Mons Henrik Slagsvold

Alder: 78
  RSS

Om Mons Henrik

Uten profil-Profilløs.

Følgere

Jordan Peterson om ortodoksien.

Publisert 4 måneder siden - 541 visninger

Hyggelig at Vårt land omsider har oppdaget Jordan Peterson. Fikk lyst til å gjengi en av hans leksjoner der han sammenligner ortodoksien med vestlig kristendom. Noe kort og overfladisk riktignok.(Dette da lett redigert og i egen oversettelse.)

"De ortodokse ser på kristendommen fra en litt annen vinkel enn protestantene og katolikkene. Dette sier jeg ikke for å snakke ned protestantene og katolikkene, de har et perspektiv og en rasjonale bak sitt synspunkt.

Men det som har hendt i Vesten (dette er en sterk forenkling, så vær snill og tilgi meg) er at Vesten har betraktet Kristendommen mer som et sett trossetninger som på en måte er analoge med en kognitiv teori om verden.

For å være en kristen i Vesten må du akseptere at Kristus døde for dine synder og gjennom det har han sonet for deg. Derfor må du akseptere Kristus som din frelser og sonoffer noe som innebærer at du må tro på en del påstander om Kristus: At han var Guds sønn, på hans død og oppstandelse og på hans soningsoffer for menneskeheten. Så kan du ta del i frelsen ved å arrangere det hele i samsvar med et sett av fakta for å si det slik.

Jeg forstår hvorfor det ble slik, men jeg tenker at det ligger en stor risiko og en fallgruve i dette som de ortodokse i større grad ungikk å falle i. 

Deres ide - og dette finnes riktignok også i protestantismen og katolisismen, men mer sekundært, en større grad av implistitt vektlegging og jeg tenker at dette er et problem, særlig i den moderne verden. De ortodokse vil kort og godt si at du skal plukke opp ditt fordømte kors og snuble deg oppover fjellet - - det er din oppgave. 

 Og korset er x’en der vi alle er lokalisert. Du befinner deg midt i sentrum av virkeligheten; Du lider og dør og blir gjenfødt hele tiden i virkelighetens sentrum mens du stadig omdannes. Dette må du omfane og gjøre til ditt eget.

Og det er et svært hardt arbeide fordi det innebærer å omfavne (Embrace) alle ens feil og mangler, realitetens feil og mangler, de eksistensielle tragedier, din egen død og totalsummen av menneskelig ondskap, hele greia, men du gjør så godt du kan for å klare det.

Og ikke bare skal du slik ta opp ditt kors, men du skal sjangle og vakle deg oppover fjellet mot Guds by. Slik må du snuble deg oppover mot det gode. Og slik er skjebnen, og i dette ligger meningen.

Og ortodoksien utlegger dette svært klart: Ditt mål er å imitere Kristus og at Kristus er Logos er Ortodoksiens fortelling. Kristus er det Logos Gud brukte i tidenes morgen for å transformere  det pre-kosmogene kaos inn i beboelig orden. Troverdig tale.

Så dette er saken: Det faktum at du er i stand til å tale sannferdig er en indikasjon på at du har tatt korset på skulderen og er i ferd med å snuble deg oppover fjellet

Ortodoksien er en meget konsistent teori som har gjordt et meget godt arbeid med å holde den grunnleggende idéen i forgrunnen. Dette er mine tanker om ortodoks kristendom."

https://russian-faith.com/video/jordan-peterson-key-life-orthodox-christians-salvaged-western-christians-lost-n1422

Gå til innlegget

Russlands abortproblem.

Publisert 12 måneder siden - 352 visninger

Mange russiske kvinner bruker abort som sin eneste form for prevensjon forteller nettstedet Russian Faith.

Offisielle tall viser at 930 000 russiske kvinner avbryter svangerskapet hvert år. Dette er halvparten av hva det var i 1995 og en syvendedel av hva det var i  Sovjetunionen i 1965 da det var 3 ganger så mange aborter som fødsler. Den russiske abortraten er fortsatt betydelig høyere per capita i Russland enn i Vesteuropa og USA. 

I likestillingens ånd og for at begge kjønn skulle ha samme muligheter i arbeidslivet, var den kommunistiske Sovjetunionen det første land i verden som legaliserte abort i 1920. Praksisen er forblitt populær siden.

For å motvirke dette har myndighetene innført betydelige økonomiske bidrag og sosiale fordeler til de som velger å bære frem barnet sitt. Sannsynligvis først og fremst av demografiske hensyn.

Men også i Russland er politikere avhengig av stemmer i valg. Det er neppe noen russisk politiker som våger å stille spørsmål ved den liberale abortlovgivningen, heller ikke Putin. Det ville sannsynligvis påvirke hans muligheter for gjenvalg 18 mars 2018 i negativ retning.

Som kristen kirke er Den Russiskortodokse kirken også sterkt engasjert i abortspørsmålet. Et eksempel på dette er den prominente og avholdte moskvapresten Fader Dmitry Smirnov, kjent for sitt engasjement i abort - og familiespørsmål.

Fader Smirnov er en mann som aldri går rundt grøten. Selv om han er en meget velskolert teolog svarer han villig, med direkte tale og med seriøse og kraftfulle svar på alle slags spørsmål, praktiske som tilsynelatende trivielle ting som: «kommer jeg til helvete hvis jeg går i miniskjørt?»

Fader Smirnov fremstår med en glitrende mangel på politisk korrekthet. Uforstyrret og tillitsfullt sier han ting andre knapt tør hinte om i en rolig og avslappet tone.

Samtidig er det få prester som utstråler en slik varme, vennlighet, omsorg og åpenhet. I motsetning til mange andre eldre kirkepersonligheter som kan være en smule tørre og harde eller for intellektuelle har Smirnov bena på bakken, er varm, elskverdig og vennlig og folk elsker ham forteller Russian Faith.

Fader Smirnov snakker ofte og svært engasjert mot abort. I en artikkel avslører han hvordan han forholder seg når han blir oppsøkt av kvinner som strever med en abortavgjørelse Han forteller:

—Hvis hun går til en prest for å søke råd bør vi forstå at hun innerst inne ønsker å beholde barnet, om enn rent ubevisst. En vibrerende streng i hennes sjel er årsaken til at hun har oppsøkt kirken, og vi må finne denne strengen. 

I slike situasjoner sier jeg: «Hvorfor vil du drepe barnet ditt? - Gi det til meg -jeg skal oppdra barnet ditt og sørge for det. Dessuten skal jeg ta imot det nårsomhelst du sier «Jeg vil gi det til deg», - - - bare ikke drep det.»

«Jeg har bare en regel» forklarer Smirnov: «Du skal føde barnet men ikke fortelle noen at du skal gi det fra deg. Du ammer barnet på sykehuset og så vil vi komme i en bil og hente  barnet. Her har du mitt telefonnr. Skulle du ombestemme deg vil vi bringe barnet tilbake til deg om du så har reist helt til Vladivostok. (Ni tidssoner fra Moskva.) Men ikke bruk penger på billett. Vi kommer til deg med barnet. Du trenger ingenting. Jeg vil gi deg de pengene du trenger for å komme deg etter fødselen. Hvis jeg lurer deg kan du alltids fortelle folk hvordan jeg rotet det til i hodet ditt og gjerne gi folk telefonnummeret mitt og adressen min.»

«Men forklar meg nå: Hvorfor vil du drepe barnet ditt? Hva er poenget med det? Det vil gi deg en synd på samvittigheten. Du aner ikke hvordan eldre kvinner som har valgt abort da de var unge kommer hit og gråter. - - - Bli her litt, for nå kommer en slik kvinne hit. Jeg skal sette deg over så du kan lytte til hva hun sier og høre hvordan hun lider nå. Og slik vil også du komme til å lide hele livet ditt.»

«Men du vil kunne slippe dette. - - Også før i tiden var det vanlig å levere barna til et eller annet kloster hvor de ble fostret opp eller til barnløse kvinner som aldri ble gift - - bare ikke drep barnet ditt!»

«Min erfaring er at såfort kvinnen er i gang med ammingen hører jeg ikke mer fra henne» forteller Fader Smirnov. 

Gå til innlegget

Politiske kontraster.

Publisert 12 måneder siden - 125 visninger

Washingtons neo-konservatve etablissement er sjokktroppene i New World Orders (Globalismens) krig mot religion, nasjoner og tradisjoner.

En av globalistenes ideologer, Michael Leedeen, forklarer neocon-bevegelsens «Operation Gladio» slik: «Kreativ destruksjon er vårt mellomnavn. Både i vårt eget land og i utlandet. Vi river ned den gamle orden hver dag i alt fra forretningsliv til videnskap, litteratur, kunst, arkitektur, film, religion, politikk og lovverk. Våre fiender har alltid hatet denne hvirvelvind av energi og kreativitet som raserer deres tradisjoner og vi påfører dem skam for ikke å følge med i tiden.»

Mange kjenner altfor godt til dette fra vårt eget land.

Foreslår forøvrig et søk på Lt. Col. Michael Aquino, selverklært Satanist og sjef for «Psychological Warfare» i det amerikanske militære.

Den dominerende amerikanske ideologien står i diametral motsetning til Russlands og Putins ledesnor: « Å trekke veksler på og lærdom av vår nasjonale, moralske og spirituelle/åndelige arv er vår eneste vei til fremgang.

Gå til innlegget

Putins kristne visjon.

Publisert rundt 1 år siden - 1002 visninger

For å fremme sin kristne visjon for Russland oppmuntrer Putin rutinemessig sin administrasjon og landets regionale guvernører til å lese visse russiske pro-kristne filosofer.

Russland gjennomgår i dag en bemerkelsesverdig renessanse av den kristne tro der president Putin og hans regjering søker å fylle tomrommet etter den ateistiske kommunismens ideologi med Russlands tradisjonsrike ortodokse kristendom. Initiaivet har et sterkt gjennomslag i befolkningen i form av det man hos oss kanskje ville kalle en vekkelse. 

Russland har i Dag 36000 kirker og 1000 klostre. 28000 av disse kirkene og 800 klostere er restauret eller gjenoppbygget etter 70 års forfall og riving under kommunismen og det er ingen mangel på prester, munker eller nonner.

Putin har beordret gjenreising av Chodovkirken og Voznesenskyklostrene i Kreml som begge var ødelagt av bolshevikene. På denne måten tar Putin kraftig avstand fra kommunisttidens ateistiske ideologi og bekrefter Ortodoxien som selve hjertet i russisk kultur.

I denne nasjonsbyggingen er et nøkkelelement hos Putin de kristne russiske filosofene Nikolay Berdyaev, Vladimir Solovyov og Ivan Ilyin og deres tenkning.  Putin siterer ofte disse filosofene i sine taler.

Kjernen hos disse filosofene er tanken på Russlands messianske rolle i verdenshistorien og landets behov for å bevare seg selv gjennom østlig Ortodoxi og gjenreisning av landets historiske grenser.

Fra sin landflyktighet i Sveits under kommuniststyret skrev filosofen Ilyin om det 20 århundrets russiske tragedie: «Den Russiske revolusjonen er en refleksjon av den religiøse krisen vi gjennomlever i vår tid. Et forsøk på å etablere en offentlighet og et statssystem med utspring i tanker av Fredrich Nietzshe og realisert som politisk idé av Karl Marx. Dette antikristne viruset ble eksportert til Russland fra Vesten. - - Men mister vi våre bånd til Gud og den kristne tradisjon blir menneskeheten moralsk blind og grepet av materialisme, irrasjonallisme og nihilisme.»

Så når vesten i dag søker å spre sitt kulturmarxistiske, relativistiske menneskesyn og tvil på menneskeverdet med ledsagende dekadanse og moralske forfall sier Russland av bitter erfaring nei takk og søker å skjerme sitt land og sin nasjon. 

Ilyin hevder at for å overkomme den moralske krisen må folkene vende tilbake til de «evige verdier» definert som «tro, kjærlighet, frihet, samvittighet, familie, fedreland og nasjon. Fremst av disse står tro og kjærlighet.» (Man må anta at Ilyin holder friheten til selvdestruksjon utenfor.)

Ilyin sier videre: «For å gjenreise Russlands storhet må menneskene finne tilbake til troen på Gud. Denne troen vil styrke deres sinn og viljestyrke og gjøre dem sterke nok til å overgå seg selv. For Russlands historie handler først og fremst om moralens triumf over vanskeligheter, fristelser, farer og fiender.» 

I forholdet mellom kirke og stat, men også mellom kirken og forsvaret er «symfoni» det sentrale begrepet der det handler om verdslige og spirituelle makter som står ved siden av hverandre og komplementerer hverandre uten å kontollere hverandre. Et utslag av dette er at i alle lover som innføres i Russland skal lovens første setning handle om moral. For den Russisk Ortodokse kirken er tanken at dens oppgave er å overrisle staten og forsvaret med Russisk Ortodox spiritualitet. 

Av tegn på dette kan nevnes loven som forbyr propaganda for homofilt samliv og LGBT-bevegelsen i det offentlige rom. Det samme kommer symbolsk til utrykk når Forsvarsminister Shoigu stående i sin representasjonscabriolet slår korsets tegn med offiserslua under armen i det paraden passerer Christ the Savior Cathedral komplexet i Moskva. (Dette er Russlands største og viktigste katedral.  Den ble ødelagt av Stalin i 1931 og gjenreist i 2000.)

Etter et besøk i Moskva med lange samtaler med Vladimir Putin fortalte Angela Märkel hoderystende at Putin lever i en annen tid, i en annen verden. I fortiden. Sett på bakgrunn av det jeg har forsøkt å beskrive og med utsikt fra et avkristnet og nærmest hedensk Europa hadde hun på en måte rett.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77071 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43331 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34755 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22393 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22114 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20003 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19018 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 38 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 47 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 183 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 121 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 112 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 132 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 173 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 356 visninger
Les flere

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
18 minutter siden / 27 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
19 minutter siden / 17 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
37 minutter siden / 20 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 38 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 47 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 75 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 11 timer siden / 79 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 11 timer siden / 100 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 11 timer siden / 180 visninger
Les flere