Morten Dahle Stærk

Alder: 39
  RSS

Om Morten Dahle

Jeg er generalsekretær i Menneskeverd og tidligere forlagssjef i Luther forlag. Ideen om hvert enkelt menneskes unike verdi, uavhengig av egenskaper, må tilkjempes i hver generasjon. Menneskeverds livsberettigelse er å gi stemme til det stemmeløse livet, løfte frem likeverdet som et alternativ til sortering og peke på livshjelp som alternativet til kravet om dødshjelp.

Følgere

Ragde, Drougge og seksuelt konsum

Publisert nesten 10 år siden

Anne B. Ragde og Unni Drougge fremstiller seg som modne og frigjorte kvinner når de på Skavland 27. november legger ut om såkalte Cougars. Kvinnelige pumaer - damer på jakt - som jakter etter sitt bytte; en ung mann som kan tilfredsstille dem seksuelt.

At dette skjer er vel knapt en nyhet. At kvinner opp i årene sitter og snakker om det og endatil
skryter av sine meritter på TV er neppe en stor nyhet det heller. Men menneskesynet som ligger bak pipler frem mellom de modne feministnykkene når de tar munnen for full. For en gangs skyld skal Fredrik Skavlan ha ros for sin satire når han spør hvordan kvinnene hadde reagert på at han og ishockeyspiller Mats Sundin hadde omtalt unge kvinner på den måten.

For pumaene er kun interessert i et sex-leketøy (les: slave), en mann som kan tilfredsstille dem seksuelt, en skjult hemmelighet, en mann som kan bekrefte deres modne ego og sovende attraktivitet. Han bør være dum og deilig og kan skiftes ut når han blir for lite intellektuelt stimulerende. Dette smaker av kvinnens hevn over mannens dominans. Nå er det kvinnene som har makten.

De unge, umodne mennene er et produkt, et middel, et avpersonifisert skall for kvinnens seksuelle konsum.

Borte er relasjonen, samhørigheten, seksualiteten som en del av et større hele - en forening der kjærligheten står i sentrum.

Tilbake er to kvinnelige rovdyr som har mistet evnen til å elske.

Gå til innlegget

Kirkelig kjønnspolitikk?

Publisert nesten 10 år siden



Når den radikale presten Kari Veiteberg fra Bymisjonskirken ved Tøyenkirken i Oslo braser sammen med DagenMagazinet-redaktør Vebjørn Selbekk om hvordan Gud skal omtales er det lett å snakke forbi hverandre.

Når programleder Erik Wold i tillegg fremstår som kunnskapsløs er forvirringen komplett. Han starter med å si ”så vidt meg bekjent står det flest steder i Bibelen at Gud er mann og at Gud er Far”. Da er det selvsagt lett for Veiteberg å arrestere han på at dette ikke stemmer: ”Det er snakk om en lang tradisjon og Gud kan ikke gripes. Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Men Gud er hevet over dette”.

På denne måten gjør Veiteberg klart et viktig skille: At Gud er Far betyr ikke at han er mann. Dette går rett inn i den kirkelige og teologiske mystikken omkring hvem Gud er. Selbekk har rett i at Gud åpenbarer seg, og er tolket gjennom den felleskirkelige tradisjon, som ”Faderen, Sønnen og Ånden” – altså den treenige Gud. Men dette er likevel ikke en kjønnet forståelse av hvem Gud er. Det blir like feil å si at Gud er mann som å si at Gud er kvinne.

Veiteberg går for langt når hun så vil likestille ”I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn med ”Den treenige Gud: Vår Skaper, frigjører og livgiver”. Årsaken til dette er at omtalen av Gud på denne måten i gudstjenestesammenheng fjerner seg fra Guds selvåpenbaring i Skriften. Den franske ortodokse teologen Olivier Clément mener at det genuine i den kristne gudsforståelsen er at Gud beskrives i relasjonelle begreper. I det vi tiltaler Gud i abstrakte begreper forsvinner den viktige vesensbestemmelsen av den kristne Gud som fellesskap.

Et interessant poeng er også at å skifte ut gudsformularet med ”Skaper, frigjører og livgiver” lett kan føre til det klassiske kirkelige kjetteriet modalisme. Modalisme betyr at man reduserer Gud til tre egenskaper; altså at personene i guddommen har hver sin rolle. En er skaper. En er frigjører. En er livgiver. I den mest ytterliggående versjonen er Gud først skaper, deretter frelser i Kristus og til slutt Ånden og livgiver. Igjen, Guds identitet som fellesskap forsvinner. I gudsformularet, altså vårt navn på Gud, blir dette feil.

Vebjørn Selbekk treffer bare halvveis når han beskylder Veiteberg for å ønske å gjøre Gud kjønnsnøytral – som om noen gang den treenige Gud var noe annet. Grøften, der Gud blir mann, er så farlig nær. Jesus, Sønnen, var mann, men i sitt oppstandelseslegeme så sprengte selv Sønnen våre tenkelige kategorier for hva mennesket er. Det er opplagt en fare for at liturgien settes i spill av politisk motiverte teologer, men spørsmålet må forstås mer grunnleggende enn en kamp for å beholde kjønnsforankringen i guddommen.

Det er viktig å holde fast at Bibelen omtaler Gud med både maskuline og feminine egenskaper. Men det guddommelige mysteriet ligger hinsides dette. Clément påpeker som mange andre teologer også har gjort, at når vi omtaler Gud som Fader, og som den som føder sønnen opprettholder vi nemlig distansen fra de menneskelige kjønnskategoriene.

Den norske kirkes liturgi bør legge til grunn en gjennomreflektert teologi når en ny liturgi skal formes. Den må ikke legge til grunn en radikal kirkelig kjønnspolitikk.

Morten Dahle Andersen
Teolog og markedskonsulent
Høgskolen i Staffeldtsgate

Det er flere som skriver om gudstjenestereformen på verdidebatt. Les for eksempel Espen Utakers innlegg "Revolusjoner gudstjenesten" her.

Gå til innlegget

Legning og praksis?

Publisert nesten 10 år siden

I debatten "En annerledes homofilidebatt ikveld" skriver "Cathrine" i diskusjonsfeltet på nettet:

Jeg mener at det ikke er forskjell på den homofile om man lever ut sin homofile legning (har en partner), eller om man er singel, lever i sølibat o.l.

Presten Jens Fredrik Brenne mener at det er forskjell og at man kan "komme seg ut av homofilien.

Biskop Laila Riksaasen Dahl sier "ja, takk begge deler". Det er krenkende å si at de med en klar legning må "komme seg ut" av dette.

Er det forskjell på legning og praksis eller må man ta "hele pakka"?

Gå til innlegget

KrFU, ekteskapslov og trosfrihet

Publisert nesten 10 år siden

Etter årets KrFU-landsmøte er det grunn til å stille flere spørsmål. Flere kandidater som er tilhenger av Reformen felles ekteskapslov er valgt til sentralstyre. Partileder og nyvalgt stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad gir signaler om at han ønsker homofile inn i landsstyret av den enkle grunn at det vil bedre partiets image. Landsmøtet valgte å gå innfor obligatorisk borgelig vigsel. Flere har pekt på at KrFU med dette utfordrer trosfriheten.

Forslaget om borgerlig vigsel ble vedtatt med 45 mot 24 stemmer. Oppegående debattanter advarte i følge Vårt Land fra talerstolen: – Jeg synes kirken bør få velge selv før vi presser det på dem, sa Eivin Håland fra Vest-Agder.

Jeg har selv uttalt til den kristne dagspressen at KrFU med dette utfordrer trosfriheten. Jeg vil forklare dette kort her. KrFU er selvsagt i sin rett til å mene noe om hvordan staten skal håndtere vigsler all den tid vigsler er en offentlig institusjon. Før ekteskapsloven ble innført var jeg selv tilhenger av obligatorisk borgelig vigsel, men det var så lenge trossamfunnene og staten hadde likt normgrunnlag - altså at de la det samme i begrepet ekteskap og forståelsen av hva et ekteskap er.

Nå mener staten at ekteskapet er en ordning "for to mennesker som elsker hverandre". Altså en offentlig feiring av kjærligheten - hva nå det skulle bety i en rettsal der hvor to mennesker som ønsker å skille seg er uenige om delingen av boet. Trossamfunnet har en helt annen forståelse av ekteskapet som en ordning som beskytter den svake part i et forhold som defineres av relasjonen mor-far-barn. Det er rammen om de felles biologiske barna (noe homofile ikke kan få sammen) som definerer ekteskapet.

Denne nye situasjonen gjør at et krav om obligatorisk borgelig vigsel kan oppleves som truende for religionsfriheten. Dagens åpning for at vigslere i trossamfunnene kan vie ut fra eget normgrunnlag sikrer trosfriheten. Det er ulike syn i trossamfunnene på dette idag. De lutherske samfunnene ønsker så lenge å benytte seg av sin vigselsrett. Enkelte mer høykirkelige trossamfunn har ønsket en dobbelløsning - altså at man vies både i staten og i kirken. Eventuelt en løsning der man bare vies i kirken uten å blande inn statens vigsel. Dette kan løses med en avtale mellom trossamfunnet og staten (konkordat) eller ved at paret inngår en privatrettslig avtale.

KrFU burde ha avventet å gjøre vedtak om dette til en dialog med trossamfunnene var på plass. Mange går spente nå og avventer Norges kristen Råds utvalgsarbeid som konkluderer rundt nyttår. Mange av trossamfunnene har egne utredninger.

Det kan se ut som om enkelte i KrFU har ønsket å skyve hele problemstillingen rundt spørsmålet om ekteskapslov fra seg ved å ta "en spansk en" med et vedtak om at alle må vies borgelig i en slags felles samlivslov mens trossamfunnene kan ha sine seremonier etterpå. Sentralstyremedlem Peter Walseths kommentar: – Dette betyr at vi nå kan legge debatten om homofiles rett til å gifte seg død, kan tyde på dette. Ønsker ikke KrFU å være et åpent parti med en levende debatt? Forstår ikke sentralsstyret hvor alvorlig det er at staten holder seg med en ekteskapslov som pulveriserer forståelsen av ekteskapet og den biologiske familien? KrFU må jo mene noe om hva ekteskapet skal være selv om det er staten som forvalter vigsels- og prøvemyndigheten?

Kjell Ingolf Ropstad uttalte i en mail til sentralstyret før valget: – Det er helt uproblematisk for meg at Gaute er homofil. Det sender nok ut et signal om vi er åpent parti. Og det er bra, uttaler KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad. Ropstad kan forstås dithen at Brækken benyttes som et profileringsobjekt for et mer åpent KrF. Jeg lurer på om sentralstyret i partiet forstår hvor ødeleggende dette er for partiet. Der vi som medlemmer stemmer inn representanter som står for noe - for at de skal være vår stemme i offentligheten og i beslutningsprosessene - ønsker vi at disse representantene ikke skal styres av imagebygging og mediestrategi.

Fundamentet for både KrF og KrFU bør være god kristendemokratisk tenkning. En tenkning fundert i nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd. Angrepet på ekteskapsinstitusjonen rammer barnas menneskeverd og begreper som kjønn, familie og foreldreskap er nå plukket i fra hverandre uten et troverdig alternativ.

Debatten i KrFU bør absolutt ikke være død, men høyst levende. Partiet har et forklaringsproblem. Vi ønsker svar!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
20 dager siden / 1794 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1568 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
20 dager siden / 1563 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 1457 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
11 dager siden / 1374 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1338 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
9 dager siden / 1224 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1156 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere