Morten Dahle Stærk

Alder: 39
  RSS

Om Morten Dahle

Jeg er generalsekretær i Menneskeverd og tidligere forlagssjef i Luther forlag. Ideen om hvert enkelt menneskes unike verdi, uavhengig av egenskaper, må tilkjempes i hver generasjon. Menneskeverds livsberettigelse er å gi stemme til det stemmeløse livet, løfte frem likeverdet som et alternativ til sortering og peke på livshjelp som alternativet til kravet om dødshjelp.

Følgere

Den norske kirke tappes som trossamfunn

Publisert over 10 år siden

Igår overkjørte Trond Giske kirkens demokratisk valgte organer ved å velge ut en annen biskop enn den som fikk flest stemmer ved den kirkelige avstemningen.

Tanja Garthus skriver på verdidebatt.no: – Regjeringen har vært pådrivere for at Den norske kirke skal være mer demokratisk. Selv overkjører de demokratiske bestemmelser når det passer dem selv og deres politiske agenda.

På den måten setter hun briljant ord på den arroganse og det hykleri som Regjeringen her farer med. Den rødgrønne Regjeringen har krevet at Den norske kirke skal iverkesette store demokratiske reformer for å bli en fri folkekirke. Hvordan mener Trond Giske at Den norske kirke skal stimulere til engasjement og tiltrekke seg mennesker som ønsker demokratisk styring så lenge han overkjører de samme organer når det passer ham.

Dette er et prinsipielt spørsmål og dreier seg naturligvis verken om Kjetil Aano eller Erling Pettersen. Det dreier seg heller ikke om deres teologiske profil eller homofilisyn. At kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen uttaler at Pettersen vil bli en god biskop i Stavanger er nærmest en avsporing og dessuten er selvfølgelighet. Men det viser at kirkeledelsen er i lomma på Giske uten kraft til å demonstrere mot statens maktarroganse.

Norsk luthersk misjonssamband, Normisjon og Indremisjonsforbundet diskuterer i sommer muligheten for å opprette kirkerettslige alternativ til Den norske kirke. Jeg mener at det er tid for en samling av de frikirkelige lutherske kirkesamfunn. Den evangelisk-lutherske frikirke bør søke sammen med lekmannsbevegelsen og bygge et troverdig og sterkt alternativ til Den norske kirke.

Til syvende og sist rammer disse vedtakene Den norske kirkes identitet som trossamfunn. En kirkeledelse som ikke står sentralt i Den norske kirke og som benytter den som et politisk redskap tapper den for kraft. Et trossamfunn skal ledes av troende mennesker som anser Kristus som Herre. Anakronismen statskirken bør snarest overlates til seg selv.

Gå til innlegget

Ekteskapsmotstanden og kampen om velgerne

Publisert over 10 år siden

– Deres seriøsitet er svekket, er ifølge Vårt Land KrF-leder Dagfinn Høybråtens respons på Nordisk nettverk for ekteskapets angrep på lederen til ungdomspartiet til Fremskrittspartiet Ove Vanebo.
 
Bakgrunnen er at Vanebo 16. Juni i flere medier hevdet at FrP trolig vil snu i synet på ekteskapslovgivningen. Dette forsøket på å bortforklare landsstyrevedtaket og så tvil om Fremskrittspartiets program fikk lederen for det nordiske ekteskapsnettverket til å uttale følgende til Vårt Land: – FrP har de mest krystallklare programformuleringene av samtlige partier på dette området, selv om også KrF er tydelige. Dersom FrP får gjennomslag for sine programformuleringer så er det ikke noe igjen av reformen felles ekteskapslov, sier Jan Harsem.
 
Dette utspillet fra lederen i Nordisk nettverk for ekteskapet setter sinnene i kok hos KrF-ledelsen: "Det er vanskelig å forstå Harsem på noen annen måte enn at han fortvilet prøver å holde Frp i folden. Men hans begrunnelse holder ikke og svekker dermed seriøsiteten fra dette nettverkets side", uttaler Høybråten til Vårt Land 27. Juni. Harsem utdyper nettverkets ståsted slik: – KrF har noen formuleringer som er svært tydelige, men de er ikke så konkrete på disse lovene som Frp er. Med disse lovene henviser Harsem til bioteknologiloven, adopsjonsloven og barneloven som i tillegg til ekteskapsloven er berørt av familiereformen. Disse lovene er konkret nevnt i FrPs program mens KrF har nøyd seg med å slå fast prinsippene for sin familiepolitikk i litt mer generelle ordelag.
 
For KrF og Dagfinn Høybråten er det mye som står på spill, og en kjapp politisk analyse avslører at ekteskapsloven er en viktig sak for KrFs troverdighet foran kommende Stortingsvalg. Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti kniver om tildels de samme velgerne i det verdikonservative og kristenkonservative landskapet. Dette har ført til at Fremskrittspartiet har markert seg som et parti for verdikonservative kristne blant annet ved ønsket om å flytte den norske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, og ønsket om en ny ekteskapslovslovgiving. Mange analytikere har ment at dette er et forsøk på å fiske i KrFs velgerdam, og partiledelsens tilstedeværelse på kristne sommerstevner har understreket dette engasjementet.
 
Det må imidlertid være lov å spørre om ikke Fremskrittspartiet faktisk gjør noen vedtak fordi de faktisk mener det de står for. I den brede alliansen mot endringene i familielovgivningen har Fremskrittspartiet og KrF vært de to eneste partiene på Stortinget som har støttet den massive bevegelsen som har jobbet mot endringene i lovverket. Det er dette poenget som det nordiske nettverket har ønsket å synliggjøre. Når Vanebo uttaler at FrPs motstand kun er en generasjonskonflikt og vil endres ved neste korsvei så sår han tvil om partiets egen integritet. De som har fulgt denne saken vil likevel forstå at FrPs motstand er betydelig, og at denne motstanden har godt feste i partiet.
 
KrF er livredd for å bli klistret til FrP i den kommende valgkampen. Men enda verre; det ville vært en katastrofe for KrF hvis det skulle vise seg at FrPs troverdighet om det siste årets viktigste fanesak skulle være sterkere enn deres egen. Enhver insinuasjon om at FrP står sterkere enn KrF i denne saken er farlig for KrFs velgergrunnlag. På den annen side ser KrF ut til å være redd for å løfte ekteskapsloven for høyt i valgkampen, til det er sjansen for å bli klistret til et homofiendtlig omdømme for sterkt. KrF balanserer derfor på en vanskelig knivsegg. På den ene siden vil de fremme seg selv som et bredt verdiparti med bistand, miljø og fattigdomsbekjempelse som sentrale merkevarer. På den andre siden står de i fare for å miste mange verdiorienterte velgere til et verdikonservativt FrP. Dette forklarer KrFs voldsomme engasjement når FrP tidligere i år vedtok et ja til aktiv dødshjelp. For ordens skyld vil jeg bemerke at jeg synes vedtaket om å åpne for aktiv dødshjelp er et svært ulykkelig vedtak.
 
Men hvorfor tyr KrF til så sterke karakteristikker av Nordisk nettverk for ekteskapet? KrF har hele tiden fremholdt nettverket som en sentral samarbeidspartner og en dyktig aktør i den felles sak de kjemper for. Det er vanskelig å forstå Høybråten annerledes enn at dette er et ledd i avstandstaken til FrP. Dessuten vil det som sagt være krise for KrF om FrP skulle ha sterkere integritet i denne sterke symbolsaken for kristenfolket enn dem selv. Nordisk nettverk for ekteskapet og andre pressgrupper er ufarlige så lenge de holder seg til å være premissleverandører knyttet til det prinsipielle i saksområdet. Så snart gruppene utfordrer KrFs egen programformulering forsøker partiet å itvilsette nettverkets integritet. På sikt vil dette skade saken og ved å bruke et slik maktspråk risikerer KrF å bli enda mer fjern fra sin mest trofaste velgerskare. Høybråten ville tjent på å gå noe mer forsiktig i dørene og lest Harsem i beste mening. Men det er noe som er viktigere for partiet; nemlig regjeringsmakt. Og spørsmålet om regjeringsmakt er et strategisk spørsmål som av og til kan føre til at de prinsipielle spørsmålene blir nedprioritert i en hektisk valgkampinnspurt.
 
KrF og FrP må nå slutte å krangle om de samme verdivelgerne! Nå må de begynne å jage Høyre, SP, Venstre og AP. Det er der de skal hente velgere. Ikke fra hverandre. Den postmoderne normoppløsningen må synliggjøres gjennom kunnskapsbasert politisk argumentasjon. Da vil mange velgere i AP – H  - SP og Venstre, kanskje også SV, se alvoret i å gi fortsatt politisk kraft til en felles ideologi på tvers av partigrensene som utfordrer selve demokratiet. Både KrF og FrP har høy troverdighet i spørsmålet om ekteskapslov og familieverdier. Vi trenger begge i kampen for en ny kurs!

Gå til innlegget

What`s in it for me?

Publisert over 10 år siden

Ifølge Stiftelsen kirkeforsknings (KIFO) undersøkelse ISSP Religion 2008 har andelen med en gudstro i Norge blitt redusert fra 78% til 68% siden 1990. To spørsmål bli aktuelle: Hva er årsaken til dette? Er det noe kirken kan gjøre for å "ta igjen terreng"?

KIFO-forskeren Pål Ketil Botvar mener at utviklingen må forstås som en del av den alminnelige samfunnsutviklingen. For det første nevner Botvar tilflyttingen til byene (urbanisering), deretter utdanningsnivå og innvandring. Urbaniseringen fører til at den lokale kirken, selv om den ligger nærmere, blir fjernere. Med høyere utdanningsnivå følger samtidig svakere kirkesøkning og trostilhørighet. Innvandring fører til at det religiøse bildet endrer seg over tid. Ikke bare kommer det mennesker med muslimsk tilknytning, men også en rekke katolske og kristne mennesker. Den katolske kirke i Norge har for eksempel opplevd en sterk økning på grunn av økt innvandring.

En klassisk modell for hvordan samfunnet blir mindre religiøst finner man i de tidlige skriftene til religionssosiologen Peter Berger (bla The sacred canopy). En såkalt sterk "sekulariseringsteori" går ut fra at når samfunnet blir mer sekularisert (sterkere skille mellom religion og samfunn) vil befolkningen bli mindre religiøse. Senere tar Berger oppgjør med dette ståstedet blant annet ut fra analyser over det amerikanske samfunnet. I USA har sekulariseringen vært tiltagende, men det ser ikke ut til at det påvirker religiøsiteten.

En annen bevegelse som utfordrer de sterke sekularingsteoriene er nyreligiøsiteten. Aftenposten skriver: "Blant unge mennesker er andelen nyåndelige størst. 30 prosent av de spurte mellom 18 og 34 år oppgir at de ser på seg selv som ikke religiøse". På nye dating-kanaler på nett er "åndelig, men ikke religiøs" en vanlig religiøs preferanse. Den høye andelen er et sterkt signal til kirken om at den ikke har lykkes i å fange opp en stor gruppe unge mennesker som er åndelig søkende.

I tillegg til dette nevnes økt individualisering, og at postmoderne mennesker ikke slår seg til ro med de svarene de får gjennom den kristne tro eller av åndelige autoriteter. Jeg vil for egen del legge til en teori. Jeg tror at den vestlige kirke har lagt så avgjørende vekt på den intellektuelle og private siden av troen at fellesskapsaspektet har forsvunnet. Dessuten har opplevelsen og erfaringen blitt nedvurdert til fordel for den kognitive siden av troen. Spørsmålet blir lett: "Er dette relevant?". For den unge generasjonen som spør "what`s in it for me?" vil kirken slite med å finne et troverdig svar så lenge den ikke kan gi representere en positiv identitet som simpelthen fungerer.

Jeg tror at den kristne tro og den kristne kirke har store uforløste ressurser som også det moderne mennesket av 2009 trenger. Den kraftige livstroen - som overgår døden - gir mening og håp også i dag. Det kristne menneskesynet som alltid har den svakeste som et mål er en sterk utfordrer til en forbrukermentalitet som betrakter mennesket som et middel og ikke et mål i seg selv. Det kristne idealet om å elske sin neste som seg selv åpner for å motta og gi omsorg. Troen på Gud gir en grunn til takknemlighet og god grunn til å forvalte skaperverket på en god måte. Den kristne gudstjenesten og høytidene gir rytme og potensielt langsom tid i en hastig verden. Men til syvende og sist er selvsagt spørsmålet om religion et spørsmål om sannhet. En dyp erfaring av at det er noe i dette - nettopp for meg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere