Øyvind Kleiveland

Alder: 48
  RSS

Om Øyvind

Skribent, forfatter og predikant.

Følgere

Gud sendte ikke Breivik!

Publisert rundt 8 år siden

La det ikke være noen tvil: Gud sendte IKKE Breivik! Gud er kjærlighet og sender fredens apostler. La oss ikke glemme dette!

Jeg har, som en kristen nordmann, fulgt nyhetene tett siden de ekstremt tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli, og jeg opplever at en viktig detalj ikke kan overfokuseres i denne tiden:

- Det var ikke Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som sendte Breivik for å begå slike uhyrlige handlinger. Gud er kjærlighet, og han sendte Jesus for 2.000 år siden for å fortelle verden at gjennom Jesu stedfortredende offer er Gud forsonet. Hans budskap er forsning; Gud sender ikke en våpendesperado.


Når det holdes minnegudstjenester og vi minnes de døde, så er det essensielt å nevne at sørgende først av alt kan komme til Gud, som er kjærlighet, og hos ham er det ikke skiftende skygge. Det er også veldig god hjelp hos venner, familie og støtteapparater, men løp til Gud også!

Gud sendte ikke Breivik. Gud sender lysets barn for å formidle at han er en forsonet Gud og at alle kan forsone seg med himmelens og jordens skaper, ikke dødens sendebud.
Han elsker oss alle. Har du sorger, så er det mulig å komme til Gud med alt.

Bibelen sier at Gud er mer enn rik nok for alle som påkaller Ham og han har evne og vilje til å helbrede ånd, sjel og legeme for alle som kaller på ham.

Ofrene for de grusomme angrepene minnes i markeringene som skjer i landet vårt og i utlandet. Det er riktig å ta tid til å tenke, sørge og bearbeide våre savn. La det bare ikke bli glemt i sorgen: Gud sender ikke våpendesperadoer. Han sender fredens forkynnere.

Gud sendte Jesus med fredens evangelium og Jesus sendte sine disipler ut på samme måten, og siden treet skal kjennes på frukten, så sier det seg selv: Gud sendte ikke Breivik. Han var ingen ridder, ingen utsending fra Gud.

Gud er god. Bare Han. Vi mennesker, derimot, har en utrolig evne til å gjøre mye ondt i vår egen kraft. Jesus sier at menneskene er onde, og bare Gud er god. Det er en av grunnene til at alle mennesker trenger frelsen, for uten Gud er vi fortapte, alle som en. Det bor mye ondskap i menneskene, se bare på Galaterbrevet 5:19-21

"Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag."

Bibelen sier at Gud, som er hellig, ren og ulastelig, har følgende påvirkning på sine etterfølgere, som holder seg til ham: "... Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse." Galaterbrevet 5:22-23

Gud er kjærlighet og han er mer enn rik nok for alle som påkaller ham. Løp til Gud!

Gå til innlegget

Jeg synes det er tragisk å lese innlegg fra folk som mener at det er "forkastelig" å forkynne helbredelse, når man selv er syk, eller folk i ens familie er syk eller død av sykdom. Hvorfor er det slik? Får ikke predikanter lov til å være mennesker?

Jeg mener, er det noen spesielle regler for dem som er predikanter, som forkynner det som står der, men som kanskje noen er uenige i, i forhold til dem som forkynner det motsatte? Guds ord er Guds ord, og den som forkynner det, frimodig og bibeltro, vil selvfølgelig møte en hel del andre utfordringer enn dem som forkynner sitt eget "forgodtbefinnende" (uten å si hvem som gjør hva.)

Kristne som andre
Men en sak må vel være mulig å skjønne; at predikanter er kristne, på lik linje som alle andre kristne, og at de har like mange (om ikke flere) utfordringer enn andre "vanlige" kristne, om jeg kan få kalle dem det, i denne situasjonen.
Når da en mann som Reinhard Bonnke, eller John Osteen, eller hvem det skulle være, blir syk selv, eller en annen har en sykdomshistorie, så skal det bli helt tullete i hodet til andre kristne, og de setter spørsmålstegn ved hele bibelen:
- Å, nei, han som forkynner helbredelse, er selv syk. Da må jeg vel pakke sammen og ikke lenger være en kristen, eller da er vel alt sammen bare hokus-pokus!"
Vanlige kristne

Jeg skrev i et innlegg i går, om den svenske helbredelsesevangelisten Rlf Karlsson. Her kan du lese litt om ham. Han var en av Nordens mest markante helbredelsespredikanter, men ble etter hvert blind selv. Men slutten han å forkynne evangeliet og fikk oppleve at folk ble frisk fra sine sykdommer? Nei, han fortsatte ufortrødendt videre. Her kan du lese litt om ham:

http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm

Jeg fikk aldri selv gleden av å høre ham forkynne, men kjenner noen som har vært til stede på hans møter, og til og med hjulpet ham i tjenesten. 

Rolf Karlsson ble blind som et resultat av bivirkninger av diabetes, men var like fullt kjent som en helbredelsespredikant.

Salig
JEg blirselv veldig oppmuntret av å lese om en blind mann som forkynner Guds ord og er til stor velsignelse for Guds rike, ved å stå i en sterk helbredelsestjeneste?

Jeg blir helt gira når jeg tenker på det. Og det er ikke bare Rolf Karlsson, jeg kjenner andre også som står i sterke tjenester, men som selv har lidelser eller plager, både i sjel og legeme. 

Guds ord er uforanderlig
Mange har jo fysiske skavanker eller sykdommer. Selv predikanter er jo utsatt for sykdommer. Men, her er det som jeg ikke skjønner at folk misser: Det setter jo ikke Guds ord ut av kraft at predikanten er syk! Guds ord står jo fast i himmelen til enhver tid! 

Når man forkynner Guds ord, så skal man forkynne Guds NEDSKREVNE ORD; ikke sine egne erfaringer. Da har det mindre å bety om man er syk eller frisk selv.

Guds Ord er levende og virkekraftig, og Gud har befalt oss å forkynne det, så skal det gjøre jobben. Dr. TL Osborn sier det slik: -Jeg har den samme troen på Guds ord som en bonde har på et såkorn han planter i jorden: han forventer frukt". 

Bibelen sier i Salme 107:20 at Gud sendte sitt ord og helbredet dem. 
Det er ikke våre erfaringer eller vise ord som skal helbrede folk, men forkynnelsen av evangeliet, med enkle ord, så ikke korset mister sin kraft.

1 Kor 1,17 For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

Hva mener du? Blir du ikke glad når du hører at det går an å være en suksessrik forkynner, selv med dine og mine tilkortkommenheter og plager?

Gå til innlegget

Syke helbredelsespredikanter? No problem!

Publisert rundt 8 år siden

I et annet innlegg diskuteres det hvorfor så få personer blir helbredet.Her ønsker jeg å sette søkelyset på en litt annen plass: en av Nordens mest suksessrike helbredelsespredikanter var selv blind. Er ikke det litt positivt? Jeg syns det!

Hans navn var Rolf Karlsson, og her kan du lese litt om ham. 

http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm

Jeg fikk aldri selv gleden av å høre ham forkynne, men kjenner noen som har vært til stede på hans møter, og til og med hjulpet ham i tjenesten. 

Rolf Karlsson ble blind som et resultat av bivirkninger av diabetes, men var like fullt kjent som en helbredelsespredikant.
Fyller det dere ikke med tro og livsgnist, når en blind mann kan forkynne Guds ord og være til stor velsignelse for Guds rike, og stå i en sterk helbredelsestjeneste?

Jeg blir helt gira når jeg tenker på det. Og det er ikke bare Rolf Karlsson, jeg kjenner andre også som står i sterke tjenester, men som selv har lidelser eller plager, både i sjel og legeme. 

GUDS ORD STÅR FAST!
Mange har jo fysiske skavanker eller sykdommer. Selv predikanter er jo utsatt for sykdommer. Men, her er det som jeg ikke skjønner at folk misser: Det setter jo ikke Guds ord ut av kraft at predikanten er syk! Guds ord står jo fast i himmelen til enhver tid! 

Når man forkynner Guds ord, så skal man forkynne Guds NEDSKREVNE ORD; ikke sine egne erfaringer. Da har det mindre å bety om man er syk eller frisk selv.

Guds Ord er levende og virkekraftig, og Gud har befalt oss å forkynne det, så skal det gjøre jobben. Dr. TL Osborn sier det slik: -Jeg har den samme troen på Guds ord som en bonde har på et såkorn han planter i jorden: han forventer frukt. 

Bibelen sier i Salme 107:20 at Gud sendte sitt ord og helbredet dem. 
Det er ikke våre erfaringer eller vise ord som skal helbrede folk, men forkynnelsen av evangeliet, med enkle ord, så ikke korset mister sin kraft.

1 Kor 1,17 For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

Hva mener du? Blir du ikke glad når du hører at det går an å være en suksessrik forkynner, selv med dine og mine tilkortkommenheter og plager?

Her kan du lese det jeg skrev i tråden "Hvorfor er det så få som blir helbredet": http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread160414/?action=edit&post_id=160487

 

 

Gå til innlegget

Myten om DEN ENESTE RETTE PARTNER

Publisert rundt 8 år siden

Visste du at tanken omkring din "bedre halvdel", sjelefrende eller lignende, kommer rett fra gresk mytologi?

Platon skriver i "Symposium" om at mennesket i begynnelsen var tvekjønnet, m.a.o androgynt, og med fire armer, fire ben og med to ansikt. Fordi de satte seg opp mot guden Zevs, så delte han dem i to, og straffen var at de måtte vandre hele livet på letin etter sin andre "halvdel".

Andre uttrykk for det samme er "sjelefrende, og lignende, kommer fra samme grunnlag.

Morsom historie, men det som er betenkelig, er at vi kristne har "tatt til oss" denne tanken, rett fra gresk mytologi, og innlemmet den i bønneliv og tankeliv. 

Man tror at det finnes "den perfekte partner" der ute, og på den måten skal man på en måte finne sin andre halvdel, for å bli lykkelig. 

Lykken er ikke i å finne seg en ektefelle, men å leve nærmest mulig Jesus, men jeg finner det veldig rart at denne tanken har fått så mye grobunn blant kristne. 

Hvorfor tror dere at dette er tilfellet? 

Gå til innlegget

Før eller etter frelsen?

Publisert rundt 8 år siden

Lykkelig ekteskap - nummer 16? (Dette hjertesukket er kun til kristne).

Leste i dag en artikkel på en amerikansk hjemmeside som omhandlet "Hollywoods lengste ekteskap". 

Det var grei lesning, og noen av ekteparene skal ha "cred" for at de har holdt ut med hverandre i mer enn 30 år. Ett av parene hadde faktisk holdt ut med hverandre i mer enn 56 år. Men det som var litt malurt i begeret, var at for nesten halvparten var de "lykkelige" forholdene ekteskap nummer to eller tre! 

Sånt blir jeg litt lei meg over. Ikke bare fordi en rekke kunstnere i Hollywood ikke klarer å holde seg på matta, med så mange fristelser rundt hvert gatehjørne, men også fordi det ikke graves litt dypere i materien. Ekteskapet er for livet, og partene er bundet til hverandre så lenge de begge er i live, selv om de skulle bli skilt. Det tragiske er at stadig flere ser på ekteskapsinngåelse som noe som oppløses ved en skilsmisse, og at man derfor "har rett" til å leve i seriemonogami; "så lenge det bare er en om gangen, så er det greit". 

Det er ikke greit!

Gud innstiftet ekteskapet som en ubrytelig pakt, som er gjeldende så lenge begge parter er i live, så fremt de ikke har vært gift tidligere. Dette ser vi gjentatte ganger i bibelen, men spesielt i Romerbrevet og 1. Korinterbrev. Til tross for dette, så har det ikke vært fremholdt som en livslang pakt av alle de påfølgende generasjoner kristne siden Jesu død og oppstandelse. Det begynner nå.

Derfor kommer det som en overraskelse på mange at ekteskapet med ens første EKTEfelle er bindende FOR LIVET. Er ikke det rart? 

Det mange kristne ikke tenker på, er at når de "åpner for gjengifte", så er det nærmest Pandoras eske" de åpner. For, om det er lov å gifte seg med nummer to, så må det også være lov å gifte seg med nummer tjueto. 
- Slapp av, du da! tenker du kanskje.
- Det er ikke det vi mener, tenker du kanskje også.

La meg stille et informert spørsmål: Om du mener at det er lov å gifte seg igjen, hvor går grensen for gjengifte for deg, for at du skal si at "det var litt mange ganger"?

5? 10? 15?

Jeg bare spør, for BIBELEN har satt grensen ved ett ekteskap. Alle som gifter seg med en annen, mens den første ektefellen er i live, skal kalles en horkvinne. Og siden bibelen også kaller mannfolk for horkarer, så gjelder det vel begge veier. 

Det er på tide å reise banneret og fremheve hva bibelen sier om saken. Ikke snakke om hva han eller hun eller biskop-ditt-eller-datt mener om sex og ekteskap. 

Bibelen sier at så lenge en mann og en kvinne er lovlig gift, mao. at det er første gang for begge to, så er de uløselig bundet til hverandre til døden skiller dem. Det betyr ikke at man skal fornekte sannheten og si "jeg er ikke skilt", når man faktisk er det, men IKKE HOPP PÅ NESTE og tenk "så lenge jeg er i ett ekteskap om gangen, så er det greit". 

Det er faktisk ikke greit, ifølge bibelen.

De som har giftet seg igjen, er ikke emner for å inneha posisjoner som diakoner, eldste eller tilsynsmenn, og skal dermed ikke være forbilder for andre kristne. 

"- Men skilsmissen skjedde før jeg ble kristen", er det noen som tenker nå. 

Ifølge Guds ord, så dreier det seg ikke om enten du var kristen eller ikke da det skjedde, men AT det skjedde. Det finner du grunnlag for i Mark. 10:29-30. Her må du lese KJV, NKJV, eller Bibelen, Guds Ord fra Bibelforlaget. Her står det, på lik linje med et titalls andre oversettelser:

Mark 10,29-30 Da svarte Jesus og sa: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor ELLER HUSTRU eller barn eller åkrer for Min skyld og evangeliets skyld, som ikke skal få hundre foll igjen nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser, og i den tiden som kommer, evig liv. 

(Legg merke til at en ny hustru IKKE loves dem som forlater en hustru for evangeliets skyld). Alt annen skal man få hundre fold igjen, men ingen steder står det lovet en ny hustru til den som forlater sin hustru for evangeliets skyld. 

Og siden bibelen befaler dem som er skilt til å forholde seg enslig eller å forlike seg med sin EKTEfelle, så er det ikke til å komme fra at "seriemonogami" ikke har sin plass blant kristne. Nei, ikke blant noen, faktisk, men de kristne, som Den Hellige Ånds tempel og amassadører for himmelen, forventes å oppføre seg som ambassadører også. Verdig.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere