Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Stopp datalgringsdirektivet

Publisert over 10 år siden

Som kristne kan vi kanskje se dette i kontekst av Johannes åpenbaring. Men uavhengig av religion burde nordmenn være skeptisk til datalagringsdirektivet. Les mer på http://stoppdld.no/ , her er noen kjappe utdrag:

"Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av EU 15.mars 2006. Direktivet pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Det vil si informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres."

"Etter dagens rettstilstand er hovedregelen at tilbyder av elektronisk kommunikasjon har en sletteplikt, men om Norge implementerer datalagringsdirektivet vil sletteplikten erstattes med en lagringsplikt."

Så langt i moderne demokratier og rettstater har mann levd i den tro at mann er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at det skal være "skjellig grunn til mistanke" før personlige opplysninger i form av hvem som kommuniserer med hvem, når og hvor lenge, blir mulig utlevert til politi. Datalagringsdirektivet snur disse prinsipper på hodet, i praksis blir alle til enhver tid overvåket, og er skyldige inntil det motsatte bevises. De gjenlevende fra krigen burde huske gestapos metoder godt nok til å advare mot at våre "velmenende myndigheter" skal få et slikt redskap.

Les mer, og signer opprop, (håpet er at oppropet skal kunne framtvinge folkeavstemning, slik at folket kan få vist sin motstand mot direktivet så det faller.) http://stoppdld.no/

Gå til innlegget

Nattverden

Publisert over 10 år siden

Jeg ønsker med denne artikkelen å ta fram hva det nye Testamentet forteller oss om Nattverden, hva den betyr og formidler.

  1. Forkynnelse om hva som har skjedd.

Nattverden er et minnemåltid. Paulus skriver i sin undervisning om nattverden at «så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer». (1.kor 11.26). Jesus selv sa «Gjør dette til minne om meg!» (Luk.22. 19). Nattverden som handling visualiserer budskapet om Jesu død og oppstandelse for våre synder, og gir en fysisk/dramatisk forkynnelse direkte til oss. Ved å ta del i nattverden forkynner vi også vår tro videre til de andre som er til stedet.

  1. Profetisk/fokus framover på hva som skal skje.

Jesus sa i forbindelse med nattverden «Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.» (Matt 26:29) , og Paulus underviser om at vi forkynner hans død «inntil han kommer». Nattverden viser veien videre fra Jesu soningsverk og fram til felleskapet i Himmelen. Nattverden er dermed både manifistering av kristendommens grunnvoll: Jesus Kristus og frelsesverket. (1.Kor. 3.11) men også veiviser fram til de kristnes endelige mål: Himmelen.

  1. Felleskap med hele den kristne kirke.

Paulus underviser: «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» 1Kor 10:17. Nattverden er et synlig ytre tegn på den kristne kirkes felleskap på tvers av kirkevegger og landegrenser. Nattverden underbygger også det kall og utrusting vi har: vi er ett legeme, men på et legeme er det også mange lemmer, vi skal tjene hverandre med den nådegave vi har. «Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.» (1Kor 12:27)

  1. Formidler nåden.

Dette punktet er kanksje det punkt hvor det er mest uenighet innad i kristenheten. Den Katolske kirke med sin transubstinasjonslære sier at brødet og vinen fysisk forvandler karakter til blod og legeme. Dette gav i sin tid opphav til praksisen hvor menigheten kun mottar brødet og ikke vinen, i frykt for å søle ut frelserens blod. Det gir også grunnlag for praksisen hvor rester fra nattverden oppbevars som tegn på Herrens nærvær, gjerne i et lite skap i kirkerommet og med et rødt tent lys som tegn på at Jesus er tilstede. En slik «magi» tanke om nattverden gjorde Luther oppbrudd mot. Brødet er fremdeles brød, vinen er fremdeles vin, men når den motas i tro er den også for den som motar den: Jesu blod og legeme. Hvordan og hvorfor? Fordi Jesus sa det ved innstilftelsen. Men derimot ikke ved noe «magi» utført ved prestens handling. I Luthersk tankegang er det uproblematisk å tørke opp vin som har blitt sølt på gulvet for så å kaste servietten man tørker opp med, eller å legge rester av brødet tilbake for bruk ved en senere annledning.

Den andre store reformatoren, Calvin, hevdet at nattverden var kun symbolsk: Når Jesus sier «dette er mitt legeme» mener han det billedlig, på samme måte som når han sier «jeg er vintreet». Jesus har aldri fysisk blitt et vintre. Vi er heller aldri blitt fysiske grener. Disse spørsmål dannet grunnlaget for mange artikler og store diskusjoner i reformasjonstiden og også fremdeles.

Når jeg personlig står for et Luthersk nattverdssyn i disse spørsmål, er det på bakgrunn av Jesu ord:

«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et!  Dette er mitt legeme.  Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.

For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:26-28) Jeg trur, at dette ikke bare er symbolsk, på bakgrunn av Paulus sin undervisning:

«Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?» 1Kor 10:16. Retoriske spørsmål som Paulus gjerne bruker for å understreke at jo, nettopp dette er det. Nattverdsvinen gir samfunn med Kristi blod, og brødet gir samfunn med Kristi legeme. Eller sagt på en annen måte: ved å ta i mot nattverden motar du fysisk det frelsesverk som Jesus gjorde, den død og oppstandelse som han gjorde blir fysisk gitt til deg og blir gyldig for deg. Nattverden fornyer Guds nåde i ditt liv og gir næring for troen.

Men skjer det noe magisk slik som man tenker i katolsk lære? Nei mente Luther, og nei mener jeg.

  1. Kan misbrukes.

Nattverden kan misbrukes. Om dette underviser Paulus:

«Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.

For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.»

Vi har sett at nattverden formidler «samfunn med Kristi blod/legeme». Nattverdsmåltidet er derfor hellig.

"Derfor," sier apostelen (v.27), nettopp fordi nattverden er et hellig måltid, synder en overfor Jesu legeme og blod ved å nyte den på uverdig måte. En vanhelliger den ved ikke å tenke på at det er Herrens legeme en spiser, men spiser det uten hellig ærefrykt som om det er alminnelig brød.

Før deltakelsen i nattverden må det finne sted en selvprøvelse (v.27-29).

Det er vanlig å tenke på disse ord som en understrekning av at nattverden er til for de kristne. Det er unaturlig, og direkte feil, at ikke kristne personer som er med på møtet tar del i nattverden. De har blitt med på møtet for å finne ut mere om hva denne kristendommen er, kanskje er det på vei til tro. Men før de på annen måte har fått bekjent at de ønsker å være en kristen vil det ikke være riktig av dem å gå til nattverd.

På samme vis vil det være misbruk av nattverden om mann går til den ved uoppgjorte synder. I endel kirker brukes «nattverdsnekt» som kirketukt. Dette var tidligere vanlig i Den Norske kirke, hvor man nektet tilgant til nattverdsmåltidet for personer som man mente levde i åpenbar synd. Det største problemet med en slik praksis er at man ikke har noen måte å hindre de som lever i uoppgjort skjult synd. Dermed mener jeg det viktigste i denne sammenheng er å fokusere på ordene «La hvert menneske prøve seg selv». Før du går til nattverd gjør du klokt i å bekjenne dine synder og be om tilgivelse for dem. I tro på ordene i 1. Johannes 1:9 kan vi da vite: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Og med god samvittighet gå til nattverd og mota fornyet nåde og kraft.

  1. Naturlig del av menighetslivet.

Nattverden var for de første kristne en helt naturlig del av menighetslivet. Dette ser vi flere eksempler på i Apostlenes gjerninger:

«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2:42) Se også Apg 2:46 og Apg 20:7

Slik bør da også vårt menighetsliv inneholde nattverd, ofte. Slik at vi får del i alt nattverden er, gir og formidler.

Avslutning: litt om spørsmålene hva slags vin? hva slags brød?

Dette er spørsmål som jeg mener må gå under begrepet «adiafora». Dvs. Spørsmål hvor Bibelen ikke gir bombastiske svar. I undervisningen om nattverd står det ikke nedfelt hvordan brødet ser ut eller er bakt, eller hvordan vinen er framstilt. Dermed blir dette spørsmål hvor hver enkelt egentlig er fri til å velge.

Jeg har likevel noen synspunkter på dette med brødet. Selv om undervisningen om nattverd ikke foreskriver en bestemt type brød, kan vi med sikkerhet vite at det var et usyret brød Jesus selv brukte når han innstiftet nattverden. Dette kommer klart fram av at innstilftelsen skjedde under den jødiske påsken, «de usyrede brøds høytid», til minne om hvordan Gud foreskrev at Isrealsfolket ikke skulle sette surdeig i forbindelse med utvandringen fra Egypt. Utvandringen skulle skje i hast, og det var ikke tid til å bake brød av surdeig. Dette er altså et rent faktum om hva slags brød Jesus brukte under innstiftelsen.

I Jesu undervisning ser vi at surdeigen brukes som bilde på hykleri og falsk gudsdyrkelse. (Jamf. Begrepet «fariseernes surdeig»). Paulus bruker på sin side surdeigen som bilde på hvordan en liten synd forpester hele mennesket og troslivet. «En liten surdeig syrer hele deigen.» Gal 5:9.

I bibelens forkynnelse om Jesu sonoffer (som nattverden som nevnt er et viktig utrykk for og formidler av), ser vi stadig at det strekkes linjer tilbake til den jødiske påsken. Jesus er den nye pakts offerlam, det lyteløse, som kunne ofres for soning for verdens synder. (Se 1.Pet. 1.19 og Hebr. 9.12-14). Når Jesus Jesus omtaler brødet som sitt legeme, går våre tanker til at han var uten synd. Hans offer, hans legeme, kunne derfor formidle for hele verden den tilgivelse av synd, en gang for alle, som ofringen av lammets legeme kunne gjøre i den gamle pakt men da med gjentakelse hvert år på den store forsoningsfesten.

Jeg opplever at det her ligger en stor symbolverdi i å feire nattverden med usyret brød, nettopp for å få fram dette poeng at Jesu var uten synd. -Dog må jeg gjenta at Bibelen ikke gir fastlagte påbud om slikt eller slikt brød. Dette er altså kun et personlig synspunkt ut i fra ett videre perspektiv (utover de tekster som direkte omtaler nattverden). Jeg har heller ikke noe problem ved å delta i nattverden når denne foregår med syret brød.

Samme type betraktninger kan rettes ang. Bruken av «oblater». Disse er ferdig oppdelte små stykker av spesialbakt «nattverdsbrød» som er usyret. Men ved at disse er ferdig oppdelt mister mann en symbolsk understrekning av felleskapet, «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme». Jeg opplever at felleskapsverdien i nattverden understrekes bedre når det er konkret ett brød. - Men igjen, dette er og forblir et adiafora spørsmål. I forsamlinger jeg har gått tidligere har det blitt brukt oblater, i den jeg går nå brukes det normalt ett brød, men dette er ikke usyret. Jeg deltar likevell fult og helt i nattverden begge steder.

Når det gjelder hva slags vin har jeg ikke så mange meninger. Jeg synes det er fint å bruke en drikk som baserer seg på «vintreets frukt», dvs. druer, for å ha en kontinuitet tilbake til Jesu forkynnelse om seg selv som «vintreet» og oss som greinene. I de fleste menigheter jeg har vært innom har mann en tanke om å bruke alkoholfri vin, eller gankse enkelt druejuice (det enkle er ofte det beste?). Dette av hensyn til «den svake part», et kristent prinsipp om å ikke skulle lede en bror til fall, (man kan ikke vite om en gjest i menigheten er en som har eller har hatt problemer med alkohol). Dette synes jeg er et godt prinsipp, men også dette er et adiafora siden Bibelen ikke gir klare retningslinjer.

Det eneste jeg er bombastisk på er at både «vinen» og brødet skal deles ut. Jesus sier klart under innstiftelsen «spis» og «drikk». Det er dermed et åpenbart brudd på Jesu ord når den katolske kirke unnlater å dele ut vinen til menigheten. Slik innstiftelsen er skildrett av Matteus står det:

«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.» (Matt 26:26f)

Drikk av den alle .Med andre ord: ingen unntak. Denne del av Jesu ord har altså den katolske kirke grovt oversett når de har laget seg praktiske retningslinjer for å praktisere sin teologi. Da er jeg villig til å si: da må det være noe fundamentalt galt med selve teologien. - Men det får være til en senere artikkel.

Helt avslutningshvis oppfordrer jeg: gå til nattverd, og gjør det ofte!

Gå til innlegget

NLM's sjel, og framtid.

Publisert over 10 år siden

Siste nummer av utsyn ble det fokusert på at NLM ønsker en bred debatt internt i organisasjonen for å finne fram til hva NLM er / skal være framover.

Jeg vil takke for at denne debatten nå fremmes. Den er viktig, og riktig, og håper mange deltar med innspill. Mitt innspill blir å henvise til noen tanker jeg skrev for omlag ett år siden: Fragmentert lutherdom i et økumensik Norge.

Jeg vil også nedenfor "republisere" en lengre tankerekke/visjon jeg skrev ned så tidlig som i 2007. Den gangen valgte jeg å sende det til hovedstyret i NLM. Debatten om kirkesamfunn dannelse var da "premature" og jeg følte jeg var litt "forut for min tid". Samtidig ante jeg at det var flere enn "lille meg" som gikk med slike tanker i organisasjonen, og jeg syns det var riktig med et innspill.

I Innspillet som jeg kalte "Luthersk samling" tok jeg tak i noen av de samme tankene som i min senere artikkel "Fragmentert lutherdom" og ønsket å se på hvilke kirker og organisasjoner i Norge det er naturlig for NLM å samarbeide med i tiden framover. Samt å vurdere litt hvordan man kan se for seg en eventuell "NLM kirke" organisert.

Jeg må si jeg ble positivt overasket når svar på eposten sa at mitt innspill kom til å være vedlegg på rådsmøte. Det var en respons større enn jeg hadde turt å tenke på.

Så kjenner "alle" til utviklingen videre, kirkesamfunnsaken kom opp på generalforsamlingen i Bergen. Den ble utsatt, i arbeidet/saksbehandlingen fram mot den tas opp igjen på neste generalforsanling er det at det nå mobiliseres for en større debatt: Hva er egentlig NLM? hva ønsker mann å være? osv. JEG ROPER HURRA! for at denne debatten nå løftes fram, og håper mine innspill kan skape tanker hos andre.

Før du leser det nedenforstående som altså ble skrevet i 2007 vil jeg si at mine egne tanker nok har modnet videre. Jeg trur personlig ikke det er riktig av NLM å gå mot en kirkedannelse. (Velger likevel ikke å endre det nedenforstående.) Men å skape seg en fornyet identitet som en Luthersk ytre og indremisjonsorganisasjon, evangeliserings og vekkelsesorganisasjon åpen for medlemmer fra forskjellige kirkesamfunn. Personlig medlemskap for personer som har et misjons og evangeliseringsbrann. Bygd på et konservativt bibelsyn, med bevisthet om luthersk konfesjons tilhørighet.

For meget nyttig og informativ bakgrunnsinfo for å selv gjøre seg opp en mening ang. "misjonsorganisasjon med paralelt dannet kirkesamfunn" kontra "misjonsorganisasjon med lokale forsamlinger men uten kirkeretslige ordninger", anbefales å lese artikkelheftet (Innsyn) som Fjelltun skoler gav ut med innspill både for og i mot, forut for fjordårets generalforsamling.

 Innsyn, temanummer NLM – et nytt trossamfunn?

Anbefaler også å lese Fra 16 kretser til seks regioner, rapporten som lå til grunn for den omstrukturering som nå skjer. Jeg trur det er klokt å se den debatten om "NLM sin sjel" som nå ønskes (fram til neste gang trossamfunn saken tas opp på generalforsanlingen) i sammenheng med de øvrige endringene (fra kretser til regioner). I strukturkomiteens rapport (doc. dokument) (som i med noen mindre endringer dannet grunnlaget for vedtaket på forrige GF) er det flere nyttige tanker om fremtidig organisering av både læreembete, forkynnervirksomhet, forsamlingsbygging osv. Slik jeg ser det megent interesant lesning.

Gå til innlegget

meg, sifo og pengene mine.

Publisert over 10 år siden

Endte opp med å sortere innlegget under "samfunn-> politikk", selv om det kanskje ikke passer helt. (Ingen "økonomi" kategori å velge, selv om penger jo er en "verdi". Kanskje ikke den type verdi som mann tenker på under "verdidebatt", men vi bruker pengene våre vell i høyeste grad noe som kan diskuteres under "verdidebatter")

Ja, det siste døgnet har jeg jobbet ganske iherdig med å justere mitt privatbudsjett og se over eget forbruk. Jeg kvalifiseres nok ikke for økonomihjelp av tv3 og luksusfellen, men endel av tendensene som har ført disse folkene ut i vannføret har nok også gjort seg gjeldende hos meg det siste halvåret. "Plutselig" var jeg jo ferdig utdannet og ut i god jobb. - Penger inn på konto, nye møbler og generelt økt forbruk. Varsellampene begynte å lyse når jeg skjønte at kommende EU kontroll og bytte av registerreim kommer til å spise opp mye av oppsparte midler. - Her må jeg med andre ord spare opp MERE pr. måned for å ikke bli sittende med ubetalte regninger i framtiden. Bedre planlegging, mer langsiktighet.

At jeg har kjøpt bolig istedenfor å leie gjør også at jeg ikke lengre kan tenke "1-2 måneder fram", men må tenke på årsbasis.

Et nyttig hjelpemiddel var å ta tak i SIFO sitt standarbudsjett,  Jeg vet ikke om jeg var glad over å se at jeg ikke lå så grusomt ille ann i forhold til de oppsatte poster. Når jeg la til boligkostnadene og kollekt (som ikke er med i sifo) viste det seg at jeg hadde igjen et par tusen i måneden. Det stemmer i forhold til den sparing jeg har hatt det siste året. Men for å kunne takle "større reperasjoner", eller om kjøleskapet ryker, eller vaskemaskin etc, så trengs det å øke sparingen. Jeg har satt meg et mål å komme opp på 3500 i sparing i måneden. Jeg kunne også ønsket å få økt kollekten opp til "tienden". Jeg ligger på rundt 6% i dag. Jeg regner meg selv som "i jobb med god lønn", og selv om jeg anser tienden som frivillig i den nye pakt, så ønsker jeg (frivillig) å strekke meg mot denne som mål. Den som er velsignet med mye har et større ansvar for å bidra i henhold til det nye testamentes nestekjærlighets og omsorgsbudskap. SIFO tar selvfølgelig ikke med kollekt i sine standarbudsjetter.

Jeg har boligkostnader på 8000 i måneden. Dette dekker renter og avdrag samt husleie til borettslaget. Jeg leide tidligere for 4000, men dette var i lang avstand fra jobb og utleileiligheter i nærheten av jobb sier FINN.no og lignende aktører ligger på minst 6000. Da var både bank og jeg selv enig i at å kjøpe en toroms var noe jeg hadde råd til, og som vil være smart for å skape "varige verdier". - Men om en 5-6års fram i tid trengs også noe oppussing av bad og kjøkken. Enda en grunn til at jeg trenger å spare mere.

Så da må det kuttes ett sted. Det mest åpenbare så ut til å være i matkostnader. Det er her jeg har lagt til meg "luksusvaner", som ikke nødvendighvis er så sunne heller. Annen "luksus" jeg har gjort siste halvåret er å nesten bruke opp eksisterende sparebuffer på nye møbler, og vaskemaskin, ved flytting til ny bolig. Ikke så unaturlig, men det sier seg selv at jeg nå må ha "handle stopp" på den slags en god stund.

Men mens jeg da jobber med å justere mitt eget budsjett, gjøre det mere langsiktig slik at jeg kan planlegge på årsbasis og ikke bare månedsbasis, begynner å tenke igjennom eget forbruk, finner at mange steder er det lite/ingenting å spare, mens jeg må kutte alt av restaurantbesøk og også ha mindre halvfabrikater og mere "fra scratch" mat hjemme. Så tenker jeg også: Hvis et sifo budsjett for en enslig mann mellom 25 og 50 år, påplusset mine boligkostnader (som ikke er overdrevent høye i en norsk storby. Et raskt søk på finn.no viser at jeg kunne spart maks 3000 ved å leie om jeg skal ha noenlunde lik beliggenhet, og ville da endt på en ettroms istedenfor en toroms. Samt at mange toromsleiligheter for salg går vesentlig høyere i pris enn den jeg endte opp med) blir på 20100 i måneden, (sifo sier 9650, legg til bolig, strøm, og et studielån, såhavner du på 20 100 fort) så lurer jeg på:

hadde jeg vært "mannen mot strømmen", og utdannet meg til sykepleier istedenfor ville jeg tjent 310 700 i året. Dvs 25891 før skatt (jeg har omtrent dette etter skatt). HVORDAN ER DET MULIG for vedkommende å kjøpe egen bolig? Hvordan skal vedkommende klare det jeg har gjort, ved å kunne kjøpe møbler uten å ta det på avbetaling eller forbrukslån?

Noe av det som har slått meg når jeg har sett på "luksusfellen" er at mange (med noen hederlige unntak :P ) slettes ikke lever i overdådig luksus. De har "bare" ikke klart å legge opp en oppspart buffer, og så rakner det hele i løpet av et halvt års tid på grunn av en større bilreperasjon eller en litt lite gjennomtenkt ferie, eller de mister oversikten over avdrag på tv, vaskemaskin, komfyr og kjøleskap kjøpt på avbetaling.

Verken komfyr eller kjøleskap regnes som overdådig luksus i våre dager, gjør det vell?

Så med alle disse ordene ønsker jeg ganske enkelt å si:

"likelønn" har stått på dagsorden i årets lønnsoppgjør, men så langt ser det ut til å bli bare skrik og skrål og ikke noe reelt resultat. Likelønn er "lik lønn for likt arbeid", og ser vi ISOLERT internt i en bedrift kan man nok ikke påvise de store forskjellene. To personer i samme type stilling i samme bedrift tjener det samme. Men utvider vi "likelønn" prinsippet til å omhandle begreper som lengde på utdanning (og dermed størrelse på studielån), ol. så ser vi at mange yrker tjener VESENTLIG MINDRE enn yrker med lik eller KORTERE utdanning. Det trengs ikke mange minutters googling for å se at mange av disse lavtlønnede yrkene er i offentlig sektor, gjerne helserelaterte, og gjerne yrker med kvinnedominans.

GI DISSE ETT KRAFTIG LØNNSOPPGJØR! hvert år, de neste 10 årene!

Sørg for at enslige sykepleiere kan eie egen bolig og føle seg verdsatt for det fysisk og psykisk harde arbeidet de gjør. (Og mange andre yrkesgrupper kunne vært nevnt). Sørg for at de kan leve på et SIFO budsjett (det er tross alt det STATENS institutt for forbruksforskning mener er "normalt", hvorfor skal sykepleiere måtte nøye seg med noe under normalen?)

Så skal jeg på min side være "flink gutt", og spare opp det jeg kan og bør, og øke kollekten. (Men det er kanksje tankevekkende, at om man legger et sifo budsjett til grunn så er det ikke mange yrkesgrupper i Norge som har mulighet til å gi "tienden". Dermed heller ikke så rart at mange misjonsorganisasjoner sliter med økonomien?) så jeg kan leve et liv uten forbrukslån og avbetaling på møbler. Jeg skal gjøre mitt for å ikke havne på "luksusfellen", samtidig som jeg vil gi av min overflod for å kanskje hjelpe andre for å heller ikke havne der.

Og er du enslig sykepleier og havner på tv3 til høsten, så skal ihvertfall ikke jeg kaste den første sten.

Gå til innlegget

En metodistisk statskirke?

Publisert over 10 år siden

Forslaget til ny formulering av dåpsliturgien til den Norske kirke (omtalt i Vårt Land nylig) går vell temmelig langt bort fra klassisk luthersk dåpssyn og tanken om arvesynd, og i stor grad mere mot et metodistisk dåpssyn hvor en "forutgående nåde" er grunnlag for at dåpen kan gjennopprette den tilstand som er brutt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere