Morten Dahle Stærk

Alder: 39
  RSS

Om Morten Dahle

Jeg er generalsekretær i Menneskeverd og tidligere forlagssjef i Luther forlag. Ideen om hvert enkelt menneskes unike verdi, uavhengig av egenskaper, må tilkjempes i hver generasjon. Menneskeverds livsberettigelse er å gi stemme til det stemmeløse livet, løfte frem likeverdet som et alternativ til sortering og peke på livshjelp som alternativet til kravet om dødshjelp.

Følgere

Evangelisk motkultur

Publisert nesten 7 år siden

Bare levende Jesus-tro som demonstrerer kjærlighet i praksis, gir våre meninger troverdighet.

Hovedpersonen Jean Valjean får et livsforvandlende møte med biskop Myriel i Victor Hugos berømte Les Miserables. Som en barmhjertig samaritan gir den godhjertede mannen ham kveldsmat og en seng å sove i. Da Valjean våkner om natten, stjeler han biskopens sølvtøy og legger av gåre for så å bli tatt av politiet. Vel tilbake hos biskopen blir han til sin overraskelse nærmest skjelt ut fordi han hadde glemt sølvstakene som han også hadde gitt ham. Ordene fra biskopen er kraftfulle: - Glem ikke, aldri glem at du har lovet meg å bruke dette sølvet til å bli en ærlig mann. Jean Valjean, min bror: Du tilhører ikke lenger det onde, men det gode. 

Kraftigere kan knapt evangeliet fortelles, og historien er gjenfortalt gjennom utallige oppsetninger, musikal og nå film til generasjoner. Filmen er forresten enestående! Jeg tørket tårer gjennom hele filmen og lot meg gripe av den evangeliske fortellingen. Jean Valjean blir endret for livet, og kontrasten blir stor til den loviske politimannen Javert som forfølger ham gjennom hele historien. Javert er tilsynelatende den fromme, rettroende og rettferdighetens forkjemper. Jean Valjean er likevel den som griper meg som den kristne karakter i fortellingen der han blant annet tar seg av den fattige prostituerte Fantine og hennes datter.

Historien utfordrer meg. For hvem er det jeg identifiserer meg med? Og hvem karakter er mest identisk med bildet av en kristen samfunnsengasjert i Norge? Selv har jeg engasjert meg ivrig i saker som ofte er forbundne med kristent engasjement. Abortsak, homofile ekteskap og nå surrogati. Alle sakene er viktige og springer ut av et engasjement for den svake part og spesielt barnet. Men det er til ettertanke at bildet av en kristen politisk engasjert i Norge, er at han eller hun kjemper for de kristnes privilegier, og det som kan oppfattes som ekskluderende verdier.

I beste fall har vi en kolossal kommunikasjonsutfordring. I verste fall er fordommen sann. Når vi arrangerer underskriftkampanjer mot TV-programmerer som tråkker oss på tærne, når vi agerer ut fra mistenksomhet eller hat, eller når vi kjemper for egne privilegier bør vi tenke oss godt om. Kjemper vi for våre egne saker, våre egne rettigheter og for en forgangen kristen kultur? Eller kjemper vi den svakes sak i kamp mot overmakt og urettferdighet.

Debatten raser etter at livssynsutvalget la frem sin innstilling i januar. En av de mest interessante debattene går etter de samme linjene: Skal vi kjempe for kristendommens plass i samfunnet eller for likestilling mellom ulike livssyn? Skal vi kjempe for trossamfunnenes likestilling med Den norske kirke, eller skal vi stå sammen med statskirken i mot sterke sekulariseringstendenser?

I stedet for å forsøke å gi et kort svar på slike prinsipielle spørsmål, vil jeg heller slå et slag for en kristen motkultur. I stedet for kristne klimamoralister, vil jeg ha kristne medborgere som reelt velger annerledes. I stedet for abortmotstandere med uforsonlig og tydelig tale, vil jeg ha kristne som gir unge kvinner en reell mulighet til å velge å bære frem barnet. Jeg ønsker å ikke være så opptatt av kristne aktiviteter, at jeg ikke har tid til å besøke en ensom nabo eller slektning. Jeg vil ha en levende Jesustro som demonstrerer kjærlighet i praksis. Bare dette kan gi våre meninger troverdighet og vår klare tale en livsnær dybde.

Her er vi tilbake til Les Miserables, Javier og Jean Valjean. Sistnevnte hadde selv møtt tilgivelse og muligheten til ny start. Uten nesten selv å vite det gir han evangeliet hender og føtter. Javier mister det sentrale i kampen for lov og rettferdighet. Ja, han glemmer at evangeliet er mer enn rettferdighet. Et kristent samfunnsengasjement er å gå den ekstra mil sammen med den uforsonlige, å gi kappen i tillegg til skjorten til den forfrosne, å elske våre fiender og meningsmotstandere. En reell evangelisk motkultur finner kun sted når vi først har møtt Guds nåde. Denne motkulturen har kraft til å endre samfunnet fra vellforening til toppolitikk. La oss starte i dag! 

Morten Dahle Stærk

Også publisert i Korset Seier.

Gå til innlegget

Forutsetningene for et bispevalg

Publisert rundt 7 år siden

Det er lite klargjørende for debatten når ”åpen, raus og inkluderende” står i motsetning til den tradisjonelle ”bibelbelte”-teologien. Etter min mening er begge posisjoner defensive.

Torsdag 18. oktober argumenter teologene Nordbø, Schmidt og Takle for en liberal biskop på Sørlandet. En kommende biskop skal inneha en rekke egenskaper som leder, kommunikator og medmenneske. Sørlandets kirkeleder vil også bli prøvd på sin teologiske profil. Her må det bredere refleksjon til enn hos de nevnte skribentene. 

Det er lite klargjørende for debatten når ”åpen, raus og inkluderende” står i motsetning til den tradisjonelle ”bibelbelte”-teologien. Etter min mening er begge posisjoner defensive. Det er ikke slik at prester med et liberalt syn på samlivsetiske spørsmål er i en offersituasjon som innlegget legger opp til. Vi lever i et debattklima hvor den offentlige samtalen gir full ryggdekning for det liberale synet. Når innskriverne ønsker at det skal stilne om samlivsetikk, ligger det et ønske om gradvis aksept som i andre ”testspørsmål”. 

Spørsmålet om kvinners prestetjeneste eller skilsmisse er tross alt ikke noe som avgjøres med stemmetall. Etter mitt syn må vi primært studere Guds Ord og be om Hans visdom i slike spørsmål. Deretter skal vi spørre om kirkehistoriens fortolkning og menneskers erfaring. Vi kan snakke om ”eksegesis” i stedet for ”eisegesis” – å lese ut av og ikke inn i Skriften. Jeg spør om det leses inn i Skriften når forfatterne skriver om det ”skapelsesteologiske faktum” at mennesker fødes med dragning mot eget kjønn. 

Jeg har skrevet min masteravhandling om seksuell identitet og kristen etikk. Som medlem av utvalget som skrev grunnlagsdokumentet ”Kristen tro og samlivsetikk” (2011) på bestilling fra åtte lutherske organisasjoner, jobbet jeg grundig med dette. De færreste heterofile eller homofile fagpersoner kan gå god for at homofili uten videre er medfødt. Å kalle det et skapelsesteologisk faktum er en samtidstolkning uten faglig begrunnelse. 

Spørsmålet til sist blir jo uansett om det er forenlig med kristen etikk og etterfølgelse av Jesus å leve på den ene eller andre måten. Jeg legger til grunn at ekteskapet er Guds ordning for én mann og én kvinne, og at dette er utgangspunktet for kristen samlivsetikk. Videre er det rom for oppreisning og tilgivelse for alle mennesker som faller. Men seksualitet utenfor denne ekteskapelige rammen, finner jeg ingen åpning for i Skriften. Jeg håper at Den norske kirke velger en biskop som fastholder dette klassiske synet som er godt belagt i Skriften, i kirkens historie og som er velprøvd i menneskers liv. 

Det er et ubestridelig faktum at homofile er møtt på en dårlig måte både i kristne og ikke-kristne sammenhenger. Dette må vi ta klart avstand fra, samtidig som vi inkluderer homofile i våre kristne menigheter. Men det er ingen motsetning mellom å rette opp gamle synder, og samtidig velge en biskop med solid teologisk forankring. Lykke til!

Morten Dahle Stærk
Teolog og redaktør for ”Samlivsetikk og kristen tro”

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 20. oktober 2012 

Gå til innlegget

Nestekjærlighet i praksis

Publisert rundt 8 år siden

I en tid med større offentlig fokus på seksualitet og samliv, kan man spørre hvorfor kristen samlivsetikk er relevant. Denne artikkelen forsøker å svare på dette, og hvordan troende mennesker skal forholde seg til samfunnets verdier.

Det er flere grunner til at dette spørsmålet er særlig aktuelt nå. Den nye ekteskapsloven tydeliggjorde at det er avgjørende forskjell på kirkens og samfunnets syn på ekteskapet. Dette har ført til at kristne har måttet fornye sine standpunkter og reflektere over forholdet til statens verdier på nytt. Frikirkene og organisasjonene har oppnevnt ett utvalg som nå er kommet med sin utredning; Bispemøtet i Den norske kirke har oppnevnt et annet. Men det viktigste er ønsket om en oppdatert, aktuell og bibelsk basert gjennomgang av den kristne samlivsetikken i møtet med tiden vi lever i.

Nestekjærligheten. Refleksjon over kristen samlivsetikk bør etter vår oppfatning ta utgangspunkt i to viktige prinsipper. 1) Seksualliv og ekteskap er noe som på bibelske premisser entydig vurderes positivt både i GT og NT. 2) I våre seksuelle relasjoner er vi på det mest sårbare, og derfor vil det som skulle være godt, veldig lett oppleves sårende og negativt. Derfor trenger vi rammer for hvordan seksualiteten skal utfoldes. I kristen etikk må slike rammer ta utgangspunkt i budet om nestekjærlighet og konkretisere kravet om alltid å respektere medmenneskets integritet og verdighet fullt ut.

NT gjør dette på en måte som i prinsippet er svært enkel og entydig: Den seksuelle forening forutsetter et offentlig løfte om livslangt fellesskap. Før to mennesker ligger med hverandre, skal de på en offentlig og forpliktende måte ha lovet å ta ansvar for hverandre, og for de barn som følger av samlivet, livet ut. Der dette løftet er avlagt og tatt på alvor av begge parter, har en det best mulige utgangspunkt for et godt samliv, og det best mulige vern mot at samlivet skal bli sårende og skuffende. Der dette løftet ikke foreligger, krenker det seksuelle samliv medmenneskets integritet og verdighet. Dette er det grunnleggende prinsippet; alt annet følger av det.

Fullkommenhet. Mot dette prinsippet kan en selvsagt innvende at det setter idealet svært høyt. Burde en ikke nøye seg med noe som i vår seksualfikserte tid er litt lettere praktiserbart, og dermed kanskje også mer umiddelbart relevant? Til det vil vi først si at Bibelen i sin alminnelighet viser svært lite tilbakeholdenhet når det gjelder høye etiske idealer. I Bergprekenen, som er sammenfatningen av Jesu etiske undervisning, og der også seksualliv og ekteskap er uttrykkelig omtalt, oppsummeres idealet på følgende måte: Dere skal være fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48). Og det er ingen tvil om at Jesus mener at den som inviterer sin kjæreste inn i et seksuelt fellesskap uten først å ha avlagt løfte om livslangt fellesskap, ikke tar fullkommenhetskravet på alvor.

For det andre er det viktig å være klar over at i Bibelen går fullkommenhetskravet sammen med løftet om den ubetingede og ubegrensede nåde. Uansett i hvor stor grad livet har havarert og hvor langt borte fra de guddommelige fullkommenhetsidealene en har havnet, har en ikke falt ut av området for Guds kjærlighet, Guds omsorg og Guds tilgivelse. Å fastholde begge disse prinsippene, fullkommenhetsidealet og den ubetingede, ubegrensede tilgivelse, samtidig, er den stående utfordring for den kristne kirke. Ikke bare i samlivsetikken, men definitivt også der. Spesielt det siste perspektivet er også avgjørende i kommunikasjonen av kristen samlivsetikk i samfunnsdebatten. Muligheten for oppgjør og tilgivelse er et frigjørende budskap for ethvert menneske.

Samfunnsrelevans. Gjennom utredningen Samlivsetikk og kristen tro, som nå foreligger som bok, har vi forsøkt å tenke gjennom hvordan dette på en ansvarlig måte kan gjøres i dag. Ikke alle vil la seg overbevise av disse drøftelsene. Noen vil stille seg spørrende til en eller flere av de konklusjoner vi trekker, andre vil også avvise premissene. Likevel håper vi at det går an å lese denne utredningen som bidrag til konstruktiv og klargjørende debatt både i kirke og samfunn.

Ved uttrykkelig å ta utgangspunkt i den bibelske samlivsetikken, henvender denne utredningen seg primært til kristne menigheter og fellesskap. Innenfor det som gjerne kalles allmennmoralen, vil en på flere punkter tenke annerledes. Idealet om det livslange ekteskapet lever riktignok i beste velgående langt utenfor rekken av aktive kristne. Likevel er det ingen tvil om at det i samfunnet generelt er betydelig toleranse både for seksuell aktivitet utenfor faste parforhold, og for såkalt seriemonogami, dvs. flere parforhold etter hverandre. 

Vi mener imidlertid det er grunn til å overveie om ikke det bibelske utgangspunkt for samlivsetikken kunne være relevant også i en samfunnsmessig kontekst. Det er gode grunner for å anta at familien og ekteskapet er blant de viktigste ressurser for å bygge samfunnet. Stabile familier skaper trivsel både for barn og voksne, noe som i seg selv er en positiv faktor for eksempel i samfunnsøkonomisk perspektiv. Forståelsen for samlivsbruddenes omkostninger, ikke minst for barna, er voksende. Kristen samlivsetikk bygger på verdier som er positive for samfunnet som helhet. Og den våger å stille spørsmålet om ikke det å fremme overordnede verdier som troskap og integritet,  gjør det nødvendige å avstå fra å realisere enkelte andre verdier. 

Vi mener for eksempel at det er grunn til å problematisere den økende sosiale aksept for samboerskap. Selv om det er forskjell på kortsiktige samboerforhold og mer varige forhold med sosiale rammer, mangler nettopp løftet om troskap. Å innlede samlivet med en offentlig markering tvinger fram et forpliktende valg. En periode hvor en er kjærester uten å leve sammen seksuelt, gir også unike muligheter til å utvikle andre sider ved forholdet og på denne måten positivt investere i et langt liv sammen. Kanskje ville det være noe å vinne på at de som er gift, regelmessig tok seg tid til å tenke gjennom hva de løfter en har avlagt, faktisk betyr for ens forhold til ektefellen og til alle andre. Med tanke på hvor vanlig samboerskap er blitt og hvilken utfordring dette innebærer for mange kristne fellesskap, fortjener det større grad av oppmerksomhet enn andre samlivsformer som vi også mener ikke er forenlig med kristen etikk.

Livssynsminoritet. Kristen samlivsetikk er en fellesskapsetikk som primært retter seg mot døpte og troende kristne. Dersom den kristne etikk ikke skal reduseres til kompromisser mellom de bibelske idealer og det som er allment akseptabelt innenfor det moderne, sekulariserte samfunnet, er det viktig at den kristne kirke er seg bevisst at den først og fremst skal gi forpliktende veiledning for dem som identifiserer seg med og ønsker å leve i samsvar med dens budskap. 

I et samfunn med stort livssynsmessig mangfold kan en derfor ikke uten videre forvente eller kreve at kristen samlivsetikk skal legges til grunn for samfunnets lovgivning. Dette er et viktig skille på flere måter. Det er ingen grunn til at en fra kirkelig side skulle ha innvendinger mot at også samlivsformer som kirken fraråder, reguleres ved lovgivning. Den nye ekteskapsloven er likevel svært problematisk, blant annet fordi den ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets beste.

Dette hjelper oss kanskje også til å bidra inn i samfunnsdebatten med utgangpunkt i kristen nestekjærlighet som utgangspunkt. Samfunnet er i stort behov for alternative røster som kan problematisere kulturen når den holder mennesker nede. Ved å akseptere at den konstantinske folkekirke med en betydelig kristen verdipåvirkning på samfunnet, er en epoke som nå er i ferd med å avsluttes, vinner kirken i realisme og saklighet både overfor sine egne verdier og overfor det livssynsmangfold som nå utgjør dens kontekst også i Vesten. På den måten kan en også nyttiggjøre seg erfaringer fra de kirker som har lang historie som livssynsminoriteter, og dermed også lang erfaring i å ta vare på egen identitet også når det gjelder forståelsen av ekteskap og familieetikk i et samfunn som i større eller mindre grad tenker annerledes.

Om skribentene: Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Misjonshøgskolen. Morten Dahle Andersen er teolog og markedskonsulent ved Høgskolen i Staffeldtsgate. Alfsvåg har vært leder og Andersen sekretær for et samlivsetisk utvalg, nedsatt av åtte lutherske kirkesamfunn og organisasjoner. Utredningen vil brukes som utgangspunkt for nye drøftelser av oppdragsgivernes verdidokumenter.

Kronikken ble trykket i Vårt Land 29. nov 2011 

Kjøp boken hos Lunde forlag

Gå til innlegget

Færre virkemidler og flere argumenter

Publisert over 8 år siden

"Raus Folkekirke", tilrettelegger for sterke kommersielle og teknologiske krefters gjennomslag i Den norske kirke, samtidig som de dyrker og profilerer sitt progressive, rause og inkluderende selvbilde.

Det mobiliseres foran kirkevalget. Det kommende kirkemøtet vil avgjøre om Den norske kirke skal åpne for vigsel av homofile og lesbiske. Sterke virkemidler tas i bruk på begge sider. Bilder av Våler kirke i brann og referanser til 22. juli. Nå må virkemidlene legges til side, til fordel for seriøs argumentasjon.

Forskjellige rettigheter
En liturgi for likekjønnet ekteskap vil innebære at kirken overtar den nye ekteskapslovens forståelse av ekteskapet. Det er viktig å forstå at "felles ekteskapslov" fra 2008 er omfattende reform som endret en rekke lover som regulerer ekteskapet, familien og barns rettigheter.

Tidligere ga barneloven like rettigheter for alle barn. Med reformen ble det innført forskjellige rettigheter, avhengig av hvordan barnet er unnfanget. Dette er underkommunisert, og står i kontrast til festtalene om likhet og slutt på diskriminering. Barneloven har nå en ny § 4a med følgende ordlyd:

- eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.

Stortinget har aldri tidligere vedtatt en lov som fratar barnet retten til far. Endringene i barneloven har utspring i en kjønnsnøytral ideologi og teorien om kjønn som en sosial konstruksjon.

Nå går debatten høyt om åpning for surrogati. Allerede i 2008 lanserte regjeringen begrepet medfar, klar til bruk når surrogatmorordninger senere fratar barnet retten til mor. Internasjonalt foregår kjøp og salg av egg, sæd, befruktede egg og utleie av livmor i stor skala. Surrogati er en storindustri, som gir markedets mulighet til å velge egenskaper på kommende barn. Denne internasjonale handelen benyttes som argument for å åpne for tilsvarende ordninger i norsk bioteknologilov og barnelov. Ingen peker på at Norge heller kan bli en internasjonal stemme til fordel for barns rettigheter.

Ny liturgi
Da Stortinget vedtok reformen felles ekteskapslov i 2008 ble norsk rett verdens mest vidtgående på familieområdet. Nå øker presset på det kommende kirkemøtet for at Den norske kirke skal implementere denne reformen. Diskusjonen om hvorvidt kirkemøtet skal vedta en liturgi for likekjønnet ekteskap, kan ikke vurderes atskilt fra den samlede reformen som Stortinget og regjeringen vedtok i 2008.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen beskytter retten til å inngå ekteskap. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ved flere avgjørelser, senest i juni 2010, fastslått at denne retten kun er beskyttet for mann og kvinne. Det store flertallet av verdens nasjoner avviser likekjønnet ekteskap, uten å bryte menneskerettighetene.

Ubegripelig
Det er ubegripelig at den politiske venstresiden og aktørene i kampanjen "Raus Folkekirke", tilrettelegger for sterke kommersielle og teknologiske krefters gjennomslag i Den norske kirke, samtidig som de dyrker og profilerer sitt progressive, rause og inkluderende selvbilde.

Der er ingen grunn til å hevde at de som forstår ekteskapet og barns rettigheter i samsvar med internasjonal rett, er mindre rause og inkluderende enn de som fremmer kapitalmaktens menneskeforståelse inn i Den norske kirke.

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 8. sept 2011

Gå til innlegget

Fritt fall eller ny vekst?

Publisert over 9 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Cambria; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Cambria; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoHeader, li.MsoHeader, div.MsoHeader {mso-style-noshow:yes; mso-style-link:"Topptekst Tegn"; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; tab-stops:center 235.15pt right 470.3pt; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Cambria; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoFooter, li.MsoFooter, div.MsoFooter {mso-style-noshow:yes; mso-style-link:"Bunntekst Tegn"; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; tab-stops:center 235.15pt right 470.3pt; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Cambria; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} span.TopptekstTegn {mso-style-name:"Topptekst Tegn"; mso-style-noshow:yes; mso-style-locked:yes; mso-style-link:Topptekst;} span.BunntekstTegn {mso-style-name:"Bunntekst Tegn"; mso-style-noshow:yes; mso-style-locked:yes; mso-style-link:Bunntekst;} @page Section1 {size:595.0pt 842.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Det norske misjonsselskap (NMS) er i krise. Sist helg fikk landstyret flertallet mot seg da de foreslo å erstatte regione-modellen med en sentralisert struktur. De samme debattene foregår i noe stillere former i de andre lekmannsorganisasjonene. Spørsmålet er om de økonomisk kriserammede organisasjonene kan snu negative trender til ny vekst.

15 millioner kroner i underskudd er dramatisk når NMS har gjennomført tiltak som investerings- og ansettelsesstopp. Normisjon startet med stor entusiasme i 2001, men klarte ikke å unngå årlige underskudd de første årene. I 2009 gikk organisasjonen med balanse, men i år ventes nye underskudd som er budsjettert under forutsetning av at organisasjonen utreder alternative organiseringsformer og nye inntektsskapende områder. I NLM har også økonomiske bekymringer fått organisasjonen til å vurdere å erstatte 16 kretser med færre regioner.

Jeg mener at en rekke av de problemene som disse organisasjonene nå sliter med kunne vært unngått hvis organisasjonene hadde jobbet med disse utfordringene på et tidligere tidspunkt. En forutsetning for Normisjons fusjon i 2001 var at det ikke skulle kuttes i antall stillinger. Det førte til at organisasjonen i årevis brukte for mye penger på sentralleddet og hadde store problemer med å sikre inntekter og tilsvarende balanse. Samtlige av disse organisasjonene har sett disse problemene komme.

Foreningsmodellen står for fall, de solide giverne tilhører den eldre generasjonen, sekularisering fører til avskalling i de kristne organisasjonene og samtlige organisasjoner har basert sin struktur på en foreldet organisasjonsmodell. Problemet er selvsagt at det er vanskelig å få gehør for endringer, og det er fristende for ledelsen å utsette uunngåelige endringer.

Det finnes organisasjoner som på en mye smidigere måte har klart å treffe yngre generasjoners engasjement. Misjonsalliansen har for eksempel jobbet under mottoet ”kort vei fra ide til handling”. Fokus er på det felles oppdraget og ikke på å bygge organisasjonen. Administrasjonskostnadene er lave og engasjementet kan kanaliseres direkte til utemisjonen. Opplevelse av endring har stått sentralt. På den annen side arbeider lekmannsorganisasjonene med et mer langsiktig arbeid som inkluderer forsamlingsbygging, skoledrift og eiendomsutvikling.

Det kirkelige landskapet vil forandres radikalt i løpet av de nærmeste 20 årene. Kristen tro og identitet har ikke noe hegemoni i Norge lenger. Vi er på en annen måte kommet i en misjonssituasjon. For organisasjonenes del må det gjennomføres grundige konsekvensanalyser så ikke tilliten til misjonsledelsen svikter. Jeg er ikke overbevist om at å kutte regioner er veien å gå, men at organisasjonene må moderniseres er det ingen tvil om. Det må imidlertid skje på en måte som ikke svekker gavestrømmen og opplevelsen av eierskap til endringsprosessen.

Ett trekk ved informasjonsarbeidet i samtlige av de store organisasjonene bekymrer meg. Overskrifter skapes kun når det er økonomisk nedgang eller balanse, når det skjer organisatoriske endringer eller når negative saker som misjonærbarna står i fokus. Nå er det avgjørende at organisasjonene kommer på offensiven, satser på et langsiktig ideologisk og teologisk arbeid, skaper eierskap og tillitt til endringsprosesser, satser på nye virksomhetsområder som kan skape engasjement, leser av kulturelle og sosiologiske behov, satser på langsiktig forsamlingsbyggende arbeid og forkynner evangeliet om Jesus på en troverdig måte inn i vår kultur.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5555 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1342 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1202 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1109 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1098 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1032 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere