Mons Henrik Slagsvold

Alder: 79
  RSS

Om Mons Henrik

Uten profil-Profilløs.

Følgere

Storskog. Norsk - russiske forhandlinger.

Publisert rundt 4 år siden

Norge er i forhandlinger med Russland på delvis høyeste diplomatiske nivå ang. flyktningetilstrømningen over Storskog i Finnmark.

Russland har gjennom mange år utviklet et svært finkalibrert diplomati med den meget kompetente og høyt respekterte armeneren Sergey Lavrov i spissen. Linjen er at alt skal være prøvd før man involverer seg i krig.

Putin har gjentatte ganger sagt at Russland vil bruke de muligheter som byr seg for å fremme landets interesser internasjonalt. På Storskog har det bydd seg en slik mulighet ved at Norge har bedt om diplomatiske forhandlinger med Russland.

Flyktningene i kommer fra Kabul og Syria i russiske fly og Russland har mulighet til å velge hvor mange de flyr til Murmansk, flyktningenes sivilstatus, kompetanse, alder osv. Selvsagt også at alle har formell rett til asyl. Slik har russerne de fleste kort på hånda, og ved å hjelpe flyktninger ut av krigssoner har de sitt moralske alibi i orden.

Det eneste kort jeg personlig kan se at Norge har er at såvidt jeg har forstått har finnmarkingene gjennomgående et mye bedre og mer avslappet forhold til Russland enn vi her sørpå. Dette ønsker russerne neppe å skade mer enn høyst nødvendig for de er kjent for å tenke langsiktig og vet at det kommer tider etter dette.

Russlands generelle hovedlinje i forhandlinger er at alle parter skal føle at de har fått noe og at et eventuelt sluttkommunike bør være slik at ingen skal miste ansikt eller fremstå som tapere. 

Det store spørsmålet er: Hva ønsker Russland som gjenytelse for å begrense ev. stoppe flyktningestrømmen gjennom Storskog? Russerne vet jo at Norge ikke har noen egen utenrikspolitikk og er avhengig av Washingtons godkjennelse. Det blir selvsagt gjetninger, men jeg vil tro at Russland vil ha noe i forhold til Ukraina og Krim. I det minste ønske at Norge våger å bevege seg mer i retning Märkel og Hollande i dette spørsmålet. I sanksjonspolitikken vil ikke USA tolerere at Norge går i utakt så russerne vil neppe presse Norge her. Men dersom flyktningestrømmen over Storskog avtar har Russland fått gjenytelser. Hva det er får vi sannsynligvis ikke vite. Men det vil vise seg i retorikken og begivenhetenes gang.

Det viktigste har kanskje Russland allerede oppnådd: At Norge og Russland snakker sammen i gjensidig respekt. At Russland og russiske interesser blir respektert er et av Putins primære mål. Og respekt får man ikke, det må man skaffe seg.

 

Til slutt skal nevnes at et perspektiv på situasjonen er at så lenge krigene i Midtøsten pågår vil flyktningestrømmen vedvare. Og så lenge den vedvarer vil Russland nårsomhelst kunne åpne krana ved Storskog. Ønsketenkning selvsagt, men det kunne tenkes at det taket Russland har på Norge her bidro til at Norge begynte å interessere seg for hvorfor denne grusomme og brutale herjingen med menneskeskjebner og dette flyktningeproduserende kaoset aldri tar slutt og spørre seg hva vi egentlig deltar i og hvordan vi kunne bidra litt til å stoppe det.

Gå til innlegget

Russlands Erdogankort.

Publisert rundt 4 år siden

Er Russland i ferd med å utnytte flyktningetsunamien politisk på samme måte som Tyrkias Erdogan?

Russland har etablert en stor intern flyktningeleir i Latakia i Syria. Men det er opplagt mye enklere og billigere og sågar inntektsbringende for russerne å transportere flyktningene til Russland og sette dem på bakken i rimelig avstand fra Schengengrensene til f.eks Norge og Finnland. Russland er ikke bundet av noen Dublinavtale og står fritt til å la flyktningene dra hvor de vil. Og flyktningene vil forfølge sitt mål og trekke mot Schengen for egen maskin og motivasjon. Russland har allerede tatt i mot over 1 mill. ukrainske flyktninger og økonomisk rammet av vestlige sanksjoner og med Natooppbygging langs Russlands grenser er de neppe særlig interessert i å skåne Vesteuropa. 

For flyktningene vil dette være en mye tryggere, raskere og mer komfortabel fluktrute enn å dra over Middelhavet. De reisepengene som ellers ville tilfalle menneskesmuglere og IS havner hos russiske flyselskaper og i Russland. 

Slik kan Russland i overenstemmelse med internasjonal rett skaffe seg det samme  politiske flyktningekortet i forhold til Vesteuropa som Erdogan har. Dette vil være helt i tråd med Putins måte å tenke på: Med minst mulig bruk av egne resurser og krefter utnytte motpartens stilling for å tvinge ham ned i matta på en måte som er i overensstemmelse med reglene. («The Master of Judo»)

Det hele synes allerede å virke. På dagsnytt 18 i går hørte og så vi en ganske annen og spakere utenriksminister Børge Brende omtale Russland. Borte var den bråkjekke fiendlige retorikken, de smale hatske øynene og moraliserende tonen overfor Russland som vi ble servert da Norge underkastet seg amerikanernes sanksjonspolitikk. Nesten panisk i stemmen var det nå plutselig enormt viktig for utenriksministeren å ivareta det gode forholdet til vår store nabo i øst som vi hadde brukt så lang tid på å opparbeide.

Russland og russisk politikk er radikalt annerledes i dag enn i kommunisttiden. Det vil neppe ta lang tid å gjenopprette et tilfredsstillende og balansert naboforhold til Russland om man skulle ønske det. Men man skal ikke ha mye kunnskaper om russisk mentalitet og den russiske folkesjelen for å vite at å gjenvinne russernes tillit vil ta meget, meget lang tid. Og sanksjonspolitikken og Krims status vil antagelig komme på bordet. Neppe i form av noe ultimatum for slik fungerer ikke russisk utenrikspolitikk lenger.

Våre politikere får som fortjent. Og vi nordmenn flest må betale prisen for en forsvars og utenrikspolitikk kartellpartiene aldri har gitt oss anledning til å stemme over i noe valg. Som man reder ligger man.

Gå til innlegget

Putins muslimer.

Publisert rundt 4 år siden

Hva er egentlig Islam? Her er oppfatningen til de Vestlige mediers store og farlige favorittdemon:

«Vi må skille skarpt mellom det genuine Islam hvis verdier er fred, familie, høy moral, hjelpsomhet, respekt for tradisjoner og løgnene og hatet som de militante sår forkledd som Islam.» (Vladimir Putin i sin tale under årets Valdaimøte 22. okt.)

Med ca 20 mill. russiske muslimer bør Putin vite hva han snakker om. Og med 89% støtte i befolkningen etter intervensjonen i Syria må man anta at mange russiske muslimer støtter hans Midtøstenpolitikk og utvetydige kamp mot terrorisme..


Gå til innlegget

Putin og Erdogan.

Publisert rundt 4 år siden

I sitt ferske innlegg om flyktningedebatten nevner Jan Otto Johansen det «rimelig gode» forholdet mellom Putin og Erdogan. For ikke å avspore hans tema vil jeg kommentere hans beskrivelse av forholdet mellom Putin og Erdogan slik.:

I forhold til Syria,  Assad og jihadistene i Syria befinner Putin og Erdogan seg politisk på hver sin planet slik det bl.a. fremgår av Jan Hårstads mange innlegg her på Vd. I vestlig tankegang virker deres «rimelig gode forhold» både forvirrende og paradoksalt da de egentlig burde være bitre fiender.

At dette virker paradoksalt i vestlig tankegang skyldes manglende innsikt i Putins politiske tenkning.  I motsetning til her i Vesten skiller Putin skarpt mellom det politiske og det økonomiske forholdet mellom stater. Et aksiom i Putins tenkning går tydelig frem av hans Valdaitale hvor han sier: «Felles økonomiske prosjekter og gjensidige investeringer bringer objektivt landene nærmere hverandre og bidrer til å glatte over aktuelle problemer i relasjonen mellom stater.»

I tråd med dette har bl.a. Russland og Tyrkia igangsatt sitt store fellesprosjekt om ilandføring av russisk gass i Tyrkia, det såkalte Türkish Stream. Dette til tross for enorme politiske motsetninger. Her er Tyrkia tiltenkt en vesentlig funksjon som nav med ansvar for videredistribuering av gass bl.a. gjennom Hellas til Europa. Putin og Erdogan har også inngått omfattende samarbeidsavtaler på andre områder som landbruk. 

Embedded i dette økonomiske samarbeidet vokser det frem som Johansen beskriver som det "rimelig gode forholdet mellom Putin og Erdogan." Psykologisk vil dette smitte over også på det konfliktfylte politiske forholdet slik Putin synes å tenke.

I bunnen av dette ligger selvsagt Putins store evne til ikke å la seg fange av stemninger og pasjoner, men å holde en profesjonell og prinsipiell distanse til sin virksomhet, beslutninger og valg. Typisk er Putins svar under et TV-intervju i Østerike i sommer da han ble invitert til å snakke negativt om USA: «Hvorfor skulle jeg demonisere USA? De forfølger bare hva de ser som sitt lands interesser!»

Det er grunn til å merke seg at for Putin handler ikke økonomisk samarbeid og felles økonomiske prosjekter kun om penger, kontroll og fortjeneste. Implisitt i det siterte ligger at felles økonomiske prosjekter glatter over politiske motsetninger og bidrar slik til å bygge fred mellom nasjoner. Putins sentrale formel i denne sammenhengen beskriver han slik i Valdaitalen: «Kanskje det aller viktigste er respekt for ens partnere og deres interesser. Dette er en innlysende formel, men å følge den kunne endre den globale situasjonen radikalt!»

Putins skille mellom næringsinteresser og politikk står selvsagt i skarp kontrast til Vestens sammenblanding av disse to områdene bl.a. gjennom bruk av økonomiske sanksjoner overfor stater man misliker og er i politisk konflikt med.

I forlengelsen av dette ligger et annet viktig prinsipp i Putins tenkning som innebærer ikke-innblanding i fremmede staters indre anliggender uten klare og definerbare FN-vedtak i bunnen. På mange måter er dette en logisk konsekvens av det første. Men Putin erkjenner at dette kan være en ekstremt vanskelig materie å manøvrere i

Etter å ha fulgt Putins politikk sett i russisk perspektiv gjennom lengre tid synes hans Valdaitale å representere hans mest sentrale og fyldestgjørende politiske manifest. Den er å finne på norsk her:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11542957/

Gå til innlegget

Pave Frans og kapitalismen.

Publisert over 4 år siden

I en serie taler under sin reise i Latin Amerika langer Pave Frans kraftig ut mot det kapitalistiske systemet og moderne kolonialisme.

Paven ber på to store folkemøter Latinamerikas folk om å reise seg mot verdens kapitalistiske system og forandre den økonomiske verdensorden ved å skape «en sann kommuntariansk økonomi» basert på fordeling av godene til alle. (Kommuntariansk: Et sosialt organiseringssystem basert på små selvstyrte samfunn.)

Han oppfordret til en troens kamp for å beskytte menneskenes verdighet i et system der bønder mister sin jord og sitt hjem og arbeidere er uten rettigheter.

«Erkjenner vi fullt ut at dagens kapitalistiske system har tvunget frem en blind profittmentalitet som er blottet for ethvert hensyn til sosial ekskludering og ødeleggelse av naturen?» spurte pave Frans i en engasjert og kraftfull tale.

«Med en gang «kapital» blir et «idol» som leder det enkelte menneske, og når grådighet etter penger gjennomsyrer hele det sosioøkonomiske systemet ruinerer det samfunnet» sa paven. «Det slavebinder individene og ødelegger fellesskapene. Det er et system som ekskluderer, degraderer og dreper.»

Dette systemet er nå blitt helt utålelig. Så la oss ikke være redde for å si det: «Vi trenger forandring; vi vil ha forandring!»

Paven oppfordret sine tilhengere til å skape en sann kommuntariansk økonomi. Et system som garanterer jord, hus og arbeid. «Dette er ikke et illusorisk utopia. Det er et ekstremt realistisk prosjekt. Vi kan få det til. Å fordele jordens frukter og menneskenes arbeide er ikke bare filantropi. Det er en moralsk forpliktelse.» 

Det er tre store saker som må mestres. Den første er å skape en økonomi som står i folkenes og ikke i pengenes tjeneste. En slik tilnærming tror paven vil fokusere på å yte tjenester fremfor å skape profitt noe som i sin konsekvens vil beskytte Moder Jord.

Den andre saken er å forene folkene på veien til fred og rettferdighet og beskytte deres suverenitet mot kolonialisme. Den moderne kolonialismen har flere ansikter. Noen ganger opptrer den anonymt gjennom innflytelse ved hjelp av penger: korporasjoner, låneinstitusjoner, visse frihandelsavtaler og innføring av innsparingsprogrammer som alltid innebærer å stramme livremmen til arbeidere og fattigfolk.

Monopolisering av kommunikasjon er et annet eksempel på en konsumerisme som hindrer landene i å utvikle seg i sin egen retning. Pave Frans oppfordret sosiale bevegelser til å beskytte sin kultur, sitt språk, sine sosiale prosesser og sine egne religiøse tradisjoner.

Den tredje saken er miljøkampen og kampen for å bevare og forsvare Moder Jord ved å bryte ned det nåværende systemet som raserer planetens økologi.

Paven fremmet en kraftig fordømmelse av verdens regjeringer for deres feighet i forhold til å forsvare vår Jord og kalte det en alvorlig synd.

«Vi kan ikke tillate visse særinteresser, interesser som er globale men ikke universelle å ta over og dominere stater og internasjonale organisasjoner og fortsette å destruere skaperverket konkluderte Pave Frans.

http://rt.com/news/272815-pope-criticizes-capitalist-system/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere