Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Ingen tvil om at jeg er skuffet over valget.

Men det finnes endel små gløtt av lys sett med mine øyne.

Et sterkt Arbeiderparti er ikke å forakte. Det er viktig i forhold til en trygg regulering av arbeidstakerrettigheter, offentlig skoler og bistand. Men så har vi "problemet" med at de har solgt seg til SV. I mine øyner et useriøst oppiglerparti, "venstrefløyens frp" med tilsvarende enkle løsninger, og ekstreme standpunkter.

Slik sett et ørlite grann av lysglimt at SV går tilbake soppas mye, og at AP strengt tatt blir en "enpartiregjering" med to små støttepartier. - Jeg håper AP tørr å kjøre hardt mot hardt i Soria Moria 2. Fortelle SV hvor lite de har å komme med, og gjennomføre AP politikk. SV's hardkjør mot private skoler må stanses. Skjer det så er jeg forsiktig positiv tilt helheten ved "Rødgrønn versjon 2". - Men aller helst ønsket jeg meg et helt annet resultat.

Jeg ønsket meg et KRF på rundt 13-14 mandater, et venstre på tilsvarende, og et høyre som var større enn frp, og dermed en v-krf-h regjering. De som er fristet til å fortelle meg "hva var det jeg sa" skal få lov til det :) Det viste seg å være ønsketenkning.

Problemanalysene gjennom valgkampen og nå i timene etter valget ser ut til å være enkle: Det er ikke noe klart alternativ på Borgerlig. Høyre vil ha "samarbeid med alle", krf og venstre vil ikke ha med frp og ble straffet for det. - De ble bare ikke straffet nok til at høyre og frp kunne velte de rødgrønne alene.

Samtidig vil jeg til krampen tar meg tviholde på at venstres og krf sine argumenter for å nekte ett regjeringsamarbeid med frp er godt begrunnet. - Hadde de sagt ja til det ville de solgt ut grunnverdier og tapt sjelen sin. (Så kan motstandere av mitt syn si at den sjelen nå er tapt uanset, og jeg ser forsåvidt at de har et poeng i det).

Det ropes om et klarere alternativ fra dag en (i dag) og fram til neste valg, slik at dette ikke skal gjenta seg.

Jeg trur (på bakgrunn av det ovenfor) at det er vanskelig å kun opperere med ett alternativ. Løsningen må være todelt.

Det ene alternativet, (som jeg selv ikke ønsker, men som jeg innser kanksje er det mest aktuelle), er at Høyre og Frp fra i dag samkjører all virksomhet og bygger en toparti-regjerings plattform.

Til det må innrømmes at jeg trur en slik regjering vil være en katastrofe for min egen arbeidsplass. Jeg jobber i en sektor Frp har utalt at de strengt tatt kan klare seg uten (riktig nok ikke med de ordene, men det er resultatet). Jeg ønsker ikke en slik topartiregjering, men jeg ser at den KANSKJE kan bli akseptabel dersom Høyre klarer å bli den dominerende part (større enn frp), og at de to tilsammen ikke får rent flertall men må forhandle i stortinget mot et fortsatt sterkt AP. (Sv kan for min del gjerne lide "venstres skjebne" i 2013). Da vil "summen" bli en slags sentrums politikk.

For KRF sin del vil dette alternativetivet at de må si "dersom dette blir det politiske landskapet i 2013 vil vi aktivt samarbeide med en blå regjering i enkeltsaker, men vi vil ikke gå inn i et forpliktende og bindende regjering med dem".

Det andre alternativet som jeg tror blir bedre både for meg selv og for landet som helhet består i følgende:

Krf og venstre jobber aktivt med å bygge opp seg selv. Hva gikk galt? - gjenskap partier på en størrelse med minimum 12 mandatar hver. Det MÅ være mulig på ett eller annet vis!.

Høyre på sin side jobber med å bli større enn Frp.

Disse tre partier sier klart og tydelig: dersom det blir valgresultatet i 2013 inngår vi regjering sammen.

__________

Var det ikke dette som var forsøket også i år? er det ikke dette som feilet?

jo, men jeg trur faktisk at KRF's grunnverdier strider soppas med frp på sentrale punkter at det er, og fremdeles bør være, umulig for KRF å i dag (og før valget 2013) si ja til regjeringsamarbeid med Frp. Derfor må det jobbes med begge disse alternativene.

Da har man som velger i realiteten tre alternativer:

1) en høyre-frp regjering.

2) en høyre-krf-venstre regjering.

3) en fortsatt ap-sv-sp regjering.

Hvis det ovenfor kranglevorne journalister poengteres begrunnelsen for at det opereres med 2 paralelle muligheter på borgelig side bør mann klare å stoppe kjeften på dem og få dem til å innse at dette ikke er "kaos", men bevist politisk satsing.

Forøvrig: både i alternativ 1 og 2 bør mann kunne bli enig allerede i dag: uanset hvilket av de alternativene som kommer skal Erna være statsminister. (I tilfelle 2 foreslår jeg miljøvernminister stilling til venstre, kirke og utdanningsminister til krf. og resten av postene til høyre).

Jeg hadde ett innlegg før valget, etter av målinger viste at det borgerlige håpet virket usannsynlig. Jeg skrev jeg drømte om at de rødgrønne i det minste skulle bli en mindretalls regjering, også kunne mann bruke tiden fram til 2013 for å da "vips" kaste dem. - Det ble sagt av andre at 4 år er ett langt "vips". Nå er det fremdeles ett rødgrønt flertall. De trenger fremdeles ikke forhandle i storting. Det er synd, for flertallet er bare så vidt. - Faktisk er flertallet kun om man ser på mandater, ser man resultatet i prosent viser siste tellingene jeg har sett at 50.9% stemte "borgerlig" - Det blir altså en "mindretallsregjering" som likevell har flertall av mandater og kan jobbe uforstyrret. Dette er svært beklagelig. Ett (om enn svakt) flertall av velgerne blir dermed ikke hørt. Det er lov å håpe at AP forlanger at regjeringen skal ha støtte i storting for vedtak, i respekt med 50% av det Norske folk. (Skjønt jeg tviler på at det skjer. Men det er lov å håpe). Det ville det stått stor respekt av. Men poenget er : Selv om det ikke kom i mål nå i 2009: de rødgrønne har en noe svakere posisjon, og maktbalansen internt i "blokken" er endret. Det er ikke grunn til stor jubel, men det er grunn til forsiktig optimisme. Aktiv jobbing fram til 2013 kan gi ny regjering (og aller helst i mine øyne, alternativ 2 ovenfor).

Det var det jeg tenkte å si om den saken, så kan dette innlegget ligge til 2013 og tørkes støv av da.

Gå til innlegget

en bjørnetjeneste fra Krfu

Publisert rundt 11 år siden

Valgsabotasje mot Frp fra KrFU

KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad spredde informasjon om at Frp- og SV-velgere kunne stemme via SMS meldes det. Hvilket altså ikke er mulig ved årets valg. Slik kan denne sms-kampanjen altså holde frp og sv velgere borte fra valglokalet.

Her Ropstad prøver å dekke seg under utsagn som at folk burde skjønt at dette var fleip. - I tilfelle er ikke Ropstad særlig til menneskekjenner. Uavhengig av generasjon er det lett å fange opp at det vurderes elektronisk stemming. Har man ikke lest utsendt informasjon om valget særlig nøye, (hvilket jeg tipper ganske få gjør, hvor mange leser brukeravtalen på google.mail før de trykker ok? hvor mange leser noe som helst av "informasjon" før de sier "ok" ? særdeles få) er det for mange uten "teknisk innsikt" å gå på denne fleipen.

Jeg mener: vedkommende som i går ble ringt opp av P4 og fikk beskjed om å fryse malepenslene sine fordi de spredte svineinnfluense gikk fem på og trudde fleipen. Så godtroende og naive er mange nordmenn.

Jeg personlig ville ikke gått på hverken malekost eller "stem via sms" fleipen. - Men jeg har jaggu blitt lurt om mye annet som "åpenbart er fleip".

Så åpenbart eller ikke åpenbart. Ropstad har tabbet seg ut ved å bli med i spredningen av denne sms'en. Og slik lite gjennomtenkt "fleiping" som går på bekostning av meningsmotstandere vil slå tilbake. Det er en farlig bjørnetjeneste du har gjort for deg selv og KRF kjære Ropstad. Jeg forventer at du kommer ut med en beklagelse.

Gå til innlegget

Forbannet kristen?

Publisert rundt 11 år siden

Så er valgdagen komt.

Og jeg føler for å gi et siste "stikk" til deg som kaller deg kristen, men tenker å stemme frp.

De siste dagene har jeg i VG og andre steder sett frp annonser med teksten "blir ikke du også litt forbannet?".

Ordboksbetyningen av "forbannet" (www.ordnett.no) er "nedkalle høyere makters straff over". Hvordan passer slik ordbruk inn i et parti som angivelig står for kristne verdier, og ønsker å stanse "avkristningen" av Norge? - Jeg tør påstå at avkristningen startet med at de kristne tok lettere på sine liv, deriblandt sin ordbruk, og brydde seg mindre om man benyttet bannskap eller spredde forbannelse.

Om ikke FRP's liberale innstilling til: alkohol, pornografi, abort, dødshjelp, bioteknologilov osv. ikke er nok, så burde denne ukristelige ordbruken i markedsføringen av partiet egentlig være nok til å ta avstand fra dem.

Er en ørliten gradbøyning av et verb (i setningene om Israel, kontra KRF's sitt partiprogram) nok til å oppheve de nevnte punkter?

En stemme på kristne verdier er en stemme på et parti som ikke oppfordrer til forbannelse av sine "fiende" partier.

Mesteren sa: Elsk deres fiender.

Frp sier: forbann dem, (mesteren tar feil?).

Gå til innlegget

Fragmentert lutherdom i et økumensik Norge.

Publisert over 11 år siden

Tiden vi lever i er preget av Økumeniske tanker, min generasjon bedriver gjerne "menghetshopping", og går der man trives best, akkurat da. - Konfesjonsbevisthet mangler hos mange. Få tenker over forskjellen på Luthersk og Calvinsk nattverdsteologi.

Bra vil noen si, endelig er de kristne i ferd med å samle seg, istedenfor å splittes hver for seg på hver sin tue.

Men somer mann litt inn og begrenser bildet til å bare omhandle norsk "lutherdom" så synes jeg at jeg heller ser fragmentering enn samarbeid. Hva er årsakene?

Den direkte utløsende årsaken er "situasjonen i Statskirken".

Det er denne som gjorde at NLM diskuterte å opprette mulighet for "kirkerettslig tilhørighet", men utsatte beslutningen. Det er samme årsak til at IMF diskuterte det samme, og vedtok det. - Men diskusjonene om dette har de to hver for seg. På tross av at man akkurat nå arangerer UL sammen, og driver "Superblink" sammen. Noen få røster har jeg sett i leserinnlegg, som taler for at man må gå denne veien sammen. Men disse har vært i et så lite mindretall at de har blitt oversett.

Samtidig blir samarbeidet mellom NLM og Normisjon (i hvertfall i mine øyne) vanskeligere å fortsette endel. Fordi endel lokale forsamlinger av Normisjon er gjennomsyret av manglende luthersk selvbevisthet og tilsvarende stor åpenhet for karismatisk påvirkning. Aktualisert gjennom IMIkirkens profilering av "Soaking", og gjennomføring av "Catch the Fire" seminarer. m.m. - Når manglende selvbevisthet om ens lutherske identitet erstattes med impulser fra "fjern og nær" dannes det grunnlag for at de (slike som meg) som mener å se verdifull arv i Lutherdommen (og i Norsk kontekt særlig den "rosenianske lov og evangelium" forkynnelsen), samt endel usunne trekk ved det nye som kommer istedenfor, blir nøtt til av samvittighetsgrunner å tale mot fortsatt samarbeid.

Dog er de lokale forholdene i Normisjon svært varierte, og enkelte lokale steder vil det være grunnlag for forskjellig fellesarbeid.

Det samme som Normisjon må nok også sies om Frikirken. - Svært store lokale forskjeller, hvor noen av menigheten er i meget stor grad påvirket av "Toronto karismatikk".

Men tilbake til "situasjonen i statskirken" og hvordan denne bidrar til økt fragmentering av lutherdommen. "Alle" på konservativ-luthersk side synes å ha den samme sorg og nød i møte med "situasjoenen i statskirken", men man velger forskjellig strategi å møte den med.

I tillegg til NLM og IMF's tanker om eget kirkerettslig register og "fullverdige menigheter" på bedehusene, finner vi Norgeskirken.  Disse søker å bli en/flere valgmenighet(er) innenfor Den Norske Krike når det åpnes for det. (Har vært diskutert på kirkemøtet, men jeg er usikker på hva som egentlig er situasjonen pr. i dag i forhold til muligheten for slike valgmenigheter.

Messiaskirken derimot, har valgt å etablere helt nytt kirkesamfunn. De søker kirkefelleskap i retning den Lutherske Missouri-synoden i USA. Fremtidige pastorer her rekruteres fra MF og Fjellhaug og tilbys et "supplerende program for teologistudenter". Messiaskirken synes å ha sterk luthersk konfesjonsbevisthet, men ser samtidig ut til å ikke være fremmed for impulser fra amerikanske kirkeveksteorier alla Saddleback/Willow Creek.

(Lang parantes: Målrettet liv ble brukt som grunnlag for prekener og gruppesamlinger en stund. En bok jeg synes det er merkelig at har fått spre seg så mye i Norsk "lutherdom" som den har, når den ganske entydig fremstiller det målrettede strukturerte livet på bekostning av "Jesus alene". Skjønt, jeg skal innrømme at boken har endel gode poenger, men totalt sett framstår den som en hvilken som helst selvdisiplin-selvrealiseringsbok, hovedsaklig psykologisk "elsk deg selv" og finn dine gode sider fokus, også litt Jesus på toppen. Jeg gikk igjennom denne boken selv i et Bibelgruppe studie for noen år siden. Verst synes jeg dog er kapitlet hvor Rick Warren uten å skjemmes forteller at i sin menighet må folk undertegne kontrakter om at de skal snakke fint om sin pastor. - Prototype på Sektbygging in mine øyne. Men boken er likefult en bestselger og brukes overalt i kirkelandskapet. Også i forsamlinger hvor slik kontrakt heldighvis er uaktuelle.)

Ut fra den samme problemstilling: "situasjonen i statskirken" velger mann altså svært forskjellig strategi. Det finnes gode grunner for alle valgene/metodene, men det er likefult en realitet at midt i en såkalt økumenisk tidsalder så fragmenterers den lutherske del av kristennorge i stadig flere deler. Noen deler med sterk luthersk selvforståelse, andre med lite av det. Noen med høykirkelig profil, andre med lavkirkelig. Noen med ønske om å stå innenfor DNK, men med teologisk frihet, andre som mener det er mere tjenelig å stå utenfor i sitt eget "hus".

Uanset er det spennende og kirkehistorisk periode vi lever i.

Og hvor jeg selv står? Tja, jeg har mitt eget lille luftslått som jeg vet nok aldri vil bli gjennomført. Men det er jo lov å drømme. - Som frikirkelig annlagt, men svært glad i "luthersk-roseniansk lov og evanglium forkynnelse" drømmer jeg om at IMF og NLM kan slå seg sammen. At de bryter med DNK, men fortsetter forsamlingsetablieringen som blir til menigheter. At disse menigheter kan utvikle samarbeid og kanskje bli endel av DELK som kan vokse og bli landsomfattende kirkesamfunn. Riktignok kjenner jeg både DELK og IMF kun fra utsiden. Men jeg har stor tro på begges arbeid. - Ingen av disse står sterkt i Nord, så jeg håper på ytterligere økt samarbeid og kanskje sammenslåing med Samemisjonen og DISM. Med den konsekvens at det blir et rikt og landsomfattende kirke og organisasjonssamarbeid, med en sterk og stålt luthersk selvforståelse. Ikke antiøkumenisk, og fri til lokalt samarbeid både med statskirken og andre lutherske eller ikke-lutherske kirker og organisasjoner, men med en bevisthet om at "Sola scriptura, Sola fide, Sola gratia, Solus Christus or Solo Christo, Christ alone, Soli Deo gloria." Har noe for seg også i dag, med en sunn skepsis og vurdering av nye impulser før de omfavnes.

Det er mitt luftslått. Men jeg vil også legge til et paradoks i det hele. For er det en eneste ting som er klart i dette så er det at det er mange faktorer å forholde seg til. Og da kan det oppstå paradokser.

Når sentrale personer i NLM har vært talsmenn til fordel for dette "kirkerettslige register" (som da ble utsatt), så har noen av dem samtidig sagt at de ikke ønsker å melde seg inn i det selv. De er altså talsmenn for etableringen av et trosamfunn. som de selv ikke ønsker å være medlem i. Ihvertfall ikke ennå.

Slik blir det paradoksalt også for meg. Dette luftslåttet jeg presenterer trur jeg ærlig ville vært en god kirke å være i. Men den finnes ikke i dag.

- Og selv om Delk også i dag er en god kirke å være i, og de også i dag har noe samarbeid med NLM, så vil jeg heller ikke melde overgang til Delk. Jeg står i dag som medlem i Frikirken. Et kirkesamfunn jeg ser endel betenkeligheter med, men hvor de lokale forkskjeller er store. Jeg flytter etterhvert til en by hvor Delk ikke har egen mengihet, skjønt nærmeste menighet er i overkommelig avstand. Derimot kjenner jeg frikirkemenigheten der litt fra før, og opplever pastoren som er der som god. Vedkommende går nå av, men det kommer en ny pastor med NLM bakgrunn som jeg har tro på blir en god pastor. Jeg svikter altså mitt eget luftslått, og blir stående i Frikirken. Ihvertfall er det standpunktet mitt akkurat nå. Men jeg ønsker å lære mere om Delk, samt følge aktivt med på hvordan utviklingen i IMF og NLM fortsetter. - Jeg har intet lederansvar og kan derfor fritt observere og gruble, filosofere og lansere ideer. En herlig possisjon :) - Og hvor jeg står som medlem om 5 år, 10 år, 15 år vet jeg ingenting om.

Til syvende og sist er kirkemedlemskap underordnet. Guds sanne kirke er usynlig. Den vil alltid omfatte flere enn et hvert kirkesamfunn: fordi Gud ikke er avhengig av bygg og organisasjonsmodeller. Og  på samme tid vil det i alle kirkesamfunn være personer som ikke er med i den usynlige kirke: fordi den synlige kirke alltid vil ha hyklere, og andre som dypets sett ikke deler troen. Hvem disse er, er jeg glad det ikke er opp til meg å avgjøre. De skal få lov til å tilhøre organisasjoner og samfunn så lenge de vil. (Det er ikke vår oppgave å slik skulle skille hvete og ugress).

Gå til innlegget

Derfor stemmer jeg... (Valgometer)

Publisert over 11 år siden

Da har jeg etterhvert tatt en rekke "valgometer"/valgtester osv. Ser ut som om mitt valg blir enkelt, KRF kommer på over 60% score i alle testene for min del. Ingen andre når like høyt opp, men Høyre, SP og Venstre kniver om å ha andreplassen. De bytter på alt ettersom hvor tyngden ligger i den testen jeg tar er. FrP og SV er alltid nederst uanset hvilken test jeg tar. (Til dere som hevder stor likhet og grunnlag for samarbeid mellom Krf og Frp: Lyver testene? eller er det stor avstand mellom Krf og Frp?)

Det gledelige med valgtestene for min del er, at en "sentrumsregjering" med KrF, V. og H. ser ut til å gi en politikk som passer meg :) Men så spørs det om det er realistisk å håpe på med de meningsmålingstallene som er for tiden?

Men regjeringsmakt for enhver pris, er det verd det? Hva er foresten så galt med å stå i opposisjon?

De siste tallene jeg så lå ann til en fortsatt Rødgrønn regjering, men hvor de ikke lengre har "rent flertall" og må forhandle oftere i stortinget. - Kan ikke opposisjonspartiene da få utrettet en hel del, med å trekke i de "rødgrønne" istedenfor å skulle inngå egne kompromier seg i mellom for å lage en ustabil mintretallsregjering? Hvilken strategi er best?

Ja dere får få linker til valgtestene selv da :D så dere kan finne ut hvor dere selv ligger om dere er i tvil :D

Aftenposten  Denne opplever jeg er grundigst og best. Den gir utdypende bakgrunnsinfo om du ønsker det, og i tillegg til å svare "ja/nei" så får du på alle spørsmål muligheten til å velge om det er et viktig spørsmål eller ikke. F.eks.: mener du at skattenivået er for høyt? Ja, ok. Men er det et viktig spørsmål? et alfa og omega spørsmål? neivel. Slik vekting kan være nyttig for å finne ut hvilket parti man er nermest, når man (som de fleste) ikke er 100% det ene eller andre.

Nettavisen Også dette er en relativt grundig test.

Stavanger aftenblad

 VG

 Tv2

Nrk har ikke noen test som de andre så vidt jeg ser, men har en grundig og nyttig "sammenlign partiene" med kolonnevis oppsett hvor du velger to partier for sammenligning, og hvilket saksfelt du vil fokusere på. Dermed ser du kjapt forskjellene innenfor saksområdet som er din kjepphest. Nrk: sammenlign partiene. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere