Morten Dahle Stærk

Alder: 39
  RSS

Om Morten Dahle

Jeg er generalsekretær i Menneskeverd og tidligere forlagssjef i Luther forlag. Ideen om hvert enkelt menneskes unike verdi, uavhengig av egenskaper, må tilkjempes i hver generasjon. Menneskeverds livsberettigelse er å gi stemme til det stemmeløse livet, løfte frem likeverdet som et alternativ til sortering og peke på livshjelp som alternativet til kravet om dødshjelp.

Følgere

Liberal stat

Publisert over 3 år siden
I innlegget og i kommentaren bruker jeg mye plass på å begrunne det med at staten burde være liberal, at det burde være grenser for politikk og at dette er kristne tanker. De som ønsker å bruke staten til å innskrenke borgernes frihet får må begrunne innskrenkningen.

I avisdebatten har jeg av plasshensyn ikke gått så mye inn på argumentene rundt den liberale staten. Jeg er i prinsippet enig med deg i at det skal være grenser for politikk, men er det ikke akkurat det motsatte som skjer når staten griper inn i samfunnets viktigste fellesskap og gir det en helt ny identitet. Er det ikke dypt problematisk fra et kristendemokratisk ståsted at staten griper inn i primærfamilien og definerer far som uviktig, konstruerer et nytt medmor-begrep og dermed endrer de mest grunnleggende relasjonene i samfunnet? 

Her mener jeg at det er de som har gjort endringene som har bevisbyrden: Med hvilken rett gjør staten denne inngripen? 

Gå til kommentaren

Takk for gode refleksjoner

Publisert over 3 år siden
Asgeir Remø – gå til den siterte teksten.
Spørsmålet vert då, - igjen, om toregimentslæra er ei anakronisme eller om den har relevans i dag. Svaret må vere at den har relevans i den grad den konkrete tilrettelegginga bygger på dei bibelske kjeldene Jesus autoriserer, som t.d. Jesus svar til farisearane vist til ovanfor. KrF skriv i programmet at partiets «verdigrunnlag er henta frå Bibelen». Eg nemnar det for å syne relevansen til det som er utgangspunktet for debatten, og sidan eg ikkje er medlem.

Takk for gode refleksjoner og veldig interessante innspill. Jeg synes du konkluderer godt over, og jeg kommer inn på det samme i et svarinnlegg til Skulstads innlegg i dagens Vårt Land. KrF har tatt et valg der de anerkjenner Bibelen som opphav for sitt verdigrunnlag. Det kan gjerne begrunnes med toregimentlæren.

Rent prinsipielt er det til og med vanskelig å bruke toregimentlæren som et argument mot bekjennelsesplikten som nå er fjernet. Men jeg synes likevel det er en god opprydding i forholdet mellom troens og politikkens domene. 

Denne type tilpassning mellom kristen teologi- og grunnlagstenkning og et pluralistisk samfunn synes jeg du bidrar godt til i ditt siste avsnitt: 

«Kristne teologiske argument har då vekt for dei som oppfattar seg å høyre Gud til, medan andre vil vektlegge andre ideologiske eller teologiske argument basert på sine kjelder. Og kva som er fornuftig kan sjå ulikt ut, alt avhengig av kva mål ein har. Det er dei vilkåra ein vert stilt overfor i eit pluralistisk samfunn.»

Gå til kommentaren

Svar i dagens Vårt Land

Publisert over 3 år siden

Jeg har tatt sjansen på å forsøke å forklare hvorfor artikkelen over er et misbruk av toregimentlæren. Om jeg har lyktes, får andre bedømme. Dette er uansett en veldig viktig debatt.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread11652063/

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Jeg skjønner ikke hvordan man kan lese Luthers toregimentslære på noen annen måte enn at de to regimentene er separert? Men det innebærer jo ikke samtidig at staten ikke styres etter det kristne menneskesynet. Argumentet ditt med at du ønsker en best mulig tilværelse for barna er vel ikke et argument for en religiøs stat, men en konsekvens av at du innehar et kristent menneskesyn. Jeg opplever at du nå gjør et skille mellom de to regimentene fordi du ikke argumenterer religiøst, (les homofili er synd), men fornuftig, nemlig at det er til det beste for barna at de har både en mor og en far. Og det er jo akkurat det samme som forslaget til nytt partiprogram gjør: grunnene for å forby likekjønnet ekteskap som sådan er ikke gode nok, men man slår fast at en mor og en far er «den mest stabile rammen rundt barns oppvekst».

Takk for svar og flere interessante spørsmålsstillinger. 

Historisk har en slik separasjon fått mange uheldige følger: Kirken blir uangripelig fordi den ikke er under «fornuftens domene» og staten blir uangripelig fordi kirken ikke skal blande seg inn i politiske forhold. Problemene i vår tid blir tydelige fordi vi forsøker å importere Luthers ideer inn i en tid som ikke lenger er et enhetssamfunn. For Luther var det åpenbart at både biskop og fyrste skulle følge Guds skapervilje (bare med forskjellige «sverd» eller maktmidler - loven eller Ordets forkynnelse). Da blir det ikke så alvorlig å skille sterkere mellom regimentene. I en sekulær virkelighet vil det verdslige regimentet lett forveksles med den opplyste staten (slik jeg opplever at du gjør). Konsekvensen blir at kirken eller kristen tro ikke har noen legitimitet i samfunnsdebatten. Det blir jo spesielt fatalt for et KrF som ønsker å omsette et kristent menneskesyn til praktisk politikk. Løsningen på problemstillingen er å skjelne mellom tro og politikk. De skal ikke blandes sammen og ikke holdes i helt separate sfærer. Det er helt legitimt for kirken eller den troende å forsøke å påvirke politikken på gitte premisser.

Jeg forstår ikke helt hvordan du skal kunne legitimere at staten styrer etter det kristne menneskesynet hvis Bibelen og kristen etikk er henvist til det åndelige regimentet.

Jeg har ikke satt meg grundig nok inn i det nye programforslaget til KrF, og jeg er neppe blant de sterkeste kritikerene heller. Jeg er enig med deg i at begrepet synd hører til i kirkens forkynnelse og ikke i politikken. Men det betyr likevel ikke at kirkens syn eller kristen etikk spiller noen rolle på dette feltet. Så lenge staten bryter med menneskeverdstanken (som jeg mener den gjør her) eller for den saks skyld forsøker å endre virkeligheten med lov (slik medmorbegrepet er et uttrykk for), har kirken legitimitet til å jobbe mot endringene.


 

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Magnus Husøy – gå til den siterte teksten.
Flott påpekning. Kanskje du kunne ha skrevet en lengre kommentar, ev. et eget innlegg, som tar opp akkurat dette og utmeisler det litt mer? Det vil kunne ha stor betydning for den politiske tekninga til unge KrF-ere og andre interessenter.

Takk, Magnus! Jeg jobber med saken :) 

Det ble gjort flere interessante og grundige arbeider med toregimentslæren på norsk hold på 70- og 80-tallet. Spesielt i NKSS var man opptatt av hvordan den kan brukes for å bedre forstå forholdet mellom politikk og kristen tro.

Jeg har i flere omganger forsøkt å sette meg godt inn i den og skal ikke påstå at jeg er helt på innsiden, men det er en stor utfordring ved å direkte slutte fra denne læren til politiske prioriteringer i dag.  

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere