Morten Slmonsen

Alder: 46
  RSS

Om Morten

Jeg jobber til daglig som IT-konsulent i Oslo. Jeg er gift og har 4 barn. Jeg har vært nokså aktiv på nettdebatt i helt siden vi brukte usenet som samlingspunkt, dvs. for lenge siden. Mine, i denne sammenheng, relevante interesser er samfunn, politikk, naturvitenskap, filosofi og religion.

Ang. livssyn så er jeg pinsevenn og er med i Filadelfiakirken i Oslo. Jeg har tidligere gått i DNK (inntil jeg var 20 år), men har også vært innom Misjonssambandet, UiO, Kings Kids, OASE, Oslo Kristne Senter, Trondheim For Kristus, m.m. Man kan si at min bakgrunn er nokså økumenisk, samtidig som jeg inntar en konservativ grunnholdning.

Prosjekt: Jeg ønsker å forene den kunnskap som vi besitter (som menneskehet) med den åpenbaring som er gitt oss gjennom Jesus i Bibelen, og samtidig være tro mot begge sider.

Følgere

Tror vi må si stopp nå

Publisert rundt 4 år siden

Jeg må medgi at jeg blir litt skremt over intensiteten i kampen som enkelte HEF'ere fører mot skolegudstjenesten. Nei, jeg er ikke skremt over tanken på å måtte oppgi skolegudstjenesten - den kan ryke og reise for meg og mine barns del.

Jeg er redd for det bittelille miste felles multiplum som HEF vil vi skal samle oss om i dette landet. HEF forstår i all hovedsak ingenting av hva religion betyr for mennesker i denne verden, og i særdeleshet er det null forståelse for hva som skiller kristendom fra andre religioner. Med en horisont som er så liten, så blir utsynet deretter - et utsyn som om det skulle bli dominerende vil være skadelig spesielt for HEF'ere og deres barn, men etterhvert for landet som helhet. Derfor mener jeg at vi må si stopp. Ikke for å beskytte vår kristendomstro, men fordi vi mener at landet vårt ikke har godt av mer av HEFs medisin.

For å klargjøre min posisjon: Jeg er konsekvent - jeg kunne ha bodd i Saudia-Arabia og levd med det at mine barn ikke fikk bli med i moskéen. Selv om barnet gråt. Jeg mener *ikke* det med nødvendighet er berikende å få servert alle salgs idéer - og jeg har respekt for hver den som ikke tar lett på kristendommens sett av dogmer/påstander/idéer. Disse tankene er uten tvil potente!

Videre: det finnes selvsagt ingen nøytral posisjon i moralspørsmål eller eksistensielle spørsmål og det er absolutt ikke likegyldig hvilken posisjon man inntar i disse spørsmålene. Vi kan tydelig se hvordan islams sett av verdier og idéer påvirker samfunnene, så det er ingen tvil om at andre store gjennomgripende idésystemer påvirker samfunnet de eksisterer i. På bakgrunn av dette enkle resonnement står det klart for meg at vi som samfunn  ha et bevisst forhold til hva slags grunnfortelling vi skal ha om tilværelsen. Ikke så at vi kan eller skal indoktrinere hver sjel, men vi kan heller ikke overlate dette til rene tilfeldigheter - eller til dem som måtte ha den minst postmoderne innstillingen til livet/samfunnet. 

Når dette da er sagt, så kan jeg ikke akseptere at HEFs minimalistiske/ateistiske utsyn som uten tvil (hos meg) vil uthule samfunnets bærekraft og evne til å fungere godt - gitt lang nok virkningstid. Vi kan som kristne simpelthen ikke trekke oss fra alle arenaer, fordi vi ikke vil støte HEF. Tvert i mot, slik jeg ser det kan vi ikke la være å bringe vår "fortelling" inn så godt vi kan, dvs. de av oss som oppriktig tror at alternativet ikke er av det gode.

Perspektivet mitt er altså ikke å beskytte meg selv, ei heller kristendommen som sådan. Men den store fortellingen om Gud og menneske; om Gud som ble menneske og fornedret seg for vår skyld, om at mennesket har en evig verdi, om at det du gjør ses både av Gud og mennesker, at vi er syndere, men kan ta imot himmelen her - denne fortellingen opplever jeg er avgjørende viktig for vårt samfunn på kort og lang sikt. 

Av denne grunn alene mener jeg at vi skal si stopp nå. Jeg tror vi kan si med hånden på hjertet at makt/dominans ikke er noen del av motivene for å si stopp. Tvert om - motivet springer utifra et ønske om å gjøre det rette. Og når det rette ikke lenger er å trekke seg tilbake så må vi stoppe opp. Jeg akspeterer foreldres rett til å oppdra barna i den tro og livssyn som de finner best. Men jeg aksepterer ikke foreldres uinnskrenkede rett til å nekte enhver livssynstanke som de ikke selv har godkjent - akkurat som mine barn med leve med gudløsheten som det sekulære samfunnet flyter over av. Det er faktisk dette som er det moderne tolerante samfunnet - der man må tåle å leve i disse motsetningene. Livet til barna kan ikke kontrolleres, og mange vil ønske å påvirke dem, selvsagt også kristne! Skulle vi unnskylde det? På ingen måte!

Det er statistisk langt større sjanse for at mine barn blir sekulære enn for at barn av en HEF'er blir kristen. Når HEF'ere fortsetter sin klagesang over denne minimale muligheten, da er det tydelig at deres totalitarisme og intoleranse vi er vitne til. De vil ikke gi seg før de kan mure barna sine inne i sin lille verden. Det burde de ikke få lov til. Jeg aksepterer HEFs rett til å kjempe for sin sak. Men den siste rest av sympati har nå forsvunnet for min del og jeg kjemper med stor frimodighet mot denne HEF i denne saken. 

Om skolegudstjeneste er noe spesielt bra virkemiddel for å formidle det kristne budskapet er likevel usikkert, men vi er vel kommet dit at det nok hjelper mer enn det skader. 

Gå til innlegget

Ok - jeg innrømmer at jeg valgte en litt tabloid overskrift. Jeg står inne for den, men er egentlig mest opptatt av siste ledd i setningen: Hvordan drive en moralsk forsvarlig flyktning- og innvandringspolitikk?

Svaret er enkelt: Vi må sette behovene til de lidende først! Så enkelt kan det sies, og jeg skulle så inderlig ønske at dagens politiske ledelse, og ikke minst KrF, kunne droppe navlebeskuelsen og begynne å med det viktigste først!!

Problemet til KrF & Co er ikke at de er ikke er opptatt av lidelsen i verden, men de er ikke nok opptatt av den. Dersom man virkelig er genuint opptatt av å redusere lidelse her i verden, så må man stille seg følgende enkle spørsmål:

  • Hvordan skal vi på best måte kunne hjelpe flest mulig som lider over så lang tid som mulig?

Istedet stiller KrF & Co følende spørsmål: 

  • Hvor mange flyktninger kan vi ta i mot?
  • Burde vi ta inn flere, siden Sverige er så generøse?
  • Høres mine forslag ut gode ut?

Umoralen til KrF ligger i at den grunnleggende tar utgangpunkt hvordan vi (som land, folk, parti) kan se gode ut. Og ikke overraskende så fører umoralen galt av sted. Vi ender opp med å gjøre for mye for de som trengte det minst, og ingenting for de mange som trengte det mest. Jeg ber derfor så innstending jeg kan: Legg om kursen! Legg til side alle ferdigtygde spørsmål og svar, og start med det grunnleggende spørsmålet som jeg lagt fram. Det kan ikke være tvil om at det er der vi må starte.

En fullstendig reevaluering av situasjonen vil selvsagt komme fram til at vi skal hjelpe folk der de er. Dette betyr at UNHCR ikke skal gå tom for penger - det er en skam at så har skjedd i områdene rundt Syria (http://www.theguardian.com/world/2015/sep/06/refugee-crisis-un-agencies-broke-failing). Nettopp dette, at vi ikke prioriterer hjelpen i nærområdene (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hum_syria/id725993/), er nettopp en av de store faktorene for å lage tragedier på løpende bånd. Som nasjon hadde jeg forventet at Norge straks la på bordet de nødvendige midler for å funde UNHCR fullt ut. Det er slik vi må agere om vi virkelig bryr oss. Da betaler vi glatt ut 5 og 10 milliarder for nødlidende i hele verden. Ikke bare er det moralsk bedre, det er også langt smartere. Jeg kommer tilbake til dette punktet.

Den andre aspektet ved KrFs politkk som er umoralsk, er den vanvittige optimismen på andres vegne. Jeg tenker da på ideen om at det lar seg gjøre å integrere store mengder innvandrere. Dette er en ide! Dette er en hypotese! Dette er ikke bekreftet og verifisert, men KrF mener åpenbart at det på det nærmeste er umoralsk å påpeke dette. Tvert i mot - det umoralske er å spille poker med et lands fremtid - og så være stolt av det. Men hadde KrF måtte betale tapet dersom de tapte, så kunne det være mulig å forsvare. Slik er det ikke! Dersom det blir tap i pokerspillet, så skal betalingen måtte gjøres opp av våre barn og barnebarn. Men enda verre: den skal gjøres opp av de som måtte være lidende i fremtiden.

Det er en reell mulighet for at vårt land vil oppleve mer konflikt og motsetninger i fremtiden om vi følger KrFs politikk. Et slikt land vil uunngåelig få lavere velstand og dermed også lavere kapasitet til å gjøre godt. Vi kan risikere å tape på alle fronter, både hjemme og ute - dvs. enda mindre hjelp til de som lider i verden. Motsatt, dersom vi hegner om nasjonalstaten og ikke driver med eksperimenter på befolkningen samtidig som vi gjør alt vi kan for å hjelpe lidende der de måtte være, så vil Norge være best rustet til å gjøre dette i uoverskuelig fremtid.

Jeg foreslår følgende tiltak og policyendringer:

  • Sette av minst 20 mrd pr år i nødhjelp. Uhjelp kommer i tillegg, men da mest med fokus på utdanning. 
  • For disse pengene skal vi bygge flyktningemottak på forskjellige steder i verden. Mottak skal ha gode fasiliteter (grunnleggende skolegang f.eks., mulighet for sport, mat, klær, etc), for vi må påregne at folk kan bli boende lenge. Potensielt snakker vi om titalls millioner som vil bo slik. Vi må betale et vertsland for sikkerheten/driften ved leiren, men den må styres av norske/vestlig personell. 
  • Vi vil ta i mot flyktninger som er truet på livet, men vi kan ikke tilby varig opphold for de fleste. Det kan bety at man må dra hjem etter mange år i Norge. Dersom vi kan tilby et flyktningemottak i nærområdet til det landet de kommer fra, så kan de bli sendt dit. Dette vil effektivt stoppe strømmen av mennesker som risikerer livet i gummiflåter.

Følgen av disse tiltakene vil være

  • Vi hjelper flest mulig 
  • Vi hjelper dem som trenger det mest
  • Vi sørger for å fjerne det største insentivet for å legge ut på farefulle reiser
  • De som kun ønsker en bedre økonomisk fremtid, vil tenke annerledes - kanskje vil flere bruke kreftene på å endre hjemlandet
  • Vi tilbyr sikre "havner" for dem som trenger det
  • Vi gjør hjemreisen kortere, når en konflikt tar slutt
  • Vi slutter å spille poker om fremtiden til Norge
  • Vi gjør langsiktige forpliktelser som vi kan klare å holde
  • Vi slutter å være godhetsposører, og begynner å gjøre en reell forskjell i verden
  • Forutsatt at vi bruker reelt mye penger på dette, så vil det ikke være tvil om at dette er noe vi gjør fordi vi ønsker å svare godt på mitt spørsmål, ikke for å spare penger.

Dette er etter mitt skjønn hva vi må gjøre, hvis vi ønsker å bety en forskjell her i verden, hvis vi ønsker å være ansvarlig overfor neste generasjon og ikke minst hvis vi ønsker å foreta moralske veivalg.


Av partiene er det merkelig nok FrP som er nærmest å gjøre nettopp disse tiltakene. Dessverre er det få som tror at deres motivasjon er noe annet enn populisme. Kanskje er det også sant, men selv med feil motivasjon, så er det bedre å følge FrP i dette. Populismen er i denne sammenheng et uttrykk for en virkelighet som eksisterer, og som ikke kan eller bør ignoreres. Det jeg håper aller mest på er selvsagt at KrF legger om kursen - da kunne motivasjon og tiltak gå sammen på en troverdig måte.

Gå til innlegget

Noen tror at alle blir frelst uansett - siden Gud er god. Jeg for min del tror ikke at vi forstår Guds godhet, så det er ikke en gyldig konklusjon slik jeg ser. Men jeg skulle like å vite hvordan ateister og ikke-troende vil møte Gud?

Altså: til dere som ikke tror på Gud og som ikke ser på dere selv som kristne som må omvende seg fra sin synd:

La oss si at du møter Gud etter døden og at han sier at du er en synder og at du ikke kan bli frelst uten å vende om fra din synd, be om tilgivelse for alle løgner, tyverier, aborter, drukkenskap, hor (blant annet skilsmisser, utroskap og homofili) - be om tilgivelse i Jesu navn. Hvordan vil du reagere? Ville du straks falle på kne og omvende deg, eller ville du gi Gud "finger'n"?

En annet scenario er universalist-scenarioet - du blir frelst "okke som". Du kommer altså fremfor Gud Fader og Jesus Kristus etter døden. Hele livet har du vært rimelig sikker på at Gud ikke eksisterer, og om han han likevel gjorde det så syntes du han var ond. Gud sier til deg, velkommen skal du være. Jesus døde for dine synder - så du sluses inn i Guds gjennomtrengende nærvær - altså himmelen. Du har altså ikke noe valg, men må tilbringe evigheten med Gud, en Gud som hater synd av alle slag og som har straffet mennesker av alle slag (på jorden), har påført jorden ondskap (indirekte), gitt folk ulike muligheter (urettferdig?), etc. Spørsmålet er om du ville være komfortabel med å tilbringe evigheten med denne Gud?

Kult om noen gidder å svare på dette uten å gå i stor debatt om himmel og helvete sånn generelt, men det er jo klart åpning for å utbrodere hva som evt. vil avgjøre valget.

Gå til innlegget

Årets nyvinning: Sjelsrasisme

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har vurdert litt frem og tilbake om dette er verdt å løfte fram. Kanskje skulle man forbigå denne slags i stillhet, men på den annen side vitner det om en tankegang som er dypt problematisk - for alle involverte.

Dypt i forumets irrganger, etter en diskusjon som (vanlig) er vanskelig å holde på det saklige planet, så blir det reagert på min såkalte indignasjon (døm selv). Følgende kommer fra vår trofaste kommentator Hans Petter Halvorsen:

"Lett fornøyelig å registrere enkelte teisters indignasjon her. Heldigvis står alle ikke-troende astronomiske sprang fra den sjelsrasismen som ligger i det monoteistiske frelse/fortapelse-paradigmet. Det er kort og godt liksom vanskelig å bli mer fornærmende overfor andre mennesker.

Ikke det at jeg føler meg særlig krenket, men skal man vurdere folks moral, så må man jo innta deres posisjon og syn på verden.

Fra et slikt punkt ser den ikke pen ut."

Det er på en måte et interessant blikk inn i tankegangen til HPH - her kommer et moralsk fundament som kan forsvare alskens? ufinheter. Ikke vet jeg hvor langt dette strekker seg, men det er klart at med en slik stor forurettethet (det er et "astronomisk" sprang ned til en hederlig ateist), så kan man jo frykte at svært mange ting kan forsvares. Jeg håper jo selvsagt at HPH er ensom om et slikt synspunkt, men er han det? Hvis ikke så har ateistene slått inn på en farlig vei etter min mening - både for troende og for seg selv. 

På den annen side forklarer det også hvorfor mange ateister bruker mye tid på å argumentere - de er såret over kristendommens budskap? Selv ville jeg kanskje trodd det var mulig å ignorere Jesu ord (vet ikke helt hvorfor jeg tror det da), men det er kanskje ikke så enkelt?

Hva angår en dissikering av selve ordet "sjelsrasisme" og dets eksistensberettigelse så lar jeg det i bero for nå. Kanskje vil noen andre berøre det, eller så kan jeg komme tilbake til det.

Gå til innlegget

Ja, jeg er skeptisk til innvandring fra Asia og Afrika - jeg vil ikke stikke det under stol. Samtidig ønsker jeg ikke å være hjerteløs.

Spørsmålet jeg stiller meg er om det finnes et akseptabelt kompromiss?

Når det er ingen eller svært få som ivrer for åpne grenser, så skyldes vel det både "anchoring" effekten - man foreslår noe som er innenfor en akspert "rom", men også (vil jeg tro) en fornemmelse av at en slik løsning er ikke Norge i stand til å håndtere uten å få meget store problemer. Ergo, gjør vel alle, innvandringsvennlige og innvandringsuvennlige, en analyse av hva som er samfunnet kan håndtere, og forsøker å finne balansepunktet mellom hjertevarme og samfunnets bærekraft.

Jeg er ikke komfortabel med et selskap av innvandringskritiske som sier at resten av verden kan seile sin egen sjø - slikt kan ikke være rett. Vi må bry oss om andre - ikke minst for vår egen skyld. Men finnes det noen annen måte å bry seg på som er bedre eller like god som den å la noen utvalgte få bo i Norge? Jeg tenker høyt:

-Er det noen mulighet for å hjelpe flyktninger/asylanter der de er? Kunne man tenke seg norske ambassader som flyktningemottak? Jeg ser for meg at dette skulle virke i større skala enn i dag, slik at titusner kunne blitt behandlet og få beskyttelse "på stedet". 

-Kan det tenkes at man inngår avtaler med stabile (relativt sett) naboland, hvor man betaler mottakerlandet direkte?

-Kan asylopphold være tidsbegrensede, slik at man får beskyttelse inntil man ikke trenger det mer? 

Alle disse forslaget har som formål at en flyktning skal vende hjem til slutt, i den mening at det i det lange løp er det mest stabile og levedyktige for alle parter, også flyktningen. Så mitt "hjertelag" i denne saken blir altså å utveksle de relativt få personer vi kan hjelpe med bosetting her (20000 i året) med 10 eller 100 ganger så mange i deres hjemland. 

Noen vil sikkert mene at dette ikke er et godt nok kompromiss, men jeg utfordrer debattanter til å forsøke å forklare eksakt hvorfor.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1906 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1729 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1712 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1017 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 874 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 817 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere