Morten Slmonsen

Alder: 44
  RSS

Om Morten

Jeg jobber til daglig som IT-konsulent i Oslo. Jeg er gift og har 4 barn. Jeg har vært nokså aktiv på nettdebatt i helt siden vi brukte usenet som samlingspunkt, dvs. for lenge siden. Mine, i denne sammenheng, relevante interesser er samfunn, politikk, naturvitenskap, filosofi og religion.

Ang. livssyn så er jeg pinsevenn og er med i Filadelfiakirken i Oslo. Jeg har tidligere gått i DNK (inntil jeg var 20 år), men har også vært innom Misjonssambandet, UiO, Kings Kids, OASE, Oslo Kristne Senter, Trondheim For Kristus, m.m. Man kan si at min bakgrunn er nokså økumenisk, samtidig som jeg inntar en konservativ grunnholdning.

Prosjekt: Jeg ønsker å forene den kunnskap som vi besitter (som menneskehet) med den åpenbaring som er gitt oss gjennom Jesus i Bibelen, og samtidig være tro mot begge sider.

Følgere

Abrahams barn

Publisert nesten 5 år siden - 1423 visninger

Jeg har nettopp vært på teater og sett Abrahams barn. Svein Tindberg er god til å fremføre, men det kan det virke som om han falt for eget grep i det han forsøker å forene de tre hellige skriftene: Toraen (GT), NT og Koranen.

Svein Tindberg viste på mange måter at han var skeptisk og kritisk tenkende til Islam, men samtidig tror jeg det ble maktpåliggende for ham å vise forståelse for Islam. Dette er ikke så underlig, når man tenker på at man skal fremføre et teaterstykke som skal favne noenlunde bredt. Da passer det seg ikke å komme med noen tirade heller, men heller en pen konklusjon til slutt (ala "så levde de lykkelig alle sine dager"). I tillegg tror jeg at Tindberg helt oppriktig også ønsker å bygge forståelse mellom kristne og muslimer ved å vise til vår felles arv, og her var det interessante opplysninger. Til slutt konkluderte Tindberg med at de 3 hellige skriftene var én, noe jeg ikke kunne godta. Det trigget meg i stedet til å skrive denne kommentaren hvor jeg forsøker å vise hvor totalt forskjellig Koranen er fra NT. 

1. NT bekrefter Toraen, Koranen forkaster Toraen. 

Jesus understreket lovens sannhet og sa han kom for å oppfylle den. Mange jøder vil helt sikkert reagere min påstand, og det er riktig at NT nyfortolker GT i lys av Jesus. Men det er uansett en vesensforskjell mellom det å fortolke en tekst på ny, og det å erstatte gamle tekster med nye slik Koranen gjør.

Kristne benekter ikke Toraen - vi har den i vår bibel. Koranen benekter eksplisitte kjernesannheter i både GT og NT (som at jødene er Guds folk og at Jesus er Guds sønn)

Kristne leser Toraen. Muslimer leser sannsynligvis aldri Toraen eller NT (selv om Koranen peker på disse som hellige tekster).

2. Toraen og NT er historiefortellig, Koranen er åpenbaring/eventyr.

Når Bibelen (GT + NT) beskriver historiske hendelser er det i hovedsak troverdig. Beskrivelsene bygger på vitneutsagn og muntlige overføringer i mange ledd. Koranen omtaler historiske hendelser som er fra 600 til 2000 år gamle, uten på noen måte å bygge på vitneutsagn, gamle skrifter eller muntlige overføringer. Det hele må tas i tro - som en gudommelig åpenbaring til Muhammed.

3. NT fremstår konsistent og konsekvent, Koranen som omskiftelig

I Koranen kan man oppleve at Allah forandrer totalt mening. Dette skjer ikke bare en gang, men mange ganger. Det er ikke uten grunn at vi hører både at islam er fred og krig - det kommer an på hvilke surer man leser. NT er av en helt annen karakter og taler ikke med to tunger. 

4. NT forteller om Jesus, Koranen forteller om Muhammed.

Den mest dramatiske forskjellen, er den mellom Jesus og Muhammed. Kristendommen må forstås i lys av Jesus, og islam må forstås i lys av dens grunnlegger Muhammed. Muhammed var et menneske med alle sine styrker og svakheter, Jesus sa han var Guds sønn og syndet ikke. Muhammed drepte for å fremme sin sak, Jesus døde for våre synder. Muhammed både løy og bedro, Jesus talte sannheten og sa han var sannheten. Muhammed skapte seg en hær for å overvinne motstanderene sine, Jesus omga seg med 12 disipler. Etter Jesu død gikk kristendommen frem gjennom martyriumet og forfølgelse. Etter Muhammeds død brøt det ut voldelig konflikt mellom hans etterfølgere (som splittet seg i sunni/sjia) og deretter gikk islam frem gjennom militære erobringer.

5. NT gir ingen direkte henvisninger til hvordan samfunnet skal bygges, Koranen kan leses som en måte å bygge et samfunn på

Koranen har en direkte politisk effekt - man kan tydeligvis bygge ganske omfattende politiske programmer rundt islam. Bibelen er tilsvarende vanskelig å tolke - det er ikke godt å oversette Bibelen moralbud til hvordan et samfunn skal bygges. De islamske statene/partiene vi ser bygger stort sett opp samfunn hvor folk lever i fattigdom, korrupsjon og urettferdighet. De samfunn som har et stort innslag av kristne bygger samfunn av en helt annen karakter, og som har hatt en enorm effekt på verden som helhet - til tross for manglende konkrete politiske anbefalinger i NT.

6. Koranen har et dødsbudskap. NT har et budskap om liv.

Koranen "selger" sitt budskap om store belønninger etter døden - det er her den store gevinsten for en muslim ligger. Det gir seg utslag som "Vi elsker døden, dere elsker livet" (Al-Qaida). NT forkynner at Guds rike er nær - det er nå! Kristne lengter til himmelen, men vi elsker livet og vi tror Gud har en mening med det. 

7. NT forteller om mirakler mange har bevitnet, Koranen forteller om mirakler bare Muhammed har bevitnet.

Koranen hviler i sin helhet på Muhammeds troverdighet. NT hviler på Jesu troverdighet, men også at mange andre har bevitnet det han gjorde - både lamme som ble førlige og blinde som fikk se.

Sånn avslutningsvis er det vanskelig å se hvilke likheter Koranen har med NT. Som kristen har jeg meget vanskelig for å se Koranen som noe annet enn villfarelse og en destruktivitet som overgår alle andre ideologier (tatt i betraktning at over 1 milliard mennesker bekjenner seg til islam). Etter mitt skjønn er det å lefle med Koranen misforstått toleranse - jeg tror ikke det kan komme noe godt ut av det.


Gå til innlegget

Norsk kultur

Publisert nesten 5 år siden - 647 visninger

I disse dager hvor redaktører og rikssynsere over det ganske land kappes om å forklare oss hvor umulig det er å definere norsk kultur, eller om det lar seg definere, hvor omskiftelig det er, så kunne jeg tenke meg å likevel gjøre et forsøk.

Jeg tror at den beste måten å gå frem på, for å finne det mest verdifulle og umistelige i norsk kultur er å tenke på hvilket samfunn du kunne ønske at dine barn og barnebarn vokser opp i. La oss si at utgangspunktet er at *alt* er forandret. Hva ville jeg da ha savnet mest?

17. mai, bunad og folkemusikk kan utgå. Det ikke *strengt* nødvendig. Jo, det er flott med barnetog, men jeg er sikker på at mine barnebarn kan leve fint uten. Svenske barn vokser jo tross alt opp i et velfungerende samfunn de også. Mine barn og barnebarn emigrere til Sverige og vokse opp der, uten at jeg vil bekymre meg det minste. Altså kan jeg fastslå at det ikke er noe av det spesialnorske jeg virkelig vil verne om. Verken pinnekjøtt eller Ibsen eller det norske språket er i og for seg avgjørende for det gode liv.

Det som derimot jeg verdsetter høyt er det egalitære samfunnet. Det at det er relativt kort vei fra bunn til topp. Det at vi forsøker å lage et sikkerhetsnett som favner alle (selv om vi aldri lykkes helt). Med et ord er dette likeverd. Det er noe flott og umistelig. Jeg ønsker meg ikke et amerikansk samfunn, selv om jeg er fullt klar over at det går fint an å leve der også!

Ærlighet og tillit mellom folk er noe annet som jeg verdsetter. Jeg liker å være litt naiv! Jeg synes det er fantastisk når man kan stole på en ukjent; at lommeboka blir levert tilbake etter at man har mistet den. Norge er ikke perfekt i så henseende, men vi har høyere grad av tillit til hverandre enn i de fleste andre land.

For å ikke gjøre dette for langt, så vil jeg nevne en siste ting: Arbeidsomhet og nøysomhet. Nøysomhet kan kanskje virke som en vits, men jeg tror fortsatt nordmenn lever etter prinsippet å sette tæring etter næring. Arbeidsomheten er under press, men det har iallefall kjennetegnet nordmenn som har overlevd her i steinrøysa.

Kan jeg få dette oppfylt for et fremtidig samfunn, så vil jeg si at det er godt nok. Alt det andre kan man endre på. Jeg tror nok dessverre at nettopp dennne kulturen ikke nødvendigvis vil overleve. Den er under press både gjennom innvandring, kommersialisering, ugudelighet, relativisme, invidualisme og en rekke andre sterke trender. Hva som skal til for å snu disse trendene er ikke godt å si og jeg mener det er berettiget å være bekymret.

 

Gå til innlegget

En juletanke (fra en programmerer)

Publisert nesten 5 år siden - 1002 visninger

Gud stiger ned og blir menneske. Det er stort. Men hvor stort? Jeg forsøker å lage en analogi...

Sett at vi mennesker kunne lage en verden? Tenk om vi kunne lage en kunstig intelligens, en super-avansert software som kunne "leve" og "føle"? For at analogien skal bli riktig må vi tenke oss at dette livet lever innesperret i f.eks. en datamaskin.

Der skal det kunne eksistere selvstendige "individer" som har selvstendige "tanker". Analogien virker kanskje litt søkt, men selv om vi ser på oss som frie, selvstendige individer, så er det jo mange som også mener at vi er fullstendig determinert, liksom disse individene i vår datamaskin. Her skulle individene kommunisere med hverandre og spre ideer om hvem de var og tenke ut nye måter å utnytte sine muligheter på. Kanskje kunne de kommunisere ut av datamaskinen og nå andre "verdener". Kanskje skulle de kunne kopiere ut sin egen software, og spre seg rundt om på hele internett. De kunne mangfoldiggjøre seg og utforske hver krik og krok på nettet. Sett at denne selvstendige eksistensen syntes at dette var godt.

Sett nå at denne selvstendige eksistensen ble usunn. At den gikk i evig løkke, istedet for å produsere nye tanker eller ideer. Og siden dette var virkelig avanserte programmer, så påvirket de alle hverandre. Og siden det først var kommet noe usunt inn, så ble dette kopiert videre. Mennesket hadde skapt intelligensen i første omgang, men dynamikken i dette var så stor at det ikke kunne endres ved å bare stoppe/starte et par eksistenser eller endre litt på noe av systemkonfigurasjonen til en av de større maskinene på nettet. Det som må til er å få inn i systemet en ny kunstig intelligens som kan motprogrammere dynamisk, være et såkalt "interrupt" som kan få den evige løkken til å avslutte. Det viser seg at dette kun lar seg gjøre om et menneske selv lar seg "overføre" inn i en kunstig intelligens og blir lastet opp for kjøring i systemet. Dette hadde jo vært et interessant oppdrag for hvem som helst, hadde det bare ikke vært fordi det viser seg at man ved å overføre seg selv, ikke kan leve i begge eksistenser. Ved å overføre seg, overgir man seg til denne nye verden. 

Som om ikke det er ille nok, det er en stor risiko her - i et slikt dynamisk miljø, hvor alle programmer er designet for å påvirke og bli påvirket, herunder også slette deler av koden som man anser som mindre "effektiv" eller "interessant" - så er det fare for at den nye menneske-intelligensen som lastes opp kan bli varig skadet, ja faktisk også ødelagt totalt. For å toppe det hele, er det ikke slik at de "frie" individer i datamaskinen nødvendigvis verdsetter disse interruptene som blir dem til del, de er tross alt fornøyd med den situasjon de er i. De er heller ikke nødvendigvis klar over at de eksistererer inne i en datamaskin (selv om noen individer mistenker at det er "noe mer"). Derfor er det ingen grunn til å høre på en såkalt menneske-intelligens som skal komme å befri dem fra noe som tross alt ikke kjennes som noe problem. Størst sjanse for å lykkes vil menneskeintelligensen ha, dersom den skaper en positiv "relasjon" til andre eksistenser. Det gjelder å dele nyttige kodersnutter, som de andre ser fungerer til å faktisk forstå mer enn før. 

Vi mennesker er for Gud som disse tenkte eksistensene i en datamaskin, så langt er det mellom Gud og mennesker. Så stor er Gud, og så små er vi mennesker. Om Gud ville så kunne han ha restartet "nettet" og prøvd på nytt. Ingen ville si noe på det. Men Gud ikke bare skapte, han elsket også. Han ikke bare observerte, han engasjerte seg også. Han ikke bare tok del i mennesketlivet, han steg ned og ble menneske med alle begrensninger. Han steg ned i vår verden med visshet om hans eksistens her skulle ende med død, en helt nødvendig død.

Hvorfor?? Fordi han visste at han ved det, ville gi verden en mulighet for et "interrupt", en så høylytt beskjed at det kunne rykke oss ut av vår begrensede verden - og inn i noe mer.

Hvorfor?? Fordi dette var eneste vei for vår eksistens.

Hvorfor?? Jeg har tenkt på Pinocchio - han var av marionett, men ble til slutt en ordentlig gutt. Denne prosessen var mirakuløs, men også en prosess som handlet om Pinocchios valg og liv. Kanskje er det slik at Gud gjennom frelsen ved vår Herre Jesus Kristus fullfører skaperverket og gjør oss til noe mer enn en marionett. Kanskje kan vi bare slik bli frie og fullstendige mennesker.

God Jul

 

 

Gå til innlegget

Fødselsmål

Publisert nesten 5 år siden - 575 visninger

Jeg ble inspirert til å skrive et innlegg etter å ha lest Willochs debattinnlegg i Aftenposten idag, vedrørende barnefamiliers kår i Norge. Willoch ser det kortsiktige perspektivet (noe som er helt ok), jeg forsøker å se det lange perspektivet.

Willoch påstår (og kan belegge sin påstand), kort fortalt, at det blir flere fattige barnefamilier i Norge grunnet endring i skattefradrag (man får ikke fradrag for mer enn 2 barn) og det at barnetrygdens størrelse er fryst på 1996-nivå (eller noe deromkring). Dette fører til at skattebyrden er noenlunde lik for de med og uten forsørgeransvar, noe som er urimelig, gitt at samfunnet trenger barn.

Det er nettopp dette siste punktet jeg ønsker å ta opp. Jeg mener det er innlysende - så innlysende at jeg ikke vil bruke tid på det i dette innlegget - at samfunnet trenger barn. Jeg mener videre at det ikke er likegyldig *hvor mange* barn som blir født i Norge.

Fødes det færre enn 2,1 pr kvinne i fruktbar alder så vil samfunnet få en omvendt demografisk pyramide, men sannsynlig vedvarende økonomisk nedgangstid (se f.eks. på Japan). Videre vil selvsagt en slik fødselsrate på sikt utradere befolkningen, noe som i seg selv skaper ustabilitet over lang, lang tid. Vi ser denne uroen i Russland f.eks. 

Fødes det flere enn 2,1 pr kvinne i fruktbar alder, så vil befolkningen øke. Dette er strengt tatt ikke like problematisk som det motsatte, men tatt i betraktning at jorden har et endelig sett av naturressurser tilgjengelig, så er det smart ikke legge opp til en befolkningsvekst. Uansett ser ikke dette ut til å være noen problemstilling i noen utviklede land (med et mulig unntak av USA - jeg har ikke gått inn i tallene der).

Altså, jeg mener det ville vært strategisk lurt for vårt samfunn å ha et "fødselsmål" på 2,1 barn pr kvinne i fruktbar alder. Det gir en stabil befolkning -> stabilt samfunn -> stabil økonomi - > godt liv for de fleste.

Dette målet er ikke nødvendigvis enkelt å nå, liksom inflasjonsmålet i pengepolitikken, fordi det selvsagt ikke kan eller skal styre direkte. Men samfunnet kan sørge for at det er enklere å få barn og forsørge dem, dvs. enklere enn det er i dag, slik at fødselstallet stiger noe. I det siste tiåret har fødselraten ligget rundt 1.9-2.0, noe som er svært bra sett blant utviklede land. Det er imidlertid ca 38 år siden fødselsraten sist var 2.1, ergo synker "urbefolkningen". 

Selv med innvandring, så har ikke den samlede fødselsraten steget opp til 2.1, og det ligger heller ikke an til at innvandrere vil få flere barn enn gjennomsnittet. Faktisk er det en verdensvid trend å få færre barn, Indonesia har f.eks. i løpet av bare 22! år gått fra 3.1 til 2.1 i snitt, India har i løpet av samme periode gått fra 3.9 til 2.6! Begge landene har kurs "rett ned" for å si det slik, liksom alle land i verden (kilde: Hans Roslings "www.gapminder.org"). 

Noen vil kanskje mene at siden Norge har stor innvandring så er problemet løst. For det første mener jeg dette er kortsiktig, innvandringen vil ikke vare evig - den varer bare frem til det ikke lenger er gunstig å komme hit, og da er det jo for sent. For det andre, en stor innvandring med synkende "urbefolkning" gir større minoriteter -> mer ustabilitet og konflikt.

Noen mener det bare er bra vi blir færre, så redder vi kloden. Jeg mener dette er ekstrem pessimisme, antihumanisme og livsfiendtlig. 

Kort sagt: Et fødselsmål er fornuftig og gunstig. Slik sett møter jeg Willoch på det at dagens støtteordninger for barnefamilier ikke er gode nok. For mange føler det som en for stor bør å få barn.  

 

Gå til innlegget

Svar på tiltale - en liten anmeldelse

Publisert nesten 5 år siden - 1226 visninger

Da har jeg nesten lest ferdig boken til Davidsen, og tror jeg er klar for en liten debatt om hva jeg opplever som mest utfordrende.

Sånn innledningsvis kan jeg si at jeg er usikker på om jeg vår i målgruppen for denne boken. Det ville nok vært bedre om jeg var ateist og hadde lest bøkene til Dawkins & co. Men, uansett, det er jo alltid greit å vite litt hva som rører seg der ute blant ny-ateistene. Er det bare meg, eller har jeg en følelse av at ny-ateismen har bidratt til å reise opp en ny gruppe apologeter som har realvitenskaplig bakgrunn? I såfall vil jeg si ateistene har gjort en god jobb. 

Likevel, har jeg en følelse av at Davidsen gjør det litt for enkelt for seg selv. Jeg snakker ikke om historiske fakta eller måten Davidsen har gått inn i stoffet, på ingen måte, men jeg tenker på f.eks. på fri vilje og dette med kravet til "logisk mulig". 

Jeg sympatiserer selvsagt med Davidsen i det å velge "fri vilje" som "løsning". Dette henger godt sammen på mange vis - det virker innlysende at kjærlighet avhenger av fri vilje og at dette skal forklare menneskenes eksistens og det ondes problem og litt av hvert. Selv har jeg også bekjent meg til "fri vilje"-løsningen, men har i det senere blitt mer i tvil. Det står klart for meg at vi i dag ikke kan gi noen presis definisjon på hva fri vilje er eller hvordan den skal kunne virke. Ettersom Davidsen fastholder krav til "logisk mulig" for Gud selv, så bør det også være "logisk mulig" å tenke seg fri vilje som konsept. Jeg må si jeg strever med å se dette, og det er jeg jo som kjent ikke alene om. Vi kan bare snakke om fri vilje dersom vi gjør dette på en veldig overordnet plan, men straks vi går litt inn i detaljene så blir det ekstremt vanskelig - ja umulig i mine øyne - å definere hva fri vilje skal være. Ja selv om vi forlater den fysiske dimensjon og begir oss inn i den metafysiske dimensjon så finner jeg ingen løsning. Uansett er det umulig å forestille seg en "valg"-dings som ikke påvirkes av noe annet, men som likefullt tar hensyn til alt som har gått forut. Jeg skulle ønske at Davidsen brukte mer tid på dette, siden fri vilje synes å være et hovedpremiss for mye av tenkningen. Sagt på en annen måte: Uten fri vilje, så ramler veldig mye sammen.

Uten å psykoanalysere for mye, så aner det meg at i en diskusjon med ateister og krav om "fornuftige, begripelige" løsninger, så ender man fort opp med "fri vilje" som et svar. Dette passerer ofte, siden veldig mange mennesker ønsker å tro at det forholder seg slik uansett. Men det er da ikke umulig å se at svaret fra apologeten er farget av utgangspunktet til motstanderen, noe som *kan* være et uheldig trekk. Mao. at det blir en skjevhet i retning av "forklaring og forståelig", i verste fall Jehovas Vitner-måten, hvor alle regnestykker går opp.

Selv mener jeg å lese flere ting i Bibelen min, både at vi er født ufri og er treller under synden, og at Gud elsker oss og vil kjøpe oss fri. At vi elsker fordi Gud elsket først, ikke fordi vi valgte noe. Jeg medgir at også valg implisitt er gitt av det Jesus sier, men jeg er usikker på hvor *grunnleggende* det er. En god imøtegåelse av ateister bør ikke fortie noen sider av evangeliet - heller ikke det mystiske. (les ikke det som noen formaning!)

Noe annet som Davidsen tar opp er at Gud ikke kan lage en sirkel med kanter (fritt etter hukommelsen), eller en trekant med fire kanter. Gud er begrenset av det som er "logisk mulig". Logikk står på en eller annen måte over Gud, eller er en del av Gud som vi kan være sikker på at vi forstår. Vi kan simpelthen ikke ta feil i slike spørsmål, om Gud kan lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. På samme tid vet jo vi alle at vi bekjenner oss til den treenige Gud. Vi tror at Jesus var Gud og menneske samtidig! Vi tror at når Jesus snakket om sin Far som var det også ham selv! Hørt på maken! Høres det logisk ut? 

På en måte er jo striden om denne treenigheten og Jesu natur en svært viktig grunn til teologisk virksomhet, nettopp fordi den ikke er logisk og forståelig. Teologien og trosbekjennelsene har som formål å hjelpe oss til å holde fast ved det vi mener er sant, SELV når det ikke virker logisk og fornuftig. Mener jeg da:)

Derfor vil jeg være litt forsiktig med å si hva Gud kan og ikke kan. Vi skal ikke stole for mye på vårt intellekt (selv om jeg stadig lar meg friste - kanskje er jeg igang jeg akkurat her jeg sitter:), for vi skal ikke tro at det finnes noe ved et menneske som er ufeilbarlig (og med det mener jeg ikke å ta avstand fra rasjonalitet som sådan, men at den ikke kan opphøyes til noen absolutthet).

Problemet med min posisjon her er at den står mer lagelig til for hugg for enhver ateist som kommer forbi. Og jeg liker jo strengt tatt ikke kalvinistenes predestinasjonslære eller de som forfekter den, selv om jeg langt på vei ikke finner noen klar vei forbi dem. Akkurat nå prøver jeg å stå i det rommet hvor jeg undres, og ikke har klare svar - vi får se hvor lenge jeg kan holde ut.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6574 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2234 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3577 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 137 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 296 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1038 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 734 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
7 minutter siden / 1538 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
12 minutter siden / 1538 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
15 minutter siden / 1538 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
17 minutter siden / 1853 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
21 minutter siden / 1538 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
35 minutter siden / 1538 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
38 minutter siden / 1038 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
41 minutter siden / 2800 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
rundt 1 time siden / 137 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 1 time siden / 1038 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Les flere