Morten Slmonsen

Alder: 45
  RSS

Om Morten

Jeg jobber til daglig som IT-konsulent i Oslo. Jeg er gift og har 4 barn. Jeg har vært nokså aktiv på nettdebatt i helt siden vi brukte usenet som samlingspunkt, dvs. for lenge siden. Mine, i denne sammenheng, relevante interesser er samfunn, politikk, naturvitenskap, filosofi og religion.

Ang. livssyn så er jeg pinsevenn og er med i Filadelfiakirken i Oslo. Jeg har tidligere gått i DNK (inntil jeg var 20 år), men har også vært innom Misjonssambandet, UiO, Kings Kids, OASE, Oslo Kristne Senter, Trondheim For Kristus, m.m. Man kan si at min bakgrunn er nokså økumenisk, samtidig som jeg inntar en konservativ grunnholdning.

Prosjekt: Jeg ønsker å forene den kunnskap som vi besitter (som menneskehet) med den åpenbaring som er gitt oss gjennom Jesus i Bibelen, og samtidig være tro mot begge sider.

Følgere

Gud og teknologi

Publisert rundt 8 år siden - 939 visninger

Premiss for denne diskusjonen: Guds eksistens

Jeg er selv teknolog, og det er vel grunnen til at jeg tenker på dette: Er Gud opptatt av det teknologiske fremskritt? Jeg tror nokså enkelt og greit "nei". Jeg kan dog begrunne det noe: Gud har ikke i sine åpenbaringer i Bibelen lagt særlig vekt på teknologi. Det siste måtte i såfall være Noas Ark og Tempelet, og det er jo en stund siden. Selv om Torleiv Haus nok kan ha rett i at kristendommens tankegang om en rasjonell Gud kan ha ledet mennesket på veien mot eksperimentell vitenksap og teknologiske fremskritt, så ser jeg ingen veldig sterk påvirkning fra Guds side til å forbedre/utvikle teknologien. Og man kan jo saktens se det om Gud og teknologi er motpoler, ettersom Europa ble stadig mer sekularisert og teknologisk avansert på samme tid. Ok, jeg håper jeg har de fleste med meg her så langt.

Hva betyr så dette? Er Gud i mot at vi skal ha et langt liv? At vi ikke skal dø av lungebetennelse? At vi ikke skal kunne fly til Mallorca? At vi skal få flere barn enn vi kan klare å fø? Er det ikke slik at teknologien har brakt oss omtrent *alt* det vi ser på som det gode liv?? Ja, jeg vil nesten våge påstanden at uten teknologisk fremskritt, heller ikke demokrati eller andre rettigheter som vi i dag tar for gitt. Altså sitter vi her i dag og nyter tilværelsen, men må samtidig kanskje innse at Gud ikke har vært spesielt opptatt av dette...kanskje til og med ment at dette ikke er viktig? Siden jeg jobber hver dag for å effektivisere verden (og frata flest mulig folk sin arbeidplass), så er jeg naturlig nok ikke så glad for en slik konklusjon, men jeg synes likevel det er vanskelig å unngå den.

For å prøve å redde meg inn så blir jeg da tvunget til å fundere på hva som *egentlig* er det gode liv. Det virker da selvsagt at det er å leve lenge og ikke dø før sine barn? Men kan Gud være så "cool" i forhold til dette. Er det kanskje det samme i et guddommelig perspektiv om jeg blir 30, 60 eller 90? Og er det kanskje også slik at vi nå synes det ville være forferdelig å dø av lungebetennelse, mens vi selvsagt må akseptere at vi dør av kreft? Men hva om vi løste kreftgåten i fremtiden? Da ville jo vår tilværelse i dag synes som maktesløs i forhold. Fra Guds perspektiv er kanskje denne verden en jammerdal, siden han sammenligner med seg selv? Eller blir det for svartsynt?

Et annet moment er: Med dagens moderne innretninger trenger vi ikke lenger Gud. Det bringer oss bort fra Gud, og med det mister vi kontakten med det viktigste i livet og fortaper oss i det skapte. Kan dette være en slags forklaring? Hadde det rett og slett vært bedre for oss om vi var fattige og led? Eller kunne vi vært like lykkelige, men i større kontakt med selve livet uten all teknologi.

Forøvrig leste jeg nettopp "Abolition of Man" av C.S. Lewis, som antyder at selve teknlogien er det som vil avhumanisere oss. Jeg lurer veldig på det samme selv. Er vi rett og slett på et tog som bare øker farten, men som ikke har noen bremser?

Gå til innlegget

Er mennesket rasjonelt?

Publisert rundt 8 år siden - 1763 visninger

Jeg har grunnet på en sak nå i lang tid. Kanskje har jeg lurt på dette i mange år, men nå i det siste har det blitt mer akutt. Jeg lurer: Er vi mennesker rasjonelle dersom det kommer i konflikt med våre følelser? Og hvis ikke, er vi da egentlig rasjonelle eller dypest "følelsesvesener"?

Jeg prøver meg nå med en tese som sier slik: Vi føler først, deretter tenker vi for å foklare følelsen. Jeg har en følelse! av at denne tesen har en del for seg, til min skuffelse egentlig. Det empriske grunnlaget for tesen kan man få hver dag ved å studere alle som debatterer på Verdidebatt, men jeg har selvsagt sett innover i meg selv også.

La meg gjøre det klart at jeg ikke forfekter at mennesket er irrasjonelt. Overhodet ikke, men dersom følelse og tanke har en konflikt så vil følelsen vinne. Dette kan i seg selv være en rasjonell oppførsel, da det ofte ikke er særlig godt å "ligge i strid med seg selv". Jeg ber derfor evt. kommentatorer om å fremlegge eksempler på hvordan de har klart å være komplett rasjonell i strid med sin egen intuisjon/følelse og deretter endret oppfatning om et spørsmål eller sak. Jeg er ikke interessert i eksempler på at man valgte bussen fremfor trikken, selv om man følte for trikken eller slike ting - det bør være substansielt. Og husk at om man endrer oppfatning i strid med en følelse/intuisjon, så *kan* det skyldes en *annen* følelse.

For å utbrodere enn nokså enkel teori, så legger jeg til: Mennesker har opp igjennom historien endret seg mye i forhold til hva man mener om saker og ting. Men jeg mener at disse meningene oppstår som følge av tiden man lever i, f.eks. undertrykking, maktmisbruk, tilgang på mat/klær, tilgang på informasjon, osv. Alt det disse faktorer gjør er å endre på mitt følelsesliv, altså hva jeg anser som rett/galt/rettferdig/sant/normalt osv..

En annen observasjon: For å vinne en diskusjon så er det kjøttvekta som teller. Simpelthen: Hvor mange er enige med meg, og hvor mange er enige med deg. Den som har flest vinner. Sånn (ca.) tror jeg det fungerer i all hovedsak. Og hvem som holder med hvem kan ha å gjøre med i hvor stor grad man kan klare å argumentere på en måte som treffer følelsene til folk, evt. din personlige utstråling osv. Altså er de fleste diskusjoner i sin natur ikke spesielt rasjonelle, det er kun på overflaten.

Jeg kan jo alltids håpe at jeg blir kraftig imøtegått her, men siden jeg føler at dette stemmer så skal det jo allerede mye til for at jeg ombestemmer meg. Det vil jo være en innrømmelse av at jeg har tatt feil, noe som ikke kan stemme;) Skulle jeg ha rett så er det jo et åpent spørsmål om diskusjoner har noen verdi for å endre meninger. Det kan nok ha en verdi for ens egen del, eller for de som allerede er på samme side - så jeg ser fortsatt en viss nytte.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
3 minutter siden / 12818 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 1 time siden / 1949 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 2 timer siden / 1949 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12818 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11341 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11341 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Robin Tande kommenterte på
Mening med eller uten Gud?
rundt 11 timer siden / 291 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 11 timer siden / 12818 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 12 timer siden / 11341 visninger
Les flere