Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Den vanskelige redaktørrollen.

Publisert over 9 år siden

Internett er vanskelig. Ikke minst for redaktører.

Internett er en komplisert sak. Særlig for redaktører.

"web2.0" er begrepet for situasjonen der websiders innhold ble "brukerstyrt". Der Sosiale medier dukket opp, og bloggingen tok av. Komentarfelt på nettaviser er en del av dette fenomenet.

I papiravisenes debattsider var det redaktørens ansvar å velge ut innhold. En god avis tillot leserinnlegg som også gikk på tvers av avisens egne redaksjonelle meninger, for å skape debatt og vise bredden i meninger. Men samtidig har det alltid vært slik at "ansvarlig redaktør" da var ansvarlig for at det som ble skrevet like fult var innenfor norsk lov i forhold til injurier etc.

Internett er mere ullent.

Flere nettaviser har startet med forhåndsgodkjenning av komentarfelt, for unngå injurier, rasisme, "generel drittkasting" osv.

Vårt Land har gjennom verdidebatt gitt en annen holdning. Brukerne synes langt på vei å være sine egne redaktører. De er selv ansvarlig for hva de skriver. Som om de skulle ha skrevet det på en privat eid nettside.

Problemet er bare: om du skriver noe på en privateid nettside som bryter norsk lov, det være seg brudd på opphavsrett, injurier, eller publisering av materiell som ganske enkelt er ulovlig å produsere og å publisere. Ja, så kommer myndighetene etter deg.

På ett fora som verdidebatt kommer de trolig etter eieren : Vårt Land, og så i andre omgang forfatteren.

Selv om det er friere på nett enn i papir, så vil eieren av et nettsted likevel til en viss grad ha "redkasjonelt ansvar". Det kan delegeres til brukerne i en viss grad, men ikke totalt. Nyaktig hvor grensen går er utrolig ullent.

Sitat fra en annen tråd:

"Jeg registrerer med stor forundring at Vårt Land tilsynelatende fraskriver seg ansvar for hva avisen tar opp til debatt og publiserer, under forsvar av at "alt skal debatteres". - Som om avisen ikke trenger å prioritere mellom "godt" og "ondt", tid og plass og hva debattene formidler?" til den siterte teksten.

Rasisme er et område de fleste mener det er riktig å vise begrensninger på ytringsfrihetene. Men i hvor stor grad er det VL's redaksjonelle anvsar å begrense den på vegne av brukerne?

På den andre siden: publisering på nett er ingen menneskerett. I teorien kunne VL innført 100% forhåndsgodkjenning av innlegg, og hatt retten på sin side. Skal man si "hva mann vil, når mann vil, om hvem mann vill", så er "ytringsfrihet" egetnlig kun et argument du kan bruke i sin ytterste konsekvens dersom du publiserer det på eget nettsted, eller eget forlag. Publisering hos "andre", i denne situasjonen VL's verdidebatt er alltid, og må selvføglig være, på nåde hos den som eier og driver publiseringsverktøyet. Verdidebatts retningslinjer godtas ved registrering, og burde følgelig ikke være noe ukjent.

Så kan man diskutere: burde Verdidebatt/VL sensurere rasistiske innlegg? Hvilke andre innlegg burde de videre sensurere? Eller sagt på en annen måte: hvor mye redaksjonell styring skal egentlig Verdidebatt's "ledelse" ha?

Når "nye verdidebatt" kom, merket jeg meg en (for meg) uforståelig hard kritikk av VL og Verdidebatt på endringer på framsiden. At redaksjonen inførte sine "lesertips" for å framheve ting. Nesten daglig er det nye innlegg og komentarer som irriterer seg over dette. Det oppleves uhørt av enkelte, at en redaksjon har noe som helst redaksjonelt ansvar og styring. Det skulle med andre ord være helt fritt.

Så skal denne stakkars redaksjonen navigere mellom ønsker om sensur av visse typer meninger. (Rasistiske holdninger), samtidig som de på den andre siden helst ikke skal vise noe som helst redaksjonelt ansvar i det heletatt, i følge meninger til temmelig mange andre.

Jeg sier egentlig bare: stakkars redaktører. Og LYKKE TIL!

Gå til innlegget

"Har dere hørt at xxx har tenkt å xxx... la oss lage et facebook opprop mot dette, la oss ringe kundeservice, la oss klage til, la oss gå i demonstrasjontog, la oss...." Eller... la oss be?

Det er en "aksjonsiver" blandt endel kristne. Man skal skrike, klage, aksjonere, protestere, mot politikere, media, osv.

NOEN GANGER er nok dette det rette å gjøre. Vi skal ikke være fremmede for å gjøre noe konkret, fysisk, for å vise holdninger og standpunkt. Men, jeg tør likevell si: har dette tatt overhånd?

Ole Hallesby har følgende tankevekkende ord i boken "Fra Bønnens verden".

"Bønnen er det viktigste arbeid i Guds rike. Og nå var det Herrens mening at vi skulle gå inn i dette arbeid så snart vi ble vunnet for Gud. Vi skulle med vår bønn gå inn i det aktive kristelige arbeid ... først og fremst ved vår bønn" side 61 "Vi klager ofte over dårlige prester. Og det er en forholdshivs lettvint sak å klage" (her må jeg føye til, at jeg også selv er endel av klagekoret) "Men vi skulle klage mest over oss selv og vår lunkne bønn" (også her må jeg legge til, at dette gjeler meg selv minst like mye som andre) "Vi skulle i følge Jesu ord være med å bestemme hvem som skulle få bli prester. Men isteden for det sitter vi stille og tar imot de prester som regjeringen utnevner"  ... "I følge Jesu ord har de troende ikke bare rett, men plikt til å være med å utpeke hvem som skal få bli prester og hvem ikke. Men dette er et arbeid som alene kan utføres i bønn". Side 62. Sidetall i fra 22. opplag 2005.

Jeg er blandt de, som mener firkirkelig organisering er mer gangling enn statkirkelig. Men problemet Hallesby peker på er aktuelt også for frikirker. Komitevirksomheten er noen ganger langt større enn bønnevirksomheten.

Bibelstedet Hallesby skriver på bakgrunn av Matt 9.37-38 "Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans".

Hallesby tenker også på  "Dere har ikke, fordi dere ikke ber." Jak. 4.2 siste ledd.

I forhold til politiske beslutninger kunne vi lagt til "1.Tim 2.2. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt."

Ikke dermed sagt at vi skal kutte ut verdidebatt (eller verdidialog?) eller andre samtaler, samt fysisk arbeid. Men jeg ser ikke bort i fra, at Hallesby har noen sannhets ord til oss. At han hadde det i 1927, men at kristenfolket har vært unnlatende i bønnen likevel, og at ordene derfor har stadig aktualitet.

Gå til innlegget

Observetører på skolegudstjenester m.m.

Publisert nesten 10 år siden

På videregående, eller senere i akademiske studier ved universiteter og høyskole er observatørrollen ett nyttig verktøy i studiene. Nermest uavhengig av fagkrets. Det kunne være greit at man tok denne rollen i bruk også i grunnskolen.

Dermed blir det svært uforståelig den massive kritikken som rettes mot skolegudstjenester i barne og ungdomskole. Grunnskolen skal jo nettopp gi elevene ett grunnlag for videre studier og yrkesvalg, samt ikke minst et kunnskapsnivå som gjør dem til "gode samfunnsborgere".

Uavhengig av livssyn forventes en god akademisk kunnskap om kristendommen for å forstå norsk literaturhistorie, og norsk kongesaga og øvrig historie fra 1030 og fram til nå. Det trengs for å forstå framveksten av skule og helsesystemet, og det menneskesyn som vårt samfunn og velferdstat ble utformet på.

RLE faget skal også gi ett troverdig inntrykk av religionene, både Kristendommen og de andre, slik at barna, også de som ikke selv deler troen, kan vise forståelse for hvorfor noen tror, hvordan dette kan gi mening og livsgrunnlag. Man skal kunne respektere andre.

RLE faget skal likevel ikke være forkynnende. Noe Kristendomsfaget og senere KRL pr. lov ikke har vært siden 1960.

Men jeg mener en skolegudstjeneste, (spesielt i forbindelse med store høytider som hele samfunnet deler, også de som ikke deler troen) er et viktig virkemiddel for å gi den kunnskap som trengs.

Humanetiskforbund er uenig. Men jeg forstår ikke helt hvorfor. Så langt har jeg ikke hørt noen fra HEF kritisere den utbredte Lusia feiringen i barnehager og skoler. Selv om Lusia er en katolsk helgen og slik sett står for en religiøspåvirkning Norge formelt kvittet seg med på 1500tallet, men senere (heldighvis, i tråd med i dag selvfølgelige religionsfrihets tanker) godtok at fikk etablere seg paralelt med øvrige trosretninger.

Man kan få inntrykk av at Lucia er greit, fordi hun er Katolsk og dermed "bare kultur", mens alt som smaker av protestantisme er skummelt, av egentlig ukjent årsak.

De minste barna i barneskolen kan ikke forventes å innta en observatørrolle, og fult ut skille mellom observatør og deltaker. Men her kommer foreldreretten inn, og dersom skolegudstjenesten er frivillig og deltakelsen gjøres i samsvar med foreldrenes ønske så klarer jeg ikke å se noe som helst betenkeligheter.

For de eldste trinnene på barneskolen, og ikke minst ungdomskolen, bør det kunne forventes at barna selv kan forstå hva som ligger i en observatørrolle. At de dermed på eget intiativ kan avgjøre tilstedeværelse på skolegudstjenesten, og eventuelt en mere aktiv deltakelse enn det som ligger i å være observatør. Det er jo i denne alderen barna velger borgerlig, kirkelig eller ingen konfirmasjon. Da er de også gamle nok til selv å velge skolegudstjeneste eller ikke.

Når HEF fører sin aktive kamp mot skolegudstjenester, for å på generelt grunnlag rett og slett fjerne dem, er det derfor i mine øyne:

1) En kamp for å fjerne en viktig kulturformidling som er totalt nødvendig for å forstå vår historie.

2) Ett angrep på foreldreretten, i forhold til de yngdste barna.

3) Forakt for de eldste barna (ungdomskolealder) sin evne til å tenke selv og ta egen valg. Noe som burde framstå som inkonsekvent for HEF.

Gå til innlegget

Hinn, Hagin og Hallsebye.

Publisert nesten 10 år siden

Dette innlegget burde vært lengre, det burde inneholdt gode sitater som eksempler og underbyggelse til påstandene. Det gjør det desverre ikke.

Det inneholder derimot bare hjertesukk. Et hjertesukk over hvorfor folk ikke ser at det er så mye falskt og tull under kristennavnet. Jeg leser for tiden endel "klassisk literatur" fra Hallesbye, og har tidligere lest av "Wisløffene". Jeg har også lest Benny Hinn, riktignok med et "kritisk forhåndstanke" og "briller" etter å hørt om nevnte Benny og hans likesinnedes.

Hjertesukket er som så: Hvorfor ser ikke folk at Hinn og Hagin står for noe diametralt motsatt av enn "klassikerne". Noe så forskjellig at det neppe kan være snakk om samme gud.

Jeg blir bare oppgitt, og orker ikke argumentere. Derfor gir sikkert dette innlegget ikke noen stor nytte. En debatt skal ha argumenter og underbyggelse. I kveld ble frustrasjonen for stor, så jeg ikke klarer holde kjeft. Samtidig er oppgittheten og maktesløsheten så stor at jeg ikke orker å føre de nødvendige argumenter.

Jeg måtte bare får ut litt frustrasjon. Og da virket verdidebatt.no som ett like greit fora som stueveggen. (Takk for oppmerksomheten).

Gå til innlegget

Eller en måte å strømlinjeforme forbrukeren og prege folk i "aples bilde".

Jeg har vært inne på tanken å kjøpen en ipad. Jeg har så vidt sett en i bruk og dingsen fasinerer meg. Nå er det slik at jeg har en bærbar pc som "desverre" ikka har gått i stykker ennå, og jeg forsøker å ikke samle på alt for mange dingser. Derfor er ipad kjøpet utsatt til noe skader laptoppen. Men kanksje bør jeg la helt være?

Jeg må også innrømme, jeg har egentlig ikke helt skjønt hva slike "apps" er. Jeg mener å forstått det slik at det er "miniprogrammer" som fikser opp ting på ipaden, gjør den "personlig" og tilpasset brukeren.

Jeg antar derfor at apple sin sensur av innhold gjelder kun disse miniprogrammene og at de ikke fysisks sensurerer ting man måtte søke opp på internett. Da kan mann jo si at "det du vil ha finner du uanset". Men likefult, sensuren til Apple er ikke gunstig.

Som vanlig har endel kristne omfavnet den nye teknologien umiddelbart. Ipaden vil jo bare såååååååååå revolusjonere måten å lese bibelen på, måten å sortere alle prekennotatene på, den vil flytte bibelleksikon og andaktsbøker ut av bokhylla og inne i megabitene. (Men det kan du vitterligen på en 5 år gammel bærbarpc også. Så så revolusjonerende er ikke ipaden. Den bare gjør det samme gamle på en søtere måte. Egentlig er det "same shit new wrapping", men så er det jo denne nye wrappen som gjør at folk omfavner den. Aldri før har wrappen vært så elegant, enkel, intuitiv.)

Vell. Apple sensurer og begrenser innholdet i tillatte "apps". appsene må godkjennes av Apple. Epleelskerne argumenterer med "hvem trenger porno uanset", "epple gir frihet, frihet til å slippe all dritten", og det beste argumentet: denne sensuren eller godkjenningen om du vil reduserer faren for virus. Så langt så godt. Jeg er villig til å nikke til disse argumentene.

Men det har en bitter ettersmak. Nå sensurerer de også antiabort budskap, Og det bør ikke overaske. (Nå kjenner jeg ikke måten budskapet var presentert i utganspunktet, noen ganger presterer konservative krisnte å utrykke seg på en slik måte, og med slike metoder at det egentlig ikke gangner saken. Man framstår som sinte, ukjærlige, kranglefanter, blottet for evangeliets sannhet. I så måte bør de sensureres, men ikke av apple, de bør sensureres av sine egne, aller helst av seg selv. De bør forklares hvorfor metodene er feil).

At de sensurerer pornografisk innhold er ingen innledning av allianse med kristne eller andre verdikonservative. De sensurerer nok kun det de selv måtte finne på at kan støte og provosere. De vil sikkert kalle det å vise samfunnsansvar. Samtidig gjør de faktisk "dingsen" sin ubrukelig for grupper som ønsker å bruke det til å fremme sitt budskap. Det vil medføre at f.eks. Norea sitt samarbeid med lifechurch.tv om produktet youversion ( Youversion = bibelen som "app" for mobil, først og fremst er for Iphone, men etter sigende skal bli tilgjengelig for android telefoner, eller "bare java" telefoner. Norea og Norsk Bibel har publisert NB88 gjennom Youversion. Så vidt jeg vet første gang NB88 legges ut på nett i sin helhet) i teorien kan bli sensurert bort. Om så skjer er kanskje tvilsomt. Apple er mere markedsorientert enn at de tør å sensurere Bibelen. Men prinsipielt så har de altså forbehold seg retten til å gjøre det. De hevder seg å sensurere alt som støter store deler av menneskeheten.

Det ligger et potensiale for menings siling, der apple blir premissleverandør for hvilke meninger og hvilken type informasjon deres kunder for lov å motta. Med andre ord: apple prøver å forme kunden i sitt bilde, og de gjør det ved å gripe inn redaksjonelt ovenfor hvilke "bud" som tillates vist på "tavlene" de selger.

Da blir spørsmålet ganske enkelt, bør verdibeviste kristne omfavne dette og hive seg over "alle de flotte mulighetene" den nye teknologien gir, på bekostning av lukkede filformater, kristelig kjøpspress for ha "akkurat den dingsen", og underkaste seg hittil lite konkrete sensureringsregler. (Egentlig er det ingen andre enn apple selv som vet hva som blir sensurert neste gang. Meg bekjent har de ikke offentligjort entydige kriterier for sensureringen).

En gang i tiden var kristne kritiske til moderne teknologi. Den kritikken har nok ofte vært for mye av det gode, men muligens har pendelen gått for langt andre veien nå. Med stadig nye elektriske dingser, så er det et viktig verdispørsmål hvilken leverandør du selger deg til ved å inngå "leasingavtale av dings og software" (for det er i realiteten det du gjør med de fleste dingsene i dag. Du kjøper dem egentlig ikke, du leaser dem, på produsentens nåde. Kjøpte nylig en Acer Ispire pc, med win7. Både Win og Acer sine brukerbetingelse er kort oppsumert : "du har ingen retter, vi har alle retter, hvis du bryter de rettene du ikke har er du forpliktet å slette programmvaren. At dingsen dermed blir ubrukelig er ikke vårt problem" - Vel, jeg trykte "godta").

Jeg etterlyser ikke anti-teknologi-teologi. Men jeg etterlyser mere beviste forbrukere som setter seg inn i hva aksepterer av avtaler, og som er bittelitt mere restrektive til å utrope at nå, ja nå har vi fått dingsen som skal revolusjonere misjon og kirke. Det kan ende med at vi knebles på armer og bein til slutt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere