Morten Dahle Stærk

Alder: 39
  RSS

Om Morten Dahle

Jeg er generalsekretær i Menneskeverd og tidligere forlagssjef i Luther forlag. Ideen om hvert enkelt menneskes unike verdi, uavhengig av egenskaper, må tilkjempes i hver generasjon. Menneskeverds livsberettigelse er å gi stemme til det stemmeløse livet, løfte frem likeverdet som et alternativ til sortering og peke på livshjelp som alternativet til kravet om dødshjelp.

Følgere

KrFU-landsmøte: Ta ansvar

Publisert rundt 10 år siden

Vårt Land melder at Gaute Brækken kan bli valgt inn i KrFUs sentralstyre til helgen. Landsmøtet bør sørge for at Brækken ikke blir valgt inn. Årsaken er at Brækken bryter med partiets syn på ekteskapet og barns rettigheter.

Etter valgnederlaget i KrF raser debatten om partiets vei videre, og nå ser ungdomspartiet ut til å bli en arena for denne kampen. Det er strukket opp en kunstig, men velregissert linje mellom det verdikonservative hjertesakspartiet på den ene siden, og det liberale kristendemokratiske verdipartiet på den andre siden. Det reaksjonære distriktspartiet mot det urbane nyoppussede folkepartiet. Det antiintellektuelle mot det elitistiske. Til og med sakene partiet jobber for er i ferd med å deles mellom disse to gruppene. De verdikonservative får ekteskapsloven, de liberale får saker som mijø og bistand. De av oss som aldri har ønsket å velge mellom en klar verdiprofil og kristendemokratisk forankring opplever at det konstrueres en kløft gjennom partiet. En majoritet i KrF vil ikke kjenne seg igjen i denne todelingen av partiet. De kandidater som klarer å samle disse fløyene vil bli partiets ledelse i årene som kommer.
 
Gaute Brækken forsøker å plassere seg i en åpen og inkluderende ideologisk profil og passer perfekt inn i regien "det todelte KrF". Han uttaler: – Det har skjedd mye i KrF de siste årene. Mange som sitter i sentrale posisjoner har et kristendemokratisk utgangspunkt. De er ikke så opptatt av å bruke bibelsitater, mener Brækken. På denne måten bygger han oppunder forestillingen av en antiintellektuell verdikonservativ KrF-gruppering som er utdøende. Grupperingen som utgjør fiendebildet er den gruppen KrF-ere som slår bibelvers i hodet på folk og synger salmevers istedet for å diskutere politikk. Men dette er en godt bevart myte. Ingen jeg kjenner engasjerer seg i KrF uten å være genuint engasjert i å skape et godt samfunn for alle. I det kristendemokratiske manifestet Brækken viser til slås det forøvrig tydelig fast at "Bibelen og kristendommen (...) gir inspirasjon og basis for vår kristendemokratiske tenkning”
 
For orden skyld ønsker jeg debatten om bekjennelsesparagrafen velkommen; det er partiets grunnlag og faktiske politiske standpunkter kandidater til lederverv skal prøves på. Kandidatens legning er uinteressant. Spørsmålet er om vedkommende står på partiets linje.
 
Brækken står nettopp ikke på partiets linje i synet på ekteskapet og barns rettigheter. Brækken ser ingen problemer med dagens ekteskapslovgivning. Adopsjonslovgivningen synes han er uinteressant så lenge ingen land Norge samarbeider med om adopsjon tillater homofil adopsjon. Brækken er imidlertid mot offentlig bruk av penger på assistert befruktning til lesbiske, og "støtter KrFU" i at dette er en oppgave for det private helsevesenet. Dette er en tilsløring all den tid det er Høyre som har argumentert sterkest mot assistert befruktning over startsbudsjettet - av samfunnsøkonomiske årsaker. KrF har hele tiden argumentert mot assistert befruktning til lesbiske (og enslige!) fordi barnet dermed fratas retten til å vokse opp med en mor og en far. Der alle barn før lovreformen Felles ekteskapslov hadde like rettigheter til sine biologiske foreldre, står vi nå i den paradoksale situasjon at barnas rettigheter er ulike og avhengig av hvordan barnet er unnfanget. Brækken er altså ikke mot assistert befruktning til lesbiske, men ønsker at tjenesten skal privatiseres. Til orientering er det kun Volvat Medisinske senter av private klinikker som foreløpig tilbyr denne tjenesten i tillegg til noen offentlige klinikker. Uansett bekrefter Brækken at han ikke står på partiets program. Etter min mening bør landsmøtet følgelig ikke velge ham, og heller ikke andre som ikke stiller seg helhjertet bak partiets familiepolitikk. Nettopp familiepolitikken fremheves som helt grunnleggende element i det kristendemokratiske manifestet til KrF. Grunnleggende avvik fra partiets familiepolitikk bør derfor ikke kvalifisere til sentrale tillitsverv i KrF eller KrFU.
 
Felles ekteskapslov ble lansert som en frigjøringsreform med en nøye planlagt regi. De som er mot reformen blir konsekvent fremstilt som inhumane og mot homofile. De som er for loven er de som kommer de svake til unnsetning. Flere pressgrupper som har jobbet mot lovreformen har en rekke ganger påpekt at homofile hadde fulle juridiske rettigheter med partnerskapsloven, og at loven ble lansert under falskt flagg. KrF og KrFU kan være stolte på vegne av sin familiepolitikk og forsvar av barns rettigheter. Partiet bør konsekvent avstå fra å gjøre det til en image-sak å være for eller mot reformen Felles ekteskapslov. Og denne saken bør ikke settes i motsetning til internasjonal rettferdighet og klimaspørsmål. Kristendemokratisk forankring gir kraft til engasjementet mot den ideologiske normendringen reformen representerer. Enda tydeligere blir dette når barns rettigheter er på dagsorden.
 
– Det er helt uproblematisk for meg at Gaute er homofil. Det sender nok ut et signal om vi er åpent parti. Og det er bra, uttaler KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad. Ved å henvise til signaleffekten som en viktig faktor så aksepterer dagens partiledelse at dette spørsmålet dreier seg om den konstruerte konfliktlinjen som er beskrevet ovenfor. Spørsmålet om Brækken egner seg som sentralstyremedlem blir da et spørsmål om hans image. Ropstad kan forstås dithen at Brækken benyttes som et profileringsobjekt for et mer åpent KrF. Ropstad burde heller svare at det eneste som betyr noe er hvilken politikk Brækken faktisk vil føre i ungdomspartiets viktigste organ. Det er dette landsmøtet skal ta stilling til til helgen. Jeg oppfordrer hver enkelt delegat til å stemme inn kandidater som stiller seg helhjertet bak partigrunnlaget. Slik kan partiledelsen fremme partiets standpunkt med integritet.
 
Morten Dahle Andersen
KrFU-medlem

Gå til innlegget

Gjenreis KrF

Publisert rundt 10 år siden

Dette er ikke tiden for å kaste Høybråten. Det er tid for KrF til å gjenreise sine verdier kombinert med en folkelig profil. Det er tid for å droppe bekjennelsesplikten, blankpusse verdiene, arbeide frem en alternativ helhetlig politikk og vise at de er et parti for flere enn kjernetroppene.

Sentrum er dødt. Venstres leder trekker seg. Kristelig folkeparti gjør sitt dårligste valg siden krigen. Senterpartiet bidrar ikke vesentlig til det rødgrønne samarbeidet.

For Kristelig folkeparti sin del er dette intet mindre enn en katastrofe. Fra toppnoteringen på 13,7 prosent i 1997 er et valgresultat på godt under seks prosent dramatisk. KrFs notering fra 2005 med 6,8 prosent førte dengang til et bredt arbeid i partiet for å gjenreise partiet. En relativt fersk partileder Høybråten (2004-) lovte å arbeide for å styrke partiet og arbeide for å nå ut til nye grupper. Dette har ikke slått til. Nå ligger fire år foran partiet med mulighet til å blankpusse visjonen om et KrF-preget samfunn fra 2013.

Ethvert parti har sine kjernetropper (kanskje med unntak av Venstre som ifølge Skei Grande valgnatten må vinne sine velgere på nytt hver gang!). Arbeiderpartiet har en base i arbeiderklassen, Høyre er sterk i middelklassen, SV har akademikerne og innvandrere, Fremskrittspartiet de som ikke fikk gjennomslag i kommunen for nytt utbygg på hytta og senterpartiet bøndene. Kristelig folkeparti har på ingen måte bare det konservative bedehusfolket som det ofte sies, men også en stor gruppe verdibevisste velgere som ønsker et bredt folkelig parti som utgjør kjernen i det politiske sentrum.

Jeg tror følgende grep må gjøres for å gjenreise KrF, nå ut til nye grupper og mobilisere alle verdiopptatte velgere som står KrF nær, men som ikke stemmer KrF idag:

For det første må KrF blankpusse sine egne verdier. Inger Lise Hansen har ufortrødent gjentatt at KrF skal være kjent på et allsidig felt; ikke minst miljø og bistand. De fleste KrF-velgerne vil ikke velge mellom menneskeverd og miljø, ekteskapslov og bistand, et kristent-humanistisk grunnlag i lovgivningen og fattigdomsproblematikk etc. Snarere tvert imot er kjerneverdiene i kristendemokratisk tenkning nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar. Disse kjerneverdiene skal gjennomsyre all KrF-politikk. Det betyr at det er omsorgen for det ufødte livet og kvinner i en vanskelig situasjon som begge må være innslagspunktet i abortspørsmålet, omsorgen for de farløse barna som er innslagspunktet i spørsmålet med reformen felles ekteskapslov etc.

For det andre må KrF lære av braksuksessen fra 1997. KrF klarte å nå ut til helt nye velgergrupper; ikke minst kvinner i offentlig sektor. Jon Lilletuns profil er drømmen for de fleste unge KrF-ere. Kjell Magne Bondeviks styringsdyktighet kombinert med samarbeidsevner som er sjeldne i norsk politikk har gitt mange et politisk forbilde for resten av livet. KrF som et bredt kristendemokratisk sentrumsparti må kommunisere sine verdier på en ny og frisk måte. Partiet må være proaktivt og være stolt av sine verdier. Bjørg Tørresdal proklamerte tidlig i valgkampen at ekteskapsloven var kjørt. KrF kan ikke være kjent av en slik defensiv holdning til kjernespørsmålene. Partiet har tvert imot tapt stort på å ikke spille dette kortet i valgkampen. 60 % av det norske folket er imot reformen Felles ekteskapslov; hvorfor har ikke KrF ditt disse et relevant og godt alternativ?

For det tredje er KrFs bekjennelsesparagraf er utdatert. Den dyktige muslimske valgkampkoordinatoren er et godt eksempel på dette. Dyktige verdibevisste velgere skal gi sitt samtykke til partiets verdigrunnlag og ikke en religiøs grunnoppfatning. Bekjennelsesplikten underslår at religion og politikk er to atskilte sfærer som ikke videre bør blandes. Det betyr ikke at tro er uinteressant som politisk handlingsgrunnlag eller at religiøse symboler skal vekk fra offentligheten. Snarere tvert imot trenger vi et parti som står for trosfrihet nasjonalt og internasjonalt, og som kan kommunisere prinsipielle standpunkt inn i en offentlighet som blir stadig mer preget av politiske spørsmål.

KrF må til sist vise at de har en helhetlig politikk og markere sine saker sterkere i årene som kommer. Dagfinn Høybråten sa i partilederdebatten valgnatten følgende:

-Vi vil være litt mindre opptatt av de store kompromissene, og mer opptatt av å markere egne verdisaker som menneskeverd, fattigdomspolitikk etc.

Veien til vekst for KrF er altså en sterkere og tydeligere, men helhetlig verdiprofil. KrF må kort sagt vise at de er partiet for flere enn kjernetroppene. Slik kan de igjen bli det dominerende partiet i norsk sentrum. Dagens blokkdeling fører til en polarisering som FrP og Ap nyter godt av. For de av oss som mener at enkeltmenneskets frihet er fellesskapets ansvar må ha et nytt sterkt sentrum. Jeg ønsker Høybråten lykke til med å gjenreise partiet og skape grobunn for en sterk innovativ kultur i partiet fremover:

- Vi kommer til å stå på den sentrumskursen som landsmøtet har valgt. Vi må gjenreise sentrumsalternativet i norsk politikk. Norsk politikk må ha rom for et kraftfullt sentrum, sa Høybråten helt korrekt i nattens partilederdebatt.

Tiden frem til 2013 er kort! Lykke til!

Gå til innlegget

Den norske kirke – en stolt verdibærer?

Publisert rundt 10 år siden

 et godt reflektert svar til Nordisk nettverk for ekteskapet skriver Jenny Skumsnes Moe i Vårt Land onsdag 9. september følgende: ”Mitt anliggende var at kirkevalget 2009 ikke kan avgjøres på dette (holdningen til reformen felles ekteskapslov), eller noe annet spørsmål alene – det trengs et videre perspektiv når det nå skal stemmes”. Dette er godt sagt, og Nordisk nettverk for ekteskapet deler Skumsnes Moes synspunkt. Det er en rekke spørsmål som fortjener oppmerksomhet ved et kirkevalg og Skumsnes Moes eksempler er alle gode eksempler på saker som fortjener oppmerksomhet ved et kirkevalg. De engasjerte i vårt nettverk har selv et allsidig engasjement i flere samfunnsspørsmål og undertegnede har i en årrekke ment at forvaltning av miljø og forholdet til de fattige er helt sentrale spørsmål for vår kirke og vår kirkeledelse.

Når vi likevel har valgt å gjennomføre en kartlegging av samtlige kandidater til kirkerådsvalget – med utgangspunkt i reformen felles ekteskapslov – så er grunnen til det ene og alene at vi er en interesseorganisasjon som har reformen felles ekteskapslov som arbeidsområde. Vårt mål er å sette følgende spørsmål på dagsorden i forhold til valget 2009: Ekteskapet er en institusjon for én mann og én kvinne, og barnets biologiske far og biologiske mor er som utgangspunkt barnets foreldre. Det er en rekke viktige saker som fortjener oppmerksomhet ved et kirkerådsvalg, men vårt mandat er begrenset til den dagsorden som er satt ovenfor. Dessuten står alle aktører fritt til å engasjere seg på samme måte som oss. Både kandidater til kirkerådsvalget og utenforstående grupper har mulighet til å engasjere seg. Noen har gjort det og flere burde gjøre det. Vi anerkjenner Åpen kirkegruppe sin demokratiske rett til å arbeide for sitt syn og sine kandidater, og vi har selv oppfordret til å bruke vårt materiale for å tydeliggjøre skillelinjene ved dette valget.

I forkant av denne kartleggingen og underveis i den senere mobiliseringen for våre kandidater (som du finner på www.bevarekteskapet.no/kirkevalget) har vi vurdert nøye om vår strategi fører til en politisering av kirkevalget. Vi har konkludert med at Den norske kirke reelt sett står ovenfor en mulig implementering av reformen Felles ekteskapslov, og at politiseringen av kirkevalget allerede er et faktum da en rekke politiske grupperinger har engasjert seg for endre kirkens syn. Motivasjonen bak kartleggingen er å bidra til at Den norske kirke fortsatt kan være en verdibærer i samfunnet for ekteskapet mellom mann og kvinne og barns rett til mor og far. Vårt anliggende har vært å gi kirkemedlemmene kunnskap om kandidatenes syn på ekteskapet og dermed også barns rett til sine foreldre.

Vi mener at dette spørsmålet er av så avgjørende karakter for kirken som verdibærer at vi oppfordrer alle til å stemme på våre anbefalte kandidater ved kirkevalget. Man trenger, for å svare på Skumsnes Moes spørsmål, ikke ha en mening om dette spørsmålet for å ha en teologi, men man trenger en mening om dette spørsmålet for å være leder i Den norske kirke. Satt på spissen: Skal Den norske kirke være en passiv institusjon som ukritisk implementerer politiske reformer eller skal den være en aktør som stolt fremholder sitt syn på barnas rett til biologiske foreldre – og dermed de svakestes sak?

Morten Dahle Andersen, Nordisk nettverk for ekteskapet

Gå til innlegget

Samling om KrF

Publisert rundt 10 år siden

Med gjentatte dårlige meningsmålinger trenger KrF sårt fornyelse, og jeg mener at denne fornyelsen må lede til en refleksjon om hvilke grupper de faktisk har potensiale til å nå. KrF idag slites mellom "grunnfjellet" og nye grupper som potensielt kan stemme på KrF på grunn av den sosiale profilen. Men KrF glemmer fort at det mellom disse gruppene er en stor verdibevist gruppe som ønsker solide, reflekterte og gjennomarbeidede ressonement basert på KrFs gitte verdiforankring. En gruppe som ikke vil velge mellom ekteskapslov og miljø. Desverre klarer ikke dagens KrF-ledelse å skape begeistring for egne saker og tro på at KrF er et viktig alternativ.

Jeg kommer likevel til å gi partiet min stemme ved høstens valg og oppfordrer alle verdibevisste velgere til å gjøre det samme. Å spre stemmene på marginale kristne partier er ikke bare en dårlig strategi, men også en falliterklæring i håpet om å være en forvandlende kraft i samfunnet - der beslutningene faktisk tas.

Gå til innlegget

Ny og sterk verdiallianse

Publisert over 10 år siden

Velgere som prioriterer ekteskapet og barns rettigheter når de stemmer ved stortingsvalget 14. september ønsker å fremme partier som realpolitisk vil reversere hele eller deler av reformen felles ekteskapslov. Det er naturligvis hyggelig med gode programformuleringer, men vi vil mer!

Nordisk nettverk for ekteskapet er en aksjonsgruppe som vil utfordre alle partier på å jobbe mot felles ekteskapslov. Årsaken til dette er at normgrunnlaget i lovverket knyttet til familiepolitikk er forskyvet i retning av sterkere oppløsning av de familieverdiene som har bundet vår kultur sammen i årtusener. Ekteskapet har blitt betraktet som en økonomisk, juridisk og praktisk ramme om familielivet som gir trygghet for ekteparets felles barn. I den nye loven er ektepars status nedgradert til å være bundet av en sentimental kjærlighetspakt der barn konstrueres for foreldrenes skyld. For å sitere Inge Lønning: Stortinget vedtok ifjor at «at noe som er forskjellig, ikke er forskjellig og at en minoritet ikke er en minoritet». For ordens skyld; at barn konstrueres betyr ikke at jeg legitimerer å i etterkant kalle disse barna for "konstruerte barn". Det er intensjonen som er problemet - nemlig statsinitiert farløst foreldreskap - og ikke de barna som allerede er kommet til verden og som følgelig har samme menneskeverd som alle andre.

For å få gjennomslag for dette synet (som riktignok har store deler av befolkningen bak seg) må vi skape en ny og sterk verdiallianse på familieområdet. I denne sammenhengen snakker vi ikke om kontantstøtte, livsvernsspørsmål eller rettigheter til permisjon og samvær med barna. I disse spørsmålene vil verdialliansen sprekke ved første korsvei. Nei, vi snakker om en allianse som ønsker å ivareta de grunnleggende verdiene knyttet til ekteskap, familie og foreldreskap slik vi finner de som verdier opp i gjennom historien. Det er kort og godt en allianse som bygger på følgende to forutsetninger:

  1. Ekteskapet er en institusjon for én mann og én kvinne.
  2. Barnets biologiske far og biologiske mor er som utgangspunkt barnets foreldre.

De to partiene med stortingsplass som er klarest i sine formulering idag er Frp og KrF. Det er ingen tvil om hvor disse partiene står. Desverre har KrF den siste tiden valgt en strategi der de forsøker å så tvil om intensjonen i FrPs standpunkt. KrF må gjerne konfrontere Frp. Vi forstår at KrF ikke ser grunnlag for regjeringssamarbeid med Frp. Men i spørsmålet om ekteskapet og barns rett til sine foreldre så har partiene samme politikk. Det skader KrF sin egen troverdighet dersom feilinformasjonen om Frp når det gjelder felles ekteskapslov fortsetter. Per Sandberg er 1. nestleder i Frp. Mandag 25. mai uttalte han i Politisk Kvarter i NRK at Frp vil reversere felles ekteskapslov. I Vårt
Land 2. juli understrekes det samme av Ulf Erik Knudsen, som er familiepolitisk talsperson i Frp.

I september skal det velges 169 stortingsrepresentanter. I dag har KrF 11 stortingsrepresentanter.  Dersom hele eller deler av reformen felles ekteskapslov skal reverseres så er det åpenbart at det må
det dannes et flertall i Stortinget bestående av flere partier enn bare KrF. KrF-kampanjen mot Frp med utgangspunkt i felles ekteskapslov skaper nå usikkerhet om hvor KrF selv står. Velgere som prioriterer ekteskapet og barns rettigheter når de stemmer ved stortingsvalget 14. september ønsker å fremme partier som realpolitisk vil reversere hele eller deler av reformen felles ekteskapslov. Nå må velgerne i Høyre, Venstre, AP og Senterpartiet utfordres til å la verdisakene avgjøre partivalget
i september. Det er disse velgerne som skal hentes inn til en sterk politisk verdiallianse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1941 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1679 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1646 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1604 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1484 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere