Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Hva konstituerer ekteskapet?

Publisert nesten 10 år siden

Etter litt vandring i GT er de fleste spørsmål om hvorvidt "læren til disse konservative" om hvorvidt sex utelukkende er tillatt i ekteskapet eller ikke, ryddet av veien. Læren får dog støtte i NT også for den saks skyld, (kor 7.). De Biblesteder som overtalte meg var ikke moseloven, men derimot fedrehistoriene, om hvordan de enkelte ledd fant sin kone. Her går "sex og ekteskap hånd i hånd" og de som prøver seg med sex andre steder får beskjed om at det ikke er Guds vilje. Det må vell kalles klar tale fra Herren.

Nå var det jo dette jeg ble opplært i på bibleskolen i 2003 også, men så utfordres en i møte med kristne venner som velger anderledes og som fører sine argumenter. Da må en nesten tusle en tur tilbake til Bibelen for å finne ut av det hele.

En annen utfordring er den, at mann nå har en ny ekteskapslov. Det aktualiserer spørsmålet "hva konstituerer et kristent ekteskap?".

Jeg har ikke funnet noe entydig svar i Bibelen, men ser at det i NT (bryllupet i Kana) at det holdes en stor fest for å markere inngåelsen. Man viser det altså uttadd og offentlig, for slekt og venner. Det samme ser vi i Jesu lignelser hvor han bruker bryllupet som eksempel på himmelriket.

Den tilhørende festen er også tilstede i GT. F.eks. i historien om Jakob, Rakel og Lea.

Men noe krav fra Gud om at det hele må være igjennom en vigsel utført av en statlig embetsmann med vigselsrett, det finner jeg ikke grunnlag for. Med mindre noen andre kan påvise et slikt krav i skriften blir da mitt utfordrende spørsmål: Kan det tenkes at Gud ser med glede på kristne som av samvittighetsgrunner avstår fra å legge seg under den nye ekteskapsloven istedet inngår et registrert samboerforhold, (og marker dette med en fest?). Dette strider mot gjengs holdninger. Samboerskap omtales som synd av predikanter. Men snu litt på det og spør deg selv: hvis disse samboerne lever i et forhold som oppfyller Guds krav til ekteskap, er det ikke da et ekteskap godt nok, og dermed ikke "å leve i synd"? Hva staten kaller et ekteskap bør jo egentlig ikke påvirke kristen etikk og forkynnelse. Spørsmålet er hva Gud mener konstituerer ekteskapet, ikke hva staten mener.

Har noen tanker om dette?

Gå til innlegget

Scrivner og likesinnede.

Publisert nesten 10 år siden

Det var "teologi" av Thurman Scrivners kaliber som kvernet i bakhodet da jeg forfattet den prekene som jeg senere la ut som mitt første innlegg her på verdidebatt.

Les: Helbredelse.

Den gangen ble det sagt at jeg skrev for langt, slik at  folk ikke orket å lese. Jeg er enig i at det var langt. Men denne forkynnelsen er massiv, nå senest fra Scrivner, men før ham fra titalls andre, (de fleste fra "over there", men også noen "her hjemme" fra tid til annen). Nå  på tv, tidligere gjennom bøker i menighetenes bokbord, ikke bare i Sarons dal, nei til og med fra bokbord i lutherske bedehus har jeg sett søppla solgt. Sågar var det noen bøker av dette kaliber med på  bordene som Bok og Media hadde ansvar for under årets UL også. (UL var forøvrig velsignet fri for denne slags søppel, og jeg ble positivt overasket over forkynnelsen og arrangemanget. Det er bare en liten parantes dette med bøkene. Jeg handlet en stor mengde bøker, gode bøker. Men hvorfor skal disse 2-3 som jeg så, men slikt søppel, alltid være med? Forrige gang jeg spurte var svaret noe om "bransjeavtale" (fra bok og media sin side) og at arangør  ikke kunne sensurere utvalget til  de som hadde stand.)

Ja, så massiv er den, at jeg ser ikke hvordan det er mulig å ta et korekt oppgjør med den uten at innleggene blir lange.

Vell, ved å henvise til mitt forrige så muligjør jeg at jeg kan fatte meg mere i korthet denne gangen. Jeg har egentlig bare noen kjappe spørsmål:

Hvordan forholder de som i Norge "kjøper", godtar, og forsvarer Scrivner og likesinnede, teksten i 2Tim 4:19-21 ? Er det synd som er årsaken til sykdommen også der? Hvorfor nevner i tilfelle ikke Paulus det? Trofimus måtte "sykemeldes" fra misjonstjenesten for en stund. Han trengte hvile. Hvorfor grep ikke Gud inn der med helbredelse? Jeg mener, dersom Scrivners hypoteser er korekte. Min påstand er  at 2Tim 4:19-21 er  med i Bibelen for å gi et betydelig mere balansert inntrykk av hva sykdom, helbredelse, menneske og Gud er.

Det hadde også vært av interesse å lese en utleggelse av Jobs og Forkynnerens bok, gjort av en "scrivner likesinned", om en slik finnes. For her finner jeg ihvertfall selv et helt annet Gud-menneske-synd-straff "system" enn det Scrivner presenterer. Likefult er disse bøkene med i den kristne Bibel. Da mener  jeg vi bør forholde oss til dem når vi danner vårt Gudsbilde.

(Og her har jeg lyst å skrive mere, men jeg lovde å forsøke å være kort).

Gå til innlegget

Uforståelig redsel for kritikk.

Publisert rundt 10 år siden

Jeg starter med noen sitater. Først følgende fra Levi Fragells innlegg her i kveld:

Dermed er boka ute i avisredaksjonene. Og ved den såkalte sperrefristens utløp lørdag 11.10., var allerede de første anmeldelser trykket – i avisene Vårt Land og DagenMagazinet. Disse to anmeldelser er en studie verd. Jeg er vel selv inhabil som både kommentator og dommer, men jeg vil likevel tillate meg å si at disse to anmeldelser etter min mening illustrerer et dypt og problematisk motsetningsforhold internt i dagens kristne kirke. På den ene side Vårt Lands vilje og evne til å lytte, reflektere og innse behovet for justeringer. På den annen side DagenMagazinets irrasjonelle forsvarsreflekser til trøst i egne sirkler: Fragell er sint og boka er psykisk egenterapi. 

...

Men like viktig er at jeg stadig oftere har fått min kritikk bekreftet av gode, fromme, kunnskapsrike og dypt fortvilte kristne. ”Du har rett, Levi,” sier de, men av hensyn til familie, venner i miljøet, organisasjonenes anseelse osv. tør de ikke – eller finner det ”uklokt” – å gå åpent ut. Så er jeg da blitt stående alene gjennom det meste av mitt voksne liv, etter hvert med faglig støtte av forskeren Geir Lie, oppgjørstekster fra Gunn Hild Lem, protestrop fra predikantsønnen Anders Torp – og med den korrigerende innsikt som gis i skjønnlitterære bøker av Tor Edvin Dahl. Men de fem siste årene har Vårt Lands journalistiske mot og integritet likevel vært viktigst. I reportasje etter reportasje har de dekket realitetene i brede karismatiske miljøer så vel som ekstreme subgrupper. Slikt blir det kanskje ikke flere hedninger og livssynshumanister av. Men jeg tror det blir flere troverdige kristne. Og det er også ålreite folk.  

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg sa opp abbonnementet av DagenMagzinet vell et år etter at de ble til DagenMagazinet. Jeg opplevde at den redaksjonelle linjen i Dagen som turte å advare mot, og kritisere de deler av kristenheten som Levi Fragell her har sin hovedanklage mot. - Men så ingikk de altså av uforståelige og sannsynlighvis økonomisk begrunnede motiver en fusjon med en publikasjon som i det trykte ord er denne delen av kristenhetens største "forsvarer". Ja hvis vi ser bort i fra de ytterligående Norge i dag folkene.

At "NLM folket" jeg selv tilhører, fremdeles roser DagenMagazinet finner jeg skremmende. Jeg fant en klar redaksjonell endring i avisen etter fusjonen, og begrunnet skriftlig min oppsigelse med dette. Fikk svar fra daværende sjefredaktør som benektet at en slik redaksjonell endring hadde funnet sted (selv om jeg hadde vist til konkrete eksempler i helgebilaget m.m.). At han og andre senere har funnet det nødvendig å forlate avisen av noe som framstår som samvittighetsgrunner og uenighet om strategi og retning for avisen er vell en slags bekreftelse på at jeg hadde rett tross alt.

Så vil jeg ta med ett sitat til, denne gangen fra en pinsepastor som skriver i nettopp DagenMagazinet (ja jeg leser fremdeles i avisen selv om jeg ikke abonerer :P).

— Korsets Seier er et vekkelsesorgan for en vekkelsesbevegelse, for det er der vi kommer fra - og det er der vi ønsker å gå. Vårt Land har ikke den samme retning, og er et konsern som har en ideologisk uklar profil. De kjøper opp sosialistiske aviser og tidsskrifter som Dagsavisen og Ny Tid, og er et mediehus som ser ut til å fokusere på en strategisk utnyttelse av pressestøtten. Alt dette er for så vidt legitimt, men Vårt Land er ikke en naturlig alliansepartner for pinsebevegelsens hovedorgan, sier Erik Selle.
Han legger til at det er litt ironisk at Vårt Land, som var lokomotivet i pressens angrep på Lise Karlsen og Evangeliesenteret for en tid siden, nå har kjøpt seg inn i pinsevennenes egen avis.

 (Kilde)

Hvor kommer denne redselen for kritikk i fra?

Så vidt jeg minnes førte kritikken av Evangeliesenteret at det ble avdekket reelle kritikkverdige forhold, også i deres egen interne undersøkelse. Måter å gjøre ting på ble endret til det bedre, ting kom fram i lyset, ble ryddet opp i. Bedring skjedde, og Evangeliesenterest troverdighet styrket.

NLM ble kritisert for forhold relatert til misjonsbarn ved internatskoler for tiår tilbake. Hva skjedde? Det ble satt igang interne prosesser for å rydde oppe.

Jeg er sterkt redd for at NLM ikke ville oppdaget, eller tatt alvårlig disse forholdene om det ikke var komt kritkk "utenfra".

Det samme gjelder personalsakene rundt NLM Ung.

La det være sagt: Jeg elsker NLM, og jeg har ingenting i mot Evangeliesenteret. Jeg har en god del i mot "usunn karismatikk" og maktmisbruk som Fragell snakker om og jeg håper at påvirkning fra slike kretser i minst mulig grad skal ødelegge det NLM jeg elsker.

Jeg navner de to NLM sakene som prakteksempel på saker hvor ytre "negativt lys" har bidratt til forbedring. Når det gjelder karismatisk usunn påvirkning har jeg i e-post til leder I NLM-Norge for en stund siden, sammen med andre, fått et svar som mest minner om "goddag mann økseskaft". Derfor er jeg glad den nye generalsekretæren i sin tiltredelse sier i Utsyn at han ønsker at det skal være tillatt med saklig kritikk fra folk som elsker NLM.

Kritikken er ikke vondt ment.

Enda en "gladsak" jeg kan ta med er jo at mediakjøret mot den katolske kirkes håntering av overgrep nå faktisk har båret frukter: Den katolske kirke endrer interne retningslinjer angående når politi skal kobles inn. KRITIKK BIDRAR TIL BEDRING! Igjen og igjen.

Så hvor kommer denne fordømmelsen av kritikere fra? hva er kreftene bak redselen for kritikk?

Vi følger en frelser som har avslørt alle våre synder, blottstilt dem for oss, dratt dem med seg opp på korset og vist dem fram i all sin skitne skrud. Sonet dem og tilgitt dem. Han ønsker at våre personlige synder skal bekjennes og tilgis og bidra til endret livstil. Hvor mye mere skulle det da ikke gjelde de usunnheter som garantert finnes i alle organisasjoner og kirker.

Kristne er ikke tjent med å skjule usunnheter i indre kretser. Den eneste som tjener på dette er vår største motstander. Jeg håper Vårt Land fastholder sin journalistiske profil.

DagenMagazinet har forsøkt å bli en avis for "hele kristenheten" og forene det lutherske bedehusfolket med det ytterligående karismatiske trosmenighetsfolket. To gruperinger som jeg personlig mener ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. På veien dit har de kastet kritisk sans på båten. Vårt Land derimot ER en avis for hele kristenheten. De omtaler Oase, de omtaler NLM's generalforsamlinger, de omtaler arangemanger i enhver krets fra det ytterste ditt til det ytterste datt. De skildrer disse møtene på en måte slik at folk som selv deltar og elsker gruppen kjenner seg igjen, og føler omtalen er troverdig og god. Og slett ikke skadelig. - Men når noe er kritikkverdig så tør vårt land også å skildre det. De roser i alle retninger når ros er på plass, de kritiserer i alle retninger når det er det som trengs.

Vårt Land er en ekstremt viktig "vaktbikkje" i Kristen Norge. - Man kunne ønske at DagenMagazinet så et kall til å være det samme, istedenfor å være en hjemløs puddel som pendler mellom to uenige eiere.

La kritikken runge hver eneste gang noe kritikkverdig oppdages.

 Slikt blir det flere troverdige kristne av. Og det har Levi Fragell faktisk rett i at er ålreite folk.   

Gå til innlegget

Høyres valg.

Publisert rundt 10 år siden

De siste månedenes meningsmåliner gir interesante perspektiver. Vi er ca. midt mellom stortingsvalg og fylkes/komunevalg. To valg hvor mange velger forskjellig, ganske enkelt fordi lokal og nasjonalpolitikk er to forskjellige ting. Lokalvalg er også gjerne veldig personavhengig noe stortingsvalg i noe mindre grad er.

Likevel er et sånn "midt i" tidspunkt et fint tidspunkt å drive med litt enkel matematikk.

Alle meningsmålingene er ikke like, så resultatet spriker noe. Men den som er klar er: Høyre er nøkkelen for borgerlig regjering etter 2013.

Høyre og FRP har på de fleste målingene "rent flertall" sammen. Mens "de rødgrønne" har tapt sitt "rent flertall". Det taler for regjeringskifte. Men jeg vil hevde det finnes to alternativer. Høyre bør snarest teste ut de to alternativene på velgergruppen sin, for å se hvilket som gir vekst på meningsmålingene, og hvilke som gir "velgerflukt". Det kan gjøres ved å bestille en egen meningsmåling med innledende spørsmål "stemte du på høyre i forrige stortingsvalg?". og hvis ja, "hadde det vært valg i dag, ville du stemt høyre igjen?", og "hvilke av følgende regjeringsalternativer ville du foretrukket?".

Det ene alternativet er selvfølgelig Høyre-Frp i rent flertall. Men om velgergruppen egentlig ikke ønsker denne konstalisjonen, så vil det å gå inn i dette medføre tap ved neste korsvei og makten går tilbake til sos ialistisk fløy.

Det andre alternativet er faktisk reelt nok om mann ser på siste målinger:

Høyre-Krf-Venstre. Den "gode gamle Bondevik2 modellen".

For "sentrum" er ikke dødt. De siste målinger viser at denne modellen gir godt over 30% opplsutning. Den ligger ann til å bli større enn "Frp alene". Den er snart også større enn "AP og venner" om veksten øker. Dermed må det en "FRP-AP" sak sammen for å felle en slik regjering (selv om det blir en mindretallsregjering), og hvor sannsynlig er det?

Jeg foreslår at Høyre bruker tiden smart fram til "mellomvalget" og tester ut modellene på velgergruppen. Konklusjonen danner så grunnlaget for valgkampen opp mot neste stortingsvalg. Velgerne vet da helt klart hva de får om de velger Høyre.

Så får vi samtidig se hvordan de pågående strategiprosesser i krf gir utslag for deres resultater på meningsmålingene framover.

(Forøvrig er det ikke noen hemmelighet at jeg foretrekker alternativ2 av de ovenfor.)

Gå til innlegget

Sølibat og nådegave til enslig stand.

Publisert rundt 10 år siden

Klarte ikke å finne noen mere spennende overskrift (det er vell derfor jeg ikke jobber i vg?). Men temaet trur jeg kan være viktig nok, så jeg tilater meg å tenke litt høyt. Jeg er "underveis" i forståelsen av dette tema, og synes vell generelt det kunne vært interesant med et større fokus på temaet både blant "lek og lærd".

Bakgrunnen for at jeg knoter ned noen tanker er, at jeg "hjemsøkes" av 1.Kor. 7. Er det et kapittel i Bibelen som har gitt meg mye (sannsynlighvis unødig) hodebry og grublerier med spørsmålet "hva har dette å si i mitt liv?", så er det versene her.

Med beslektede spørsmål som "Hva er nå egentlig denne nådegaven som Paulus snakker om her, men ingen andre steder?" osv.

Flere ganger har jeg grublet på om jeg kanksje har denne nådegaven selv, da andre personers snakk om ekteskap, forlovesle, barnesoppdragelse etc. klinger som noe "hinsides" og "av en annen verden" i mine ører. I neste omgang tenker jeg at "nei, den nådegaven er jeg sikker på at jeg ikke har." Når jeg konfronteres med mitt eget begjær / sexuelle lyster, også konkluderer jeg så med at det heller er ordene i vers 2 "Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann." som gjelder meg.

Kanskje ikke så rart at jeg har strevd endel med disse versene foresten. Når Jesus taler om samme tema sier han jo Matt 19:11 "Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt."

 Men la nå min egen forvirring rundt hvilke av versene som er "for meg" ligge, å heller se på temaet generelt. Jeg trur nemlig Paulus har et dagsaktuelt poeng i forhold til tjenesten i Guds rike, i misjon og evangelisering.

For hva er det han sier om denne nådegaven til enslig stand?

Det er en nådegave han selv har, som gir ham gleder og muligheter, og som han derfor ønsker at andre skal få. Samtidig poengterer han at det ikke er for alle. (1.kor 7.7) Det er vell nettopp det som ligger i begrepet nådegave, det er en gave som Gud gir i tråd med ett kall til en tjeneste, etter Guds vilje og Guds nåde, og dermed er det ikke slik at alle får den samme gaven. Det kan vi vell si om hvilken gave det måtte være.

Han går så over til å tale om ekteskapet, som er en mere "naturlig" (allminnelig) måte å innrette seg. Den logiske slutningen må være, at ekteskap er det som gjelder for enhver som IKKE har nådegaven han snakker om.

"1Kor 7:1f
1 Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.*
 2 Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann."

"1Kor 7:8f
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
 9 Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær."

Ett av mine "ankepunkt" mot paulus i dette kapitlet, mitt anstøt av det han lærer, er at jeg har syntes det gir et negativt ladd bilde av ekteskapet. Nemlig at han reduserer ekteskapet til en "løsning" for de som sliter så innmari med sexualdriften sin at de ikke klarer å beherske seg. Min innvending har vært, at et ekteskap er da mye mere enn sex. - Så har jeg da heldighvis funnet andre steder i Bibelen, ikke minst i andre av Paulus selv, som tar for seg familielivet og forholdet mellom ektefeller, at han også har med den siden. - Her i korinterbrevet er det derimot åpenbart at korintermenigheten selv har stilt noen konkrete spørsmål om sexell utfoldelse, og dermed er det det han snakker om her. Så lar han ganske enkelt de andre aspektene med ekteskapet ligge.

Dog kommer han innpå spørsmål om skilsmisse, gjengifte etc.

Her finner jeg dog en interesant dobbelhet, om vi jamfører med Matt 19.

Mens Paulus på sin side poengterer ekteskapet som den riktige instans for å leve ut sexell aktivitet, og at det underforstått for mange vil være vanskelig (umulig?) å leve rent sexuelt uten å være gift. (Ja, med mindre de har mottat den sammen nådegave som Paulus fikk). At ekteskapet dermed er det riktige for "de fleste av oss", så tar disiplene Jesu ord hardt, når han omtaler skilsmisse av "noen annen grunn enn hor" for så å gifte seg igjen, som ekteskapsbrudd (brudd på budet). Jeg klarer ikke å tolke disiplenes innvending i Matt 19.10  «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.» på noe annet vis enn at de i sitt sinn tenkte: ekteskapet er jaggu ikke alltid lettvindt det heller, så når Jesus er så streng i forhold til muligheten til å skille seg, ja da bør vi ikke gifte oss i utganspunktet.

Men dette synes Jesus å avise i sitt svar videre. Dette med å "ikke gifte seg", er noe som bare gjelder noen få. Hvorpå han nevner tre grupper. (Matt 19. 11 og 12). Men uten å nærmere definere hvem som er i de forskjellige gruppene.

Vell, hva har vi da komt fram til så langt i denne høytenkningen. Jo... å leve enslig uten nådegaven til enslig stand kan være "sexuelt frustrerende" og vanskelig. Samtidig gir nok disiplenes tanker gjenklang i hodene til de mange som sliter med ekteskap som "ikke fungerer", uten at Jesus av den grunn åpner for skilsmisse.

Men så er det altså disse få som har nådegaven til enslig stand. Hvilke fordeler er det de har? Hvilken funksjon har denne nådegaven? Hvorfor skulle nå Gud finne på å gi den til noen? til deg?


1Kor 7:25-27
25 Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro.
26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift.
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.

1Kor 7:32-34
32 Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren.
33 Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags,
34 og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags.

Jeg trur mye av mine "intelektuelle problemer" med 1.Kor 7 tidligere, har vært at jeg aldri har komt meg helt ned til vers 32. Jeg har lest hele kapitlet flere ganger, men hjerner har hengt seg fast med ting lengre oppe og blitt stående å oppkonstruerer problemer, istedenfor å makte å se at svaret gir seg selv lengre nede.

Paulus taler om en "nødstid". Han gjentar poenget med at dette ikke er et bud fra Herren. Altså ikke noe som gjelder samtlige som en Guds lov. Men det han sier som "sin egen mening" oppfatter jeg som tanker han gjør seg nettopp i kraft av den nådegaven han har. Nådegaven til enslig stand. Ergo finnes her løsningen på spørsmålene om hvilken funksjon i Guds rike denne nådegaven har.

"Nødstiden" sier han, gjør at det vil være godt om noen ikke binder seg til en ektefelle, men vier seg fult til tjeneste i Guds rike. Også i dag lever vi i en nødstid. Om ikke på helt like vilkår som i Korint, så ikke helt ulikt heller. "Pornorevulusjonen" på internett frister, og samfunnet forøvrig bærer preg  av å være "seksualisert". Men slik var det jaggu i Korint også. Det ser vi klart andre steder i de to korinterbrevene. Riktignok uten internett, men sexuel synd er ikke noe som kom med pc teknologien. Den er gammel som menneskeheten selv. Utfordringene er på mange måter like i dag, som i Korint. Løsningene kan dermed også sees å være like.

Nådegaven til enslig stand synes å kjennetegnes ved at begjæret demmes opp for. Sexuallysten stilner slik at det blir mulig å leve uten syndig begjær, og uten å leve et sexuelt aktivt liv. Man slipper samtidig å tenke på hvordan mann kan være sin kone/mann til lags.

Det gir noen åpenbare fordeler, som gjør at misjonsorganisasjoner og kirker burde ønske seg mange medlemmer og ansatte med denne nådegaven:

Det er nok billigere å være to enn en, i forhold til mat og bolig og endel andre områder med "stordriftsfordeler". Men å være enslig sammenlignet med å være småbarnsfamilie, så kommer nok den enslige økonomisk sett bedre ut. Det åpner for en større og rikere givertjeneste.

Den enslige kan lettere delta på dugnader, og trenger ikke bekymre seg for at han ikke ser barn/ektefelle nok.

Den enslige forkynner står friere til å si ja til oppdrag, når han ikke trenger å tenke på "de hjemme".

En enslig misjonær er billigere, da misjonsorganisasjonen ikke trenger ansette personer i "støttefunkjsoner", f.eks. kan en enslig barnløs misjonær virke i evangeliseringsarbeid uten at organisasjonen får "merkostnader" i form av å sende ut lærere til barna.

For kirker og misjonsorganisasjoner er det unektelig "økonomiske fordeler" av å ha folk i tjeneste, som har nådegaven til enslig stand. Guds rike vil unektelig tjene på at noen står fram med denne nådegaven.

Nå har jeg som nevnt komt fram til at jeg selv nok ikke har denne gaven, selv om jeg tidligere har tenkt at "kanskje jeg har den". Men jeg trur likefult det er verd å ofre den noen tanker, løfte den fram som en guddommelig ønsket gave som noen skal ha. Den vil berike, forenkle og utvide tjenestemulighetene for de som får den.

Jeg trur det er på sin plass å løfte fram denne nådegaven og oppfordre unge til å ofre den noen tanker, og gjerne be over spørsmålet "er dette en gave du Gud har for meg?". Så får Gud gi den til de ham vill. Slik han gjør med enhver nådegave.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere