Morten Slmonsen

Alder: 47
  RSS

Om Morten

Jeg jobber til daglig som IT-konsulent i Oslo. Jeg er gift og har 4 barn. Jeg har vært nokså aktiv på nettdebatt i helt siden vi brukte usenet som samlingspunkt, dvs. for lenge siden. Mine, i denne sammenheng, relevante interesser er samfunn, politikk, naturvitenskap, filosofi og religion.

Ang. livssyn så er jeg pinsevenn og er med i Filadelfiakirken i Oslo. Jeg har tidligere gått i DNK (inntil jeg var 20 år), men har også vært innom Misjonssambandet, UiO, Kings Kids, OASE, Oslo Kristne Senter, Trondheim For Kristus, m.m. Man kan si at min bakgrunn er nokså økumenisk, samtidig som jeg inntar en konservativ grunnholdning.

Prosjekt: Jeg ønsker å forene den kunnskap som vi besitter (som menneskehet) med den åpenbaring som er gitt oss gjennom Jesus i Bibelen, og samtidig være tro mot begge sider.

Følgere

Fødselsmål

Publisert nesten 8 år siden

Jeg ble inspirert til å skrive et innlegg etter å ha lest Willochs debattinnlegg i Aftenposten idag, vedrørende barnefamiliers kår i Norge. Willoch ser det kortsiktige perspektivet (noe som er helt ok), jeg forsøker å se det lange perspektivet.

Willoch påstår (og kan belegge sin påstand), kort fortalt, at det blir flere fattige barnefamilier i Norge grunnet endring i skattefradrag (man får ikke fradrag for mer enn 2 barn) og det at barnetrygdens størrelse er fryst på 1996-nivå (eller noe deromkring). Dette fører til at skattebyrden er noenlunde lik for de med og uten forsørgeransvar, noe som er urimelig, gitt at samfunnet trenger barn.

Det er nettopp dette siste punktet jeg ønsker å ta opp. Jeg mener det er innlysende - så innlysende at jeg ikke vil bruke tid på det i dette innlegget - at samfunnet trenger barn. Jeg mener videre at det ikke er likegyldig *hvor mange* barn som blir født i Norge.

Fødes det færre enn 2,1 pr kvinne i fruktbar alder så vil samfunnet få en omvendt demografisk pyramide, men sannsynlig vedvarende økonomisk nedgangstid (se f.eks. på Japan). Videre vil selvsagt en slik fødselsrate på sikt utradere befolkningen, noe som i seg selv skaper ustabilitet over lang, lang tid. Vi ser denne uroen i Russland f.eks. 

Fødes det flere enn 2,1 pr kvinne i fruktbar alder, så vil befolkningen øke. Dette er strengt tatt ikke like problematisk som det motsatte, men tatt i betraktning at jorden har et endelig sett av naturressurser tilgjengelig, så er det smart ikke legge opp til en befolkningsvekst. Uansett ser ikke dette ut til å være noen problemstilling i noen utviklede land (med et mulig unntak av USA - jeg har ikke gått inn i tallene der).

Altså, jeg mener det ville vært strategisk lurt for vårt samfunn å ha et "fødselsmål" på 2,1 barn pr kvinne i fruktbar alder. Det gir en stabil befolkning -> stabilt samfunn -> stabil økonomi - > godt liv for de fleste.

Dette målet er ikke nødvendigvis enkelt å nå, liksom inflasjonsmålet i pengepolitikken, fordi det selvsagt ikke kan eller skal styre direkte. Men samfunnet kan sørge for at det er enklere å få barn og forsørge dem, dvs. enklere enn det er i dag, slik at fødselstallet stiger noe. I det siste tiåret har fødselraten ligget rundt 1.9-2.0, noe som er svært bra sett blant utviklede land. Det er imidlertid ca 38 år siden fødselsraten sist var 2.1, ergo synker "urbefolkningen". 

Selv med innvandring, så har ikke den samlede fødselsraten steget opp til 2.1, og det ligger heller ikke an til at innvandrere vil få flere barn enn gjennomsnittet. Faktisk er det en verdensvid trend å få færre barn, Indonesia har f.eks. i løpet av bare 22! år gått fra 3.1 til 2.1 i snitt, India har i løpet av samme periode gått fra 3.9 til 2.6! Begge landene har kurs "rett ned" for å si det slik, liksom alle land i verden (kilde: Hans Roslings "www.gapminder.org"). 

Noen vil kanskje mene at siden Norge har stor innvandring så er problemet løst. For det første mener jeg dette er kortsiktig, innvandringen vil ikke vare evig - den varer bare frem til det ikke lenger er gunstig å komme hit, og da er det jo for sent. For det andre, en stor innvandring med synkende "urbefolkning" gir større minoriteter -> mer ustabilitet og konflikt.

Noen mener det bare er bra vi blir færre, så redder vi kloden. Jeg mener dette er ekstrem pessimisme, antihumanisme og livsfiendtlig. 

Kort sagt: Et fødselsmål er fornuftig og gunstig. Slik sett møter jeg Willoch på det at dagens støtteordninger for barnefamilier ikke er gode nok. For mange føler det som en for stor bør å få barn.  

 

Gå til innlegget

Svar på tiltale - en liten anmeldelse

Publisert nesten 8 år siden

Da har jeg nesten lest ferdig boken til Davidsen, og tror jeg er klar for en liten debatt om hva jeg opplever som mest utfordrende.

Sånn innledningsvis kan jeg si at jeg er usikker på om jeg vår i målgruppen for denne boken. Det ville nok vært bedre om jeg var ateist og hadde lest bøkene til Dawkins & co. Men, uansett, det er jo alltid greit å vite litt hva som rører seg der ute blant ny-ateistene. Er det bare meg, eller har jeg en følelse av at ny-ateismen har bidratt til å reise opp en ny gruppe apologeter som har realvitenskaplig bakgrunn? I såfall vil jeg si ateistene har gjort en god jobb. 

Likevel, har jeg en følelse av at Davidsen gjør det litt for enkelt for seg selv. Jeg snakker ikke om historiske fakta eller måten Davidsen har gått inn i stoffet, på ingen måte, men jeg tenker på f.eks. på fri vilje og dette med kravet til "logisk mulig". 

Jeg sympatiserer selvsagt med Davidsen i det å velge "fri vilje" som "løsning". Dette henger godt sammen på mange vis - det virker innlysende at kjærlighet avhenger av fri vilje og at dette skal forklare menneskenes eksistens og det ondes problem og litt av hvert. Selv har jeg også bekjent meg til "fri vilje"-løsningen, men har i det senere blitt mer i tvil. Det står klart for meg at vi i dag ikke kan gi noen presis definisjon på hva fri vilje er eller hvordan den skal kunne virke. Ettersom Davidsen fastholder krav til "logisk mulig" for Gud selv, så bør det også være "logisk mulig" å tenke seg fri vilje som konsept. Jeg må si jeg strever med å se dette, og det er jeg jo som kjent ikke alene om. Vi kan bare snakke om fri vilje dersom vi gjør dette på en veldig overordnet plan, men straks vi går litt inn i detaljene så blir det ekstremt vanskelig - ja umulig i mine øyne - å definere hva fri vilje skal være. Ja selv om vi forlater den fysiske dimensjon og begir oss inn i den metafysiske dimensjon så finner jeg ingen løsning. Uansett er det umulig å forestille seg en "valg"-dings som ikke påvirkes av noe annet, men som likefullt tar hensyn til alt som har gått forut. Jeg skulle ønske at Davidsen brukte mer tid på dette, siden fri vilje synes å være et hovedpremiss for mye av tenkningen. Sagt på en annen måte: Uten fri vilje, så ramler veldig mye sammen.

Uten å psykoanalysere for mye, så aner det meg at i en diskusjon med ateister og krav om "fornuftige, begripelige" løsninger, så ender man fort opp med "fri vilje" som et svar. Dette passerer ofte, siden veldig mange mennesker ønsker å tro at det forholder seg slik uansett. Men det er da ikke umulig å se at svaret fra apologeten er farget av utgangspunktet til motstanderen, noe som *kan* være et uheldig trekk. Mao. at det blir en skjevhet i retning av "forklaring og forståelig", i verste fall Jehovas Vitner-måten, hvor alle regnestykker går opp.

Selv mener jeg å lese flere ting i Bibelen min, både at vi er født ufri og er treller under synden, og at Gud elsker oss og vil kjøpe oss fri. At vi elsker fordi Gud elsket først, ikke fordi vi valgte noe. Jeg medgir at også valg implisitt er gitt av det Jesus sier, men jeg er usikker på hvor *grunnleggende* det er. En god imøtegåelse av ateister bør ikke fortie noen sider av evangeliet - heller ikke det mystiske. (les ikke det som noen formaning!)

Noe annet som Davidsen tar opp er at Gud ikke kan lage en sirkel med kanter (fritt etter hukommelsen), eller en trekant med fire kanter. Gud er begrenset av det som er "logisk mulig". Logikk står på en eller annen måte over Gud, eller er en del av Gud som vi kan være sikker på at vi forstår. Vi kan simpelthen ikke ta feil i slike spørsmål, om Gud kan lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. På samme tid vet jo vi alle at vi bekjenner oss til den treenige Gud. Vi tror at Jesus var Gud og menneske samtidig! Vi tror at når Jesus snakket om sin Far som var det også ham selv! Hørt på maken! Høres det logisk ut? 

På en måte er jo striden om denne treenigheten og Jesu natur en svært viktig grunn til teologisk virksomhet, nettopp fordi den ikke er logisk og forståelig. Teologien og trosbekjennelsene har som formål å hjelpe oss til å holde fast ved det vi mener er sant, SELV når det ikke virker logisk og fornuftig. Mener jeg da:)

Derfor vil jeg være litt forsiktig med å si hva Gud kan og ikke kan. Vi skal ikke stole for mye på vårt intellekt (selv om jeg stadig lar meg friste - kanskje er jeg igang jeg akkurat her jeg sitter:), for vi skal ikke tro at det finnes noe ved et menneske som er ufeilbarlig (og med det mener jeg ikke å ta avstand fra rasjonalitet som sådan, men at den ikke kan opphøyes til noen absolutthet).

Problemet med min posisjon her er at den står mer lagelig til for hugg for enhver ateist som kommer forbi. Og jeg liker jo strengt tatt ikke kalvinistenes predestinasjonslære eller de som forfekter den, selv om jeg langt på vei ikke finner noen klar vei forbi dem. Akkurat nå prøver jeg å stå i det rommet hvor jeg undres, og ikke har klare svar - vi får se hvor lenge jeg kan holde ut.

Gå til innlegget

Lyntoget skal frem

Publisert over 8 år siden

I dag har jeg vært på en liten lyntogkonferanse i Oslo, og jeg kan gjerne dele det glade budskapet med VDs lesere: Lyntoget skal frem!

Høyhastighetstog er slik jeg ser det vår tids store løft, mye mer nyttig og fornuftig enn månelandingen til Jens. Landet vårt trenger en moderne infrastruktur, og det er en ulykke at dette har blitt nedprioritert i de siste 30 år. Nå er imidlertid alle ting på plass for en storstilt utbygging og det er ingen grunn til å vente.

Vi har planer, vi har traseer, vi har kostnadsoverslag, vi har teknikken, vi har kundegrunnlaget, vi har erfaringen (fra andre land) og ikke minst: vi har pengene som skal til.

Dagens nyhet er at prisen falt fra 1000 milliarder kroner til 600 milliarder kroner, JBV har ikke funnet grunn til å presisere at det tallet på 1000 milliarder kroner som har versert i pressen siden januar ikke har vært en korrekt presentasjon av kostnadene forbundet med høyhastighetsbane i Norge.

Uansett, 600 milliarder eller mer, dette har Norge råd til:

- Vi har penger i vårt såkalt oljefond. Men vi kan ikke bruke det innenlands sier noen økonomer, da får vi inflasjon. Dette er tull. Om vi bruker 20-30 mrd ekstra hvert år på jernbaneutbygging, så er det absolutt forsvarlig (ref den kjente økonomen Furunes). Faktisk så brukes det store mengder penger i Norge hvert eneste år som går utenom statsbudsjettet. Hundrevis av milliarder kan gå med til oljeinvesteringer, Telenor-investeringer, etc, uten at det er noe problem. Og inflasjonen? den nærmer seg 0.

- I dag finansieres veiprosjekter i Norge ved bomfinansiering. Pengene lånes fra utlandet til f.eks. 6% rente. Pengene kan nemlig ikke lånes fra oljefondet. Der i gården låner de det bort til Tyskland til 1,8% rente...så tyskerne kan bygge veier! 

- Ved å investere penger til innenlands infrastruktur, så flytter vi midler fra finansformuen til noe varig "i bakken". Det er en god ting for våre barn og barnebarn. Faktisk er det mye som tyder på at vi bør gjøre mer av det, ellers brukes pengene bare til løpende forbruk på trygder og pensjoner og andre gode formål (Øystein Olsen hevder jo at handlingregelen er for høy - og akkurat nå går mesteparten av disse pengene til helt andre ting enn investeringer).

Norge er sulteforet på seriøs infrastrukturoppgradering! Det er vel derfor vi alle godtar bomstasjoner over det ganske land, så vi allefall får noe vei. For over statsbudsjettet blir det iallefall ikke bevilget nok. Bevilgningene har riktignok økt i antall kroner, men sunket dramtisk i prosent av totalbudsjettet, fra 8% for 30 år siden til 3% i dag.

En høyhastighetsbane kan krympe Norge! Vi får økt konkurransekraft, økt mobilitet, lettere å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft til andre steder enn Oslo, spart tid, mer reisekomfort, osv.

Jeg har ikke snakket så mye om miljøet, enda det nok er et argument - men ikke godt nok til å forsvare 600+ milliarder. Imidlertid er det en fin bonus, samfunnet beveger seg i riktig retning. Fremtiden er ikke å stå i sikkerhetskontroll på flyplasser, eller busse rundt på 4-felts veier i det ganske land. Fremtiden er å kunne reise Oslo-Odda på 1t 45m, eller Trondheim til Tønsberg på 3t. Fremtiden er å kunne jobbe mens du reiser, eller i det minste sitte noenlunde behagelig. Fremtiden er at regionen blir større i ustrekning, men krymper i tid. Fremtiden er at en person kan bo i Vinje og velge å jobbe i Bergen om så skal være. 

Skal jeg tro de politikere som var på konferansen, så nærmer det seg et tverrpolitisk forlik for en større utbygging. Vi må bare få endret litt på endel merkelige finansielle hindre og få på plass større grad av prosjektfinansiering - så skal du se at lyntoget kommer frem:) 

 

Gå til innlegget

Jeg spekulerer på om Breivik er nokså "normal" når alt kommer til alt. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt når jeg hører den endeløse mengden av psykiatere og rettskommentatorer som underkjenner enhver menneskelighet i Breivik; det blir for enkelt.

Jeg går rett på sak:

Breivik snakker i tekniske termer. Dette kan tolkes som ufølsomhet (altså at han mangler noe vesentlig). Jeg påstår at dette er helt normalt. Dette skjer med alle som "jobber" med krigføring - selv om de er familiefedre og vel integrert i samfunnet. Forskjellen er bare at Breivik har gått etter mål vi mener er totalt uakseptable. Altså, Breivik er i krig - og i forhold til det så oppførerer han seg normalt.

Breivik snakker uten emosjoner, og smiler på feil tidspunkt og går i detaljer om uvesentlige ting. Dette kan tolkes som en person uten virkelighetskontakt. Jeg mener dette er helt normalt. Vi må tenke oss hvordan det ville være å være forhatt av absolutt alle - men at vi fortsatt mente at det vi hadde gjort var for en god sak. I en slik situasjon må vi beskytte oss selv, ikle oss et skall mer eller mindre. Breivik kan ikke ta innover seg all den lidelsen han har forårsaket - noe han også er klar på.

Jeg har hørt rettpsykiatere diskutere "avemosjonalisering" og at dette er helt ukjent for dem. Tenk om igjen! Vi er alle avemosjonaliserte i forhold til bestemte ting. Som den lidende tigger eller mennesker på tv-skjermen som er langt borte. I disse tilfellene er vi nettopp! avemosjonaliserte - vi skrur av følelsene nokså bevisst - vi *vil* ikke ta innover oss all mulig lidelse. Kanskje *kan* vi ikke det. Breivik gjør nøyaktig det samme - selv om han sier at dette er "svært, svært vanskelig å gjennomføre". 

Breivik sier at han skulle drepe alle på Utøya, men i virkeligheten ringte han flere ganger til Politiet for å overgi seg. Han kunne strengt tatt ha drept flere sannsynligvis. Hans empati er godt skjult (det er sikkert), men den er likevel der.

Min frustrasjon over å høre på psykiatere og kommentatorer kommer av at de faller for lysten til å umenneskeliggjøre ham, og at de ikke virkelig forsøker å forstå (noe de liksom  er et av poengene med denne rettsaken). Da blir analysene banale og vitner om (for) liten selvinnsikt. Noen snakker om at han er dypt psykisk syk, mye på bakgrunn av de punkter som jeg allerede har nevnt og at de kanskje må behandle ham resten av livet. I mine ører høres dette ut som "Han har forferdelig meninger og selv om vi hjernevasker ham resten av livet, så skal det bli vanskelig". 

Jeg mener at det er grunn til  å tro at Breivik er helt normal, kanskje med unntak av at han har veldig store tanker om seg selv. Selvsagt har han uakseptable meninger, grusomt absolutt, men ikke dermed psykisk syk. 

Det som ligger under denne trangen til å avskrive Breivik som "normalt menneske", er for å kunne forklare ondskapen - til å si at ondskap = sykdom. Dette er viktig for en del mennesker. Men hva er da ondskap? Jeg har grunnet på dette endel, og tenkt at ondskap kanskje har med dårskap å gjøre. Breivik er ikke så mye ond som han er en dåre - han tar simpelthen feil i veldig mye av hans grunnleggende premisser (som muslismsk flertall i Europa og ideen om at hans aksjon kan fikse noe som helst). Men samtidig er jeg ikke helt tilfreds med denne definisjonen. I en verden uten Gud (for de som har det slik), så vil ondskap simpelthen koke ned til en "uenighet". Det er i sannhet utilfredsstillende. For en troende (som meg), så sier Jesus at bare Gud er god, og at mennesker er onde. Jeg har slitt litt med dette, men jeg aner en slags dybde her. Gud *er* godhet, han er ikke bare tilpasset perfekt en *ide* om godhet. Ondskap er å vende seg bort fra Gud, på alle mulige måter, og her er Breivik i godt selskap. Jeg beklager en litt teologisk avslutning her, men jeg kunne nesten ikke unngå det.

 

Gå til innlegget

Lei av sex med samme dame

Publisert rundt 9 år siden

I Aftenposten kunne jeg nylig lese en psykologspalte hvor essensen var at mannen var lei av sex med kona si. Alt annet var forsåvidt ok, men han hadde lyst på noen andre nå. Psykolog Frode Thuen åpner sin verktøykasse og finner ingenting.

Les gjerne hele spalten først.

Jeg kan på mange måter sympatisere med mannen i denne saken, selv om jeg ikke har det på samme måte. Likevel vet jeg, uten å bli for privat håper jeg, at seksuelle krefter er sterke og absolutt ikke noe man får lett kontroll på. Jeg oppfatter mannens spørsmål i denne saken nokså oppriktig, men Thuens svar gjør meg oppgitt, ja forbannet.

For hva er det egentlig Thuen foreslår? Hans eneste konstruktive forslag er dette:

"Det kan innebære å prøve å omdefinere dine lyster og behov for andre kvinner til noe du kjenner på uten at du trenger å dvele ved dem, og til å bidra aktivt til et så bra sexliv med din kone som mulig."

That's it! Det er det psykologen kan bidra med! Mannen skal "omdefinere" lystene sine (hva betyr det??), slik at han ikke skal dvele ved dem. En må nesten spørre seg om Thuen kjenner hvor sterke seksuelle lyster kan være - jeg har ikke hørt om at "omdefinering" skal være en særlig potent! måte å løse det på. I tillegg skal han bidra aktivt til et bra sexliv; det er sikkert til stor hjelp når mannen må fantasere seg gjennom samleie.

Forbannelsen min kommer av neste avsnitt, etter at Thuen har kommet med null og niks hjelp:

"Eller det kan innebære å ta konsekvensene av at lystene dine overhodet ikke kan ivaretas innenfor ekteskapet, og derfor avvikle det."

Ja, så så enkelt var det!! Problemer med lysten - du får enten omdefinere det, eller så får du bare begynne å pakke. En familie i ruiner, og psykologen hadde ingenting å hjelpe dem med.

På den annen side, hva skal Thuen egentlig gjøre? Slik jeg ser det har han ikke særlig mye i sin verktøykasse. Men la meg forsøke, jeg tar nemlig med meg Guds verktøykasse:

Jeg vil si til denne mannen: Omvend deg. Du har tidligere levd et promiskuøst liv, og du må omvende deg fra det. Du må be Gud og dine kone om tilgivelse. Du må be om tilgivelse for alle de gangene du elsket med din kone, men lot som det var en annen. Du må elske din kone på nytt, men den gang uten å ta hensyn til deg selv først. Tro! ikke at følelsene dine er fasiten, men tro at du kan bestemme deg for å elske.

Men før dette, søk Jesus Kristus. Ja, for det jeg sier her er ikke tomme ord. Jeg har selv opplevd at gjennom Ham finner jeg kraft som er sterkere enn de destruktive seksuelle kreftene (ikke les dette som at alle seksuelle krefter er destruktive, på ingen måte).

Om du gjør dette, så tror jeg du kan oppdage gleden av å være ønsket og elsket. Og at lysten kommer av dette, ikke av stadig nye kvinner.

Det ville jeg sagt, om jeg var psykolog. Eller det vil si, det kunne jeg aldri ha sagt om jeg var psykolog, det ville jo ikke være seriøst. Men jeg har selv sett det på nært hold, og jeg har opplevd det selv, at Gud kan transformere. Og det utfra LANGT dårligere utgangspunkt enn i denne saken. Takk Gud for tro og håp!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere