Test Bruker

Alder: 28
  RSS

Om Test

Følgere

En kirke er ikke en stat!

Publisert rundt 8 år siden

Kirkestatsråden og flere stortingspolitikere rasler med sablene om at kirkeforliket kan stå for fall på grunn av valgdeltakelsen i Kirkevalget. Men hva forventer man?

Jeg tror ikke det er gjort på en dag å innføre et demokrati. Heller ikke kan det gjøres over én valgperiode. La oss se litt på fakta.

I 2009 hadde man en valgdeltakelse på 13% i menighetsrådsvalget, en oppgang på over tre ganger så mye som forrige valg, da man hadde 4,3% oppslutning. Samtidig hadde man et stortingsvalg med 76,4% oppslutning, og det er naturlig å anta at de fleste som stemmer i kirkevalget også gjør det i det offentlige valget, siden de avholdes i relativ nærhet til hverandre

Hva skjer så i 2011? Jo, bare to år etter forrige valg har valgdeltakelsen gått opp ytterligere, til 13,4%. Ikke en stor oppgang, men om man sammenligner det med valgdeltakelsen i det parallelle kommune- og fylkestingsvalget som var på 64,6% ser man at blant de som kom seg opp av sofaen og inn i stemmelokalene var det mange flere som også fant veien til kirkevalgets stemmelokaler. Det er gledelig.

Jeg sier ikke at valgordningen er perfekt. Ei heller er kirkedemokratiet. Det man må huske på er at dette ikke er noe som man kan forvente en stor omveltning av i løpet av et par år. Man må prøve seg frem, forske på hva som ble gjort galt eller rett, og hele tiden søke å forbedre seg. Dette må politikerne forstå.

Er stemmeseddelen komplisert? Jeg synes stemmeseddelen til stortingsvalget var kjempekomplisert før jeg lærte meg hvordan den brukes. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er den valgordningen vi ser nå som er riktig, men det er ikke bare å avblåse et så stort prosjekt som stat/kirkeforliket på grunn av barnesykdommer i et helt nytt system, slik som enkelte stortingspolitikere vil.

Det virker som om poltiikere vil politisere hele kirken. Martin Kolberg og Marianne Aasen mener at man bør innføre listevalg. Dette viser for meg bare hvordan enkelte politikere ikke makter å tenke utenfor den valgordning de selv blir valgt i. En kirke er ikke en stat! Jeg tror listevalg fører til polariseringer, maktallianser og splitting av kirken. Kanskje det er fullt og helt demokratisk, men det er ikke slik jeg vil se for meg min kirke i fremtiden.

Gå til innlegget

Et nyansert homofilisyn?

Publisert over 8 år siden

I Kirkevalget, eller rettere sagt i all særdeleshet bispedømmerådsvalget er det gjerne homofilispørsmålet som blir sentralt. Men er alt svart eller hvitt? Hva med oss som beveger oss i gråtoner?

Disse har intervjuet kandidater og lansert sine lister med hvilke kandidater de anbefaler sine tilhengere å stemme inn i bispedømmeråd og Kirkemøte. Jeg er blant disse kandidatene, og det jeg får tilbakemelding på fra andre er at jeg er utydelig i hvor jeg står i "homofilispørsmålet".

Dette er noe jeg har reflektert mye over selv, og jeg har slått meg til ro med at jeg ikke vil plassere meg selv tydelig i noen av leirene. Så kan man spørre: Hvorfor?

Jeg tenker at dette er en sak med veldig mye engasjement og følelser i begge leire, både på den veldig konservative siden og den veldig liberale siden. Den rokker ved noe grunnleggende i utrolig manges menneskesyn. Jeg velger å kalle meg selv nyansert i denne saken. Jeg tenker at man i et organ ikke bare kan ha kandidater som står veldig sterkt på den ene eller den andre siden i enkeltsaker, og spesielt ikke i saker som det ligger så mye følelser i som denne. Hvorfor kan ikke vi i kirkesaker, som i politikken generelt, ha et "sentrumsområde"?

Jeg kjenner mange homofile, og det gjør meg vondt å høre hvor uvelkomne en del føler seg i kirken. Samtidig er det trist å lese hvordan Carissimi-prestene opplever sin situasjon.

Når denne saken skal behandles på Kirkemøtet i årene som kommer, er måten den behandles på utrolig viktig. Alle skal høres, og vi må i fellesskap forsøke å komme frem til en løsning alle kan leve med. Jeg ser meg selv som en kandidat som vil jobbe spesielt mye med dette i den prosessen, skulle jeg bli valgt inn.

I økumenikken snakker man mye om hvordan man skal akseptere og respektere hverandre, uten å måtte "konvertere" til samme syn som den man samtaler med, og konsensusbegrepet brukes mye. Dette er på samme måte ikke noe som kan avgjøres ved simpelt flertall på et eller annet kirkemøte, vi må bruke den tiden vi trenger på å komme frem til noe vi kan samles om.

En overkjøring fra én av sidene i denne saken vil gjøre at den andre siden vil føle seg krenket, og splittelsen i kirken vil øke. Med samarbeidsvilje og tålmodighet kan det meste la seg gjøre, men om en gruppering setter seg på bakbeina vil ikke noe skje. Behandlingen av denne saken er, og må være, en samarbeidssak.

Samtidig må ikke dette bli et valg der kandidater velges inn utelukkende på grunn av homofilisyn. Kirken har mange andre saker den må behandle, og det må absolutt ikke glemmes. Gudstjenesteoppslutning, skaperverksforvaltning, rekruttering, kirkeordning og mye mer står på dagsorden for de neste fire år (det skal sies at Raus Folkekirke også har spurt om mye av dette og tatt det med i utformingen av sine kandidatlister).

For å bruke et uttrykk som kommer frem til stadighet i økumenikken: vi må søke kristen enhet, ikke splittelse. Som Jesus selv ba: Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. [joh 17,21]

Gå til innlegget

Er Norge i krig?

Publisert over 8 år siden

Statsministeren er i ordkrig med opposisjonen om begrepet "krig" kan benyttes om dagens situasjon i Libya. Mange tenker nok at det bare er snakk om hva som høres best ut, men å være i krig har mer å si enn det.

Etter hvordan jeg forstår situasjonen, er Norge i krig. Norges militære kapasiteter brukes mot militære og statlige mål i Libya, og målet er etter hva jeg forstår å styrte det sittende regimet. Staten Norge angriper (sammen med mange andre stater med myndighet gjennom et FN-mandat legitimert av humanitære årsaker) staten Libya. Det gjør dette til en internasjonal væpnet konflikt, som er uttrykket Genéve-konvensjonen bruker om "krig".

Sånn jeg ser situasjonen kan det ikke sammenlignes med Norges engasjement i Afghanistan. Der har myndighetene bedt om hjelp til å bekjempe en opprørsgruppe, Taliban. Norge angriper med andre ord ikke staten Afghanistan, men hjelper myndighetene med militær makt og mentoring i en intern konflikt. Her kan nok uttrykket "borgerkrig" bedre nyttes, eller en "ikke-internasjonal væpnet konflikt".

Hva er forskjellen, sier du kanskje? Det er mange. I en krig tar man fiendens soldater som krigsfanger, som utleveres til sitt hjemland når krigen er over, og som ikke straffes for å ha deltatt i krigen med mindre personen har begått krigsforbrytelser.

I en intern konflikt, som den i Afghanistan, er motstanderne sivile (såkalte ulovlig stridende), og begår dermed lovbrudd ved å stride. De pågripes, overlates til politiet og får sin dom av en vanlig, sivil domstol ut fra det.

Dersom noen her sitter på mer kompetanse enn meg og vil rette på meg, er dere hjertelig velkomne til det. Det jeg baserer dette innlegget på er mine fem studiepoeng i faget "Jus og militærmakt" samt mye lesing i Genéve-konvensjonen.

Gå til innlegget

Ung økumenikk

Publisert nesten 9 år siden

Jeg fikk forrige helg gleden av å være med på å representere Den Norske Kirke i en ung, økumenisk sammenheng, nemlig på tidenes første Unge Rådsmøte, som arrangeres av Norges Kristne Råd. Det innbyr til refleksjon.

På Gulsrud Leirsted utenfor Vikersund ble det nemlig i helgen samlet unde kirkeledere fra mange kirkesamfunn. Representanter for blant annet Metodistkirken, Den katolske kirke, Frelsesarmeen, Svenska Margaretakyrkan i Oslo, Pinsebevegelsen, Changemaker og Den norske kirke ble samlet for økumenisk arbeid, workshops, samtaler og bønn.

Jeg, som var en av fire delegater fra Den norske kirke opplevde dette som en veldig spennende og stimulerende samling, og aller mest verdsatte jeg samtalene utenom arbeidsøktene. Det å snakke sammen og lære om hverandres likheter og ulikheter, oppbygning, struktur, teologi og historie er ikke bare spennende, men også veldig nyttig i alt økumenisk arbeid.

For hvordan er egentlig rangsystemet i Frelsesarmeen organisert? Hva er Norges unge katolikkers tilknytning til Vatikanet? Når sluttet Svenska kyrkan å være statskirke? Jeg hadde mange spørsmål, og kom hjem med mange inntrykk og mye informasjon å fordøye. Det er klart, svært få av delegatene har en teologisk bakgrunn, men det hindret ingen i engasjert å fortelle om seg og sitt kirkesamfunn.

Stor ros går til komiteen for et meget godt organisert første Unges Rådsmøte. Tusen takk også til alle foredrags- og workshopholdere, blant annet fra Menighetsfakultetet, World Council of Churches, Ecumenical Youth Council in Europe, Vårt Land og Changemaker. Og til alle delegater. Takk for en spennende, lærerik, spennende økumenisk helg!

Gå til innlegget

KSP, valgkampteknikk og propaganda

Publisert over 10 år siden

I gårsdagens Vårt Land fikk jeg et reklamebilag. Dette bar tittelen "Ny Fremtid" og er et informasjonsblad for Kristent Samlingsparti. Jeg kikket på forsiden og bladde raskt gjennom, og fant ut at dette er et parti jeg ikke kan forstå annet enn at mange kristne vil distansiere seg fra.

Hovedankepunktet mener jeg er en av overskriftene på forsiden. Den lyder "En ny Anders Lange på Stortinget?", akkompagnert av et bilde av pastor Jan-Aarge Torp, som er KSP sin 1. kandidat i Oslo. Dette er sterkt kost, for jeg kan ikke forstå at det er veldig mange som vil ha en ny Anders Lange på Stortinget. Dette er en mann som svært skjeldent blir omtalt i positiv kontekst. Mannen som la grunnlaget for det som i dag er Fremskrittspartiet (da Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep) er viden kjent for sine tilknytninger til Apartheid-regimet i Sør-Afrika, og for sine sterkt liberale politiske orientering.

Jeg ville ikke stemt inn en ny Anders Lange på Stortinget.

Videre i bladet er det noen ting som går igjen. Smilende ansikter og dommedagsprofetier er sterkt representerte her. Det er skryt over å ha blitt dekket hos TV2 flere kvelder på rad, som følge av en abortvideo. Jeg tror ikke all PR er god PR når det er landets fremtid som skal bestemmes. Sosialismen og det sosialdemokratiske styresettet vi lever under i dag omtales som "den store fienden" til norsk næringsliv. Ut i fra brosjyren vil jeg kalle partiet et kristenkonservativt liberalistparti, om det nå enn er noe selvmotsigende.

Er dette denne instillingen vi vil ha på Stortinget?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere