Leif Lysvik

Alder: 65
  RSS

Om Leif

Samfunnsinteressert og engasjert mann fra nord.
Opptatt av norsk politikk, klima, DNK og Midtøsten.

Følgere

Dagbladet skriver i dag, men henvisning til Haaretz, om at det israelske samferdselsdepartementet har innført egne busser for palestinske arbeidere som pendler fra Tel Aviv-området til Vestbredden på jobb. Det skal altså settes opp egne busser for palestinere og for jøder. Jeg undres, for det går ikke fram av oppslagene, hvilke busse de israelske palestinere skal reise med.

Busselskapet Afikim frykter  noen skal begynne å rope ut om apartheid og rasisme, men begrunner «tiltaket» med at de ivaretar sikkerheten. Jeg minnes at Frpere sa det samme når apartheid i Sør-Afrika ble kritisert; de måtte skille hvite fra sorte – for å ivareta sikkerheten. Vi har altså sette dette før.

Gå til innlegget

Jeg: en palestinavenn!

Publisert over 6 år siden

Fagerbakke og andre forsøker å lage synonymer mellom palestinavenner og antisemittisme: sikker i betydningen av at antisemittisme er en betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder - altså at de som sympatiserer med palestineren hater jøder. I så fall vil det være en effektiv stopper for all sympati og vennskap med palestinere. Det å nøre opp til hat mot en befolkningsgruppe er rasisme – og hvem vil ha kastet på seg rasismestemplet? Derfor er hans forsøk på logikk – som er hentet fra MIFF, og som jeg ser at både MIFF og Dagen viderefører, et grovt feiltrinn.

 

 

Det er faktisk rasistisk å nøre opp til hat mot en gruppe – uavhengig av hvem det måtte være. En kan i verste fall hate enkeltpersoner – men ikke en gruppe – og ingenting er meg mer fjernt enn å hate jøder, palestinere, samer, homofile eller rødruss. Dette er grunnleggende for alle som har et humanistisk (må ikke forveksles med humanetisk) menneskesyn. Og jeg tenker nok at også Fagerbakke er enig i det (?).

Så da er begrepet palestinavenn en grov forenkling – for hvem er det han egentlig han ahr i tankene når han forsøker å stigmatisere de han kaller for palestinavenner. Er det kritikere av israelsk politikk, er det som Journalisten Roger Hercz skrev for noen uker siden i Dagsavisen «Det er kjent at okkupasjonen brutaliserer ikke bare det palestinske samfunnet, men også det israelske» eller som Amoz Oz skrev:«Selv en påtvunget okkupasjon er en okkupasjon som korrumperer». Altså de som mener at okkupasjonene er destruktiv både for israeler og palestiner, og at den er til hinder for fred? Er de som blir kategorisert som palestinavenner den som er ening i at koloniseringen av okkupert land er ulovlig jfr FNs resolusjon om at Israel må, i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelser stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene.

Er palestinavenner de som er ening med Amos Oz om at mur traséen er ulovlig – jfr Haag-domstolen – er palestinavenner de som mener at massakren i Gaza, der unger ble drept med hvitt fosfor eller at IDF brukte sivile som menneskelige skjold en kriminell handlig. (http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/midtosten/israelske-soldater-sier-de-brukte-sivile-som-menneskelige-skjold-2815804.html)

Ja, da er jeg Palestinavenn – men jeg hater ikke jøder – tvert om: jeg mener at jøder skal ha sitt eget land, der jøder utgjør en majoritet. Jeg synes dette har vært et vanskelig spørsmål – skal nasjonalstater bygge på at èn etniske gruppe skal ha forrang – og at andre etniske grupper skal diskrimineres? Mitt prinsipielle standpunkt er (selvsagt) nei, nasjonalstater må bygge på statsborgerskap – der alle grupper behandles likt, men jeg forsvarer at jøder vil ha en egen stat, og da er Israel svaret. Da er jeg også ening i FN resolusjonen fra 1947 om en israelsk stat. Med etter FN vedtaket måtte en endre den demografiske sammensetningen, først gjennom etnisk rensning i 1947 og 1948. 531 palestinske landsbyer blei ødelagt, 11 byer blei tømt for palestinere, og 750 000 blei drevet på flukt. Siden har ekspansjonen fortsatt, gjennom okkupasjonen av store områder i 1949, og av alle de palestinske områdene i 1967. De okkuperte områdene er systematisk blitt kolonisering. 500 000 jødiske israelske statsborgere har blitt bosatt der, på jord som er beslaglagt fra palestinerne. Derfor må en israelsk stat i dag bygge på folkeretten – den må ha avklarte internasjonale anerkjente grenser, den får trekke tilbake illegal bosetting på okkupert land – og de må kreve at naboer anerkjenner dem som en egen nasjonalstat – og FN må sikre Israel trygghet innafor avklarte nasjonalgrenser. For som Oz skriver: konflikten handler ikke om religion eller kultur, den handler om kamp om land – og jeg legger til: kamp om ressurser. Så ja – jeg er en palestinervenn.

Gå til innlegget

Debatten om effekten av alternativ behandling er viktig, og det er helt nødvendig at den blir satt under lupen, og at det stilles spørsmål hvorfor og hvordan de ulike formene for alternativ behandling som tilbys virker.

 Har de virkelig effekt, kan de hjelpe for helseplager og skavanker, eller er det humbug og juks? Er det slik at auramassasje, magiske krystaller, utvannede homeopatipreparater eller healing kan helbrede helseplager, eller er det en bløff – i så fall må noen gi beskjed om at keiseren er naken. Om de virker så må det dokumenteres. Det er umoralsk at noen skal leve av å behandle andre mennesker sykdom og nød med metoder som ikke virker, eller enda verre, som er direkte farlig.

I media har en i det siste hørt punktører og homeopater beretninger om sykdom og helseplager som deres alternative behandling angivelig skal ha kurert. Beretningene skal framstå som bevis. For noen år siden oppsøkte jeg en akupunktur for noen helseplager. Raskt og smertefritt satt han nåler, og jeg lå med et dusin nåler i kroppen en knapp halvtime, mens akupunktøren behandlet andre. Han behandler fem eller seks pasienter samtidig. I hvert vårt avlukke lå vi med nåler som så vidt penetrerte huden. Effektivt, og uten tvil økonomisk gunstig for behandleren, men totalt uten effekt for meg. Når jeg påpekte at jeg ikke var bedre var akupunktørens råd flere nye behandlinger. De nye behandlingene var like fånyttes som den første. Min erfaring med manglende effekt av akupunktørens nåler dokumenterer ikke at akupunktur er totalt virkningsløst, like lite som akupunktører beretninger om effekt av behandlingen beviser at den har effekt..

Hva sier forskning om effekten av akupunktur? Cochrane-senteret i Danmark har gjort en undersøkelse som var publisert i Britisk Medical Journal. Der viser forskningen at effekten av akupunkturbehandlingen er liten. I 13 randomiserte studier med over 3000 pasienter har forskerne sammenlignet effekten av akupunktur, placeboakupunktur og ingen akupunktur som behandling mot smerter. Man fant at akupunktur har en liten smertelindrende effekt. Effekten var så liten at en like gjerne kunne benyttet ”narreakupunktur”. Forskningsrapporten sier at det er likegyldig hva en stikker med og hvor på kroppen en stikker. Om akupunktur er ufarlig, og det er omstendighetene rundt nålestikkene som gir lindring, så kunne dette være en harmlaus og uskyldig aktivitet. Men å perforere huden med nåler kan være forbundet med fare. Styreleder Cecilie Brewer i Norsk akupunkturforening bekrefter at akupunktur kan være farlig, men hevder dette skyldes at mange akupunktører har altfor liten erfaring og kompetanse. Det er ikke så lenge siden en pasient døde av akupunktur, da nålen gikk dypt inn i hjertet og punkterte det. Problemet er at det stilles ingen krav til kvalifikasjoner til de som tar seg til rette for å lindre andre menneskers sykdom og lidelser. Hvem som helst åpne akupunkturpraksis eller forskrive homeopatipreparater, det stilles ingen krav om utdanning eller om formell kompetanse.

I debatten om hvordan og hvorfor ulike former for såkalt alternativ medisin virker må bevisbyrden ligge hos den som selger de alternative behandlingsformene. Det er unødvendig og umoralsk å tilby syke og fortvilte mennesker behandling som ikke har effekt eller som kan være helsefarlig.

 

Gå til innlegget

FN: Israel bryter folkeretten!

Publisert over 6 år siden

Mange medier melder nå om at FN i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelserm pålegger israel å stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områden

Israel må, i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelser stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene», heter det i en rapport som er laget av den franske dommeren Christine Chanet.

Detter melder flere aviser i ettermiddag. Ifølge rapporten er det et klart brudd på folkeretten å overføre sivil befolkning til okkuperte områder. Slik bosetting av sivile på andre staters territorium kan være en krigsforbrytelse som faller under Den internasjonale straffedomstolens jurisdiksjon.

FN-etterforskerne intervjuet over 50 mennesker som kom til Jordan i november for å vitne om beslaglagt eiendom, skade på eiendom som oliventrær og voldelige episoder som bosetterne står bak.

Okkupanten har nektet å samarbeide med FN om denne granskingen.

 

Gå til innlegget

Teologisk undring

Publisert over 6 år siden

Min universitetsutdanning har ikke inkludert teologi – og jeg underes på hva de med teologisk kunnskap mener om hva som er gudgitt av det som skjer i MØ – og hva som er en tradisjonell konflikt om jord og vannressurser. Noen teologer som vil våge seg frampå?

 

Jeg har over år hatt interesse for konflikten i Midtøsten. Jeg tenker at interessen ble tent mens jeg som svært ung første gang kom til Belfast – og ble opptatt av «the Irish question». Min indremisjonsoppdragelse hadde resultert i at jeg trodd at katolikker ikke var å regne som kristne – eller enda verre, de var vranglærer. Så ble jeg kjent med Sinn Fein, og forsto at den katolske minoriteten i Ulster systematisk var diskriminert av den protestantiske majoriteten. Tre generasjoner katolske menn bodde under samme tak, uten at noen av dem hadde fått fast jobb. Sinn Fein var humoristisk når de slo fast at med slike rammebetingelser var det ikke vanskelig å rekruttere «frivillig», det hadde vært mye verre om ungdommen var sysselsatt i vanlig arbeid. Derfor hadde IRA nok av frivillige.

 

Jeg har vel gjennomgått samme ytvikling når det gjelder synt på MØ konflikte som andre gråhårete menn – i fra nesegrus beundring over hva jødene fikk til i det karrige ørkenlandet, med planer om å arbeid et år som voluntar på en Kibuzz – til undring over aggressiviteten over den israelske aggresjon, og uforstående se den liding som både israelere og palestinere opplever. Som journalisten Roger Hercz skrev om i Dagsavisen forleden: »Det er kjent at okkupasjonen brutaliserer ikke bare det palestinske samfunnet, men også det israelske. Men de senere årene, spesielt under Netanyahus styre, ser en også to nye fenomener: Én, at bosetterne som har vært direkte involvert i å stjele palestineres land, får mer politisk makt og sprer en ny politisk kultur som bevisst søker å undergrave rettsstaten. Og to, at også Netanyahu selv forsøker å gjøre den politiske kulturen mindre demokratisk, gjennom å skape en statsadministrasjon der åpen debatt blir erstattet med krav om lojalitet».

 

Så over til spørsmålet. Når jeg har deltatt i debatten på VD – er mange av debattantene som ivrer med en teologisk argumentasjon om at et Stor-Israel er gitt av gud (jeg velger liten «g»), og med henvisinger til GT argumenteres det om at dette er jødenes hjemland, og at de derfor har rett til å bo f. eks i Hebron. Og videre at dommedag er avhengig av at alle jøder har «vendt hjem».

Min universitetsutdanning har ikke inkludert teologi – og jeg underes på hva de med teologisk kunnskap mener om hva som er gudgitt av det som skjer i MØ – og hva som er en tradisjonell konflikt om jord og vannressurser. Noen teologer som vil våge seg frampå?

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere