Solveig A. Wahl

Alder: 81
  RSS

Om Solveig

Solveig Albrecht Wahl
http://www.solveig-spedbarn.com

Følgere

Publisert rundt 8 år siden
Audun Hjertager – gå til den siterte teksten.

Jeg synes også man kan si at samfunn er mer dyriske når det oppfører seg ulogisk, som å ødelegge sitt eget livsgrunnlag.

Stadig vekk leser jeg begrepet "dyrisk". Om jeg har forstått deg riktig så bruker du drt her synonymt med ulogisk. Bare for å få det definert: Hva legger du i "dyrisk"?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.

Til sauebonder og andre sier jeg bare noe som folk over hele verden alltid har sagt: skaff deg en gjeter. Så kan ulvene også få plass. Mener folk virkelig at fordi folk ikke gidder anskaffe seg gjetere så skal vi utrydde ulven?

Der kom du meg i forkjøpet.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden

var hovedguder før jødene med sine stive sinn kom til området.det samme skjedde i hellas

Hm, jeg er sikker på hva du mener. Kunne du si litt mer om hva du tenker på?

Gå til kommentaren

Blant annet vil det være umulig å ha dyr i fangenskap. Husdyr og husdyrbruk vil være umulig. Det vil være umulig å drepe et dyr for å skulle spise det.’ (Ståle Halsne #20)

Nei, det burde være en misforstått konsekvens. Mennesket har levd av og med naturen så lenge vi har eksistert. Vi har også hatt husdyrhold noen 1000 år. Det er det industrialiserte husdyrhold som er uverdig, noe. Elisabeth Hoen tar opp i #37.

Siterer fra Bergljot Børresen ”Fiskenes ukjente liv
Den store utfordringen er ikke vår makt over dyrenes død. Som alle andre pattedyr er mennesket født med tenner og klør. Alle som lever befinner seg i næringskjeden. Den vanligste måten å dø på, er å bli drept og spist. Hvert individ på kloden, fra edderkopp og fisk til menneske må drepe daglig for å leve, enten det er dyr eller plante vi dreper og spiser.
(…)
Å spire, klekkes eller fødes, leve kort eller lenge, for deretter å bli næring for andre organismer, er å delta i den store livsdansen. Den kan vi ikke snike oss ut av. Vi må danse, men vi kan danse motstrebende eller med liv og lyst. Respekt for livet innebærer å respektere døden som et nødvendig trinn i denne i denne dansen.

Utfordringen blir derfor i hvor stor grad vi hindrer andre i å danse med, det vil igjen si hva vi gjør med livsløpet til dyrene i vår varetekt.” (s.114)

I vårt opphøyet syn på oss selv har vi sett forbi at dyr har bevissthet og følelser, instinkter, språk og ikke minst intelligens. For å bevise dette med  forskning, må utallige dyr lide:

"I 1972 kom hun ti måneder gammel til forskeren Francine Patterson for kryssfostring, og lærte seg tegnespråk fra første stund (de andre primatene - uten om oss - har ikke det organet som skal til for å artikulere ord. Min anm.). Rund 1995 kunne Koko bruke 1000 ulike ordtegn, hvorav 500 hører til hennes daglige repertoar. Kokos mennesker snakket ikke bare tegnespråk til henne, men også vanlig engelsk, og hun forstår mange tusen ord i begge språkene. Koko ble intelligenstestet regelmessig i oppveksten, og før hun var fem år, scoret hun tilsvarende en menneske-IQ på fra 71 til 91,7, med gjennomsnitt på 80,3. Det vil si at hun ville ha klart seg i grunnskolen om hun var menneskebarn. Hennes intellektuelle evner har stadig utviklet seg, og som 20-åring scoret hun regelmessig 85 og 95, det vil si midt i nedre normalområde for mennesker." (B. Børresen. ”Den ensomme apen. Instinkt på avveie”. s, 135)

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden
Kjersti Aspheim – gå til den siterte teksten.

Kjersti Aspheim, her tar du opp en sak som jeg har beskjeftiget meg med lenge, riktig nok fra en annen vinkel, nemlig spørsmålet om opprinnelsen til den lave status spedbarn har i vår sivilisasjon. Det samme gjelder kvinnen og dermed den nær til kvinnen knyttede barneomsorg. En forklaring kan man finne i den nye kulturen som vokste frem i Midtøsten for tre - til fire tusen år siden, en kultur som gjorde kvinner og barn til mannens eiendom. Den samme kultur fremmet også et nytt syn på forholdet mellom natur og mennesket. Disse holdninger er siden spredt til mange andre kulturer gjennom blant annet Det Gamle Testamentet.

Det GT er nært knyttet til det jødiske folks fjerne historie, slik også Abba Eban formidler i sin bok «Mitt Folk» (1972). Ebans beskrivelsen av jødenes historie berører halvparten av folket; den mannlige delen. Kvinner og barn blir bare nevnt et par ganger som et samlebegrep. Et av hans vesentlige poeng i boken er patriarkatet, og første kapittel heter faktisk «Patriarkenes tidsalder».

Om en annen nyordning forteller Eban under kapitlet «Den hebraiske Revolusjon» der han skriver: «Så snart menneskets skjebne er skilt fra naturens kretsgang, er den også løst fra fatalismen og loven om evig gjentagelse ... Dermed er det gitt mennesket en enestående og aktiv evne, som utgjør dets verdighet i motsetning til alt naturvesen» (s. 17).

Denne atskillelse mellom mennesket og naturen trer markant inn i historien på 1200-tallet f.Kr.  Eban sier at denne nyordningen vokste ut av en primitiv, naiv, intim fortid og inn i opphøyet fremtid. Han betrakter det som en progresjon og en revolusjon i synet på mennesket. Det ble brakt orden i kaoset.

En del forskere i dag mener at menneskene i vår sivilisasjon har stilt seg utenfor sammenhenget. Bergljot Børresen sier i sin bok ”Den ensomme apen. Instinkt på avveie” at homo sapiens sapiens (det tenkende menneske som vet at det tenker – en betegnelsen vår kulturs vitenskapsmenn ga det moderne menneske) er blitt «den ensomme apen».

Denne vel 3000 års gamle arv – menneskets avsporingen fra naturens kretsløp og den patriarkalske struktur – kan vi tydelig se resultater av blant annet i vår forskning, historieskriving og også i vårt forhold til dyr.



Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1906 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1729 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1712 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1017 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 874 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 817 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere