Leif Lysvik

Alder: 65
  RSS

Om Leif

Samfunnsinteressert og engasjert mann fra nord.
Opptatt av norsk politikk, klima, DNK og Midtøsten.

Følgere

EU har utredet straffetiltak mot Israel

Publisert rundt 5 år siden

Den nye utenrikssjefen i EU, Federica Mogherini, sier at EU (på ny) vurderer hvordan de skal få i gang de fastlåste fredsforhandlingene mellom israelerne og palestinerne

 

 

. I motsetning til USA, som bare rynker øyenbrynene og sier stopp illegal bosetting til Israel – mens israelske politikere bevilger mer penger til nye ulovlige bosettinger. Men nå vil EU at dette vil få konsekvenser for Israel om de fortsetter en illegal politikk. Det er først og fremst de ulovlige bosettingene som EU ønsker å ramme, både i øst Jerusalem og på den okkuperte Vestbredden. Det er et EU dokument som lekker opplysninger om hva EU planlegger. Se: http://www.israeltoday.no/Nyeelement/tabid/322/nid/25528/Default.aspx

Dokumentet som EU har utarbeidet lister opp straffetiltak som å kalle tilbake alle ambassadørene i Israel, advare EU-borgerne og gi visse reiseråd og offentlig gå ut med klarere fordømmelse av de ulovlige bosettingene og deres økonomiske virksomhet. Man snakker om å legge inn territoriale klausuler i alle avtaler med Israel for å sørge for at bosettingene ikke vil nyte godt av dem og ta en ny gjennomgang av bruken av EU-bistand til Israel.

Men dokumentet skisserer også hardere straffetiltak. Man kan straffe selskaper fra EU som samarbeider med bosettingene og bosetterne. EU kan nekte å ha noe å gjøre med bosettere, deres organisasjoner og personer i offentlige verv og embeter som er bosettere. Bosettere kan også nektes innreise i EU. Det samme kan gjøres med ledere som offentlig avviser to stater.

EU vurderer også å utestenge ledere israelere politikere, det kan innebære at Israels president, Reuven Rivlin, finansminister Naftali Bennett, boligminister Uri Ariel og en masse parlamentarikere på høyresida i Knesset ikke kan møte EU politikere.

EU kan også vurdere på nytt bistand til Palestina, «som kan bidra til å forlenge okkupasjonens status quo», altså støtte som utilsiktet hjelper Israel med å opprettholde okkupasjonen. Og man kan la være å stemme mot medlemskap for Palestina i alle slags internasjonale organisasjoner.

EU har allerede truffet noen tiltak som rammer Israel. Lån til israelske selskaper som driver virksomhet på palestinsk land er stanset. Man vil også merke varer som er laget i de ulovlige bosettingene. Nederlands regjering prøver å presse landets selskaper til å ikke investere i okkuperte områder.

Sverige anerkjenner Palestina som stat i månedsskiftet oktober/ november, Spania vurdere det samme – og om en løfter blikket ser en at det nesten bare landene i Nord-Amerika, EU-landene, Australia, New Zealand, Japan og noen land i Midt-Afrika som ikke har anerkjent Palestina som stat, det har de fleste land i verden. Og jeg tror at EU raskt vil anerkjenne Palestina. Og med kraftfulle sanksjoner fra EU kan det hende at israelske politikere må vurdere sin politikk på ny…

 

Gå til innlegget

 

I dag fatter den svenske regjering en det endelige vedtak om å anerkjenne staten Palestina. Det er et viktig steg som bekrefter palestinernes rett til selvbestemmelse, skriver utenriksminister Margot Wallström fra Socialdemokraterna i en debattartikkel i avisen Dagens Nyheter.

Fortsatt, i følge Wallström mener regjeringen at de folkerettslige kriteriene for en anerkjennelse er oppfylt til tross for at Palestina ikke har kontroll over et territorium med definerte grenser.

Formålet med Sveriges anerkjennelse er å bidra til målet om at Israel og Palestina kan leve side ved side i fredelig sameksistens, skriver Wallström. Så for den nye svenske regjering er dette et ledd i målet om en to statsløsning. Jeg er sikker på at de andre nordiske landene vil følge Sverge, for vi har (heldigvis) en tendens til å herme etter storebror.

 

Gå til innlegget

Israel river husene til drapsmistenkte

Publisert over 5 år siden

 

Israels forsvar rev mandag morgen hjemmene til to av de tre palestinerne som er mistenkt for å stå bak drapet på tre israelske tenåringer i juni. En av de mistenkte, 40 år gamle Hussam Kawasme, ble pågrepet av israelske styrker 11. juli. De to andre mistenkte er fortsatt på frifot. Huset til den tredje mistenkte er sperret av, opplyser forsvaret.

Det neste er at husene til de jødiske terroristene som drepte en palestinsk unge i Øst-Jerusalem i slutten av juni i år får sine hus revet. For det er vel ikke forskjell på måten en behandler palestinske terrorister fra hvordan en behandler jødiske terrorister?

 

PS: er de som er mistenkt for drapene på de tre israelske tenåringer i juni funnet skyldig i en rettsak – eller er rettsaker unødvendig når den mistenkte er palestiner?

Gå til innlegget

Når kommer neste Gaza krig?

Publisert over 5 år siden

Den tredje krigen på Gaza løpet av 6 år er i ferd med å avsluttes, likevel er det påfallende lite å se fram til nå når våpnene stilner.

Krigen, eller det som mest minner om en massakre, har ikke bidratt til løsning som innebærer fred. Tvert om, den har fungert som en såmaskin for mer hat. Forståelig øker hatet til palestinerne fra de som lever i de områdene i Israel der Hamas sine 3000 raketter har slått ned og drept 3 sivile israelere. Men også, og kanskje ende mer bland palestinere i Gaza som har opplevd at snart 2000 palestinere er drept, 80 – 90 % av dem er sivile, blant dem 400 barn. 900 hus er ødelagt. Minst 12 sykehus er bombet, og fem av dem stengt og der neste 300 000 palestinere er internt fordrevet og må oppholder seg på FN skole (som også bombes). Mye av infrastruktur er ødelagt, og det sees på som en umulighet å bygge opp denne infrastrukturen igjen.

En mulig fred kan ikke etableres uten at en løser de bakenforliggende årsaker til konflikten. En kan ikke opprettholde en blokade av Gaza slik Israel har gjort siden 2006. Etter at det muslimske Broderskapet mistet makten i Egypt for et år siden har alle grenser til Gaza vært stengt. Det er årsaken til at det ble etablert kanskje så mange som 100 tuneller mellom Israel og Gaza. Noen av disse tunellene ble brukt til å smugle ingredienser til bomber som ble sendt mot Israel, men i all hovedsak ble disse tunellene benyttet til å få inn livsnødvendige varer til Gaza. Alle forstå et Gaza som er hermetisk lukket, også fra sjøen, ikke kan overleve uten forsyninger fra omverden. Etter blokaden er arbeidsløsheten skyhøy. Palestineren lever der papirløse og statsløse. Uten mulighet til å reise fra urolighetene, og med mer krig og uro som framtidsutsikt.

På Vestbredden fortsetter den israelske okkupasjon, koloniseringen av okkupert land fortsetter, og ingenting tyder på at Israel vil rive muren som i stride med Haagdomstolen er bygget langs en illegal trase – altså inne på okkupert land.

Israel har nettopp valgt Reuven Rivlin til landets tiende president etter Shimon Peres. Den nye presidenten har i sin karriere ikke lagt skjul på at han drømmer om et større Israel utvidet over alt landområdet mellom Jordan-elva i øst og Middelhavet i vest, og han beskrives som en av de største haukene i Likud og er både erklært motstander av en palestinsk stat og en støttespiller for de israelske bosettingene. Den israelske avisen Haaretz skriver nettopp at Rivlin vil ikke bli Israels president, men Stor-Israels president, og at han vil utnytte sitt presidentembete til å utvide bosettingene på okkupert område.

I Gaza har Hamas hatt makten siden de ble valgt i 2006. Hamas er omstridt i deler av verden, særlig i USA som har definert dem som en terrororganisasjon. Også EU og Israelbetrakter Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas står imidlertid ikke på FNs liste over slike organisasjoner.Heller ikke norske myndigheter anser Hamas som en terroristgruppe. Men uansett om Hamas er en terrororganisasjon eller ikke har Hamas iverksatt et fundamentalistisk islamsk regime i Gaza, men et forkvaklet syn på kvinner og på menneskerettigheter. Det ser ut som at Hamas også i denne krigen ikke bidratt tilstrekkelig for beskyttelse av uskyldige, men bruke dem som levende skjold i krigen. Omfanget av dette får vi avvente en FN rapport om.

Blokaden av Gaza har ikke bidratt til at Israel har opplev mer fred og forsoning med sin palestinske naboer, tvert om, blokaden har bidratt til mer hat mot jøder og til mer vold for Israel. Konflikten kan ikke løses militært, det har de 60 årene med okkupasjon vist. Konflikten kan bare løses politisk. For meg som nordlending er det totalt uforståelig at det skal være mer moralsk høyverdig å ta livet av motstandere enn å forhandle med dem. En kan ikke skape fred uten rettferdighet – og rettferdighet må bygge på respekt for folkeretten og menneskeverd. Forhandlinger må innebære at Hamas og Fatah anerkjenner og respekterer en Israelsk stat innenfor grenser som må forhandles fram, men i hovedsak må gå langs den grønne linjen. Ut fra en slik anerkjennelse kan en etablere en to-statsløsning som må innebære at okkupasjonene av Vestbredden opphører, og at illegal bosetting på okkupert område trekkes tilbake, likså må muren legges om, og gå langs anerkjente grenser mellom Palestina og Israel.

Dessverre er jeg pessimist. Israels nye president Reuven Rivlin ser ikke ut til å ble den statsmannen som vil lete etter politiske løsninger, som sin statsminister Benjamin Netanyahu er det bare militære maktmidler de har i verktøykisten sin. En to-statsløsning synes umulig, hat og mistro øker – og en kan frykte at det vil kommen en ny krig i Gaza.

 

.

 

Gå til innlegget

Hvorfor vurderes boikott?

Publisert over 5 år siden

Med ujevne mellomrom diskuteres det på VD om en skal boikotte handel og kulturaktiviteter med Israel. Det er alltid noen som raskt roper over seg, og høylytt aviser alle forslag til boikott, mens andre er mer nyansert og drøftende i argumentasjonen.

Ofte når en diskuterer boikott av Israel er det sort/hvit argumentasjon som preger debatten. Det er lite om hvorfor en skal boikotte, lite om hvordan, og lite kunnskap om boikott er et presist virkemiddel. Og mange, med rette, spør hvorfor vurdere boikott av Israel når de land som er verstinger, somNord-Korea, Somalia, Turkmenistan, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Sudan, Usbekistan, Syria og Saudi Arabia blir oversett.

Det siste først: de fleste her i landet har lite kunnskap om Turkmenistan og Ekvatorial-Guinea. Få har vært dere, og vi kjenner ingen fra dette landet. Israel derimot kjenner vi «alle». Mange har vært der – men viktigst, det er arnested til den kristne tro. Hele Norge var yr av glede og begeistring i 1948 når Israel fikk selvstendighet, og alle politiske partier hadde gode relasjoner til Israel, ikke minst AP (som solgte tungtvann til Golda Meir) Så politisk, kulturelt, religiøst og sosialt er Israel et land som står oss nært. Derfor er våre øyne i mye større grad vent til Jerusalem enn tilAshkhabad. Så kan en si at det er urett at vi neglisjerer brudd på menneskerettigheter iTurkmenistan,Eritrea, Sudan eller Usbekistan – mens vi påpekte det når det gjelder Israel. Men uretten ligger i så fall på land der opposisjonen ikke blir sett, der brudd på folkeretten ikke rekker forsiden til BBC og CNN – for ikke si NRK. Det er et beklagelig faktum.

Hva er det med israelsk politikk som gjør at mange politiske og humanitære organisasjoner fremmer ideen om boikott?

Kort oppsummert er det følgende forhold som:

10 år har gått siden dommen i den internasjonale domstolen, International Court of Justice – (ICJ) slo fast at muren som er bygget okkupert område, strider mot folkeretten. Den omslynger en rekke av de israelske bosettingene og mange av Vestbreddens vannkilder som blir utilgjengelige for palestinerne. 9,4 prosent av Vestbredden isoleres og flere tusen palestinere blir fanget i den såkalte «som-sonen» på vestsiden av muren. Et stort antall landsbyer mister tilgangen til jorda si, og palestinsk ferdsel og utvikling hindres.

I 2004 vurderte ICJ også lovmessigheten av Israels bosettinger på Vestbredden og Øst-Jerusalem, og konkluderte med at disse er bygget i strid med folkeretten. Israel tiltrådte Den fjerde Genèvekonvensjonene uten reservasjoner i 1951 og har med dette ansvar for ikke å flytte sin egen sivilbefolkning inn i okkuperte områder. Det finnes også en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som fastslår at bosettingene er ulovlige. Dessuten er okkupasjonen i seg selv ulovlig, noe som også gjelder blokaden av Gaza.

Israel holder en stor mengde palestinere fengslet uten lov og dom.  I Amnesty sin rapport “Trigger-happy: Israel’s use of excessive force in the West Bank” fra 2014 kommer det fram at IDF har drept palestinerne, og det ser ut til å ha vært ofre for målrettede likvidasjoner og flere av dem ble skutt i ryggen, noe som er ensbetydende med krigsforbrytelser.

Ja, helt sikkert skjer det overgrepNord-Korea, Somalia, Turkmenistan, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Sudan, Usbekistan, Syria og Saudi Arabia som overgår det som skjer i Israel. Men det kan ikke betyr at vi skal blindt akseptere deler av israelsk politikk. Vi må i solidaritet med menneskeverd og folkeretten gi klart uttrykk for at vi ikke aksepterer de israelske overgrepene.Generalsekretær i Verdensforbundet av KFUK (World YWCA) minnet oss nylig på at «Silence is also a statement». Å la debatten ligge betyr i praksis å akseptere status quo.

Utfordringen er hvordan bryte stilheten.

Amnesty foreslår ikke økonomisk boikott, men ber USA, EU og resten av verdenssamfunnet om å innføre våpenblokade mot Israel og stanse alt salg av våpen, ammunisjon og militært utstyr til landet.

Norges KFUK-KFUM og KFUK-KFUM Global oppfordrer til bred økonomisk boikott av Israel i kampen for at okkupasjonen av Palestina skal ta slutt. De håper dette ikke-voldelige virkemiddelet kan bidra til en løsning med rettferdig fred for begge parter. Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, med samme menneskeverd - og det menneskeverdet krenkes nå daglig i de palestinske områdene.

Utfordringen med boikott er hvordan den skal få den nødvendige oppslutning, og bli presis nok slik at en israelsk politikere må legge om politikken – mens både palestinske og israelske innbyggere ikke rammes unødvendig. En boikott som ikke inkluderer USA. Det monner lite om en marginal gruppering dropper Jaffa appelsiner eller dødehavsproduker. Det er bare en boikott som USA stiller seg bak som vil få effekt.

Jeg har stor sans for Amnesty sitt forslag om åinnføre våpenblokade mot Israel og stanse alt salg av våpen, ammunisjon og militært utstyr til landet. Men da må en vente på nye politiske koster i Washington. Mens en venter på det, rammes vi alle - for «Silence is also a statement».

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere