Olav Andreas Sæther

Som kristne kan vi kanskje se dette i kontekst av Johannes åpenbaring. Men uavhengig av religion burde nordmenn være skeptisk til datalagringsdirektivet. Les mer på http://stoppdld.no/ , her er noen kjappe utdrag:

"Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av EU 15.mars 2006. Direktivet pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Det vil si informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres."

"Etter dagens rettstilstand er hovedregelen at tilbyder av elektronisk kommunikasjon har en sletteplikt, men om Norge implementerer datalagringsdirektivet vil sletteplikten erstattes med en lagringsplikt."

Så langt i moderne demokratier og rettstater har mann levd i den tro at mann er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at det skal være "skjellig grunn til mistanke" før personlige opplysninger i form av hvem som kommuniserer med hvem, når og hvor lenge, blir mulig utlevert til politi. Datalagringsdirektivet snur disse prinsipper på hodet, i praksis blir alle til enhver tid overvåket, og er skyldige inntil det motsatte bevises. De gjenlevende fra krigen burde huske gestapos metoder godt nok til å advare mot at våre "velmenende myndigheter" skal få et slikt redskap.

Les mer, og signer opprop, (håpet er at oppropet skal kunne framtvinge folkeavstemning, slik at folket kan få vist sin motstand mot direktivet så det faller.) http://stoppdld.no/

Jeg ønsker med denne artikkelen å ta fram hva det nye Testamentet forteller oss om Nattverden, hva den betyr og formidler.

1. Forkynnelse om hva som har skjedd.

Nattverden er et minnemåltid. Paulus skriver i sin undervisning om nattverden at «så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer». (1.kor 11.26). Jesus selv sa «Gjør dette til minne om meg!» (Luk.22. 19). Nattverden som handling visualiserer budskapet om Jesu død og oppstandelse for våre synder, og gir en fysisk/dramatisk forkynnelse direkte til oss. Ved å ta del i nattverden forkynner vi også vår tro videre til de andre som er til stedet.

1. Profetisk/fokus framover på hva som skal skje.

Jesus sa i forbindelse med nattverden «Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.» (Matt 26:29) , og Paulus underviser om at vi forkynner hans død «inntil han kommer». Nattverden viser veien videre fra Jesu soningsverk og fram til felleskapet i Himmelen. Nattverden er dermed både manifistering av kristendommens grunnvoll: Jesus Kristus og frelsesverket. (1.Kor. 3.11) men også veiviser fram til de kristnes endelige mål: Himmelen.

1. Felleskap med hele den kristne kirke.

Paulus underviser: «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» 1Kor 10:17. Nattverden er et synlig ytre tegn på den kristne kirkes felleskap på tvers av kirkevegger og landegrenser. Nattverden underbygger også det kall og utrusting vi har: vi er ett legeme, men på et legeme er det også mange lemmer, vi skal tjene hverandre med den nådegave vi har. «Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.» (1Kor 12:27)

1. Formidler nåden.

Dette punktet er kanksje det punkt hvor det er mest uenighet innad i kristenheten. Den Katolske kirke med sin transubstinasjonslære sier at brødet og vinen fysisk forvandler karakter til blod og legeme. Dette gav i sin tid opphav til praksisen hvor menigheten kun mottar brødet og ikke vinen, i frykt for å søle ut frelserens blod. Det gir også grunnlag for praksisen hvor rester fra nattverden oppbevars som tegn på Herrens nærvær, gjerne i et lite skap i kirkerommet og med et rødt tent lys som tegn på at Jesus er tilstede. En slik «magi» tanke om nattverden gjorde Luther oppbrudd mot. Brødet er fremdeles brød, vinen er fremdeles vin, men når den motas i tro er den også for den som motar den: Jesu blod og legeme. Hvordan og hvorfor? Fordi Jesus sa det ved innstilftelsen. Men derimot ikke ved noe «magi» utført ved prestens handling. I Luthersk tankegang er det uproblematisk å tørke opp vin som har blitt sølt på gulvet for så å kaste servietten man tørker opp med, eller å legge rester av brødet tilbake for bruk ved en senere annledning.

Den andre store reformatoren, Calvin, hevdet at nattverden var kun symbolsk: Når Jesus sier «dette er mitt legeme» mener han det billedlig, på samme måte som når han sier «jeg er vintreet». Jesus har aldri fysisk blitt et vintre. Vi er heller aldri blitt fysiske grener. Disse spørsmål dannet grunnlaget for mange artikler og store diskusjoner i reformasjonstiden og også fremdeles.

Når jeg personlig står for et Luthersk nattverdssyn i disse spørsmål, er det på bakgrunn av Jesu ord:

«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et!  Dette er mitt legeme.  Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.

For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:26-28) Jeg trur, at dette ikke bare er symbolsk, på bakgrunn av Paulus sin undervisning:

«Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?» 1Kor 10:16. Retoriske spørsmål som Paulus gjerne bruker for å understreke at jo, nettopp dette er det. Nattverdsvinen gir samfunn med Kristi blod, og brødet gir samfunn med Kristi legeme. Eller sagt på en annen måte: ved å ta i mot nattverden motar du fysisk det frelsesverk som Jesus gjorde, den død og oppstandelse som han gjorde blir fysisk gitt til deg og blir gyldig for deg. Nattverden fornyer Guds nåde i ditt liv og gir næring for troen.

Men skjer det noe magisk slik som man tenker i katolsk lære? Nei mente Luther, og nei mener jeg.

1. Kan misbrukes.

Nattverden kan misbrukes. Om dette underviser Paulus:

«Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.

For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.»

Vi har sett at nattverden formidler «samfunn med Kristi blod/legeme». Nattverdsmåltidet er derfor hellig.

"Derfor," sier apostelen (v.27), nettopp fordi nattverden er et hellig måltid, synder en overfor Jesu legeme og blod ved å nyte den på uverdig måte. En vanhelliger den ved ikke å tenke på at det er Herrens legeme en spiser, men spiser det uten hellig ærefrykt som om det er alminnelig brød.

Før deltakelsen i nattverden må det finne sted en selvprøvelse (v.27-29).

Det er vanlig å tenke på disse ord som en understrekning av at nattverden er til for de kristne. Det er unaturlig, og direkte feil, at ikke kristne personer som er med på møtet tar del i nattverden. De har blitt med på møtet for å finne ut mere om hva denne kristendommen er, kanskje er det på vei til tro. Men før de på annen måte har fått bekjent at de ønsker å være en kristen vil det ikke være riktig av dem å gå til nattverd.

På samme vis vil det være misbruk av nattverden om mann går til den ved uoppgjorte synder. I endel kirker brukes «nattverdsnekt» som kirketukt. Dette var tidligere vanlig i Den Norske kirke, hvor man nektet tilgant til nattverdsmåltidet for personer som man mente levde i åpenbar synd. Det største problemet med en slik praksis er at man ikke har noen måte å hindre de som lever i uoppgjort skjult synd. Dermed mener jeg det viktigste i denne sammenheng er å fokusere på ordene «La hvert menneske prøve seg selv». Før du går til nattverd gjør du klokt i å bekjenne dine synder og be om tilgivelse for dem. I tro på ordene i 1. Johannes 1:9 kan vi da vite: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Og med god samvittighet gå til nattverd og mota fornyet nåde og kraft.

1. Naturlig del av menighetslivet.

Nattverden var for de første kristne en helt naturlig del av menighetslivet. Dette ser vi flere eksempler på i Apostlenes gjerninger:

«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2:42) Se også Apg 2:46 og Apg 20:7

Slik bør da også vårt menighetsliv inneholde nattverd, ofte. Slik at vi får del i alt nattverden er, gir og formidler.

Avslutning: litt om spørsmålene hva slags vin? hva slags brød?

Dette er spørsmål som jeg mener må gå under begrepet «adiafora». Dvs. Spørsmål hvor Bibelen ikke gir bombastiske svar. I undervisningen om nattverd står det ikke nedfelt hvordan brødet ser ut eller er bakt, eller hvordan vinen er framstilt. Dermed blir dette spørsmål hvor hver enkelt egentlig er fri til å velge.

Jeg har likevel noen synspunkter på dette med brødet. Selv om undervisningen om nattverd ikke foreskriver en bestemt type brød, kan vi med sikkerhet vite at det var et usyret brød Jesus selv brukte når han innstiftet nattverden. Dette kommer klart fram av at innstilftelsen skjedde under den jødiske påsken, «de usyrede brøds høytid», til minne om hvordan Gud foreskrev at Isrealsfolket ikke skulle sette surdeig i forbindelse med utvandringen fra Egypt. Utvandringen skulle skje i hast, og det var ikke tid til å bake brød av surdeig. Dette er altså et rent faktum om hva slags brød Jesus brukte under innstiftelsen.

I Jesu undervisning ser vi at surdeigen brukes som bilde på hykleri og falsk gudsdyrkelse. (Jamf. Begrepet «fariseernes surdeig»). Paulus bruker på sin side surdeigen som bilde på hvordan en liten synd forpester hele mennesket og troslivet. «En liten surdeig syrer hele deigen.» Gal 5:9.

I bibelens forkynnelse om Jesu sonoffer (som nattverden som nevnt er et viktig utrykk for og formidler av), ser vi stadig at det strekkes linjer tilbake til den jødiske påsken. Jesus er den nye pakts offerlam, det lyteløse, som kunne ofres for soning for verdens synder. (Se 1.Pet. 1.19 og Hebr. 9.12-14). Når Jesus Jesus omtaler brødet som sitt legeme, går våre tanker til at han var uten synd. Hans offer, hans legeme, kunne derfor formidle for hele verden den tilgivelse av synd, en gang for alle, som ofringen av lammets legeme kunne gjøre i den gamle pakt men da med gjentakelse hvert år på den store forsoningsfesten.

Jeg opplever at det her ligger en stor symbolverdi i å feire nattverden med usyret brød, nettopp for å få fram dette poeng at Jesu var uten synd. -Dog må jeg gjenta at Bibelen ikke gir fastlagte påbud om slikt eller slikt brød. Dette er altså kun et personlig synspunkt ut i fra ett videre perspektiv (utover de tekster som direkte omtaler nattverden). Jeg har heller ikke noe problem ved å delta i nattverden når denne foregår med syret brød.

Samme type betraktninger kan rettes ang. Bruken av «oblater». Disse er ferdig oppdelte små stykker av spesialbakt «nattverdsbrød» som er usyret. Men ved at disse er ferdig oppdelt mister mann en symbolsk understrekning av felleskapet, «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme». Jeg opplever at felleskapsverdien i nattverden understrekes bedre når det er konkret ett brød. - Men igjen, dette er og forblir et adiafora spørsmål. I forsamlinger jeg har gått tidligere har det blitt brukt oblater, i den jeg går nå brukes det normalt ett brød, men dette er ikke usyret. Jeg deltar likevell fult og helt i nattverden begge steder.

Når det gjelder hva slags vin har jeg ikke så mange meninger. Jeg synes det er fint å bruke en drikk som baserer seg på «vintreets frukt», dvs. druer, for å ha en kontinuitet tilbake til Jesu forkynnelse om seg selv som «vintreet» og oss som greinene. I de fleste menigheter jeg har vært innom har mann en tanke om å bruke alkoholfri vin, eller gankse enkelt druejuice (det enkle er ofte det beste?). Dette av hensyn til «den svake part», et kristent prinsipp om å ikke skulle lede en bror til fall, (man kan ikke vite om en gjest i menigheten er en som har eller har hatt problemer med alkohol). Dette synes jeg er et godt prinsipp, men også dette er et adiafora siden Bibelen ikke gir klare retningslinjer.

Det eneste jeg er bombastisk på er at både «vinen» og brødet skal deles ut. Jesus sier klart under innstiftelsen «spis» og «drikk». Det er dermed et åpenbart brudd på Jesu ord når den katolske kirke unnlater å dele ut vinen til menigheten. Slik innstiftelsen er skildrett av Matteus står det:

«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.» (Matt 26:26f)

Drikk av den alle .Med andre ord: ingen unntak. Denne del av Jesu ord har altså den katolske kirke grovt oversett når de har laget seg praktiske retningslinjer for å praktisere sin teologi. Da er jeg villig til å si: da må det være noe fundamentalt galt med selve teologien. - Men det får være til en senere artikkel.

Helt avslutningshvis oppfordrer jeg: gå til nattverd, og gjør det ofte!

Siste nummer av utsyn ble det fokusert på at NLM ønsker en bred debatt internt i organisasjonen for å finne fram til hva NLM er / skal være framover.

Jeg vil takke for at denne debatten nå fremmes. Den er viktig, og riktig, og håper mange deltar med innspill. Mitt innspill blir å henvise til noen tanker jeg skrev for omlag ett år siden: Fragmentert lutherdom i et økumensik Norge.

Jeg vil også nedenfor "republisere" en lengre tankerekke/visjon jeg skrev ned så tidlig som i 2007. Den gangen valgte jeg å sende det til hovedstyret i NLM. Debatten om kirkesamfunn dannelse var da "premature" og jeg følte jeg var litt "forut for min tid". Samtidig ante jeg at det var flere enn "lille meg" som gikk med slike tanker i organisasjonen, og jeg syns det var riktig med et innspill.

I Innspillet som jeg kalte "Luthersk samling" tok jeg tak i noen av de samme tankene som i min senere artikkel "Fragmentert lutherdom" og ønsket å se på hvilke kirker og organisasjoner i Norge det er naturlig for NLM å samarbeide med i tiden framover. Samt å vurdere litt hvordan man kan se for seg en eventuell "NLM kirke" organisert.

Jeg må si jeg ble positivt overasket når svar på eposten sa at mitt innspill kom til å være vedlegg på rådsmøte. Det var en respons større enn jeg hadde turt å tenke på.

Så kjenner "alle" til utviklingen videre, kirkesamfunnsaken kom opp på generalforsamlingen i Bergen. Den ble utsatt, i arbeidet/saksbehandlingen fram mot den tas opp igjen på neste generalforsanling er det at det nå mobiliseres for en større debatt: Hva er egentlig NLM? hva ønsker mann å være? osv. JEG ROPER HURRA! for at denne debatten nå løftes fram, og håper mine innspill kan skape tanker hos andre.

Før du leser det nedenforstående som altså ble skrevet i 2007 vil jeg si at mine egne tanker nok har modnet videre. Jeg trur personlig ikke det er riktig av NLM å gå mot en kirkedannelse. (Velger likevel ikke å endre det nedenforstående.) Men å skape seg en fornyet identitet som en Luthersk ytre og indremisjonsorganisasjon, evangeliserings og vekkelsesorganisasjon åpen for medlemmer fra forskjellige kirkesamfunn. Personlig medlemskap for personer som har et misjons og evangeliseringsbrann. Bygd på et konservativt bibelsyn, med bevisthet om luthersk konfesjons tilhørighet.

For meget nyttig og informativ bakgrunnsinfo for å selv gjøre seg opp en mening ang. "misjonsorganisasjon med paralelt dannet kirkesamfunn" kontra "misjonsorganisasjon med lokale forsamlinger men uten kirkeretslige ordninger", anbefales å lese artikkelheftet (Innsyn) som Fjelltun skoler gav ut med innspill både for og i mot, forut for fjordårets generalforsamling.

 Innsyn, temanummer NLM – et nytt trossamfunn?

Anbefaler også å lese Fra 16 kretser til seks regioner, rapporten som lå til grunn for den omstrukturering som nå skjer. Jeg trur det er klokt å se den debatten om "NLM sin sjel" som nå ønskes (fram til neste gang trossamfunn saken tas opp på generalforsanlingen) i sammenheng med de øvrige endringene (fra kretser til regioner). I strukturkomiteens rapport (doc. dokument) (som i med noen mindre endringer dannet grunnlaget for vedtaket på forrige GF) er det flere nyttige tanker om fremtidig organisering av både læreembete, forkynnervirksomhet, forsamlingsbygging osv. Slik jeg ser det megent interesant lesning.

Endte opp med å sortere innlegget under "samfunn-> politikk", selv om det kanskje ikke passer helt. (Ingen "økonomi" kategori å velge, selv om penger jo er en "verdi". Kanskje ikke den type verdi som mann tenker på under "verdidebatt", men vi bruker pengene våre vell i høyeste grad noe som kan diskuteres under "verdidebatter")

Ja, det siste døgnet har jeg jobbet ganske iherdig med å justere mitt privatbudsjett og se over eget forbruk. Jeg kvalifiseres nok ikke for økonomihjelp av tv3 og luksusfellen, men endel av tendensene som har ført disse folkene ut i vannføret har nok også gjort seg gjeldende hos meg det siste halvåret. "Plutselig" var jeg jo ferdig utdannet og ut i god jobb. - Penger inn på konto, nye møbler og generelt økt forbruk. Varsellampene begynte å lyse når jeg skjønte at kommende EU kontroll og bytte av registerreim kommer til å spise opp mye av oppsparte midler. - Her må jeg med andre ord spare opp MERE pr. måned for å ikke bli sittende med ubetalte regninger i framtiden. Bedre planlegging, mer langsiktighet.

At jeg har kjøpt bolig istedenfor å leie gjør også at jeg ikke lengre kan tenke "1-2 måneder fram", men må tenke på årsbasis.

Et nyttig hjelpemiddel var å ta tak i SIFO sitt standarbudsjett,  Jeg vet ikke om jeg var glad over å se at jeg ikke lå så grusomt ille ann i forhold til de oppsatte poster. Når jeg la til boligkostnadene og kollekt (som ikke er med i sifo) viste det seg at jeg hadde igjen et par tusen i måneden. Det stemmer i forhold til den sparing jeg har hatt det siste året. Men for å kunne takle "større reperasjoner", eller om kjøleskapet ryker, eller vaskemaskin etc, så trengs det å øke sparingen. Jeg har satt meg et mål å komme opp på 3500 i sparing i måneden. Jeg kunne også ønsket å få økt kollekten opp til "tienden". Jeg ligger på rundt 6% i dag. Jeg regner meg selv som "i jobb med god lønn", og selv om jeg anser tienden som frivillig i den nye pakt, så ønsker jeg (frivillig) å strekke meg mot denne som mål. Den som er velsignet med mye har et større ansvar for å bidra i henhold til det nye testamentes nestekjærlighets og omsorgsbudskap. SIFO tar selvfølgelig ikke med kollekt i sine standarbudsjetter.

Jeg har boligkostnader på 8000 i måneden. Dette dekker renter og avdrag samt husleie til borettslaget. Jeg leide tidligere for 4000, men dette var i lang avstand fra jobb og utleileiligheter i nærheten av jobb sier FINN.no og lignende aktører ligger på minst 6000. Da var både bank og jeg selv enig i at å kjøpe en toroms var noe jeg hadde råd til, og som vil være smart for å skape "varige verdier". - Men om en 5-6års fram i tid trengs også noe oppussing av bad og kjøkken. Enda en grunn til at jeg trenger å spare mere.

Så da må det kuttes ett sted. Det mest åpenbare så ut til å være i matkostnader. Det er her jeg har lagt til meg "luksusvaner", som ikke nødvendighvis er så sunne heller. Annen "luksus" jeg har gjort siste halvåret er å nesten bruke opp eksisterende sparebuffer på nye møbler, og vaskemaskin, ved flytting til ny bolig. Ikke så unaturlig, men det sier seg selv at jeg nå må ha "handle stopp" på den slags en god stund.

Men mens jeg da jobber med å justere mitt eget budsjett, gjøre det mere langsiktig slik at jeg kan planlegge på årsbasis og ikke bare månedsbasis, begynner å tenke igjennom eget forbruk, finner at mange steder er det lite/ingenting å spare, mens jeg må kutte alt av restaurantbesøk og også ha mindre halvfabrikater og mere "fra scratch" mat hjemme. Så tenker jeg også: Hvis et sifo budsjett for en enslig mann mellom 25 og 50 år, påplusset mine boligkostnader (som ikke er overdrevent høye i en norsk storby. Et raskt søk på finn.no viser at jeg kunne spart maks 3000 ved å leie om jeg skal ha noenlunde lik beliggenhet, og ville da endt på en ettroms istedenfor en toroms. Samt at mange toromsleiligheter for salg går vesentlig høyere i pris enn den jeg endte opp med) blir på 20100 i måneden, (sifo sier 9650, legg til bolig, strøm, og et studielån, såhavner du på 20 100 fort) så lurer jeg på:

hadde jeg vært "mannen mot strømmen", og utdannet meg til sykepleier istedenfor ville jeg tjent 310 700 i året. Dvs 25891 før skatt (jeg har omtrent dette etter skatt). HVORDAN ER DET MULIG for vedkommende å kjøpe egen bolig? Hvordan skal vedkommende klare det jeg har gjort, ved å kunne kjøpe møbler uten å ta det på avbetaling eller forbrukslån?

Noe av det som har slått meg når jeg har sett på "luksusfellen" er at mange (med noen hederlige unntak :P ) slettes ikke lever i overdådig luksus. De har "bare" ikke klart å legge opp en oppspart buffer, og så rakner det hele i løpet av et halvt års tid på grunn av en større bilreperasjon eller en litt lite gjennomtenkt ferie, eller de mister oversikten over avdrag på tv, vaskemaskin, komfyr og kjøleskap kjøpt på avbetaling.

Verken komfyr eller kjøleskap regnes som overdådig luksus i våre dager, gjør det vell?

Så med alle disse ordene ønsker jeg ganske enkelt å si:

"likelønn" har stått på dagsorden i årets lønnsoppgjør, men så langt ser det ut til å bli bare skrik og skrål og ikke noe reelt resultat. Likelønn er "lik lønn for likt arbeid", og ser vi ISOLERT internt i en bedrift kan man nok ikke påvise de store forskjellene. To personer i samme type stilling i samme bedrift tjener det samme. Men utvider vi "likelønn" prinsippet til å omhandle begreper som lengde på utdanning (og dermed størrelse på studielån), ol. så ser vi at mange yrker tjener VESENTLIG MINDRE enn yrker med lik eller KORTERE utdanning. Det trengs ikke mange minutters googling for å se at mange av disse lavtlønnede yrkene er i offentlig sektor, gjerne helserelaterte, og gjerne yrker med kvinnedominans.

GI DISSE ETT KRAFTIG LØNNSOPPGJØR! hvert år, de neste 10 årene!

Sørg for at enslige sykepleiere kan eie egen bolig og føle seg verdsatt for det fysisk og psykisk harde arbeidet de gjør. (Og mange andre yrkesgrupper kunne vært nevnt). Sørg for at de kan leve på et SIFO budsjett (det er tross alt det STATENS institutt for forbruksforskning mener er "normalt", hvorfor skal sykepleiere måtte nøye seg med noe under normalen?)

Så skal jeg på min side være "flink gutt", og spare opp det jeg kan og bør, og øke kollekten. (Men det er kanksje tankevekkende, at om man legger et sifo budsjett til grunn så er det ikke mange yrkesgrupper i Norge som har mulighet til å gi "tienden". Dermed heller ikke så rart at mange misjonsorganisasjoner sliter med økonomien?) så jeg kan leve et liv uten forbrukslån og avbetaling på møbler. Jeg skal gjøre mitt for å ikke havne på "luksusfellen", samtidig som jeg vil gi av min overflod for å kanskje hjelpe andre for å heller ikke havne der.

Og er du enslig sykepleier og havner på tv3 til høsten, så skal ihvertfall ikke jeg kaste den første sten.

Forslaget til ny formulering av dåpsliturgien til den Norske kirke (omtalt i Vårt Land nylig) går vell temmelig langt bort fra klassisk luthersk dåpssyn og tanken om arvesynd, og i stor grad mere mot et metodistisk dåpssyn hvor en "forutgående nåde" er grunnlag for at dåpen kan gjennopprette den tilstand som er brutt.

Jeg er ingen "superslanker", etter et halvt års tid er jeg "bare" 10kg ned, og har igjen omlag 2/3 før jeg når "idealvekt" og legens trusler om skumle livstilsykdommer for alltid kan brennes på peisen.

En ting har jeg dog lært: "superkuren" på 14 dager i fjor sommer var lite vits i. Resultatene kom først når jeg begynte regelmessig trening og fikk hjelp til et mer langsiktig omlegging av kosthold.

Hva har det med Earth Hour å gjøre? Jo, like meningsløs og nyttesløs som å si nei til en sjokolade når du slanker deg, bare for å spise tre pizzastykker ekstra 5 minutter senere og avstå fra det vanskelige valget om å rett å slett bevege seg mere, like meningsløst og nyttesløst er det å "slå av lyset" i  en time.

Resultater av strømsparing kommer av langsiktighet: investeringer i dag, som gir inntjening i morgen: bedre isolering (mindre varmetap), mer effektiv oppvarming (varmepumpe, pelletsovn, etc.), sparepærer, timerfunksjoner som slår av/på oppvarming når den trengs. (Våkn opp til varmt hus uten å spy ut kw.timer hele natta), slå av lys i rom du ikke er i, dra ut støpslet på mobilladere og "dingser" med "standbyelampe" (disse er utrolig store "kilowattyver", mere enn de fleste klarer å tenke seg til), bytt ut varmtvannsberederen med en ny og mere effektiv en, ha "bevegelsesensor" på utelampen så det lyser når det er folkd er, men ikke ellers. OSV!

Selv har jeg kun komt igang med noen av de nevnte tiltak: MEN DET FUNGERER! jeg sparer kwt, jeg sparer penger. Lommeboka er glad, og antaglighvis er "earth" også det.

Men "Earth hour"? den boikotter jeg med stor glede. Det omtales som en "symbolhandling", men hva gagner det? Mesteren sa dette om "symbolhandlinger":


Matt 6:1-4

1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 Når du gir til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
3 Når du gir en gave, la da ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør,
4 men gi din gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Ikke helt overførbart, da saken her ikke er givertjenste for fattige. Men likefult, når du gjør "klimatiltak" eller strømsparetiltak, DRIT I å gjør de nyttesløse tullebidragene som er "for øynene på folk, for å bli sett av dem". Gjør de smarte, langsiktige tiltakene som virker, og gjør dem gjerne i det skjulte. ;) DRIT I EARTH HOUR!

Husker noen dette?

 "Tirsdag 7. desember 2004 fremmet regjeringen, med samferdselsminister Torild Skogsholm i spissen, forslag om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets (JBV’s) produksjonsvirksomhet. Samtidig ønsket regjeringen å omgjøre Bane Service til et aksjeselskap. Dette må sees i sammenheng med regjeringens ønske om økt konkurranse og privatisering av jernbanesektoren. Forslaget innebærer en nedbemanning i JBV på nærmere 1000 ansatte fram til 2010, av disse vil over 700 bli sagt opp. Allerede i 2005 er det meningen å bruke 35 millioner kroner av investeringsbudsjettet til å dekke kostnadene ved bemanningsreduksjonen. Disse pengene var opprinnelig avsatt til infrastrukturen, så dette ”tyveriet” vil følgelig gå ut over en sårt tiltrengt fornyelsen av jernbanen. På tross av massiv motstand fra opposisjonen og de ansattes organisasjoner, vedtok stortinget regjeringens forslag med Fremskrittspartiets støtte. Forslaget ble sågar vedtatt uten at Statens jernbanetilsyn hadde foretatt noen risikoanalyse i forkant. Det hele bærer preg av at regjeringen har hatt hastverk med å få saken ferdigbehandlet av stortinget før valget til høsten." Sitat: http://www.lokmann.no/lt/2005/0105streik.htm

Det var vår kjære "Bondevik regjering" som sto bak dette. Det gjør desverre at Høyre og KRF, (og forsåvidt også FRP's) skrik og jammer under nåværende "jernbanekrise" kommer i noe komisk lys.

Nå har det dog komt en god del økonomiske midler til jernbaneverket for å ta tak i problemene. Neste "problem" er at penger likevell ikke løser alt over natten. Det tar fysisk tid å bytte ut, reparere, fikse, flytte på, kontrollere osv. Det mangler også endel folk med "den rette kompetansen". Vi ser muligens et behov for økt utdanning av personer innenfor signalteknikk og sporvedlikehold m.m.

Da er spørsmålet: Kan vi stole på, at når disse folkene er ferdig utdannet og kan ta tak i arbeidet, så får de lov til å beholde jobben også når den mest akutte problemstillingen er løst?

Eller vil en evnt. ny "borgerlig" (eller høyre-frp) regjering gi nye sluttpakker for å "spare" penger slik at vi om 10-15 år er tilbake til dagens situasjon, ja hvis det i det heletatt for lov til å bli bedre i mellomtiden?

prestens lønn.

vedlikehold av huset.

barnehjem i Latvia.

misjon på Madagaskar.

Påskeleir for ungdommene i menihgeten.

osv.

_______________

Hva med: f.eks. aleneforeldre?

_______________

ADVARSEL: JEG KOMMER TIL Å SETTE TING "PÅ SPISSEN" OG OVERDRIVE MINE POENG I DETTE INNLEGGET! Det er dog ment kun for å få den enkelte til å tenke igjennom de spørsmål som nevnes.

______________

Apg 2:44f
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det.

Apg 6:1-3
1 På denne tid, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jøder å knurre mot de hebraisktalende over at deres enker ble tilsidesatt ved den daglige utdeling.
2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene.
3 Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.

Jak 1:27:
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.

______________

Hvem er vår tids "enker og farløse"? Kan det f.eks. være aleneforeldre?

Finnes det noen menighet i dag som setter av et "fond" og deler ut til alle "etter som enhver trenger det"?

Nei, selvfølgelig har vi ikke noen "menighetskasse" hvor kollekten kommer og personer i menigheten forsyner seg etter behov. Givertjenesten vår går til å dekke fastlagte budsjettposter.

Å hjelpe samfunnets svake har vi skattesystem for å dekke.

_____________

Rom 13:3-9
3 For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den.
4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde.
5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.
6 Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette.
7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres.
8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.

___________

Litt interesant at «de ti bud» oppsumert i nestekjærlighetsbudet settes inn i en kontekst hvor det tales om øvrighetens skattesystemer? (vers 9, i kontekst av Rom13. forøvrig)

___________

Mark 12:13-17

13 Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.

14 De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?

15 Men han skjønte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den!

16 De gav ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sa til ham: Keiseren.

17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! – Og de undret seg meget over ham.

____________

Likevell er det stadig rop om «skatteletter» for «folk flest» (alle oss som har nok til at vi klarer oss helt fint, og tar som selvfølgeligheter at vi skal ha råd til ting som for 10-20 år siden ble betraktet som overdådig luksus). Ikke minst i de partier som «det kristelige sentrum» har det med å miste flest folk over til. Det være seg de lyseblå, og de mørkeblå, der ute mot høyre.

Hvordan kan dette klinge sammen med Jesu og apostlenes ord gjengitt i utdragene ovenfor?

____________

Luk 10:27-37 LETTERE OMSKREVET.

27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!

(Husker vi at «elske din neste som deg selv» i Romerbrevet ble satt inn i kontekst av et skattesystem?)

28 Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve!

29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?

30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.

31 Nå traff det seg slik at en prest drog ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi.

32 Likeså kom en konservativ bedehusforkynner fra Bibelbeltet til stedet og så ham. Han viste at han hadde betalt mer enn nok i kollekt, og fått dette registrert med personnummer slik at han hadde krav på skattelette. Denne ordning hadde jo «det kristelige partiet» vært med å gjennomføre. Derfor bøyde han seg ned til ham som lå der, og tok ut det rettmessige beløpet fra hans lomme. (Heldighvis hadde røverne latt det ligge igjen akkurat nok penger til dette.) Så gikk også han forbi.

33 Men en tullebukk av en sosialdemokrat som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.

34 Han gikk bort til ham tok opp mobiltelefonen sin og ringte etter ambulanse. Han viste at det offentlige helsesytemet ville forbinde årene hans og pleie ham. Og gi ham sykepenger fram til han var i stand til å komme seg tilbake i jobb.

35 Neste dag tok han fram selvangivelsen, og ble glad over å se at også han var med å bidra til barmhjertighet, ikke bare for denne ene som han møtte dagen før, men også alle andre i lignende situasjoner.

36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere?

37 Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

______________

Mitt siste spørsmål:

Dersom vi IKKE skal reformere våre «kollektvaner» radikalt, og «gjenninføre» de første kristnes ordning med mat og penge utdeling direkte til «alle etter som enhver trengte» og i aller høyeste grad vår tids «enker og farløse» (det som Jakop beskriver som «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen») Dersom vi syns det er fint og flått at denne del av Guds vilje er tatt vare på av skattesystemet og «vellferdsstaten», er det ikke da på grensen til HYKLERI å skulle mase etter skatteletter?

Kjør debatt!

Mitt personlige svar til disse ting:

Nei, jeg er hverken SV eller AP velger, jeg plaserer meg selv helt utmerket i «sentrum» , men jeg er blandt de som ikke ser det som noen katastrofe hvis «sentrum» (les Krf) skulle finne på å samarbeide noe mere mot «venstresiden» i spørsmål relatert til det jeg tar opp i dette innlegget. I andre saker er jeg enig i at man som kristen har mest å hente «mot høyre». Men jeg makter ikke på noe hvis å se «skattelette» som noen kristen dyd. Tvert i mot.

Jeg syns også det er helt fantastisk at vår kollekt kan gå til de innledningshvis nevnte ting, og at menigheter stort slett kan slippe adminstrasjonen rundt å ha «velferdsfond» for vanskeligstilte. Dette kan fint staten ta seg av. Men da pålegger det meg også et ansvar å betale skatten min med full glede, og gjerne avstå fra «skattelette for gaver til frivillige organisasjoner».

Men jeg er mest interesert i : hva svarer du på disse spørsmålene? Hvordan forholder DU deg til de utvalgte bibelsteder? Går jeg for langt i min krative omskrivning av historien om «den barmhjertige samaritan» ?

Så er det altså komt et forslag om "gradert sykemelding".

Til en viss grad finnes vell dette allerede? Nav.no om "aktiv sykemelding"

Jeg ønsker å trekke fram studentenes situasjon ved sykdom. Det er ikke så grusomt lenge siden jeg var student selv. Og i løpet av studietilværelsen ble jeg syk. Resultatet for min del? Tapt undervisning, stryk i flere fag, og til slutt endret "yrkeskarriere". Nå har jeg tross alt vært heldig, jeg ble frisk, jeg fant en annen utdanning og fullførte den uten sykdom, og er nå ferdig utdannet. Hadde jeg vært kronisk syk, eller fått tilbakefall ville ting sett enda mørkere ut. Faktum er likevell: jeg ble ikke det jeg opprinnelig hadde tenkt å bli.

For meg ble utfallet "godt tross alt", og jeg trur jeg trives bedre der jeg er nå enn der jeg "først hadde tenkt meg". Men for mange er ikke det tilfellet.

Årsaken ligger i måten studiefinansieringen er lagt opp og denne ordningens totale mangel på tilrettelegging for syke.

Mens mann i yrkeslivet kan ha "aktiv sykemelding" og beholde kontakt med arbeidsgiver og evntuelt Nav, så er Nav normalt ikke inne i bildet i det heletatt når mann er student. Lånekassen gir vell stort sett blaffen også. For hva sier reglene til Lånekassen?

Relevant utdrag fra http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Sykdom/ 

"Sykestipend betyr at lån gjøres om til stipend når du blir syk i en periode du mottar støtte fra Lånekassen. Vanlig stipend gjøres om til sykestipend."

"Du kan få sykestipend for inntil fire måneder og to uker i løpet av et undervisningsår.

Lån for de første 14 dagene av den tiden du er syk (karenstid), kan ikke bli gjort om til sykestipend. Med andre ord vil denne ordningen først gjelde når du er syk i mer enn 14 dager"

"Du kan ikke være syk når undervisningen starter. Vi kan gjøre unntak hvis du er i gang med en flerårig utdanning
Du må være helt studieufør, det vil si at du må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden du er syk"

"Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, fordi det er et krav at du er frisk når skoleåret/semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at det bare er i perioder du er så syk at du er helt studieufør, kan du likevel søke om sykestipend for disse periodene dersom de varer lengre enn 14 dager. "

Konklusjenen ble "enkel" den gangen jeg ble syk:

Skulle jeg sykemelde meg og få gjort om lånet til stipend? I tilfelle MÅTTE JEG være syk i minst 14 dager. - Jeg måtte være SÅ SYK at jeg ikke kunne jobbe med studiene hjemmefra, og ikke levere oppgaver.

Konklusjon:

1) får mann en real influensa og er borte i ei uke er det 0 å hente. Er du på et krevende studie, med jevnlige innleveringer hvor denne uken er nok til at du mister så mye undervisning og innleveringer at du ikke får grunnlag til å gå opp til eksamen: synd for deg. Du får ikke hjelp. Ædda bædda, du stryker på eksamen, du blir hengende etter i studiet, du mister et semester av videre rettigheter hos lånekassen og må eventuelt finansiere slutten av studiene selv.

2) er du syk lengre enn 14 dager, (dette var mitt tilfelle), kan du få omgjort ALT lånet til stipend. Men da må du jaggu være så syk at du ikke viser trynet ditt på utdanningstedet, du får ikke lov å åpne bøkene hjemme, og du må ikke finne på å levere oppgaver. Med andre ord: praktisk talt garantert å stryke på eksamen selv om du kommer tilbake etter 2-3 uker og er med på resten av undervisningen.

I mitt tilfelle var jeg i DELER av sykdomsperioden kvalifisert til å få sykestipend. Men jeg var periodevis også frisk nok til at jeg ønsket å prøve å gå på forelesninger og levere oppgaver. For å se om det kunne være mulighet for å klare eksamen, for å på den måten ikke ha "kastet bort" et semester.

I etterpåklokskap ser jeg at det burde jeg ikke gjort. Jeg burde gitt "blaffen" og hatt mindre arbeidsmoral, prøvd mindre de dagene jeg følte for å prøve, og rett ogslett holdt meg hjemme. Jeg strøk på eksamen, men fikk ikke gjort om noe av studielånet til sykestipend, fordi jeg hadde prøvd å gå på forelesning.

Selv om jeg ikke lengre er student uner jeg studenter flest en bedre "sykestipendsordning". Jeg er ikke i posisjon til å "forlange" så mye på studenters vegne, men jeg mener bestemt at muligheten for "aktiv sykmelding", hvor det er TILLATT Å PRØVE uten å tape rettigheter burde gjelde også studenter. Man snakker om at uførhet er kostbart for samfunnet, arbeidsledighet like så. Hva med å gjøre noe med systemet slik at personer som stort sett er friske og kunne vært i en 100% stilling, men også personer som på grunn av kronisk sykdom vil kvalifisere for uførhet, kan få muligheten til å ta en utdanning og få en jobb de vil trives i ? Om ikke 100% så kanskje 50-60-70-80% ?

Skal utdanningsdrømmen til personer som er "20% ufør" på grunn av en kronisk sykdom, men som de resterende 80% kunne hatt en meningsfull jobb og bidratt med verdifull verdiskapning og skattepenger, drepes på grunn av ett elendig system for sykestipend? Kan man ønske seg at dette blir endrett?

Selv ble jeg altså frisk. Men da orket jeg ikke å gjennoppta de mislykkede studiene. Jeg gikk over til annen yrkeskarriere. Det fungerte utmerket. Enste irritasjonen min er 280 000 i studielån relatert til studier som aldri ble fullført. Men det skal jeg da alltids klare å tilbakebetale. Dog, med en bedre sykestipendordning hadde jeg i dag vært i et annet yrke enn jeg er i, og med mindre studielån.

For meg var ikke dette noen katastrofe, jeg fant en alternativ vei og trivse utmerket der jeg havnet. Men for andre kan dette elendige systemet være det som fører dem ut i langvarig gjeld og uførhetsproblematikk.

Jeg har en god venn med en "bråkete fortid", som på tross av Guds "nåde og tilgivelse" likevel preger nåtiden. Fysisk gjeld slettes ikke på jord like fort som våre synder kastes bak Guds rygg.

Etter å ha slitt med å føle seg hjemme i flere menigheter har han nå funnet seg en plass i Kirkens bymisjon. Her mottar han mat og annen fysisk hjelp når det trengs for å få økonomien til å gå rundt. Her får han også et felleskap, med folk som ikke blir pinlig tause eller trekker seg unna når han deler sin historie.

Kirkens bymisjon har for ham blitt det den barmhjertige samaratin av er i Bibelen.

Jeg leste med interesse Ottesens innlegg i dagens avis,  hvor han etterlyser at Mette Marit skal vise intiativ, ihvertfall besøke, også andre kristne organisasjoner enn kirkens bymisjon.

Han hevder at hennes engasjemang viser en støtte til liberalteologi.

Teologisk sett har jeg mye mere felles med Ottesen og  NLM, (jeg omtaler meg da også som en "NLM'er" og er gjerne blant de "konservative" internt i NLM) enn jeg har med det man kan kalle "rådende teologi i bymisjonen". Men hvor er NLM's arbeid for våre svakeste "neste" i Norge?

Det finnes noen få "nærmiljøsentre" men disse fanger ikke opp rusmisbrukere, eller tørrlagte sådan med gjeld knyttet til "gamle synder" (synder som er bekjent og tilgitt av Gud etter "god konservativ NLM teologi").

Det er med sorg at jeg i møte med de Jesus kaller "sine minste små" her hjemme i Norge, har erkjent: de kristne grupperinger hvor jeg selv trives har ikke noe sted som passer for dem. Mitt svar blir da å hjelpe de jeg kommer i direkte kontakt med, direkte. Men for å nå også folk som jeg ikke kommer i direkte kjennskap med så støtter jeg Kirkens bymisjon, på tross av deres "teologiske profil".

Hadde Jesus talt om den Barmhjertige samaritan til oss i dag er jeg ikke sikker på at han ville sagt "en NLM'er gikk forbi". Jeg har inntrykk av at de fleste NLM'ere på et personlig plan hjelper og støtter de som de kommer i direkte kontakt med. Ute på misjonsfeltene er det også flere steder et rikt arbeid for "samfunnets svakeste". Hjemme i Norge har "vi" derimot ikke slikt arbeid organisert innenfor rammene av NLM. Jesus kunne dermed sagt "en konservativ misjonsorganisasjons ledelse, gikk forbi". - og når det kommer til samaritanen, som skal illustrere hvordan vi skal være mot vår neste, ser jeg ikke bort i fra at han hadde tatt fram kirkens bymisjon.

Ikke dermed sagt at Jesus ville gått god for Kirkens Bymisjons teologi. Det trur jeg han ville tatt opp i en annen tale.

I en utfordrende økonomisk tid for misjonsorganisasjonene (de fleste sliter har jeg inntrykk av) kan det godt sies at et arbeid som kirkens bymisjon sitt ikke er innenfor "misjonens kjerneområde" her hjemme. NLM er primært ytremisjon, og arbeidet hjemme skal være arbeid som støtter opp om ytremisjonen. Det finnes (gode?) argumenter for at NLM aldri skal begynne med suppekjøkken, hospits, "gateprester" ol. Men når så er tilfelle, så er jeg da, (og vil oppfordre andre til deg også) en "misjonsvenn" som samtidig støtter Kirkens Bymisjon, på tross av deres teologiske profil.

- "Men i Norge har vi sett en nedprioriterting av jernbanen, noe som er veldig synd også for miljøet." - Sitat Knut Arild Hareide. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593114

Jeg skulle ønske du var ENDA ærligere, og sa som sant er, at i Norge OGSÅ, (og kanksje ikke minst?) under Bondevikregjeringene, så ble jernbanen nedpriorietert.

Mange, (ikke alle, men svært mange) av problemene vi ser av signalproblemer, revne kontaktledninger, problemer med foreldede togsett osv. kan spores direkte til tidligere års nedprioriteringer.

Hovedsitatet fra deg i artikkelen er "På tide at NSB får konkurranse "- hvordan kan det å gi NSB konkuranse mot andre aktører gi mer dobbelspor? NSB hverken eier eller drifter spor. - Hvordan kan det å gi NSB økt konkurranse gi nytt signalannlegg (aller helst en framskynding av implementeringen av ERMTS, et nytt felleseuropeeisk signalsystem som er vedtatt at Norge skal ha, bare ikke helt ennå... ) NSB hverken eier eller vedlikeholder signaler.

Så til det NSB kan gjøre noe med: togsett. Men våkn opp Hareide: dette gjør de jo også. Det er bestilt 50 nye togsett, med oppsjon på ytterligere 100. Skal du fjerne det økonomiske grunnlaget for denne nyinvesteringen ved å konkurranseutsette? Skal du tvinge NSB til å måtte kanselere nyinnkjøpene?

I tillegg skal samtlige av NSB's vogner (trukket av lokomotiver) fornyes. Prosessen er startet, den tar tid. Når gamle feil skal rettes så tar det tid. Jeg bør kanksje komme med samme eksempel til deg Hareide, som jeg kom med til en pr. kåt venstrepolitiker som i valgkampen "forlangte at det må skje noe nå" istedenfor å "bare snakke om penger". Jeg poengterte slik jeg poengterer for deg, at i NSB er det startet en meget omfattende fornyingsprosess. - Vennligst ikke ta bort grunnlaget for at den kan bli en sukse. Ting tar tid, om du skulle latt være å ta oppvasken i 8 år, for så å til slutt ansatte en aupair til å gjøre det. Da er det ikke nok med å gi henne penger, du må også tåle å vente den tiden det faktisk tar å gjøre oppvasken. Vell, som du selv sier: jernbanen har vært nedprioritert. Det står en stor oppvask på vent. En oppvask blandt annet Bondevik regjeringene ikke brukte tid nok til å finne ut at eksisterte, før de overlot dem til nestemann. - Det er gjerne slik med oppvask, om det ikke tas med en gang, så blir det bare mer og mer. Til slutt begynner den jaggu å lukte ganske ille også. - Da er det fint å stå å se på vaskedamen og klage på at hun ikke er ferdig med oppvasken. Istedenfor å huske på at det er den tallerkenen med middagsrester nederst i haugen, den tallerkenen som stammer fra DIN regeringstid, som kanskje lager mest lukt.

Mitt råd er: gi NSB tid til å fullføre den påbegynte fornyingsprossessen.

Videre: gi jerbaneverket penger og personer til å starte implementeringen av ERMTS tidliger enn planlagt, og bygg ut flere krysningspor og dobbelspor. - Skal det kjøres mere tog, og med mindre forsinkelser så trengs det spor og signalannlegg som har kapasitet og som virker. I dag har vi ingen av delene, sporkapasiten er mange steder sprengt, og signalannlegeggene feiler. Men det er faktisk ikke NSB sin feil, de har ingenting med dette. De bare bruker innfrastrukturen.

Feil og mangler på infrastruktur er dypest sett et politisk ansvar, gjennom at jernbaneverket som statsbedrift og infrastrukturforvalter ikke har mulighet til å gjøre noe som helst mere enn det de får bevilgninger til. Når flere årig innsparingspolitikk, blandt annet fra din egen regjeringstid, begynner å lukte, så er det et billig triks å hivse seg på klagekoret og rette baker (NSB) for smed (jernbaneverket, men dypest sett politikerne).

Når du så forlanger at regjeringen skal gripe inn, så hadde det vært fint med nok ydmykhet fra deg til at du sa: "jeg forlanger at dere gjør det VI ikke gjorde, vær snill å rett opp i VÅRE feil, hilsen KRF og Høyre". - Den ydmykheten trur jeg du og partiet vil tjene på.

Luk 2:14:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.

I løpet av 2009 ble jeg ferdig med utdanningen, og om alt går bra har jeg sluttautorisering natt til 23. desember, i et yrke som gir en god lønn. En trygg jobb hvor jeg slipper å frykte arbeidsledighet, selv om finanskrisen har påvirket også "oss" noe. Jeg har flyttet bolig, og i flytteprosessen ble det klart: jeg eier alt for mange ting.

1Tim 6:8
Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.

Jeg har mye mere enn mat og klær. Jeg har kjøretøy, jeg har bolig, riktignok en leid en. Det er komt til den tiden på året hvor folk spør "hva ønsker du deg til jul". Jeg har vridd hodet langt og lenge, og komt fram til en bestemt CD, en "samlepakke" med en bestemt filmserie på DVD, og foodprosessor.

Men blir livet mitt bedre om jeg får dette? og blir det værre om jeg ikke får det?

Jeg har brukt dagen i dag til å handle julegaver til andre. Jeg har ikke reist langt for å gjøre det - jeg fant det meste på nettet.

En bestemt person i min vennekrets mangler mye. Han og hans sønn får "materielle gaver" som jeg trur og håper kan gi en reel hjelp til økt livsglede.

De andre får gaver i fra "gaversomforandrerverden.no" eller "gavermedmening.no" eller lignende, (siste tilskuddet på treet over lignende intiativer, meg bekjent, er misjonsalliansen).

Og jeg håper at de som skal gi meg en gave i vinter vurderer å også gi meg det samme. Jeg trur jeg kan si om de fleste i min vennekrets: de har det de trenger. Og jeg VET at jeg kan si om meg selv: jeg har så det holder. Det eneste jeg "virkelig mangler" er nok egenkapital til å utløse et lån så jeg får kjøpt min egen bolig. Men er nå det egentlig en mangel så lenge jeg har økonomi nok til å betale husleia til tide hver måned?

I år ønsker jeg meg først av alt "fred på jorden", i trå med englenes sang på Betlehemmarken. - du kan være med å gi litt fred, til en, eller to, eller tre personer, ved å benytte deg av "gaversomforandrerverden" og "gavermedmening" eller gi et tilskudd til en annen organisasjon du stoler på.

Adresseavisen hadde i dag en utmerket artikkel om selvmord og et hektisk samfunn forøvrig. Les den her.

Jeg må si denne artikkelen var et utmerket innspill i verdidebatten.

Ingen tvil om at jeg er skuffet over valget.

Men det finnes endel små gløtt av lys sett med mine øyne.

Et sterkt Arbeiderparti er ikke å forakte. Det er viktig i forhold til en trygg regulering av arbeidstakerrettigheter, offentlig skoler og bistand. Men så har vi "problemet" med at de har solgt seg til SV. I mine øyner et useriøst oppiglerparti, "venstrefløyens frp" med tilsvarende enkle løsninger, og ekstreme standpunkter.

Slik sett et ørlite grann av lysglimt at SV går tilbake soppas mye, og at AP strengt tatt blir en "enpartiregjering" med to små støttepartier. - Jeg håper AP tørr å kjøre hardt mot hardt i Soria Moria 2. Fortelle SV hvor lite de har å komme med, og gjennomføre AP politikk. SV's hardkjør mot private skoler må stanses. Skjer det så er jeg forsiktig positiv tilt helheten ved "Rødgrønn versjon 2". - Men aller helst ønsket jeg meg et helt annet resultat.

Jeg ønsket meg et KRF på rundt 13-14 mandater, et venstre på tilsvarende, og et høyre som var større enn frp, og dermed en v-krf-h regjering. De som er fristet til å fortelle meg "hva var det jeg sa" skal få lov til det :) Det viste seg å være ønsketenkning.

Problemanalysene gjennom valgkampen og nå i timene etter valget ser ut til å være enkle: Det er ikke noe klart alternativ på Borgerlig. Høyre vil ha "samarbeid med alle", krf og venstre vil ikke ha med frp og ble straffet for det. - De ble bare ikke straffet nok til at høyre og frp kunne velte de rødgrønne alene.

Samtidig vil jeg til krampen tar meg tviholde på at venstres og krf sine argumenter for å nekte ett regjeringsamarbeid med frp er godt begrunnet. - Hadde de sagt ja til det ville de solgt ut grunnverdier og tapt sjelen sin. (Så kan motstandere av mitt syn si at den sjelen nå er tapt uanset, og jeg ser forsåvidt at de har et poeng i det).

Det ropes om et klarere alternativ fra dag en (i dag) og fram til neste valg, slik at dette ikke skal gjenta seg.

Jeg trur (på bakgrunn av det ovenfor) at det er vanskelig å kun opperere med ett alternativ. Løsningen må være todelt.

Det ene alternativet, (som jeg selv ikke ønsker, men som jeg innser kanksje er det mest aktuelle), er at Høyre og Frp fra i dag samkjører all virksomhet og bygger en toparti-regjerings plattform.

Til det må innrømmes at jeg trur en slik regjering vil være en katastrofe for min egen arbeidsplass. Jeg jobber i en sektor Frp har utalt at de strengt tatt kan klare seg uten (riktig nok ikke med de ordene, men det er resultatet). Jeg ønsker ikke en slik topartiregjering, men jeg ser at den KANSKJE kan bli akseptabel dersom Høyre klarer å bli den dominerende part (større enn frp), og at de to tilsammen ikke får rent flertall men må forhandle i stortinget mot et fortsatt sterkt AP. (Sv kan for min del gjerne lide "venstres skjebne" i 2013). Da vil "summen" bli en slags sentrums politikk.

For KRF sin del vil dette alternativetivet at de må si "dersom dette blir det politiske landskapet i 2013 vil vi aktivt samarbeide med en blå regjering i enkeltsaker, men vi vil ikke gå inn i et forpliktende og bindende regjering med dem".

Det andre alternativet som jeg tror blir bedre både for meg selv og for landet som helhet består i følgende:

Krf og venstre jobber aktivt med å bygge opp seg selv. Hva gikk galt? - gjenskap partier på en størrelse med minimum 12 mandatar hver. Det MÅ være mulig på ett eller annet vis!.

Høyre på sin side jobber med å bli større enn Frp.

Disse tre partier sier klart og tydelig: dersom det blir valgresultatet i 2013 inngår vi regjering sammen.

__________

Var det ikke dette som var forsøket også i år? er det ikke dette som feilet?

jo, men jeg trur faktisk at KRF's grunnverdier strider soppas med frp på sentrale punkter at det er, og fremdeles bør være, umulig for KRF å i dag (og før valget 2013) si ja til regjeringsamarbeid med Frp. Derfor må det jobbes med begge disse alternativene.

Da har man som velger i realiteten tre alternativer:

1) en høyre-frp regjering.

2) en høyre-krf-venstre regjering.

3) en fortsatt ap-sv-sp regjering.

Hvis det ovenfor kranglevorne journalister poengteres begrunnelsen for at det opereres med 2 paralelle muligheter på borgelig side bør mann klare å stoppe kjeften på dem og få dem til å innse at dette ikke er "kaos", men bevist politisk satsing.

Forøvrig: både i alternativ 1 og 2 bør mann kunne bli enig allerede i dag: uanset hvilket av de alternativene som kommer skal Erna være statsminister. (I tilfelle 2 foreslår jeg miljøvernminister stilling til venstre, kirke og utdanningsminister til krf. og resten av postene til høyre).

Jeg hadde ett innlegg før valget, etter av målinger viste at det borgerlige håpet virket usannsynlig. Jeg skrev jeg drømte om at de rødgrønne i det minste skulle bli en mindretalls regjering, også kunne mann bruke tiden fram til 2013 for å da "vips" kaste dem. - Det ble sagt av andre at 4 år er ett langt "vips". Nå er det fremdeles ett rødgrønt flertall. De trenger fremdeles ikke forhandle i storting. Det er synd, for flertallet er bare så vidt. - Faktisk er flertallet kun om man ser på mandater, ser man resultatet i prosent viser siste tellingene jeg har sett at 50.9% stemte "borgerlig" - Det blir altså en "mindretallsregjering" som likevell har flertall av mandater og kan jobbe uforstyrret. Dette er svært beklagelig. Ett (om enn svakt) flertall av velgerne blir dermed ikke hørt. Det er lov å håpe at AP forlanger at regjeringen skal ha støtte i storting for vedtak, i respekt med 50% av det Norske folk. (Skjønt jeg tviler på at det skjer. Men det er lov å håpe). Det ville det stått stor respekt av. Men poenget er : Selv om det ikke kom i mål nå i 2009: de rødgrønne har en noe svakere posisjon, og maktbalansen internt i "blokken" er endret. Det er ikke grunn til stor jubel, men det er grunn til forsiktig optimisme. Aktiv jobbing fram til 2013 kan gi ny regjering (og aller helst i mine øyne, alternativ 2 ovenfor).

Det var det jeg tenkte å si om den saken, så kan dette innlegget ligge til 2013 og tørkes støv av da.

Valgsabotasje mot Frp fra KrFU

KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad spredde informasjon om at Frp- og SV-velgere kunne stemme via SMS meldes det. Hvilket altså ikke er mulig ved årets valg. Slik kan denne sms-kampanjen altså holde frp og sv velgere borte fra valglokalet.

Her Ropstad prøver å dekke seg under utsagn som at folk burde skjønt at dette var fleip. - I tilfelle er ikke Ropstad særlig til menneskekjenner. Uavhengig av generasjon er det lett å fange opp at det vurderes elektronisk stemming. Har man ikke lest utsendt informasjon om valget særlig nøye, (hvilket jeg tipper ganske få gjør, hvor mange leser brukeravtalen på google.mail før de trykker ok? hvor mange leser noe som helst av "informasjon" før de sier "ok" ? særdeles få) er det for mange uten "teknisk innsikt" å gå på denne fleipen.

Jeg mener: vedkommende som i går ble ringt opp av P4 og fikk beskjed om å fryse malepenslene sine fordi de spredte svineinnfluense gikk fem på og trudde fleipen. Så godtroende og naive er mange nordmenn.

Jeg personlig ville ikke gått på hverken malekost eller "stem via sms" fleipen. - Men jeg har jaggu blitt lurt om mye annet som "åpenbart er fleip".

Så åpenbart eller ikke åpenbart. Ropstad har tabbet seg ut ved å bli med i spredningen av denne sms'en. Og slik lite gjennomtenkt "fleiping" som går på bekostning av meningsmotstandere vil slå tilbake. Det er en farlig bjørnetjeneste du har gjort for deg selv og KRF kjære Ropstad. Jeg forventer at du kommer ut med en beklagelse.

Så er valgdagen komt.

Og jeg føler for å gi et siste "stikk" til deg som kaller deg kristen, men tenker å stemme frp.

De siste dagene har jeg i VG og andre steder sett frp annonser med teksten "blir ikke du også litt forbannet?".

Ordboksbetyningen av "forbannet" (www.ordnett.no) er "nedkalle høyere makters straff over". Hvordan passer slik ordbruk inn i et parti som angivelig står for kristne verdier, og ønsker å stanse "avkristningen" av Norge? - Jeg tør påstå at avkristningen startet med at de kristne tok lettere på sine liv, deriblandt sin ordbruk, og brydde seg mindre om man benyttet bannskap eller spredde forbannelse.

Om ikke FRP's liberale innstilling til: alkohol, pornografi, abort, dødshjelp, bioteknologilov osv. ikke er nok, så burde denne ukristelige ordbruken i markedsføringen av partiet egentlig være nok til å ta avstand fra dem.

Er en ørliten gradbøyning av et verb (i setningene om Israel, kontra KRF's sitt partiprogram) nok til å oppheve de nevnte punkter?

En stemme på kristne verdier er en stemme på et parti som ikke oppfordrer til forbannelse av sine "fiende" partier.

Mesteren sa: Elsk deres fiender.

Frp sier: forbann dem, (mesteren tar feil?).

Tiden vi lever i er preget av Økumeniske tanker, min generasjon bedriver gjerne "menghetshopping", og går der man trives best, akkurat da. - Konfesjonsbevisthet mangler hos mange. Få tenker over forskjellen på Luthersk og Calvinsk nattverdsteologi.

Bra vil noen si, endelig er de kristne i ferd med å samle seg, istedenfor å splittes hver for seg på hver sin tue.

Men somer mann litt inn og begrenser bildet til å bare omhandle norsk "lutherdom" så synes jeg at jeg heller ser fragmentering enn samarbeid. Hva er årsakene?

Den direkte utløsende årsaken er "situasjonen i Statskirken".

Det er denne som gjorde at NLM diskuterte å opprette mulighet for "kirkerettslig tilhørighet", men utsatte beslutningen. Det er samme årsak til at IMF diskuterte det samme, og vedtok det. - Men diskusjonene om dette har de to hver for seg. På tross av at man akkurat nå arangerer UL sammen, og driver "Superblink" sammen. Noen få røster har jeg sett i leserinnlegg, som taler for at man må gå denne veien sammen. Men disse har vært i et så lite mindretall at de har blitt oversett.

Samtidig blir samarbeidet mellom NLM og Normisjon (i hvertfall i mine øyne) vanskeligere å fortsette endel. Fordi endel lokale forsamlinger av Normisjon er gjennomsyret av manglende luthersk selvbevisthet og tilsvarende stor åpenhet for karismatisk påvirkning. Aktualisert gjennom IMIkirkens profilering av "Soaking", og gjennomføring av "Catch the Fire" seminarer. m.m. - Når manglende selvbevisthet om ens lutherske identitet erstattes med impulser fra "fjern og nær" dannes det grunnlag for at de (slike som meg) som mener å se verdifull arv i Lutherdommen (og i Norsk kontekt særlig den "rosenianske lov og evangelium" forkynnelsen), samt endel usunne trekk ved det nye som kommer istedenfor, blir nøtt til av samvittighetsgrunner å tale mot fortsatt samarbeid.

Dog er de lokale forholdene i Normisjon svært varierte, og enkelte lokale steder vil det være grunnlag for forskjellig fellesarbeid.

Det samme som Normisjon må nok også sies om Frikirken. - Svært store lokale forskjeller, hvor noen av menigheten er i meget stor grad påvirket av "Toronto karismatikk".

Men tilbake til "situasjonen i statskirken" og hvordan denne bidrar til økt fragmentering av lutherdommen. "Alle" på konservativ-luthersk side synes å ha den samme sorg og nød i møte med "situasjoenen i statskirken", men man velger forskjellig strategi å møte den med.

I tillegg til NLM og IMF's tanker om eget kirkerettslig register og "fullverdige menigheter" på bedehusene, finner vi Norgeskirken.  Disse søker å bli en/flere valgmenighet(er) innenfor Den Norske Krike når det åpnes for det. (Har vært diskutert på kirkemøtet, men jeg er usikker på hva som egentlig er situasjonen pr. i dag i forhold til muligheten for slike valgmenigheter.

Messiaskirken derimot, har valgt å etablere helt nytt kirkesamfunn. De søker kirkefelleskap i retning den Lutherske Missouri-synoden i USA. Fremtidige pastorer her rekruteres fra MF og Fjellhaug og tilbys et "supplerende program for teologistudenter". Messiaskirken synes å ha sterk luthersk konfesjonsbevisthet, men ser samtidig ut til å ikke være fremmed for impulser fra amerikanske kirkeveksteorier alla Saddleback/Willow Creek.

(Lang parantes: Målrettet liv ble brukt som grunnlag for prekener og gruppesamlinger en stund. En bok jeg synes det er merkelig at har fått spre seg så mye i Norsk "lutherdom" som den har, når den ganske entydig fremstiller det målrettede strukturerte livet på bekostning av "Jesus alene". Skjønt, jeg skal innrømme at boken har endel gode poenger, men totalt sett framstår den som en hvilken som helst selvdisiplin-selvrealiseringsbok, hovedsaklig psykologisk "elsk deg selv" og finn dine gode sider fokus, også litt Jesus på toppen. Jeg gikk igjennom denne boken selv i et Bibelgruppe studie for noen år siden. Verst synes jeg dog er kapitlet hvor Rick Warren uten å skjemmes forteller at i sin menighet må folk undertegne kontrakter om at de skal snakke fint om sin pastor. - Prototype på Sektbygging in mine øyne. Men boken er likefult en bestselger og brukes overalt i kirkelandskapet. Også i forsamlinger hvor slik kontrakt heldighvis er uaktuelle.)

Ut fra den samme problemstilling: "situasjonen i statskirken" velger mann altså svært forskjellig strategi. Det finnes gode grunner for alle valgene/metodene, men det er likefult en realitet at midt i en såkalt økumenisk tidsalder så fragmenterers den lutherske del av kristennorge i stadig flere deler. Noen deler med sterk luthersk selvforståelse, andre med lite av det. Noen med høykirkelig profil, andre med lavkirkelig. Noen med ønske om å stå innenfor DNK, men med teologisk frihet, andre som mener det er mere tjenelig å stå utenfor i sitt eget "hus".

Uanset er det spennende og kirkehistorisk periode vi lever i.

Og hvor jeg selv står? Tja, jeg har mitt eget lille luftslått som jeg vet nok aldri vil bli gjennomført. Men det er jo lov å drømme. - Som frikirkelig annlagt, men svært glad i "luthersk-roseniansk lov og evanglium forkynnelse" drømmer jeg om at IMF og NLM kan slå seg sammen. At de bryter med DNK, men fortsetter forsamlingsetablieringen som blir til menigheter. At disse menigheter kan utvikle samarbeid og kanskje bli endel av DELK som kan vokse og bli landsomfattende kirkesamfunn. Riktignok kjenner jeg både DELK og IMF kun fra utsiden. Men jeg har stor tro på begges arbeid. - Ingen av disse står sterkt i Nord, så jeg håper på ytterligere økt samarbeid og kanskje sammenslåing med Samemisjonen og DISM. Med den konsekvens at det blir et rikt og landsomfattende kirke og organisasjonssamarbeid, med en sterk og stålt luthersk selvforståelse. Ikke antiøkumenisk, og fri til lokalt samarbeid både med statskirken og andre lutherske eller ikke-lutherske kirker og organisasjoner, men med en bevisthet om at "Sola scriptura, Sola fide, Sola gratia, Solus Christus or Solo Christo, Christ alone, Soli Deo gloria." Har noe for seg også i dag, med en sunn skepsis og vurdering av nye impulser før de omfavnes.

Det er mitt luftslått. Men jeg vil også legge til et paradoks i det hele. For er det en eneste ting som er klart i dette så er det at det er mange faktorer å forholde seg til. Og da kan det oppstå paradokser.

Når sentrale personer i NLM har vært talsmenn til fordel for dette "kirkerettslige register" (som da ble utsatt), så har noen av dem samtidig sagt at de ikke ønsker å melde seg inn i det selv. De er altså talsmenn for etableringen av et trosamfunn. som de selv ikke ønsker å være medlem i. Ihvertfall ikke ennå.

Slik blir det paradoksalt også for meg. Dette luftslåttet jeg presenterer trur jeg ærlig ville vært en god kirke å være i. Men den finnes ikke i dag.

- Og selv om Delk også i dag er en god kirke å være i, og de også i dag har noe samarbeid med NLM, så vil jeg heller ikke melde overgang til Delk. Jeg står i dag som medlem i Frikirken. Et kirkesamfunn jeg ser endel betenkeligheter med, men hvor de lokale forkskjeller er store. Jeg flytter etterhvert til en by hvor Delk ikke har egen mengihet, skjønt nærmeste menighet er i overkommelig avstand. Derimot kjenner jeg frikirkemenigheten der litt fra før, og opplever pastoren som er der som god. Vedkommende går nå av, men det kommer en ny pastor med NLM bakgrunn som jeg har tro på blir en god pastor. Jeg svikter altså mitt eget luftslått, og blir stående i Frikirken. Ihvertfall er det standpunktet mitt akkurat nå. Men jeg ønsker å lære mere om Delk, samt følge aktivt med på hvordan utviklingen i IMF og NLM fortsetter. - Jeg har intet lederansvar og kan derfor fritt observere og gruble, filosofere og lansere ideer. En herlig possisjon :) - Og hvor jeg står som medlem om 5 år, 10 år, 15 år vet jeg ingenting om.

Til syvende og sist er kirkemedlemskap underordnet. Guds sanne kirke er usynlig. Den vil alltid omfatte flere enn et hvert kirkesamfunn: fordi Gud ikke er avhengig av bygg og organisasjonsmodeller. Og  på samme tid vil det i alle kirkesamfunn være personer som ikke er med i den usynlige kirke: fordi den synlige kirke alltid vil ha hyklere, og andre som dypets sett ikke deler troen. Hvem disse er, er jeg glad det ikke er opp til meg å avgjøre. De skal få lov til å tilhøre organisasjoner og samfunn så lenge de vil. (Det er ikke vår oppgave å slik skulle skille hvete og ugress).

Da har jeg etterhvert tatt en rekke "valgometer"/valgtester osv. Ser ut som om mitt valg blir enkelt, KRF kommer på over 60% score i alle testene for min del. Ingen andre når like høyt opp, men Høyre, SP og Venstre kniver om å ha andreplassen. De bytter på alt ettersom hvor tyngden ligger i den testen jeg tar er. FrP og SV er alltid nederst uanset hvilken test jeg tar. (Til dere som hevder stor likhet og grunnlag for samarbeid mellom Krf og Frp: Lyver testene? eller er det stor avstand mellom Krf og Frp?)

Det gledelige med valgtestene for min del er, at en "sentrumsregjering" med KrF, V. og H. ser ut til å gi en politikk som passer meg :) Men så spørs det om det er realistisk å håpe på med de meningsmålingstallene som er for tiden?

Men regjeringsmakt for enhver pris, er det verd det? Hva er foresten så galt med å stå i opposisjon?

De siste tallene jeg så lå ann til en fortsatt Rødgrønn regjering, men hvor de ikke lengre har "rent flertall" og må forhandle oftere i stortinget. - Kan ikke opposisjonspartiene da få utrettet en hel del, med å trekke i de "rødgrønne" istedenfor å skulle inngå egne kompromier seg i mellom for å lage en ustabil mintretallsregjering? Hvilken strategi er best?

Ja dere får få linker til valgtestene selv da :D så dere kan finne ut hvor dere selv ligger om dere er i tvil :D

Aftenposten  Denne opplever jeg er grundigst og best. Den gir utdypende bakgrunnsinfo om du ønsker det, og i tillegg til å svare "ja/nei" så får du på alle spørsmål muligheten til å velge om det er et viktig spørsmål eller ikke. F.eks.: mener du at skattenivået er for høyt? Ja, ok. Men er det et viktig spørsmål? et alfa og omega spørsmål? neivel. Slik vekting kan være nyttig for å finne ut hvilket parti man er nermest, når man (som de fleste) ikke er 100% det ene eller andre.

Nettavisen Også dette er en relativt grundig test.

Stavanger aftenblad

 VG

 Tv2

Nrk har ikke noen test som de andre så vidt jeg ser, men har en grundig og nyttig "sammenlign partiene" med kolonnevis oppsett hvor du velger to partier for sammenligning, og hvilket saksfelt du vil fokusere på. Dermed ser du kjapt forskjellene innenfor saksområdet som er din kjepphest. Nrk: sammenlign partiene. 

Da har jeg etterhvert tatt en rekke "valgometer"/valgtester osv. Ser ut som om mitt valg blir enkelt, KRF kommer på over 60% score i alle testene for min del. Ingen andre når like høyt opp, men Høyre, SP og Venstre kniver om å ha andreplassen. De bytter på alt ettersom hvor tyngden ligger i den testen jeg tar er. FrP og SV er alltid nederst uanset hvilken test jeg tar. (Til dere som hevder stor likhet og grunnlag for samarbeid mellom Krf og Frp: Lyver testene? eller er det stor avstand mellom Krf og Frp?)

Det gledelige med valgtestene for min del er, at en "sentrumsregjering" med KrF, V. og H. ser ut til å gi en politikk som passer meg :) Men så spørs det om det er realistisk å håpe på med de meningsmålingstallene som er for tiden?

Men regjeringsmakt for enhver pris, er det verd det? Hva er foresten så galt med å stå i opposisjon?

De siste tallene jeg så lå ann til en fortsatt Rødgrønn regjering, men hvor de ikke lengre har "rent flertall" og må forhandle oftere i stortinget. - Kan ikke opposisjonspartiene da få utrettet en hel del, med å trekke i de "rødgrønne" istedenfor å skulle inngå egne kompromier seg i mellom for å lage en ustabil mintretallsregjering? Hvilken strategi er best?

Ja dere får få linker til valgtestene selv da :D så dere kan finne ut hvor dere selv ligger om dere er i tvil :D

Aftenposten  Denne opplever jeg er grundigst og best. Den gir utdypende bakgrunnsinfo om du ønsker det, og i tillegg til å svare "ja/nei" så får du på alle spørsmål muligheten til å velge om det er et viktig spørsmål eller ikke. F.eks.: mener du at skattenivået er for høyt? Ja, ok. Men er det et viktig spørsmål? et alfa og omega spørsmål? neivel. Slik vekting kan være nyttig for å finne ut hvilket parti man er nermest, når man (som de fleste) ikke er 100% det ene eller andre.

Nettavisen Også dette er en relativt grundig test.

Stavanger aftenblad

 VG

 Tv2

Nrk har ikke noen test som de andre så vidt jeg ser, men har en grundig og nyttig "sammenlign partiene" med kolonnevis oppsett hvor du velger to partier for sammenligning, og hvilket saksfelt du vil fokusere på. Dermed ser du kjapt forskjellene innenfor saksområdet som er din kjepphest. Nrk: sammenlign partiene. 

Får følgende bibelavsnitt noen konsekvenser for hvordan vi som kristne bør innrette vårt politiske engasjemang? (Og uthevningene er det jeg som har stått for ja :) )

1Kor 5:9-13
 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer.
 10 Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden.
 11 Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med.
 12 Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?
 13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!

Hva blir DINE tanker om en kristens engasjemang i politikken, i f.eks. (men ikke begrenset til) "ekteskapslov", abortlov, ol. sett i forhold til disse vers?

Jeg kjenner ikke stort til "østkirken", (de ortodokse kirkesamfunn). Utover at det en gang ble brudd knyttet til utrykket filioque .

At bruddet står fast den dag i dag viser at dette var alvårlig for østkirkens ledere.

Når mange i dag søker inspirasjon fra, og økumenisk samarbeid med de forskjellige ortodokse kirker synes jeg det framstår litt lettvindt å i fra evangelisk og katolsk holde velge å bruke bort bruken av filioque for å finne en "økumenisk fellesnevner".

Jeg har lest endel om de forskjellige trosbekjennelsenes opprinnelse og kirkesplittelsene, men som allt annet blir ting fjernt når det ikke arbeides med det daglig. Argumentasjonen til og fra, for og mot er derfor ikke helt fremst i jernebarken.

Men fra luthersk hold blir det for meg Likefult merkelig å skulle "gi slipp på" "filioque". Utrykket som legger til «og fra Sønnen» i trosbekjennelsen artikkel om hvorfra Den Hellige Ånd utgår. (Fra Faderen, eller Fra Faderen og fra Sønnen).

Det reformatoriske "sola scriptura" legger jo til grunn at en trosbekjennelse ikke er lærenorm, men oppsumering av læren i Bibelen. Bibelen alene er lærenorm.

Og Bibelens budskap om åndsutgytelsen synes jeg legger liten tvil om at det er "fra Faderen og fra Sønnen".

"Jeg" - Jesus sender DHÅ, lovd av Faderen.

Luk 24:49
49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

"Jeg" - Jesus ber Faderen om å sende DHÅ.

Joh 14:16
 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,

"Jeg" - Jesus skal sende DHÅ, som utgår fra Faderen.

Joh 15:26
 26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.

Faderen skal sende DHÅ i "mitt" - Jesus navn.

 Joh 14:26
 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.

I mine øyne framstår det klokkeklart av disse vers at både Faderen og Sønnen hadde/har en rolle i utgivningen av DHÅ. De forskjellige formuleringene viser at rollene er tildels overlappende slik at det i en trosbekjennelse blir unaturlig å poengtere hvem av dem som gjør hvilken del. Og dermed blir det riktig å inkludere "filioque" - "og Sønnen", i samme ledd som "fra Faderen".

Jeg finner det ikke riktig å skulle hoppe bukk over dette i økumeniske tilnærminger.

Er det lov å stille spørsmål ved forkynnelse? Og hvorfor skal man drive «intern kristen» apologetikk?

Apologetikk handler om blant annet - 
forsvare retten til å tro på en guddommelighet,
forsvare Bibelens troverdighet,
forsvare at Jesus levde,

Apologetikkens mål er da å søke å argumentere logisk for den kristne tro. På den måten er apologetikken en døråpner for evangeliseringen, i det man «rydder bort» de mer eller mindre intelligente motforestillinger et menneske måtte ha mot en guddommelig eksistens. Før evangeliet lyder og gjør mottakeren kjent med den kristne Gud. Apologetikk innbefatter også forsvar på direkte angrep. Du kan f.eks. Kalle det apologetikk når noen går ut og forsvarer en kristen organisasjons rett til å stille spesifikke krav ved ansettelser.


Å legge fram en «apologia» kan gjerne forklares som å gjøre en forsvarstale, som hos en forsvarsadvokat i en rettsal. Noen skriftsteder om den kristne apologetikken er blant annet Paulus sin tale til de «Athenske menn» Apg. 17:22 , og Peters oppfordring: 1Pet 3:15
 15 Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! .

Henholdsvis i evangeliserings øyemed, og som oppfordring til forsvar ved forfølgelse.

I konfesjonskunnskapen («læren om de forskjellige kirkesamfunn») er det først og fremst hensikten å framstille de forskjellige grupperingers lære på en slik måte at både medlemmene selv, og de som betrakter bevegelsen fra utsiden vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Men samtidig vil det til enhver tid være ønskelig å kunne avgrense og definere hva som kjennetegner den kristne tro som helhet. Som kristen lærer man at det kun finnes en vei til frelse. I en vid forståelse av 1Pet. 3:15, så er det naturlig å tenke at også Luthers oppgjør med katolisismens gjernings baserte frelsesvei, også er Apologetikk. Nettopp fordi han forsvarte «det håp som bor i dere». I konfesjonskunnskapen har man derfor ett hovedskille mellom den Romersk Katolske kirke, og de evangeliske kirkesamfunn. Videre blir normalt mormonere og Jehovas Vitner, m.m. plassert utenfor de kristne kirkesamfunn.

Vi trenger ikke å undre oss over at det er mange forskjellige kirkesamfunn. Bibelen taler mye om at det skal bli blandet vranglære inn i forkynnelsen. Når vi nå videre ser på noen Bibelsteder som tar for seg dette, så vil vi ha apologetikken i bakhode, og dermed ha for øye hva slags angrep «det håp» vi har kan utsettes for og hva som kjennetegner vranglæreren og vranglærereren. Vi vil også se at vi oppfordres til å forsvare evangeliet, slik Paulus taler om i Fil 1.7 Det er klart at man da også må vite hva evangeliet er, men det anntas kjent (for å begrense  artikkelens omfang. Den er mer enn lang nok fra før).

Joh 10:11-14 og 27
 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.
 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.
 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
 27 Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

Vi ser at det skal komme ”ulver” som vil ta sauene, de kristne. Jesus er hovedhyrden, men enhver kristen leder er en hyrde også en hyrde. En god eller dårlig ? Johannes 10, 11-14 viser at det vil eksistere begge deler. Sauene skal kjenne den gode på at dens ord er i tråd med Jesu ord – Guds ord, Bibelen. Om du i løpet av en andakt og preken begynner å tenke ”hva er dette?”, da er dette en første «varsellampe». Er det ikke da best å prøve å finne ut om det er falsk alarm, eller om det er tendenser til røykutvikling?

Apg 20:28f
 28 Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.
 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden.

Paulus er helt overbevist om at menigheten vil bli utsatt for vranglære. Lederskapet får beskjed om å passe på. Hva skjer når når lederskapet ikke passer på?

1Joh 2:18f
 18 Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.
 19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Altså; flere av vranglærerne skal oppstå midt i blant de kristne selv. Som svar på spørsmålet ovenfor kan vi si: Dersom lederskapet ikke passer på, så kan man få den situasjon at lederskapet selv er vranglærere. Med henblikk tilbake på Johannes 10, vil jeg si det, at du kan merke deg dette. Likeså lederskapet skal være hyrder, så er de FØRST OG FREMST med-sauer, under den eneste sanne hyrde, Jesus Kristus. Et av flere tegn på usunn lære kan være lederstilen: at lederskapet i for stor grad sluttet å være «sauer blant sauer», og er først og fremst hyrde. Dette er galt. Når alt kommer til alt har vi kun en hyrde. Jesus Kristus. En menighets ledelse kan derfor sammenlignes med bjellesauen som leder flokken, men som også selv følger hyrden.

Matt 7:15 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.

Her viser Jesus oss et viktig poeng med at at de (falske profeter, falske hyrder) kommer til å ha svært mange likheter med sanne kristne. Med første øyekast vil du ikke kunne se forskjell, de er jo sauer (sanne kristne) slik som du. (I fåreham).

Matt 24:11 Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.

Det er MANGE som skal bli forført. Når forføreren er en «kristen», så vil altså forførelsen kunne se ut som en «kristen vekkelse».

Matt 24:24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.

Et konkret eksempel i forhold til Matt 24:24: Store tegn og under har blitt et av kjennetegnene på Trosbevegelsen, og «beviset» på at denne at det er Gud som står bak og virker. Konklusjonen av Mattes 24:24 må derimot være at store tegn og under ikke kan brukes som bevis på denne måten.  Et argument om at "det må være Gud, siden det skjer så store ting" holder ikke mål.

2Kor 11:13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.

Det er HELT TYDELIG at mye av farene kommer innenfra, blant de som kaller seg kristne.
Så hva sitter vi igjen med? Jo, at Bibelen forteller oss om falske profeter og vranglærere, som vil gi seg ut for å være sanne kristne søsken, og ha lederansvar. De vil gjøre tegn og under og forføre mange. Vi kan konkludere med at det vil komme (og har komt) vekkelser, som i virkeligheten er en del av forførelsen.

Så blir det store spørsmålet, hvordan ser vi forskjellen ? Vi blir oppfordret til å prøve det.

1Joh 4: 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

Videre:

1Tess 5:19-22
 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode.
 22 Hold dere borte fra all slags ondt.

Med ”prøv alt”, menes slett ikke at alle nye ting skal testes ut og prøves, så får vi heller slutte med det hvis det viser seg at det ikke fungerte så bra, eller at det var vranglære. Nei, det menes ”prøv” i betydning av å granske det og finne ut om det er sant og rett FØR man tar det inn i menigheten.
Når man så skal prøve, så må man ha noe å prøve det opp mot. For å se om en seddel er falsk sjekker du den mot en du vet er ekte. Vårt prøvegrunnlag er Bibelen. Og jeg vil si det er først og læren vi kan teste. Hvorvidt manifestasjonene, tegnene, undrene, vekkelsene, osv. er av Gud, vil kunne bevises ut i fra hva som er deres lære. Det er ikke tilfeldig at nettopp brevet til Tessalonikerne har denne oppfordringen.

Apg 17:10f
 10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
 11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Om den aller første kristne menighet heter det:

Apg 2:42
 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Dette er og blir vår viktigste måte å kunne stå i mot falsk lære som vi har sett det skal komme mye av. Skriftene som omtales i Apg. 17 er først og fremst de gammeltestamentlige skrifter: De gransket at det som ble sagt om Jesus stemte med profetiene. (Det skylder også vi å gjøre: bli kjent med GT) men de evangelier, brev og øvrige bøker som vi har i vårt NT er også skrifter når vi skal bedømme kristen forkynnelse i dag. Vårt NT er samlingen av "apostlenes lære" fra den første menighets tid, og oppsumerer og forklarer de sentrale og viktige ting i kristenheten.

Vi kan kanskje lure på om det er forkjellige «grader» av vranglære. Og jeg trur nesten vi kan si det.

2Pet 2:1
 1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.

Med begrepet «vranglære som fører til fortapelse» blir det nærliggende å tenke at det kanksje finnes vranglære som ikke nødvendigvis fører til fortapelse. F.eks.: Jeg vil si det er vranglære å innføre kvinnelige prester. Bibelen vitner om en tjeneste deling. Et annet eksempel er at Bibelen forkynner en konkret skapelse på 6 dager. Med det Bibelsyn jeg har vil det være vranglære å si at Gud brukte millioner av år, og evolusjon som ett ledd i en skapelsesprosess. Men samtidig kan jeg ikke se at når noen forkynner eller praktiserer annerledes på disse og andre punkt av samme karakter, så medfører automatisk fortapelse. En annen sak er at det vitner om et liberalt Bibelsyn, som videre åpner for at man stiller spørsmål ved Jesu ord og gjerninger. Da nærmer man seg vranglære «som fører til fortapelse». Hvor grensen går er vanskelig å si, men den er i alle tilfller overkredet når noen (2.Pet 2:1) «...fornekter den Herre som kjøpte dem...» Det viktige er helt sentrale er altså hva som blir forkynt om Jesus, og hans frelsesverk. Om dette sier Paulus:

2Kor 11:4
 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.

Gal 1:6-9
 6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 7 skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
 9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!

På grunn av dette blir i konfesjonskunnskapen noen kirkesamfunn avvist fra å være endel av de kristen. Vi avviser for eksempel ikke pinsevenner, selv om de forkynner annerledes om blant annet dåp og endetid. Derimot avviser vi f.eks. den katolske kirke, Jehovas vitner og mormonene. Fordi disse forkynner en annen Jesus, et annet evangelium, og sprer en annen ånd.
 
De samme spørsmålene er også sentrale i bedømmelsen av enhver kristen tale: forkynnes det en annen Jesus (enn Bibelens), et annet evangelium (enn Bibelens), og spres det en annen ånd (enn Den Hellige Ånd slik denne er beskrevet i Bibelen) ? - Da er det enhver kristens ansvar å ta avstand fra denne læren.

I går kveld ble jeg invitert ut på Biljard. Jeg gav den inviterende tydelig beskjed om at dette er et spill jeg ikke er sterk på, men han ville likevell ha meg med. Felleskapet var viktigere enn de sportlige utfordringene.

Selv om jeg har noen studiepoeng i fysikk bak meg, og burde være i stand til å vurdere innfalsvinkler og  utfallsvinkler, så minnes jeg også en post-it lap som gymlærer hadde levert inn til foreldresamtalen i 8klasse. Den sa i klartekst at jeg hadde tildels store koordineringsevner som gav "noe klossete adferd i ballspill". Jeg trur og håper jeg har blitt flinkere på slikt nå, men idrett og denslags er nå uanset ikke mine sterke sider.

Jeg prøvde å kompensere mitt "handikap" ved å bruke god tid på å sikte å beregne, og det gav noen resultater, men når min motstander hadde bare den siste sorte igjen, så hadde jeg fremdeles fire av mine kuler på bordet. Attpåtil er jeg i ferd med å skyte ned den sorte og dermed tape, langt før jeg har fått ned noe som helst. Det var kun noen få millimeter å gå på, som gjorde at den ble liggende på kanten og ikke trillet ned i hullet. Resultatet var at min motstender ikke hadde annet valg enn å dytte den sorte kulen ned i "feil hull", og dermed tapte ham. - Jeg vant, uten å ha fått ned alle kulene.

Dette vil jeg kalle en ufortjent seier. - Gjennom hele spillet hadde det ligget ann til at jeg skulle tape. Min teoretiske kunnskap om vinkler var god hjelp, men ikke nok til å vinne. Men så fikk jeg hjelp fra uventet hold og vant likevel.

I kristenlivet er også teoretisk kunnskap godt å ha med seg. Gode bibelkunnskaper er viktig og riktig, og litt kirkehistorie kan også komme med i noen situasjoner. Men dette til tross ligger det likevel kun til rette for tap om vi baserer oss på dette alene. Vår seier over døden er på alle måter en ufortjent seier.

 Rom 3:22-24
 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell,
 23 alle har syndet og står uten ære for Gud.
 24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Mandag var jeg å kjøpte meg nytt kjøleskap. Full av iver etter å ta i bruk arvtageren til det som "tok kvelden" søndag ettermiddag, satte jeg det på plass og begynte å lese i bruksanvisningen.

Samtidig tenkte jeg "hvor vanskelig kan et kjøleskap være? er det ikke bare å sette i kontakten å sette på plass maten?". Bruksanvisningen inneholdt som jeg antok en hel del åpenbarte sannheter,  men så kom jeg til et avsnitt som overasket meg.

Jeg siterer "Dette apparatet er ikke beregnet på å bli brukt av personer (inkludert barn) med reduserte fysiske, åndelige eller mentale evner eller som mangler erfaring og kunnskaper om bruken, dersom de ikke holdes under oppsikt eller har fått opplæring i bruken av en person som er ansvarlig for deres sikkerhet".

Kristenlivet kan for utenforstående, og også kristne selv, oppleves som en haug med "må". Man må lese Bibelen, man må gå på Gudstjenester, man må be, man må unngå å banne, man skal ha en god sexualmoral, man skal... skal ikke...

En kristen bror nevnte nylig at han hadde problemer med en strofe i sangen "Navnet Jesus".  - Navnet jesus MÅ jeg elske. - Jeg må jo ikke det innvendte han. Det er jo helt frivillig, noe han vil og ikke noe han må.

Ivrig kommer jeg sangens forfatter i forsvar og sier at det er "frivillighetens må", sammenlignbart med når en far er borte fra sine barn på et lengre jobboppdrag og bare "må hjem". Ingen tvinger ham fysisk, men kjærligheten til barna driver ham like hardt som et hvilket som helst juridisk "må".

Guds kjærlighet til menneskene var så stor at han måtte ofre sin egen Sønn for å gi oss en åpen dør til frelse. Ingen andre enn Gud selv tvang ham til dette, men det ble like vell et MÅ.

Ved å gjøre det  åpnet ham en vei til frelse, som er enklere enn å bruke et kjøleskap. Her er vi velkommne alle, uanset hvor reduserte vi er fysisk, åndelig og mentalt.

Rom 5:8 - Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 

 Jeg har derfor den gleden å si, at om du til og med er så redusert at du ikke kan bruke et kjøleskap, så er likevel Himmelens dør åpen for deg.

All kristenlivets "må" er slike "kjærlighets må" drevet av kjærlighet tilbake til Jesus. Om apostlenes misjonsgjerninger sier Paulus:

2Kor 5:14f
 14 For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd.
 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.

 Så la oss da gjøre slik oppfordringen er til menigheten til Efesus i Åpenbaringsboken, huske på "den første kjærlighet" slik at alle de gjerninger vi gjør som kristne ikke framstår for oss selv og andre som "tvangs - må", men som "kjærlighets må". Og kanskje skal du til og med slutte med noe av det du fyller ditt kristenliv med, og bare sitte ved Jesu føtter for en stund.

Luk 10:41f
 41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.

Så velger jeg personlig å også ha en evangeliskt tilnærming til kjøleskapets bruksanvisning: når det står beskrevet hvilken hylle som er best for ost, og hvilken som er best for kjøtt, så stoler jeg på at "skaperen" av kjøleskapet vet best, og vil mitt beste, og søker å følge rådene så langt det går. Men i motsetning til at osten blir hard om hard og ubrukelig om jeg lagrer den feil, så vet jeg at Guds nåde er ny, hver en morgen.

Klag 3:22f
 22 Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.  23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

Ha en strålende dag :)

Har endel ganger hørt, fra forskjellig hold men mest fra "konservative lekmannskretser" som jeg selv liker å si at jeg tilhører, at KRL faget og senere RLE faget er strategier i avkristningen av Norge. - Jeg er kun i begrenset grad enig i en slik diagnose.

Jeg skal senere forklare hvorfor. Men da dette medfører et innlegg av en lengde lengre enn det som mange har tid til å skumme over "i farta", vil jeg starte med denne korte innledningen, og etterlyse komentarer på hvorfor DU eventuelt mener at KRL faget (og senere RLE faget) har avkristnet Norge.

Mvh. - inntil Videre. O.A. Sæther ;)