Solveig A. Wahl

Alder: 81
  RSS

Om Solveig

Solveig Albrecht Wahl
http://www.solveig-spedbarn.com

Følgere

Publisert nesten 8 år siden


@ Anfindsen

PS:
I boken ”Das verbindende Erbe. Expeditionen zu den Wurzeln unseres Verhaltens” (1991) skriver Irenäus Eibl-Eibesfeldt om sin adferdsforskning bl.a. i !Kung Sansamfunnet. Det bemerkelsesverdig for meg er at han nesten konsekvent omtaler gruppen som ”Horde”. På norsk betyr dette flokk!!!

Eibl-Eibesfeldt filmet deres andferd ved hjelp av et kamera med speil. Det betyr at objektivet pekte rett frem, mens han filmet det som foregikk på siden, gjerne også rett inn i folks hjem. Ingen sperre der, nei.
Mens han engang filmet noen piker, hånet de ham og mente at han jo ikke kunne se dem. Leende svinset, vrikket og danset pikene mot ham og løftet så sine lærlapper, som de skuler sitt kjønnorgan med. Jeg tolker det dit hen at pikene for lengst hadde observert at han jukset, og viste ham det ved denne hån-handlingen

DS

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

Dette synes jeg er godt sagt, men sannhetsgraden i denne typen betraktninger avhenger av perspektivet man velger.


Jeg oppfatter at du tror, og det med teorien om kin selctioni hånden (biologisk forklart), at vi mennesker (uansett farge) knapt er i stand til å skyve (negative) følelsene og impulsene for andre folkeslag fullstendig til side, mens jeg ved mitt personlige eksempel påstår dette er lært ved bevisst eller ubevisst påvirkning.

Du tolker så mitt forandringseksempel på flg måte’…så tok vi oss sammen, forsøkte å se ting fra utgruppens synspunkt, meglet litt mellom partene (og litt til i samme gate), og jammen klarte vi å overvinne problemene.’ … ’De fleste utfordringer kan løses om man bare legger godviljen til!’

Oi, oi, her er du langt fra mitt poeng. Mitt eksempel har ingen ting med hverken ”godvilje” eller ”ta seg sammen” å gjører. Kan hende vi to har forskjellig oppfatning av hva empati – denne menneskelige mekanisme – er. I denne sammenheng her vil jeg forklare empati med kroppslig innlevelse i en annen / fremmed og finne de felles menneskelige trekk som gjør at jeg ser den fremmede som likevel lik meg. Dermed mister jeg fremmedfrykten. På et vis kan du si at empati lar en modifisere sin egen subjektivitet på en slik måte at man kan oppleve seg-selv-der-borte. Dette er en viktig mekanisme på mikro- og selvsagt også på makronivå.

Jeg skal ikke begi meg innpå politikk i SA. Det jeg vet, er at den nevnte empatien må ha vært fraværende da hollendere inntok land og grunnla Kaapstad og alt rundt. For å kunne gjennomføre sitt forsett måtte man skape seg et fremmedbilde for å overbevise seg selv om den totale overlegenhet overfor urinnvånere. Med vold, drap og fordrivelse ble SA skapt.

Vold avler vold.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

eg tror disse tingene stikker dypt i oss mennesker, og jeg tror knapt noen er i stand til å skyve de tilhørende følelsene og impulsene fullstendig til side;

Du har både rett og veldig urett. For å bli personlig: Jeg vet med meg selv at jeg ubevist som voksen har påvirket en hel gruppe med min uerkjente antipati/ motvilje/ uforstående mot et barn som var annerledes. Nei, det er ikke helt sant. Det var ett barn som reagerte med empati. Dette vekket undring hos meg. Poenget er at da jeg ved en tilfeldighet så menneske i dette spesielle barn og godtok det, godtok alle andre barn det også. Problemet var løst.

Det vil si at å se et for oss annerledes mennesker kan i første omgang vekke følelser og impulser som er vanskelige – men slettes ikke umulige å skyve til side/ overvinne. Vi mennesker har (og faktisk har også dyr det) evnen (om den ikke er ødelagt) til å leve oss inn i andre menneker/ skapninger og dermed bryte barrieren. Denne evnen har en del evolusjonsteoretikere ikke tatt med i betraktningen. Den andre lærdommen er, at mennesker influerer andre mennesker med sin empati/ antipati ... især barn.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

Men det er ikke noe galt i å sitere folk med andre grunnsyn eller andre oppfatninger enn en selv

Men det er ikke noe galt i å sitere folk med andre grunnsyn eller andre oppfatninger enn en selv. Ingen har monopol verken på Tutu, Brink eller andre antiapartheidhelter; jeg er i min fulle rett til å trekke frem uttalelser de har kommet med, og som jeg evt finner interessante. Dette er ikke misbruk e.l.’

Nei, det ikke noe galt i å sitere andre med et annet grunnsyn under forutsetning av at man redegjøre for vedkommendes agenda med utsagnet. Er ikke denne forutsetningen oppfylt anser jeg det som misbruk av sitatet. I tillegg er det uredelig.

Gå til kommentaren

@Hoen

Publisert nesten 8 år siden
Elisabeth Hoen – gå til den siterte teksten.

At mennesker skal ha drept dyr for mat til alle tider - det tror ikke jeg noe på. At mennesket er et rovdyr i utgangspunktet - det tror jeg heller ikke noe på.

At mennesker skal ha drept dyr for mat til alle tider - det tror ikke jeg noe på. At mennesket er et rovdyr i utgangspunktet - det tror jeg heller ikke noe på.’
Hm, dette er helt nytt for meg. Hva får deg til å ikke tro at mennesket ikke til alle tider har jaktet på kjøtt, selv om kvinnene sanket mesteparten av føden?

'Hvis dyrisk/beist/onde er en tankemåte som brukes til å skille dyr fra mennesker på, så må en samtidig si at i det vi vet at mennesker kan velge å være dyrisk ved å opptre som rovdyr - og føler at vi - i tillegg- har lov til det (også mot dyr som ikke selv er rovdyr) - men samtidig kan velge å la være så ender vi opp med et enda mindre skille mellom mennesker og dyr. Ja, fordi vi er sikre selv på at vi kan planlegge å velge annerledes så er det vel mennesket som er beistet - ikke dyra. '

Jeg er spent på hva Hjertaker svarer på dette. For min del vil jeg presisere at tenkemåten "dyrisk/beist/onde" i fht dyr er skadelig og et uttrykk for vår avstandstaken fra alt naturvesen!
Derfor tok jeg det opp.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere