Mons Henrik Slagsvold

Alder: 79
  RSS

Om Mons Henrik

Uten profil-Profilløs.

Følgere

Hellas og EU.

Publisert rundt 4 år siden

I sin bok 1984 skrev George Orwell følgende om hvordan man skal gå frem for å herske over et folk:

«Han tenkte seg om, og etter et øyeblikk tok han på seg minen til en skolemester som snakker til en lovende elev og spurte: «Hvordan skaffer man seg makt over et annet menneske, Winston?»

Winston tenkte seg lenge om. «Ved å påføre ham lidelser», svarte han.

«Riktig. Ved å påføre ham lidelser. Lydighet er ikke nok. For hvordan kan du være sikker på at han følger din vilje og ikke sin egen? Makt er å påføre menneskene smerte og ydmykelser. Makt er å rive menneskenes sinn i filler og sette dem sammen igjen slik du selv ønsker og vil ha dem.»

- - - - - - - - - 

«Hvis du vil ha et bilde av fremtiden Winston, så forestill deg en støvel som tramper på et menneskes ansikt - - - for alltid.»

http://thesaker.is/when-fear-is-not-enough/

Gå til innlegget

Uprofesjonell barneoppdragelse.

Publisert rundt 4 år siden

Kristin Clemets interessante innlegg «Profesjonell barneoppdragelse» ansporet til en liten redegjørelse for offisiell russisk politikk på området.

Russland arrangerer en årlig seremoni med overrekkelse av årets «Order of Parental Glory». Landets president er hvert år den som overrekker prisen noe som understreker prisens status og temaets viktighet i Russland

Kvalifikasjonene for å delta på denne årlige ærerike seremonien er at man har minst syv barn. Egne eller adopterte. Ordningen er en arv fra Sovjettiden innført av Stalin som reaksjon på det enorme antall drepte russere under krigen mot Nazityskland. 

På den annen side førte kommunistene en familie og barnehavepolitikk som var forbausende lik den man fører i dagens Norge noe som imidlertid resulterte i en sterkt stigende skilsmissefrekvens og stadig synkende fødselstall. 

Hensikten med den offentlige barneoppdragelsen var selvsagt en annen i Sovjet enn i dagens Norge. Hensikten var å oppdra barn til å bli gode kommunister, mens hensikten hos oss er å oppdra barn til å bli gode multikulturelle borgere. Men metodene var de samme. Mest mulig offentlig og profesjonell kontroll med barnas oppvekst. Foreldrenes primæroppgave var å bidra til vekst i produksjonen.

Dagens russiske familiepolitikk hviler på Russlands førkommunistiske historie, kultur, tradisjoner og kristne verdier. Kort sagt en kristen, patriotisk nasjonalkonservativisme i begrepets egentlige forstand. I russisk innpakning selvsagt.

Den russiske Ordenen følges av et betydelig pengebeløp. I tillegg har Russland en ordning med økonomisk støtte til såvidt jeg husker barn nr. 3.

I sin tale til familiene under den årlige seremonien sa President Putin bl.a. «Å støtte familiene i ordets bredeste forstand er vår udiskutable prioritet. Samfunnets holdning til dette er svært viktig og derfor har autoriteter på alle nivåer sin oppmerksomhet rettet mot dette. Vi snakker her om det aller viktigste av alt: Å bevare vår nasjon og opprettholde den russiske befolkningen. Vi har de siste årene sett positive trender med stigende fødselsrater, redusert spebarndødelighet, stigende demografi og stadig fler som får to og tre barn.

Mine venner. Dere har dedikert dere til det store og edle arbeide som foreldre. Et arbeid som krever åndelig generøsitet, gjensidighet og varme. Uansett hvordan utviklingen går, uansett hvilke vanskeligheter og motgang vi har foran oss, en stor og vennlig familie er alltid den mest pålitelige støtten i livet. Godhet, gjensidighet, kjærlighet mellom foreldre og barn og uselvisk omsorg for sine nærmeste bør vedvare gjennom kommende generasjoner.

Vi har mange viktige spørsmål å adressere, men ingen av dem er viktigere enn det dere gjør. Det viktigste av alt er barna, den oppriktige varmen de mottar, oppdragelsen og oppmerksomheten de får.

Det krever enormt med krefter å gjøre alt det dere gjør med en slik standad. Det krever krefter, tålmodighet, talent og menneskelig spiritualitet. Menneskelig talent kommer til utrykk på mange måter og i mange former. Dere er i besittelse av et unikt talent som kanskje mange mangler.

Jeg gratulerer enda en gang og bøyer meg dypt for den innsatsen dere gjør.»

Seremonien blir selvsagt overført på alt som finnes av offentlige russiske medier og representerer en betydelig oppmuntring og støtte til alle russiske foreldre.

(Kunne en norsk statsleder ha holdt denne talen?)

http://en.kremlin.ru/events/president/news/49613


Gå til innlegget

Russofobi.

Publisert rundt 4 år siden

«Hvorfor elsker vi å hate Russland?» spør den franske forfatteren, journalisten og kommentatoren Guy Mettan retorisk.

Guy Mettan fattet interesse for Vestens særegne forhold til Russland for 15 år siden. En særegen type forhold man ikke finner maken til f.eks. i Kina, Japan eller de fleste andre land. Han undret seg over fenomenets røtter og utvikling og har nylig gitt ut en bok om temaet: «Russland-Vesten: En tusenårig krig.»

Han finner at motsetningsforholdet oppsto i forbindelse med stereotypier som utviklet seg da kirken ble splittet i ortodoksi og katolisisme  for ca 1000 år siden. Derav bokens tittel. Russofobien synes å ha kommet til overflaten i Vesten i visse perioder som en form for rasisme. Mettan finner ingen annen måte å forklare fenomenet på.

Det underliggende mønsteret synes å være at russofobien blomstrer i perioder da Russland av Vesten oppleves som sterkt og mektig. I Europa var fenomenet særlig fremtredende under Europas utvidelser gjennom kolonisering. I kampen om å være størst og mektigst ble Russland oppfattet som en stormakt på kontinentet noe som skapte en fiendlig stemning overfor Russland i Vesteuropa.

I Storbritania ble fenomenet særlig utbredt i 1815 etter Napoleons nederlag der Russland spilte en avgjørende rolle og demonstrerte sin styrke. US adopterte russofobien etter Russlands seier over Nazityskland. I dag er russofobien særlig utbredt i USA i en tid da Russland bygger styrke.

Guy Mettan mener at EU har en spesiell agenda for sitt fiendskap overfor Russland. Etter integreringen av de tidligere Østblokklandene har EU følt behov for å bygge en ny Europeisk identitet. Derfor har EU-blokken markedsført en kunstig russisk fiende for å bygge en kunstig Europeisk identitet.

Mettan forteller til RT France at da han med forbløffelse var vitne til vestlige mediers ensidige bias i forbindelse med begivenhetene i Ukraina bestemte han seg for å skrive boken han hadde hatt i bakhodet lenge. Han var forberedt på hard medfart, men til hans overaskelse ble boken svært godt mottatt av både kritikere og publikum. Han tolker dette som uttrykk for at publikum er trette av vestlige mediers ensidige og unyanserte måte å omtale Russland på.

Gå til innlegget

Jens på TV.

Publisert rundt 4 år siden

Gå til innlegget

Patriotisk hilsen

Publisert over 4 år siden

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3288 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2422 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2356 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1809 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1636 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1490 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1390 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere