Mons Henrik Slagsvold

Alder: 79
  RSS

Om Mons Henrik

Uten profil-Profilløs.

Følgere

Magnusmesse.

Publisert over 3 år siden

I dag, 16 april, feires Magnusmesse. Katolsk festdag.

Magnus Orknøyjarl, født ca.1076, død 16 april 1115 led martyrdøden og ble deretter helgenkåret. Han er den eneste norske helgen med pavelig anerkjennelse i tråd med moderne helligkåringsprosesser.

Da det ikke var rom for to jarler på Orknøyene ble det bestemt av søskenbarnet Håkon at Magnus skulle drepes siden han var kristen.

Da ingen ville utføre henrettelsen truet Håkon kokken Lidolv til å henrette Magnus. Magnus bad for sine mordere og velsignet sverdet. Ifølge sagaen gråt kokken da han drepte Magnus med to sverdhogg. 

Håkon fikk liket gravet ned der hvor det falt, på et steinete sted. Det skal etter kort tid ha begynt å spire gress der, slik at det ble en vakker grønn eng.

Gå til innlegget

Fra Wilkersonprofetiene: De to kirker.

Publisert over 3 år siden

David Wilkerson var en Amerikansk legendarisk predikant som er særlig kjent for sine profetier og spådommer. For 40 år siden ga han til kjenne en profeti som på mange måter kan gjenkjennes i dagens verden.

I sin visjon så Wilkerson at det vokste frem to «superkirker». Den første ville være dypt apostatisk (Frafallen) og ville inkludere både protestanter og katolikker. Den ville fortsette å bruke Jesu navn, men vil bli antikristelig og politisk i mye av sin virksomhet. Wilkerson så fremveksten av en super- verdenskirke med et kirkeråd som bestod av en union mellom liberale, økumeniske protestanter og den Romersk - katolske kirke i et politisk fellesskap som utgjorde et av de mektigste religiøse fellesskap på jorden. Denne unionen vil komme til å starte som et kooperativt veldedighetsprogram og vil ende som en politisk union. Denne synlige superverdenskirken vil komme til å være spirituell kun i navnet og fritt bruke Jesu navn, men vil i realiteten være antikrist og politisk i mye av sin virksomhet. Den mektige kirkeunionen vil bli dypt involvert i sosiale virksomheter, enorme veldedighetsprogrammer med ministerier for omsorg og medlidenhet. Deres ledere vil komme med uttalelser som dreier seg om å tilfredsstille og møte menneskenes materielle og kjødelige behov. De vil offentliggjøre opprop som maner til sosial handling, politisk intervensjon og anstrenge seg for å bli en sterkere stemme i denne verdens affærer og anliggender.

Men nettopp som denne økumeniske bevegelsen etterhvert virker nærmest død vil en mysteriøs kjede av hendelser skape et rammeverk rundt unionen. Roma vil komme til å insistere på og få innrømmelser fra de protestantiske økumeniske lederne og vil få det. Paven vil bli betraktet mer som en politisk enn en spirituell leder av denne kirkeunionen. 

I den andre delen av sin profeti så Wilkerson fremveksten av en overnaturlig usynlig kirke som ville inkludere troende fra alle slags kirkesamfunn og trosretninger. Dette vil utvikle seg til å bli en slags usynlig undergrunnskirke i den siste tid.

Denne overnaturlige og usynlige kirken vil bli en kirke av dypt spirituelle etterfølgere av Jesus Kristus bundet sammen gjennom Den Hellige Ånd og felles tillit til Krisus, hans ord og lære.

Denne overnaturlige undergrunnskirken av sanne troende vil komme til å inkludere katolikker og protestanter av alle avskygninger, unge og gamle, sorte og hvite og folk fra alle nasjoner. Mens den synlige superkirken vinner politisk makt vokser denne usynlige bevegelsen enormt i spirituell makt og kraft. 

Denne kraften vil komme som et resultat av forfølgelser. En galskap av forfølgelse vil komme over jorden og drive disse menneskene tettere sammen og nærmere Jesus Kristus.  De vil være lite opptatt av bånd til menigheter og menighetsfellesskap og mer opptatt av og legge mer vekt på Kristi komme. Den Hellige Ånd vil bringe disse sammen som et folk i alle faser av livet.

Kommentar: Personlig har jeg generellt liten sans for amerikanske vekkelsespredikanter og dommedagsprofeter. Min hypotese rundt fenomenet er at det dreier seg mest om den veldokumenterte amerikanske kollektive paranoiaen. En kollektiv sosialt arvet paranoia med angst for projiserte trusler motivert av ubevisste forventninger og masochistiske ønsker om straff bygget på fortrengt skyldfølelse over å leve på erobret land som resultat av et folkemord på Amerikas urbefolkning.

Men akkurat denne profetien slo av en eller annen grunn overaskende sterkt og positivt ned i meg. Og min erfaring og mystikerne har lært meg at Gud er en overaskelsens og annerledeshetens Gud. I min bevisste refleksjon tenker jeg at en viktig grunn til at profetien grep meg er at jeg synes å kjenne igjen min egen situasjon som Kristen og min personlige opplevelse av det norske og internasjonale kirkelandskap og dagens politiske virkelighet i profetien som altså er 40 år gammel.

Stoffet er hentet fra en artikkel av predikanten Michael Snyder anbefalt av Jan Hårstad. (Det er min erfaring at Herren kan bruke hvem han vil til hva han vil! :-)) Til amerikansk evangelist å være virker Snyder tillitvekkende når han skriver:

«If the Holy Spirit is tugging at your heart right now, I encourage you to join the Remnant. (Den usynlige kirken.) You don’t have to join any organization or send your money anywhere.  All you have to do is to surrender your entire heart to Jesus, and ask Him to make you into the person that He created you to be.»

http://www.thetruthseeker.co.uk/?p=131337

Gå til innlegget

Sivilisasjonskræsh.

Publisert nesten 4 år siden

Det er en vesentlig forskjell mellom å forklare og unnskylde. Hendelsene i Köln osv. kan dypest sett forklares som en kollisjon mellom sivilisasjoner, kulturer og sosiale koder, men ikke unnskyldes bortforklares eller relativiseres.

«If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck“, right?

What if it looks like a prostitute, dresses like a prostitute and acts like a prostitute?»

http://thesaker.is/a-few-disjointed-thoughts-on-the-events-in-cologne/

 


Gå til innlegget

Danske Iben Thranholm spår president Putin som vårt århundres Constantin, keiseren som fikk avsluttet kristendomsforfølgelsen i Romerriket. Følgende artikkel deles flittig på nettet. (Jeg har valgt å oversette den for å øke tilgjengeligheten.)

 Først litt data om Iben Thranholm. Hun er dansk cand.theol., katolikk, journalist og debattør. Tidligere informationsjef i Det katolske bispedømme i Danmark. Hun har skrevet for Politiken, Berlingske og Kristeligt Dagblad om religion og samfunn og om kristen spiritualitet. Desuten har hun medvirket i flere forskjellige debattprogrammer på tv og radio og har arbeidet som vert i DR. og satt en dansk standard for religiøs analyse. Hun har reist i Midtøsten en rekke ganger samt i USA og Russland og drevet research for dansk mediedekning av religiøse spørsmål. Her følger hennes artikkel in extenso:

Ikke på noe tidspunkt i historien har forfølgelsen av kristne vært så intens og utbredt som i dag. Det foregår en global krig mot kristne og den har eskalert og økt i omfang og intensitet etter USA’s invasjon i Irak.

Etter den planlagte og gjennomførte destruksjonen av nasjonalstater og regjeringsstrukturer over hele Midtøsten har islamistgrupper grepet anledningen til å gå til krig mot og forfølge kristne

Den amerikanske journalisten og poeten Eliza har beskrevet grundig i New Times hvordan den amerikanske invasjonen har fått hundretusener til å flykte fra Irak. «Siden 2003 har vi mistet prester og biskoper og mer enn 60 % av våre kirker er bombet» sier Bashar Warda, den Caldeiske katolske erkebiskopen av Erbil. 

Med Saddam Husseins fall flyktet kristne i store antall. Den kristne delen av befolkningen sank fra 1,5 mill. i 2003 til mindre enn 500,000 i dag.

Med den arabiske våren forverret situasjonen seg fra ille til verst. ISIS’ suksess i Irak har inspirert lignende grupper på andre kontinenter, først og fremst i Afrika hvor Egyptiske Muslim Brotherhood begår utallige grusomheter mot kristne på samme måte som Boko Haram i Nigeria og Al Shabaab i Somalia.

Ikke bare har USA som anser seg som «Gods own Country» skapt helvete på jord for kristne over hele Midtøsten og deretter snudd ryggen til halshugginger og voldtekt av barn i tillegg til alskens unevnelige grusomheter. Amerika synes også å være blind, dum og døv i forhold til problemene noe som er ille nok. Men i tillegg til dette har Vestens utenrikspolitikk feilet totalt. Man har feilet ved å undervurdere den religiøse troens enorme betydning i landene man har invadert. Vestens mest fatale utenrikspolitiske tabbe er at anvendelsen av den vestlige sekulære tankemodellen som krever et klart skille mellom organisert religion og politikk kunne implementeres i resten av verden uavhengig av kulturell eller religiøs bakgrunn.

Den uungåelige katastrofen for vestlig Midtøstenpolitikk er en dyptsittende feilslutning i denne antagelsen. Religiøs overbevisning er en av hovedgrunnen til avvisningen av vestlig demokrati utenfor vesten i tillegg til tidligere feil i løpet av de to siste tiår. Vestlig avvisning av religion som en valid faktor i virkelighetens verden kan snu den politiske agendaen opp ned og gi fordeler for Russland.

Angrep på kristne i Midtøsten gir grunn til bekymring. For mange nasjoner og folk utenfor Vesten innebærer modernitet å vende tilbake til sine religiøse røtter. Det 21 århundre tillater derfor ingen adskillelse mellom geopolitikk og religion. Vladimir Putin har forstått dette. I februar 2012 avla han et høytidelig løfte til den Russisk Ortodoxe Kirke om at beskyttelse av forfulgte kristne over hele verden ville være et kjernepunkt i hans utenrikspolitikk.

Selv om den umiddelbare årsaken til Russlands intervensjon i Syria er kamp mot terrorisme, spiller beskyttelsen av den kristne arven i Syria en avgjørende rolle. De mest feirede helgenene blant Kristne Ortodokse var Syrere inkludert Ephraim Syreren, Basil den store og St. John Chrysostom.

Overhodet for det Synodale Departement for kirke og sosiale relasjoner, erkebiskop Vsevovlod Chaplin avga følgende uttalelse i forbindelse med Syrias forespørsel om militær intervensjon i form av luftangrep mot ISIS i Syria: «Enhver kamp mot terrorisme er moralsk; vi kan sågar kalle det en hellig kamp.»

Chaplin henviser ikke til en kamp mellom religioner - snarere det motsatte - den moralske forpliktelsen til å kjempe mot ondskap. Men for å kunne føre en slik kamp trengs mer enn våpen og strategi. Det krever spirituell styrke. Russland hentet sin spirituelle styrke etter den kalde krigen fra en mektig og kraftfull gjenfødelse av den ortodokse kristne tro mens Vesten har forlatt sin kristne identitet. Øst og Vest har byttet roller som kristen stormakt og forsvarer av den kristne tro.

«Kristne land kan kun overvinne  pseudo - islamsk ekstremisme ved å basere seg på tradisjonelle religiøse verdier» tror Chaplin. «Sekularismen vil aldri være i stand til å hamle opp med utfordringen fra religiøs fanatisme og ekstremisme som vokser frem i Europa i dag. Sekularismen vil alltid tape mot religiøs eller pseudo - religiøs ekstremisme. Selv om sekularismen skulle avverge religiøs og offentlig radikalisme ved hjelp av makt og penger i noen tid vil det ikke vare lenge, bare 20-30 år,» sa presten under en kultkonferanse i Slovenia: Neo-paganisme og sekularisme: «Faren ved det kristne ethos’ forfall.» Med andre ord: Noe vil vinne over ingenting hver gang.

Pga. sin sekulære ideologi er ikke lenger Vesten i posisjon til å forsvare kristne interesser i verden slik det tidligere gjorde i århundreder. I dag skaper Vesten terrorisme og religiøs fanatisme som sprer bloddryppende skrekk. Russland er den eneste stormakt i dagens verden som påtar seg ansvaret for å beskytte forfulgte kristne.

Det faktum at Putin nå er de forfulgte kristnes beste venn og største håp vil ha en strategisk virkning som når langt ut over Midtøsten. Denne spirituelle dimensjonen i russisk utenrikspolitikk er blitt fullstendig ignorert av vestlige medier.

Det er 2,300 millioner kristne i verden. To tredjedeler av disse lever utenfor den vestlige verden og utsettes for forfølgelse overalt. Ifølge «Open Doors» myrdes 322 kristne pga. sin tro hver måned. 214 kirker og kristne eiendommer er blitt ødelagt og 772 hendelser som innebærer ulike former for vold utøves mot kristne. 

Minst 15000 kristne flyktet på en uke fra IS-militante som truet med å storme Sadad, et gammelt kristent samfunn nord for Damascus der menneskene fortsatt snakker aramaisk, Jesu eget språk.

En mengde kristne kirker og helligdommer er blitt bombet og fullstendig smadret av ISIS bl.a. gravstedet til Det Gamle Testamentes profet Jona i Mosul.

De forfulgte kristne er i desperat behov for en «champion», en sterk og mektig makt som er i stand til og villig til å forsvare dem. Det er selvsagt at de aksepterer slik hjelp når de får den. Syriske kristne har gitt uttrykk for enorm begeistring og takknemlighet over at Russland har tatt avgjørende skritt for å sette en stopper for nedslaktingen av kristne som har pågått i mer enn fire år.

For mange Kristne overalt i verden kan Putin bli det 21 århundres Constantin, den romerske keiseren som hjalp de kristne i sin tid ved å sette en stopp for forfølgelsen av kristne i Romerriket. Constantin overførte også privilegier til den kristne kirken og tillot den å bli sterk nok til å ha innflydelse i samfunnet. Det kan vise seg at Putin i et historisk perspektiv kan komme til å spille den samme rollen i dagens virkelighet og gjenskape rollen som den kristne supermakt som Vesten engang hadde, men som Vesten har forlatt.

Når vestlige medier nevner Putins erklæring om å beskytte forfulgte kristne analyseres det konsekvent som et geopolitisk verktøy uten rot i genuin kristen tro. Vesten beskriver Putins tro som et kynisk spill for å promotere sine politiske interesser. Imidlertid demonstrer dette den ekstreme uvitenheten i Vesten om den spirituelle utviklingen som har funnet sted i Russland etter kommunismens fall og den kalde krigens slutt.

I sin selvbiografi «Første Person» som utkom i 2000 fastslår Putin at den viktigste koden i russisk lovgivning bør være moralske verdier og at Russland må ha full oppmerksomhet på sin spirituelle posisjon på samme måte som man er opptatt av Russlands politiske og geografiske posisjon. Dette indikerer at President Putin har en dyp forståelse for det faktum at i denne verden har det åndelige grunnlaget for de politiske realitetene en dyp effekt på hvordan en kultur utvikler seg. En kultur med alle muligheter trenger et kompass som stikker dypere og varer lenger enn det som er politisk fordelaktig i øyeblikket eller det sekularistiske «gjør som du vil» - prinsippet. 

De mange kristne som er sveket av Vesten ser nå mot Russland etter håp og beskyttelse og dette kan åpne en ny vei til global innflydelse for Russland. Russlands erklærte beslutning om å beskytte kristne har vokst raskt i betydning for millioner av kristne verden over. Ved å påta seg denne rollen er Russland blitt en «game changer» for kristenheten og det innebærer samtidig et potensiale for å endre Russlands rolle i verden. 

Den engelske versjonen kan leses her: 

https://www.rt.com/op-edge/321447-christians-isis-religion-putin/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5676 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3751 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1366 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1264 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1235 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1196 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1163 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1150 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere