Solveig A. Wahl

Alder: 82
  RSS

Om Solveig

Solveig Albrecht Wahl
http://www.solveig-spedbarn.com

Følgere

Arv og miljø

Publisert nesten 9 år siden
Arild Holta – gå til den siterte teksten.

Har du det som fastlåst utgangspunkt, så detter du nok av lasset i denne debatten.

@ Holta #121 ’Siden IQ ikke påvirkes mye av miljøet.’

Dette er en ekstrem omfatning. Jeg er ikke sikker på at den vil få konsensus blant fagfolk. Pr i dag kan man visst enes om at fordelingen av påvirkningen på vår intelligens mellom arv og miljø, er ca 50-50.

For å si det sånn, er intelligens vårt mentale grunnlag for å kunne bearbeide informasjon i ulike mengder og faser. Det biologiske grunnlaget for dette er antall hjerneceller, koblinger og hvor bra kommunikasjonen det er mellom disse. Lærer vi oss nye ting, opprettes det nye koblinger i hjernen – og det kan den gjøre helt til livets slutt :). Jon Martin Sundet sier at interaksjon mellom gener og miljø betyr at effekten av gener er avhengig av hvilket miljø man har.

Eller vi kan nærme oss problemet via søskenstudier som viser at barn oppdradd som den førstefødte eller den eldste (gutt eller jente) har en signifikant høyere intelligenskvotient (IQ) enn sine yngre søsken. Det viser ny forskning fra STAMI (Petter Kristense).

En norsk studie blant nærmere 250.000 18-19-åringer, som har vært på sesjon før verneplikt i Forsvaret, viser at det er 57 prosent sannsynlighet for at den eldste av søsknene får best resultater på en IQ-test, og 43 prosent sjanse for at nummer to får det. Dette peker nettopp på at effekter av sosial interaksjon innen familien gir høyere IQ-score for en annenfødt som har mistet sitt eldre søsken, enn for personer som rangeres som nummer to både sosialt og biologisk.

Dette er sterke beviser for at verken artefakthypotesen eller den biologiske hypotesen holder. Det som da gjenstår er den sosiale. (Petter Kristensen og Tor Bjerkedal. Explaining the Relation Between Birth Order and Intelligence. Science, volume 316, 22. juni 2007, side 1717.)

Nok en sak:  Barn med mange søsken scorer dårligere på IQ-tester. Men barna blir jo ikke dummere jo flere søsken de får. Forskerne kan ikke si sikkert hvorfor barn med få søsken får den høyeste IQ-en, men det kan være fordi foreldrene har mer tid til barna når det ikke er så mange søsken som må konkurrere om oppmerksomheten.

Altså vi arver gener, men trekkene som genene er medansvarlige i, er resultat av et komplekst samspill mellom gener og miljø. Det er ikke mulig å vite hvor mye av en egenskap hos deg som skyldes gener – men det er mulig, ved å studere eneggede tvillinger som er vokst opp hver for seg, å si noe om hvor stor andel av et trekk i en befolkning som er genetisk. Men siden miljøet spiller resten av rollen, vil endringer i miljøet føre til endring i arvbarhet. Når arvbarheten av et trekk blir målt, er det viktig å vite at arvbarheten gjelder bare i det miljøet hvor den er målt. Endrer man miljøet, kan man endre arvbarheten, hvis man har lykkes i å endre noe i miljøet som spiller en rolle for hvordan genene uttrykker seg i kroppen.”

 

@ Sletner # 127: Jeg slenger meg på denne kommentaren ’Skal man overbevise meg om det motsatte må man slå i bordet med mer enn eventuelle IQ tester man har slengt i fleisen på ulike urbefolkninger.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 9 år siden
Onar Åm – gå til den siterte teksten.

men bare fordi du har lest om dette i Illustrert Vitenskap betyr IKKE at du er ekspert

:-)

Gå til kommentaren

Publisert nesten 9 år siden

@ Onar Åm

Denne mangel på kunnskap - både om gener i samspill med miljøet og ikke minst mangel på kunnskap om eventuell fremdeles eksisterende samler- og jegersamfunns hverdag, er skremmende. Ditt utsagn om at : ”En person med IQ 55 versus en person med IQ 100 kan sammenlignes litt med en bil på henholdsvis 55 og 100 hestekrefter.” er ikke bare hverdagsrasisme, men ren og skjær rasisme.

 

Ikke verd å diskutere.

Gå til kommentaren

Arv og arvelighet

Publisert nesten 9 år siden
Arild Holta – gå til den siterte teksten.

Du har altså ikke satt deg inn i IQ-forskningens argumenter.

Jeg blir mektig forbauset når jeg leser din kommentar på mitt innlegg.

Et av poengene med det var å si at arvelighet og arv ikke er synonymt. Og for å forklare forskjellen videreformidlet jeg et helt hypotetisk såkalt ”dutch-indian village eksemplet”.

Jeg gjentar: Det finnes til nå ingen vitenskaplig basis for å hevde at et barn fra et samle-jeger samfunn har andre intellektuelle forutsetninger enn et barn fra vesten. Intelligensmål er alltid kulturbetinget, og det er alltid betydelige kulturelle forskjeller mellom etniske grupper, sosiale lag, etc. Derfor vet vi rett og slett ikke om det er systematiske  genetiske forskjeller i intelligens. Vi vet ikke! For det finnes til nå ikke data som kan besvare dette spørsmål. 

På den annen side kan vi heller utelukke at det finnes slike forskjeller. Det er tross alt mange kvantitative trekk som er genetisk forskjellige (ytre markører, hudfarge, blodtyper, etc.). Det vi vel med rimelig sikkerhet kan si er at eventuelle genetiske forskjeller neppe er dramatiske siden det tross alt finnes mange eksempler på at folk fra de fleste etniske bakgrunner kan fungere helt normalt i et vestlig samfunn.

Jeg gjentar derfor flg.: Om jeg kunne adoptere et !Kung San spedbarn som jeg så ga en type omsorg som fremmet optimal fysisk, psykisk og mental utvikling, ville dette spedbarn høyst sannsynlig senere kunne tilpasse seg vår kulturs krav.

Gå til kommentaren

Det er ikke godt å forstå den striden her om hvor i verden de største utfordringene hersker og ville dermed forklare IQ/ intelligens hos forskjellige folkeslag. Man kan sloss om det til man er blå, det hjelper ikke fordi vi ikke vet. Det finnes ingen vitenskaplig basis for å hevde at for eksempel et mennesker fra et eksisterende jeger-samler samfunn har andre intellektuelle forutsetninger enn et mennesker fra vesten. 

I kronikken ”Arv og miljø i stadig endring  http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/245649 under avsnittet ”Gener og miljø” kan vi lese at ” Biologene har åpenbart rett i at mennesket biologisk sett er et dyr og et resultat av overlevelsesbetingelser i artens historie. Vi unnfanges med unike sammensetninger av gener som virker i et samspill med miljøvariabler allerede i mors liv.

I samspill med miljøet utvikler genene en organisme som i neste omgang påvirkes av gradvis mer komplekse interaksjoner med miljøet. For menneskers del gjelder dette et sosialt miljø bestående av praksisformer som har utviklet seg enormt innenfor et tidsperspektiv hvor den genetiske arven ikke er særlig endret.

Hvis vi kunne adoptere et barn fra steinalderen til en moderne norsk familie, ville barnet sannsynligvis betjene mobiltelefoner og computere på samme måte som andre barn. Dette innebærer ikke en nedvurdering av forskning på gener og arv.”

Om Holth her trekker linjen helt tilbake til neanderthaler eller en cro magnon, er usagt. Det kunne jeg tenker meg å få spurt ham om. For denne diskusjonen skuld er det best å forholde seg til eksisterende samler og jegersamfunn som for eksempel !Kung San. Som alt sagt finnes det absolutt ingen vitenskaplig basis som tilsier at disse har andre intellektuelle forutsetninger enn oss. Så, om vi kunne adoptere et !Kung San spedbarn som så fikk en type omsorg som fremmer optimal fysisk, psykisk og mental utvikling, vil dette spedbarn høyst sannsynlig senere kunne tilpasse seg vår kulturs krav.

I fht. arvelighet og etniske forskjeller i IQ, er det mange misforståelser ut å gå. (også blant enkelte fagfolk og forskere som ikke forstår den underliggende genetikken og statistikken). Man finner selvfølgelig store  forskjeller mellom gruppene i gjennomsnittlig IQ, samtidig er det mange studier som viser en betydelig arvelighet av IQ. Mange antar dette betyr at gruppeforskjellene også er genetiske, men det følger ikke.

Evolusjonsbiolog Thomas F. Hansen kommer med flg forklaring: ”La oss si at vi studerer arvelighet av høyde i en hollandsk og en indisk landsby. I begge byene finner vi at arveligheten er høy. De fleste forskjellene mellom menneskene innen hver by er genetiske. Samtidig er gjennomsnittshøyden i den hollandske byen 10cm høyere enn i den indiske byen. Det er da ingenting i veien for at årsaken til at hollenderene er høyere er 100% miljøbetinget (annet kosthold), slik at et indisk barn vokst opp  i den hollandske byen ville forventes å bli akkurat like høy som de hollandske barna.”

 

 PS: Uthevingene er ikke mine. De skjer automatiske.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere