulle hoppe bukk over dette i økumeniske tilnærminger.

Gå til innlegget

Er det lov å stille spørsmål ved forkynnelse? Og hvorfor skal man drive «intern kristen» apologetikk?

Apologetikk handler om blant annet - 
forsvare retten til å tro på en guddommelighet,
forsvare Bibelens troverdighet,
forsvare at Jesus levde,

Apologetikkens mål er da å søke å argumentere logisk for den kristne tro. På den måten er apologetikken en døråpner for evangeliseringen, i det man «rydder bort» de mer eller mindre intelligente motforestillinger et menneske måtte ha mot en guddommelig eksistens. Før evangeliet lyder og gjør mottakeren kjent med den kristne Gud. Apologetikk innbefatter også forsvar på direkte angrep. Du kan f.eks. Kalle det apologetikk når noen går ut og forsvarer en kristen organisasjons rett til å stille spesifikke krav ved ansettelser.


Å legge fram en «apologia» kan gjerne forklares som å gjøre en forsvarstale, som hos en forsvarsadvokat i en rettsal. Noen skriftsteder om den kristne apologetikken er blant annet Paulus sin tale til de «Athenske menn» Apg. 17:22 , og Peters oppfordring: 1Pet 3:15
 15 Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!
.

Henholdsvis i evangeliserings øyemed, og som oppfordring til forsvar ved forfølgelse.

I konfesjonskunnskapen («læren om de forskjellige kirkesamfunn») er det først og fremst hensikten å framstille de forskjellige grupperingers lære på en slik måte at både medlemmene selv, og de som betrakter bevegelsen fra utsiden vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Men samtidig vil det til enhver tid være ønskelig å kunne avgrense og definere hva som kjennetegner den kristne tro som helhet. Som kristen lærer man at det kun finnes en vei til frelse. I en vid forståelse av 1Pet. 3:15, så er det naturlig å tenke at også Luthers oppgjør med katolisismens gjernings baserte frelsesvei, også er Apologetikk. Nettopp fordi han forsvarte «det håp som bor i dere». I konfesjonskunnskapen har man derfor ett hovedskille mellom den Romersk Katolske kirke, og de evangeliske kirkesamfunn. Videre blir normalt mormonere og Jehovas Vitner, m.m. plassert utenfor de kristne kirkesamfunn.

Vi trenger ikke å undre oss over at det er mange forskjellige kirkesamfunn. Bibelen taler mye om at det skal bli blandet vranglære inn i forkynnelsen. Når vi nå videre ser på noen Bibelsteder som tar for seg dette, så vil vi ha apologetikken i bakhode, og dermed ha for øye hva slags angrep «det håp» vi har kan utsettes for og hva som kjennetegner vranglæreren og vranglærereren. Vi vil også se at vi oppfordres til å forsvare evangeliet, slik Paulus taler om i Fil 1.7 Det er klart at man da også må vite hva evangeliet er, men det anntas kjent (for å begrense  artikkelens omfang. Den er mer enn lang nok fra før).

Joh 10:11-14 og 27
 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.
 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.
 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
 27 Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

Vi ser at det skal komme ”ulver” som vil ta sauene, de kristne. Jesus er hovedhyrden, men enhver kristen leder er en hyrde også en hyrde. En god eller dårlig ? Johannes 10, 11-14 viser at det vil eksistere begge deler. Sauene skal kjenne den gode på at dens ord er i tråd med Jesu ord – Guds ord, Bibelen. Om du i løpet av en andakt og preken begynner å tenke ”hva er dette?”, da er dette en første «varsellampe». Er det ikke da best å prøve å finne ut om det er falsk alarm, eller om det er tendenser til røykutvikling?

Apg 20:28f
 28 Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.
 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden.

Paulus er helt overbevist om at menigheten vil bli utsatt for vranglære. Lederskapet får beskjed om å passe på. Hva skjer når når lederskapet ikke passer på?

1Joh 2:18f
 18 Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.
 19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Altså; flere av vranglærerne skal oppstå midt i blant de kristne selv. Som svar på spørsmålet ovenfor kan vi si: Dersom lederskapet ikke passer på, så kan man få den situasjon at lederskapet selv er vranglærere. Med henblikk tilbake på Johannes 10, vil jeg si det, at du kan merke deg dette. Likeså lederskapet skal være hyrder, så er de FØRST OG FREMST med-sauer, under den eneste sanne hyrde, Jesus Kristus. Et av flere tegn på usunn lære kan være lederstilen: at lederskapet i for stor grad sluttet å være «sauer blant sauer», og er først og fremst hyrde. Dette er galt. Når alt kommer til alt har vi kun en hyrde. Jesus Kristus. En menighets ledelse kan derfor sammenlignes med bjellesauen som leder flokken, men som også selv følger hyrden.

Matt 7:15 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.

Her viser Jesus oss et viktig poeng med at at de (falske profeter, falske hyrder) kommer til å ha svært mange likheter med sanne kristne. Med første øyekast vil du ikke kunne se forskjell, de er jo sauer (sanne kristne) slik som du. (I fåreham).

Matt 24:11 Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.

Det er MANGE som skal bli forført. Når forføreren er en «kristen», så vil altså forførelsen kunne se ut som en «kristen vekkelse».

Matt 24:24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.

Et konkret eksempel i forhold til Matt 24:24: Store tegn og under har blitt et av kjennetegnene på Trosbevegelsen, og «beviset» på at denne at det er Gud som står bak og virker. Konklusjonen av Mattes 24:24 må derimot være at store tegn og under ikke kan brukes som bevis på denne måten.  Et argument om at "det må være Gud, siden det skjer så store ting" holder ikke mål.

2Kor 11:13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.

Det er HELT TYDELIG at mye av farene kommer innenfra, blant de som kaller seg kristne.
Så hva sitter vi igjen med? Jo, at Bibelen forteller oss om falske profeter og vranglærere, som vil gi seg ut for å være sanne kristne søsken, og ha lederansvar. De vil gjøre tegn og under og forføre mange. Vi kan konkludere med at det vil komme (og har komt) vekkelser, som i virkeligheten er en del av forførelsen.

Så blir det store spørsmålet, hvordan ser vi forskjellen ? Vi blir oppfordret til å prøve det.

1Joh 4: 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

Videre:

1Tess 5:19-22
 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode.
 22 Hold dere borte fra all slags ondt.

Med ”prøv alt”, menes slett ikke at alle nye ting skal testes ut og prøves, så får vi heller slutte med det hvis det viser seg at det ikke fungerte så bra, eller at det var vranglære. Nei, det menes ”prøv” i betydning av å granske det og finne ut om det er sant og rett FØR man tar det inn i menigheten.
Når man så skal prøve, så må man ha noe å prøve det opp mot. For å se om en seddel er falsk sjekker du den mot en du vet er ekte. Vårt prøvegrunnlag er Bibelen. Og jeg vil si det er først og læren vi kan teste. Hvorvidt manifestasjonene, tegnene, undrene, vekkelsene, osv. er av Gud, vil kunne bevises ut i fra hva som er deres lære. Det er ikke tilfeldig at nettopp brevet til Tessalonikerne har denne oppfordringen.

Apg 17:10f
 10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
 11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Om den aller første kristne menighet heter det:

Apg 2:42
 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Dette er og blir vår viktigste måte å kunne stå i mot falsk lære som vi har sett det skal komme mye av. Skriftene som omtales i Apg. 17 er først og fremst de gammeltestamentlige skrifter: De gransket at det som ble sagt om Jesus stemte med profetiene. (Det skylder også vi å gjøre: bli kjent med GT) men de evangelier, brev og øvrige bøker som vi har i vårt NT er også skrifter når vi skal bedømme kristen forkynnelse i dag. Vårt NT er samlingen av "apostlenes lære" fra den første menighets tid, og oppsumerer og forklarer de sentrale og viktige ting i kristenheten.

Vi kan kanskje lure på om det er forkjellige «grader» av vranglære. Og jeg trur nesten vi kan si det.

2Pet 2:1
 1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.


Med begrepet «vranglære som fører til fortapelse» blir det nærliggende å tenke at det kanksje finnes vranglære som ikke nødvendigvis fører til fortapelse. F.eks.: Jeg vil si det er vranglære å innføre kvinnelige prester. Bibelen vitner om en tjeneste deling. Et annet eksempel er at Bibelen forkynner en konkret skapelse på 6 dager. Med det Bibelsyn jeg har vil det være vranglære å si at Gud brukte millioner av år, og evolusjon som ett ledd i en skapelsesprosess. Men samtidig kan jeg ikke se at når noen forkynner eller praktiserer annerledes på disse og andre punkt av samme karakter, så medfører automatisk fortapelse. En annen sak er at det vitner om et liberalt Bibelsyn, som videre åpner for at man stiller spørsmål ved Jesu ord og gjerninger. Da nærmer man seg vranglære «som fører til fortapelse». Hvor grensen går er vanskelig å si, men den er i alle tilfller overkredet når noen (2.Pet 2:1) «...fornekter den Herre som kjøpte dem...» Det viktige er helt sentrale er altså hva som blir forkynt om Jesus, og hans frelsesverk. Om dette sier Paulus:

2Kor 11:4
 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.


Gal 1:6-9
 6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 7 skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
 9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!


På grunn av dette blir i konfesjonskunnskapen noen kirkesamfunn avvist fra å være endel av de kristen. Vi avviser for eksempel ikke pinsevenner, selv om de forkynner annerledes om blant annet dåp og endetid. Derimot avviser vi f.eks. den katolske kirke, Jehovas vitner og mormonene. Fordi disse forkynner en annen Jesus, et annet evangelium, og sprer en annen ånd.
 
De samme spørsmålene er også sentrale i bedømmelsen av enhver kristen tale: forkynnes det en annen Jesus (enn Bibelens), et annet evangelium (enn Bibelens), og spres det en annen ånd (enn Den Hellige Ånd slik denne er beskrevet i Bibelen) ? - Da er det enhver kristens ansvar å ta avstand fra denne læren.

Gå til innlegget

En ufortjent seier.

Publisert rundt 11 år siden

I går kveld ble jeg invitert ut på Biljard. Jeg gav den inviterende tydelig beskjed om at dette er et spill jeg ikke er sterk på, men han ville likevell ha meg med. Felleskapet var viktigere enn de sportlige utfordringene.

Selv om jeg har noen studiepoeng i fysikk bak meg, og burde være i stand til å vurdere innfalsvinkler og  utfallsvinkler, så minnes jeg også en post-it lap som gymlærer hadde levert inn til foreldresamtalen i 8klasse. Den sa i klartekst at jeg hadde tildels store koordineringsevner som gav "noe klossete adferd i ballspill". Jeg trur og håper jeg har blitt flinkere på slikt nå, men idrett og denslags er nå uanset ikke mine sterke sider.

Jeg prøvde å kompensere mitt "handikap" ved å bruke god tid på å sikte å beregne, og det gav noen resultater, men når min motstander hadde bare den siste sorte igjen, så hadde jeg fremdeles fire av mine kuler på bordet. Attpåtil er jeg i ferd med å skyte ned den sorte og dermed tape, langt før jeg har fått ned noe som helst. Det var kun noen få millimeter å gå på, som gjorde at den ble liggende på kanten og ikke trillet ned i hullet. Resultatet var at min motstender ikke hadde annet valg enn å dytte den sorte kulen ned i "feil hull", og dermed tapte ham. - Jeg vant, uten å ha fått ned alle kulene.

Dette vil jeg kalle en ufortjent seier. - Gjennom hele spillet hadde det ligget ann til at jeg skulle tape. Min teoretiske kunnskap om vinkler var god hjelp, men ikke nok til å vinne. Men så fikk jeg hjelp fra uventet hold og vant likevel.

I kristenlivet er også teoretisk kunnskap godt å ha med seg. Gode bibelkunnskaper er viktig og riktig, og litt kirkehistorie kan også komme med i noen situasjoner. Men dette til tross ligger det likevel kun til rette for tap om vi baserer oss på dette alene. Vår seier over døden er på alle måter en ufortjent seier.

 Rom 3:22-24
 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell,
 23 alle har syndet og står uten ære for Gud.
 24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere