Olav Andreas Sæther

Alder: 37
  RSS

Om Olav Andreas

Meninger om det meste. Synes døgnet har for få timer, og kan ikke love en veldig aktivt oppdatert blogg, men ønsker likevell å ta del i debatten når jeg synes jeg har noe å si. Kjemper for kristne verdier, men uten bruk av teokratiske virkemiddel. Har sterke meninger om stat-kirke, utpreget frikirkelig i kirkesyn. Meninger om "usunn karismatikk". Har dysleksi og skrivefeil, er stort sett blid (selv om engasjerte innlegg noen ganger gir surpomp inntrykk). Mine innlegg er enten "forkynnende" (formulert som preken/andakt, der jeg mener meg trygg på det jeg skriver, og har faste meninger), eller "debaterende" i tema hvor jeg er underveis og ikke påberoper meg å ha noen som helst fasitt.

Følgere

Jeg har funnet opp en måte å fange CO2.

Publisert over 11 år siden

Hold dere fast, jeg har funnet en billig, effektiv måte å fange CO2. Løsningen på Stoltenbergs "månelanding" har jeg knekket. Desverre kan jeg ikke pantentbeskytte den, da den har eksistert rett forran nesene på oss alle, fra tidenes opprinnelse.

Løsningen omtales her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3110932.ece

Og jeg er fristet til å si "hva var det jeg sa..." .

At FN nå introduserer SKOGPLANTING som våpen mot klimakrisen er "genialt enkelt, ganske enkelt genialt".  Og på kirkekaffer, i seine nattetimer hos venner etc. har jeg mumlet noe om dette lenge.

For: Hvorfor i alle dager regnes "biodrifstoff" for miljøvennlig? all den tid det slipper ut like mye co2 som fosilt drivstoff, og at forbruket pr. mil for mange biler antas å være høyere på biodrifstoff enn vanlig?

Jo, ble jeg forklart når jeg spurte en "forståsegpåer". Det har med at det fosile brennstoffet frigir CO2 fra havbunnen og andre festlige steder, og slenger det ut i atmosfæren, hvor det ikke har vært på x anntall milliettellerannet år. Og når alt havner der så fort, som vi driver å putter det der, så blir det problemer.

Men med biodrifstoff, av skogvirke, raps, mais, poteter og fuglene vet hva, er miljøvennlig fordi... det forutsettes at for hvert eneste tre som hugges ned, så plantes ett nytt. Dermed blir det et kretsløp.

Og kretsløp er fint. For da blir Co2 tatt opp igjen av det nye treet, og gjennom den festlige fotosyntesen som vi alle har hatt om på barneskolen, så blir dette til ny energi for treet som vokser, og avgir oksygen.

Genialt enkelt, ganske enklet genialt.

Men hvis det er DET som gjør biodrifstoff miljøvennlig. Hvorfor ikke gjøre akkurat det samme med fosilt drifstoff?

Plant trær, trær, og mere trær. Plant dem i Sahara og overalt hvor det ikke er trær i dag. Og lag på den måten tidenes største, billigste, og mest effektive CO2 depo. - Trær som kan ta til seg og lagre CO2 en vi produserer ved å bruke fosilt brennstoff.

Treplanting i Sahara er også bra i uhjelps perspektiv. Ved å stoppe ørkenspredningene, evnt. makte å drive dem tilbake kan man opparbeide et jordsmonn som gir mulighet for jordbruk, og dermed livsgrunnlag i landområder som i dag sliter med sultproblemer.

To fluer i en smekk.

Biodrifstoff derimot, er ganske enkelt ulandsfiendtlig.

Enten tvinges ulandene i sin kamp for å komme seg ut av ulands-situasjonen, til å bruke verdifulle mais/andre korntyper - åkrer til å produsere drivstoff istedenfor mat. Hm... redusert matvareproduksjon i verdensdeler som sliter med sult?

Eller så må de kjøpe biodrifstoff fra oss andre - og få det fraktet med, skip, som pøser ut ørti førte tonn med co2. Miljøvenlig?

Har forøvrig bra tro på vinnkraft i Norge. Men spørs om vi noensinne blir enige om hvor. For ingen vil jo ha en mølle "akkurat der". - Egentlig burde regjeringen bare skåret igjennom og sagt at "1/3 av norsk elektrisitet skal komme fra vinnkraft innen 2020". Det eksisterer mange nok, og gode nok, planer til å realisere det. Vi er ett av verdens mest bortskjemte land på vinnresurser.

"Hva skal vi gjøre når oljen tar slutt?" - Eksportere elektrisitet lagd av vinnmøller.

Samtidig som vi betaler for treplanting i Sahara, for å demme opp for at vi kjøper fosilt drivstoff til biler, båter og andre artige ting, lagd av "oljeholdig sand" i Canada. - Denne oljeholdige sanden er det sykt store forekomster av. Det er ingen oljekrise på gang i globalt perspektiv selv om Nordsjøen blir tom. Men den er jo så "miljøfientlig". Nei! Ikke hvis vi "fanger Co2". Og til det trengs ingen ny teknoligi. Det trengs simpeltenn trær.

Få CO2'en fra fosilt brensel inn i et naturlig kretsløp og klimakrisen er ganske enkelt opphørt å være et problem.

Elektriske biler vil være genialt (bygg vinnmøller) dersom batteriteknologien når nye høyder. Men olje i en eller annen form trengs i "all" framtid uanset. Til smøring av mekaniske deler, og ikke minst plastleker til de barna vi til stadighet produserer.

Med det avslutter jeg mitt tabloide innspill i miljøkampen, og gjentar at løsningen på alle verdens problemer er å plante trær.

Gå til innlegget

Syv fjell hva for noe?

Publisert over 11 år siden

Leste i gårsdagens (torsdag 4 juni) papirutgave om Vårt Land om "en bevegelse ved navn Call2all" og en såkalt "syv fjell-strategi" som i Norge blant annet fremmes av UiO, Oase og Torp.

Innholdet i artikkelen var vell greit nok, så har ikke så mye å kristisere eller legge til eller gruble over for den saks skyld. Men jeg må nesten flire litt over valg av "merkenavn". - Syv Fjell lyder ikke akkurat kristelig. Tvert i mot. Syv Fjell er i Bibelen (Johannes åpenbaring 17.9) det samme som "syv hoder", på dyret som rides av en kvinne. Om denne kvinne står det   "6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner." og " 18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»"

I en slik kontekst blir det nesten litt tragikomisk at en kristen "misjonstrategi" gis navnet "syv fjell strategien". Da det navnet gir meg alt annet enn kristne assosiasjoner. Tvert i mot gir det assosiasjoner til kristenforfølgelse, forførelse og en stor kjøgekirke som forfølger andre kristne i troen av at de gjør Guds ære.

Man burde kanskje vurdert en annen "markedsføring" av det hele ? ;)

Gå til innlegget

Aktuelt om friskoler:

Publisert over 11 år siden

Religiøse friskoler er til tider under sterkt angrep fra politiske kretser. Jeg finner det derfor relevant å minne om internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til, og som stadfester retten til å drive religiøse privatskoler: 

FNs internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 
1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning. 

4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning. 


FN:s Konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 28 og 29 utdyper innholdet og siktemålet med barns rett til utdanning. I denne sammeheng er det relevant å sitere følgende utdrag: 
Ingen del av denne (29) artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt. 

En stat kan altså vedta "minimumskrav" (læreplaner) som sikrer at artikkel 28 og 29 oppfylles, men disse kan ikke være utformet på en slik måte at de begrenser retten til å opprette og drive private skoler.

Verdenserklæringen om Menneskerettighetene artikkel 26, punkt 3 slår også fast: 
Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få

På denne bakgrunn er det jeg tør påstå at SV's landstyremøte om å fjerne alle religiøse friskoler, bringer deres politiske program ekstremt mange hakk i retning et totalitærtært regime, oppfordrer til brudd på internasjonale konvensjoner, og på den måten forsøker å putte Norge i kategori sammen med land vi sjelden liker å sammenligne oss med. Nord Korea neste?

Gå til innlegget

Helbredelse

Publisert over 11 år siden

Jeg starter min tilværelse her på verdidebatt.no med å dele en preken jeg skrev i 2007, om teamet helbredelse. Det må jo sies å være et stadig tilbakevendende tema som dermed er aktuelt selv om det er en stund siden jeg skrev det. Opprinnelig publiserte jeg det på mitt eget nettsted, www.naade.net , men legger den ut også her får å dele den med flere lesere, og kanskje få litt komentarer på den.


Den umiddelbare bakgrunn for det du nå leser er en preken jeg hørte med temaet var «å lidelse for herren» (holdt av Asbjørn Kvalbein, som jeg har hatt stor glede av å høre på Norea.no og også da han hadde møteuke i Betania i Trondheim for noen år siden.) med utgangspunkt i 1.Peters brev, hvorpå jeg opplevde en trang til å skrive en preken om helbredelse på bakgrunn av bibelens budskap om lidelse.  Til å begynne med er det nyttig og lese fra 2 avsnitt fra 1.Peters brev. Detførste fra kapittel 1, vers 3-7. Og det neste fra kapittel 4. vers 12-19.

Jeg vet ikke om Kvalbein deler de standpunkt jeg inntar i denne prekene. Det kan vell tenkes at han ikke gjør det fult ut?  Men jeg vil takke ham for en god preken om dette med å lide for Herren,  tilbake i 2007. Og jeg ble altså av det inspirert til å forsøke å finne ut hvordan lidelsesbudskapet i Bibelen, om at vi som kristne har "et kors" å ta opp, henger sammen med de mange løfter om helbredelse, miskunnhet, godhet osv. Hvordan kan disse to ting henge sammen og begge deler være sant til samme tid? - Jeg har sett meg lei av forkynnelsen til "helbredelsespredikanter" som lover gull og grønne skoger, og som glemmer lidelsesperspektivet helt. Og dermed gjør vold på en stor del av både GT og NT i sin beskrivelse av det normale liv  for en kristen. Men samtidig tror jeg på  at helbredelse ved bønn kan skje. - Her er altså mitt forsøk på å nøste opp i hvor balanser går mellom disse to  momenter i kristenlivet.

_____________________________

1Pet 1:3-7 
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser. 7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. 

1Pet 4:12-19 
12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. 13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret. 14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. 16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. 17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode. 

Her er det i aller høyeste grad først og fremst snakk om kristenforfølgelse. Statlig maktarroganse i ledtog med Djevelen. For å fengsle og drepe kristne, for å stoppe misjon. Dette var forholdene for mottakerne av Peters brev. Og dette er forholdene for mange kristne i Asia i dag. La oss huske på det, og be for våre brødre og søstre som lever under slike forhold. Og samtidig være klar over at vi ikke har noen garanti om å bli spart for slikt selv. Tvert i mot, vi bør nesten forvente at det blir økt grad av kristenforfølgelse, også i Europa. Å være kristen er å hver dag skulle ta opp sitt kors, for å følge Jesus. Det er rett og slett på grensen til «ubibelsk» (om man kan si det slik), at vi i vesten ikke i større grad må lide for Kristus. Se bare for eksempel på hvilken forventning, og formaning, som ligger i Fil 1:27-29. 

Fil 1:27-29 
27 Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, 28 og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, 29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. 

Å skulle bruke disse vers som bakgrunn for å tale om helbredelse virker kanskje merkelig. Mitt poeng er derimot ikke at disse versene direkte taler om helbredelse. Men at for å tale riktig om helbredelse, så man ha lidelseperspektivet i bakhodet slik at undervisningen om helbredelse ikke kommer i konflikt med hva Bibelen sier om lidelse. 

Når jeg så tar utgangspunkt i nettopp disse vers vil jeg sette opp noen punkter som jeg mener kan gjelde OGSÅ i forbindelse med den kroppslige lidelse og sykdom, uavhengig av ytre kristenforfølgelse eller ikke. 
1) Lidelse betyr ikke at du er forlatt av Gud. (1.pet 4. 13, 14 og 16) 
2) Lidelse er forøvrig heller ingen garanti for at du er kristen. (1.Pet 4. 15) 
3) Det er en ting som er viktigere enn spørsmålet om lidelse eller ikke lidelse. Nemlig: Er du frelst? (1. Pet 4. 18). 
4) Kristne opplever lidelser. La oss ikke undre oss over det. ( 1.pet 4.12) 
5) Vi er fremdeles underveis, den endelige befrielse ligger i framtiden, som et håp. (1.Pet 1. 1-5) 
6) Kristne skal prise Gud mitt i lidelsen. (1.pet 1.6 samt 1.pet 4. 13 og 16.) 

Disse vers om lidelse mener jeg er svært viktig å ha i bakhodet når man skal snakke om helbredelse. Det finnes nemlig predikanter og forkynnere i dag, som totalt overser disse vers. Personer som leder store menigheter på flere hundre medlemmer, som har egne satellitt-tv sendinger som når ut til alle verdens land og selger bøker med store opplagstall. Personer som forkynner helbredelse, og som påberoper seg å ha helbredelse nådegave. Og mange vitner om helbredelse i møte med disse folk. Men aldri hører man dem forkynne om lidelse. Disse predikantene påberoper seg å forkynne apostelgjerningenes tegn og under. De påberoper seg å skulle stå i en fornyelse, en «tredje bølge», av innhøsting til himmelen. Men lidelseaspektet er borte fra deres forkynnelse. De blir ikke fengslet for sin tjeneste, men flyr verden over i privatfly, og bor på luksushoteller. Deres forkynnelse dreier seg rundt tegn og under, helbredelse ikke minst. Og om velferd og økonomisk velsignelse. 

Men til dette må innvendes at den nytestamentlige kristendom, som disse påstår å stå i, forkynner om lidelse, forfølgelse og martyrer. Paulus var på oppdrag for å fengsle de kristne i Damaskus, da han ble møtt av Jesus i et kraftig syn. Ananias ble kalt til å gå til huset der Paulus var, for å døpe og veilede Paulus etter omvendelsen. Og i ordene til Ananias leser vi om hva slags tjeneste det var Paulus skulle stå i. 

Apg 9:15f 
15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 

Envær «stor» kristen tjeneste synes nesten å betinge lidelse i en eller annen form. 

Jeg ønsker å poengtere dette så grundig, fordi «kristentv», bokhandlere, og menigheter er så full av «anti lidelse» forkynnelse. En forkynnelse jeg ikke finner at har Bibelsk forankring. Heldigvis er jeg spart for slikt søppel i min egen forsamling. Men i «kristenheten» rundt meg synes slik ubibelsk forkynnelse, som gjerne får kallenavnet herlighetsteologi, å spre seg stadig mer. Da den først dukket opp ble den avvist fra de fleste hold. Men gjennom tiårene har protestene mildnet, og det har blitt «ligth» versjoner av slik forkynnelse som finner veien inn forsamlinger som ellers ikke ville akseptert den. Jeg ønsker å fastholde at Bibelen forkynner lidelse som noe normalt i en kristens liv. Og dermed ha ett oppgjør med herlighetsteologi som bakgrunn for enhver forkynnelse om helbredelse. Det ble en lang innledning, men jeg tror den er nødvendig. 

Når jeg nå går over til å snakke om sykdommer og helbredelse vil jeg ha med de 6 punktene jeg noterte ovenfor. Med utgangspunkt i et sentralt bibelsted angående helbredelse, nemlig Jes. 53. 4 og 5. vil jeg forsøke å vis hvorfor disse punktene også kan sies å gjelde for sykdommer. 

Jes 53.4-5 
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 

Dette blir gjerne brukt for å påstå at helbredelse er inkludert i frelsen. Det sies gjerne at denne Mesiasprofeti plasserer våre sykdommer og piner på korset. Sammen med våre overtredelser og misgjerninger. Og slik verset står, så er det en nærliggende og riktig tolkning. Den stadfestes også av Bibelen forøvrig. For hvor var sykdom og død før syndefallet? Det eksisterte ganske enkelt ikke. Og hvor er synd og død i den nye jord som vi skal få som bolig i evigheten? Det eksisterer ikke. 

Synd og sykdom, frelse og legedom hører sammen. Men kan vi dermed si at enhver sykdom er straff for synd? Nei. Det svarer Jesus tydelig på i Johannes 9: 1-3. 

(Joh 9:1-3 1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. 2 Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? 3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.) 

Vi kan si at sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet. Før syndefallet kom fantes ingen sykdom. Sykdommens eksistens er direkte knyttet til syndens eksistens. 

Men vi kan IKKE si at et konkret sykdomtilfelle SPESIELT har en direkte tilknytning til en synd hos vedkommende. 

Med dette kan det slås fast at: 
1. Sykdom betyr ikke at du er forlatt av Gud. 

Dette følger av, at sykdom ikke trenger å bety at du har synd som ikke er oppgjort og tilgitt. 
Men fordi sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet, så kan vi heller ikke utelukke at det finnes en forbindelse. Så. 
2. Sykdom er forøvrig heller ingen garanti for at du er kristen. 

Eller sagt på en annen måte: Sykdom beviser hverken at du er, eller at du ikke er, en kristen. Den rammer begge grupper, og kan ikke brukes som tegn på hvordan ditt forhold til Gud er. 

Denne dobbeltheten, i at all sykdom på den ene siden kan føres tilbake til syndefallet, men at den likefullt ikke kan brukes for å bedømme en persons liv med Gud, er en dobbelthet som gjennomsyrer menneskelivet i tiden etter syndefallet. 

Predikerens bok har fanget opp dette og beskriver det på en god måte: 

Pred 8:11-14 
11 Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barm, så de drister seg til å gjøre det som er ondt. 12 Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge. Likevel vet jeg jo at det skal gå de gudfryktige vel, de som frykter Gud, 13 men at det ikke skal gå den ugudelige vel, han er lik skyggen, han skal ikke leve lenge, fordi han ikke frykter Gud. 14 Det er noe tomt som hender på jorden: at det går noen rettferdige som om de hadde handlet slik ugudelige gjør, og at det går noen ugudelige som om de hadde gjort rettferdige menneskers gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet. 

Pred 9:2 
2 For det samme skjer dem alle. Det samme hender med den rettferdige som med den ugudelige, med den gode og rene som med den urene, med den som ofrer som med den som ikke ofrer. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger som med den som er redd for å sverge. 

Dommen over den onde gjerning fullbyrdes ikke straks, også syndere lever lenge. Det samme skjer med den rettferdige som med den ugudelige. Ja, den rettferdige kan attpåtil oppleve at det går som om de hadde handlet ugudelig. 

Men som predikeren poengterer. Dette gjelder PÅ JORDEN. Likevel vet han jo at det skal gå de gudfryktige vel, men at det ikke skal gå den ugudelige vel. Det ligger en dommens dag framfor oss. 

Og dermed har vi neste punkt: 
3. Det er en ting som er viktigere enn spørsmålet om helbredelse eller ikke helbredelse. Nemlig: er du frelst? 

Jeg skrev at Jesaja 53.4 og 5 er sentrale vers i forståelsen av helbredelse. Det påstår jeg, fordi nettopp disse vers brukes ivrig blant de som forkynner herlighetsteologi. Nettopp det at sykdommen der inkluderes i Jesu gjerning, er bakgrunnen for at de hevder at Kristne ikke kan bli syke. Og om de nå blir syke, så skal de forvente helbredelse. Det er jo inkludert i frelsen. Jeg kommer tilbake til dette, og hvorfor det er en feilaktig forståelse. Men la meg nå først betrakte disse versene for å vurdere hva som er HOVEDSAKEN. For å gjøre det er det nyttig å ta for seg hele kapittelet i helhet. Derfor har jeg gjengitt det nedenfor, hvor jeg også har uthevet spesielt noen utsagn. 

Jes 53:1-12 
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret? 2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble SÅRET FOR VÅRE OVERTREDELSER, KNUST FOR VÅRE MISGJERNINGER. STRAFFEN LÅ PÅ HAM, FOR AT VI SKULLE HA FRED, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. MEN HERREN LOT DEN SKYLD SOM LÅ PÅ OSS ALLE, RAMME HAM. 7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. MEN HVEM TENKTE I HANS TID AT NÅR HAN BLE UTRYDDET AV DE LEVENDES LAND, SÅ VAR DET FOR MITT FOLKS MISKJERNINGERS SKYLD PLAGEN TRAFF HAM? 9 De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. 11 Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. VED AT DE KJENNER HAM, SKAL DEN RETTFERDIGE, MIN TJENER, RETTFERDIGJØRE DE MANGE, OG DERES MISGJERNINGER SKAL HAN BÆRE. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, FORDI HAN UTTØMTE SIN SJEL TIL DØDEN, OG BLE REGNET BLANDT OVERTREDERE - HAN SOM BAR MANGES SYND, OG HAN BAD FOR OVERTREDERE. 

Når vi leser versene slik i sammenheng så ser man at det er en tone fram til og med vers 4 som beskriver hvor dyp og omfattende Jesu lidelse var. Fra vers 5 slår tonen om til å beskrive årsaken til at han led. Sykdommene blir dermed endel av Jesu inkarnasjonens faktum. Idet han gav avkall på guds skikkelse og kom i menneskeskikkelse, ja i sin ferd ble funnet som et menneske,(Fil2.6-7) så sier altså Jesaja her i vers 3 at han var «vel kjent med sykdom» for å understreke Jesu menneskelighet. Videre i fornedrelsen og lidelsen tok han på seg våre sykdommer. Sykdom som rammet Jesus er altså også endel av fornedrelsen fram til Golgata. Men når vi fra vers 5 blir fortalt årsaken til dette hele, så nevnes ikke sykdom med ett ord. Årsaken til det hele er altså ikke å ved sin død skulle bringe helbredelse til alle mennesker. Derimot er det overtredelsene, misgjerningene og STRAFFEN, som han tok for at vi skulle ha fred. Når man leser versene i kontekst «drukner» helbredelses fokuset i all tale om det frelseverk som han skulle gjennomføre, og som skulle bli menneskene til del. 

Interessant er det at den engelske King James oversettelsen, ikke har med at «våre sykdommer har han tatt på seg». Men derimot taler om at han har båret våre «griefs». Som innebærer lidelser, sorger, byrder. Altså en understreking av det øvrige budskapet, framfor å introdusere helbredelse som ledd i frelseverket. Dette, vil jeg påstå, viser hva som er hovedpoenget i Jesaja 53. Jeg skal derimot ikke overdrive dette, da alle øvrige Bibeloversettelser jeg har konferert bruker «sykdom» i vers 4. Vi må derfor derfor fremdeles forholde oss til at også sykdommene ble plassert på korset, noe jeg kommer tilbake til. La meg i så langt holde fast på et sunt prinsipp i tekstutleggelse at forståelsen av helheten ikke må motsi innholdet i enkeltdelene, likeså som enkeltdelene ikke kan tolkes slik at de står i konflikt med helheten. En slik «sirkel lesning» mellom kontekst og enkeltvers gjør at jeg nå har påpekt hva jeg mener er hovedbudskapet. Dette hovedbudskapet har vi nå funnet, og helbredelse er ikke hovedbudskapet her, samtidig som vi holder likefullt fast på helbredelser som et faktum. 

Når Jesus helbreder så sier han ved flere anledninger til den syke, «Din tro har frelst deg». (Matt 9:22 , Mark 10:52, Luk 17:19, Luk 18:42 osv.). Vi vet nå, av det ovenfor, at dette ikke kan oppfattes som en «regel» om at sykdommen var direkte forbundet til en konkret synd. Derimot må det forstås slik at det VIKTIGSTE for Jesus er å tilgi syndere, og føre dem til frelse. 

Vi går videre til neste punktet 
4 ) «Kristne kan bli syke. (La oss ikke undre oss over det). 

Det er ikke nødvendig å ta dette veldig grundig da punktet kan ses som en nødvendig konsekvens av det som allerede er sagt. Men la meg likevel ta med noen historier fra Bibelen som likevel sier dette i klartekst. 

Apg 9:36-41 
36 I Joppe var det en kvinne som var disippel, hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun gav mange almisser. 37 Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. 38 Da Lydda ligger i nærheten av Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Kom hit til oss uten å nøle! 39 Peter stod da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene stod gråtende rundt ham. De viste ham kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. 40 Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og bad. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. 41 Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. 

Fil 2:25-27 
25 Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelp jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. 27 Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 

2Tim 4:19-21 
19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' huslyd. 20 Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk. 21 Skynd deg å komme før vinteren! - Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser deg. 

Tre historier, om kristne personer som ble syke. To historier om helbredelse. Hvordan det gikk med Trofimus står det ikke noe videre om. Jeg vil anta han ble frisk, men da på «vanlig» vis. Det skjedde ihvertfall ingen øyeblikkelig helbredelse, og det var nødvendig for ham å rett og slett sykmelde seg fra videre misjonsreise sammen med Paulus.Også verset historien i Filipperbrevet viser at det ikke skjedde noen øyeblikkelig helbredelse. Epafroditus var døden nær. Det står at Gud forbarmet seg over ham. Kanskje var det en overnaturlig underful helbredelse. Kanskje var det at Gud var med og trøstet og styrket gjennom sykdommen, til den gikk over. Det er ihvertfall ikke noe stort poeng for Paulus å her skulle beskrive en detaljert helbredelse historie i dette tilfellet. 

Det til tross for at Paulus så absolutt trodde på helbredelse. Apostelgjerningene har flere helbredelseshistorier. Og i sin undervisning om nådegavene nevner Paulus nådegave til helbredelse. 

Den første historien av de tre ovenfor er en slik underfull helbredelse historie. Hva prøver jeg å si med dette? 

Jo, for det første at kristne blir syke, som alle andre. Det skal ikke overaske oss. Legg merke til hvor rolig og udramatisk sykdommen til Trofimus omtales. For det andre, helbredelser skjer fremdeles. Det er Bibelsk riktig, og vi kan få lov til å be om det. Samtidig er det andre ganger at sykdommen leges over tid, gjennom et «normalt» sykdomsforløp. 

Når Jesus i sitt virke ikke bare tilgav synder, men også helbredet, så viser det at ham selv står utenfor syndefallets makt, og at Guds er mektig til å gjenopprette det som gikk galt under syndefallet. Vi vet også at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Heb 13:8 . Av det må det følge at Jesus fremdeles helbreder. Og vi ser slike helbredelse ved apostlene, og også i dag. Helbredelser skjer. Men ikke alle som ber om det opplever det. Hvordan kan vi forklare det? Helbredelsene tjener som bilde på den himmelske tilstand som en gang skal gjelde fullkomment. 

Det må forklares med at 
5) Vi er fremdeles underveis, den endelige befrielse ligger i framtiden, som et håp. 

Hvis vi går tilbake til 1.Peter der jeg startet, så ser man et tydelig «allerede, men ennå ikke» perspektiv. Frelsen har vi allerede. Likevel er vi ikke ennå i himmelriket. Vi lever fremdeles på en jord som ligger under syndefallets forderv. Å oppleve en helbredelse vil for mange oppleves trosstyrkende. Men den innebærer også en fare for å miste fokus. Paulus opplevde ikke den helbredelse han så inderlig ba om for sin egen del. Men fikk beskjed om at Guds «kraft fullføres i skrøpelighet»(2.Kor 12.9). Det er i dette «allerede, men ennå ikke» perspektivet at det blir riktig å si at Jesaja 53.4-5 forkynner at også sykdommene ble korsfestet. Alt som skulle til for å rydde vei til himmelrikets opprettelse ble gjort ferdig der. En gang for alle. Altså «allerede». Men, som flere ganger poengtert nå, så lenge vi er på jorden må vi forvente sykdom og nød. Vi kan be frimodig be om helbredelse, men skal ikke bli mismodige om Gud sier «vent». Vente fordi vi altså også er «ennå ikke».Og en gang, så skal alle disse bønner oppfylles for den som er frelst i kraft av Jesus forsoning. 

Åp 21:4 
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 

Dette håpet vårt bærer oss gjennom sykdom og nød, trengsler og forfølgelser: 

Rom 5:1-5 
1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. 

Håpet ligger foran oss, og blir ikke fullbyrdet mens vi er på jord. Det har en pedagogisk virkning: 

Rom 8:23-25 
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? 25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. 

Vi kan også se dette i lys av det misjonskall vi har. I det som kalles Jesu yppersteprestelige bønn (Joh.17) så ber han for de kristne, blant annet at Gud fader ikke skal ta oss ut av verden. Det forstår jeg som at vi har en jobb å gjøre her nede. At vi opplever lidelse og smerte, sykdom og nød, betyr at vi er i verden. Og der er vi kalt til å være. Lidelse betyr at vi kan forstå andre. Den trøst vi har i Jesus, i visshet om han var «vell kjent med sykdom», skal vi få lov til å gi videre på en troverdig måte. Det gir evne til medfølelse. Og ikke minst, det åpner opp for misjonsmarker. Det er mange historier om kreftsyke og andre som på sykehuset kunne få vitne til en medpasient på en måte en utenforstående ikke kunne gjort. 

Og med det jeg nå har skrevet har jeg også sagt mye om det siste punktet. 
6) Kristne skal prise Gud midt i sykdommen. 

Så det eneste jeg vil legge til under dette siste punktet, er en siste hilsen i fra Bibelen: Fil 4:4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere