Øyvind Kleiveland

Alder: 48
  RSS

Om Øyvind

Skribent, forfatter og predikant.

Følgere

Jeg sender i kveld over et åpent brev til Teologisk Refleksjonsgruppe, hvor jeg påpeker dobbeltmoralen. Gud har ikke bare sagt at ekteskapsbrudd skjer mot den FØRSTE ektefellen, men også at heterofile synder er like mye synd som homoseksualitet. 

Jeg forsøkte å få et møte med Teologisk Refleksjonsgruppe i 2014, men "det lot seg ikke gjøre" da. Tydeligvis ikke i etterkant, heller.

Jeg mener at enten så skjerper PB og Teologisk Refleksjonsgruppe synet på et godkjent ekteskap som det første hos begge to, ellers så må de holde seg laaaangrt unna folks privatliv, i det store og hele! 

Gå til kommentaren

Hetero = homo = poly = kristen?

Publisert nesten 3 år siden

Kjære herr Kvalbein, jeg leser ditt innlegg med interesse.

Folk kjenner seksuell tiltrekning til mye forskjellig. Noen liker dattera, andre mora, noen liker faren og noen liker alle tre. Så lenge ens lyster og trengsler er i mot Guds vilje, har vi en befaling fra Guds ord om å ikke følge disse, og vi har befaling om å følge Guds befaling om å holde ekteskapet hellig.

Og det betyr at et ekteskap (og seksuell aktivitet) kun skal skje innenfor ekteskapets rammer mellom en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere. Dette er Bibelens konklusjon, både i Romerbrevet, 1. Korinterbrev og alle andre bøker i Bibelen.

Herr Kvalbein, De gjør en utmerket jobb i å beskrive konflikten som finnes i å leve ut sine lyster og lengsler, eller å gjøre det som Gud befaler oss. Det kan være følelser for andre enn ens egen ektefelle eller ønsket om å ha flere seksuelle partnere. Eller alle mulige andre finurlige følelser som kan oppstå hos mennesker.

Alt som ikke er innenfor Guds befaling om en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere, er i strid med Guds befaling og vilje. Som du sier, vi trenger alle hjelp av Gud og er avhengige av hans nåde i våre liv. Både tilgivelse, opptuktelse, formaning og trøst.

 Bibelen sier i Titus 2,11-12 at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige gjerninger, og gjør at vi lever edruelig, rettferdig og gudfryktig i denne verden.

 Du skriver om en homofil venn som heller ønsket å følge Guds ord fremfor sine egne drifter. Det står stor respekt for alle som vil leve på denne måten, ikke bare homofile, men også heterofile, i langt større grad. Vi kan ikke tro at bare fordi man har heterofile følelser, så er det fritt fram her i livet.

Mange ganger oppleves det som om kristne menigheter og ledere behandler homofile med hansker, som om homofili skulle være smittsomt og ekstra skittent, sammenlignet med gjengifte, samboerskap og alt annet. Det som er smittsomt, er å la kristne tro at det er ok å la sine drifter få herredømmet i livet, i stedet for å leve etter Guds vilje og befalinger.

 Du nevner Jesu samtale med synderinnen som var grepet i ekteskapsbrudd i Johannes kapittel 8. Jesus sa til kvinnen “gå bort og synd ikke mer.” Mange hevder at vi ikke skal fordømme mennesker, og at vi på en måte dermed ikke legge oss opp i andres liv og levned. Jeg tør å påstå at Jesus ikke fordømte mennesker. Det sa han til kvinnen også. Heller ikke jeg fordømmer deg. Men gå nå og forlat til syndige liv”, sier han i NIV-oversettelsen. Da er det med andre ord fordømmende å befale folk å slutte med å leve i synd. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi Jesus ikke fordømte kvinnen, men forlangte likevel at hun skulle slutte med å leve i synd.

 Du tar det kornet når du skriver: “Å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har verken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre”. Veldig bra skrevet.

Det vi kristne må begynne å skjønne, er at våre gjerninger dømmer oss. Ikke bare våre ord, for hvordan kan Gud vite om vi har omvendt oss fra våre syndige (heterofile/homofile/polyamorøse osv) gjerninger, om vi ikke slutter med dem? Tanken om at det er ok å bekjenne sine synder, for så å fortsette å leve i dem, er ikke gammel. Gjerningene dine rettferdiggjør deg. Bibelen sier om Abraham:

Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjord fullkommen ut fra gjerningene?” Jak 2,22.

Troen er så integrert til dine gjerninger at Bibelen sier “På samme måten som kroppen er død uten ånd, er også troen død uten gjerninger.” Jak 2,26.

Kristne kan ikke si at synd ikke er et problem, om de lever i det!

 

Takk for gode ord, herr Kvalbein.

Gå til kommentaren

Livet som skilt.

Publisert nesten 3 år siden

Nils-Petter Enstad, du hevder at jeg driver med ureflektert sitatbruk og en flom av klisjeer, om jeg forstår deg riktig. Tenker du da på at jeg, som lever som skilt, og forholder meg enslig etter Guds ords befaling, er den som lever i mitt "avlåste studerkammer" eller bare forholder meg til teoretisk kunnskap, eller tenker du på at jeg, som selv opplevde at livet mitt gikk rett i dass da min kone forlot meg for 7 år siden, ikke er i stand til å møte folk som har "gått på nederlag i livet", som du skriver. 

Ingen ting kunne vært lenger fra sannheten. Jeg kjenner til masse som skjer med en person som blir skilt. Ikke bare gjennom egne erfaringer, men også gjennom en haug med venner som har gått gjennom det samme.  Og mennesker jeg møter, hvis liv har gått i dass. Men det at jeg har blitt urettferdig behandlet, og opplevd dette og andre nederlag i livet, setter jo ikke Guds ord ut av kraft, ei heller gir det meg rett til å handle i mot Guds befalinger. 

Heller ikke hans kjærlighet. Jeg hviler i hans kjærlighet og vet at hans befaling til meg, som skllt, er det beste jeg kan forholde meg til. 

Hvordan er det med deg, Enstad? Er dette bare en fin teori for deg? 

Ha en fortsatt fin dag. 

Gå til kommentaren

Nåde betyr ikke å fortsette med synden.

Publisert nesten 3 år siden
Jeg registrerer at du vet mer om hva Jesus sa til denne kvinnen enn evangelisten visste. Jeg registrer også måten du bekrefter Skriftens ord på, om at bokstaven slår i hjel, men det er Ånden som gjør levende. I møtet mellom det avlåste studerkammer og det levende liv, vet jeg hva jeg for min del velger.

Herr Enstad, jeg registrerer dine kommentarer, og synes det er påfallende tomt for bibelvers - igjen. Det synes jeg er trist, for vi som kristne skal jo forholde oss til det skrevne ord, og ikke egne meninger. 

Disse versene jeg snakker om, står skrevet i Johannes´evangelium, kapittel 8. 

John 8:11 New International Version (NIV)

“No one, sir,” she said. “Then neither do I condemn you,” Jesus declared. “Go now and leave your life of sin.”

På norsk: 

Hun sa:«Ikke én, Herre. » Jesus sa til henne:«Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer! »

8:11 *UN og F- tekst legger til:”fra nå av.” 

Jesus fordømte ikke folk da han gikk på jorden. Han dømte, ja, men han fordømte ikke. Han avgjorde hva som var rett og galt - dømte (made a judgement call), men han fordømte ikke folk (condemned). 

Så, da Jesus befaler denne kvinnen om å forlate sitt syndige liv, så er det hans ord, ikke mine. Han foretar en bedømming ut i fra kvinnens gjerninger, og befalte henne om å slutte med dette.

Vi kommer ikke unna det faktum at NÅDEN DRIVER OSS TIL Å SI NEI til kjødelige, og verdslige saker. 

Se bare i Titus 2,11-13: "For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart,og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus". 

Et møte med Jesus må få følger. Enten at man går bort bedrøvet, eller at man følger ham, og får livet forvandlet til det positive. Da er det ting vi må legge av oss (slutte med), for så å bli fornyet i vår sjel og ånd, for så å ikle oss Kristus. 

Se på Guds ord i Rom 13,11-14: "Og dette må dere gjøre, da dere kjenner tiden, for nå er det på tide å våkne opp fra søvnen. For vår frelse er nærmere nå enn da vi kom til troen. Natten er snart forbi, og dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss ikle oss lysets våpen. La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drukkenskap, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og lukk ikke opp for kjøttet, slik at lystene vekkes." 

Her ser vi prinsippet i Guds rike for kristne menn og kvinner. Avkle seg mørkets gjerninger, ikle oss Kristi gjerninger, og gjøre det som han vil gjøre. 

Ef 4,17-24: "Dette sier og vitner jeg altså i Herren, at dere ikke lenger skal vandre slik som de andre hedningene vandrer, de som lever etter sitt sinns tomhet. De er blitt formørket i sin forstand og er fremmedgjort for livet i Gud, på grunn av uvitenheten som er i dem, ved sitt hjertes forherdelse. Og siden de ikke lenger har skamfølelse, har de gitt seg over til skamløs utukt og til all slags urenhet med grådighet. Men dere har ikke lært å kjenne Kristus slik, så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus, da dere har avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, og får fornyelse i deres sinn ved Ånden, og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet."

Man kan ikke fortsette å leve i døde gjerninger, mørkets gjerninger, når Jesus har befalt oss om å legge dette av oss. Jesus befalte kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd: "Synd ikke mer." Det er ikke vanskelig å skjønne. Det gjør han jo til meg også. Og til deg. Og til alle mennesker. "Synd ikke mer." 

Han sier ikke: "Synd ikke mer. Med det mener jeg at mordere, homofile, lesbiske, narkotikaselgere, prostituerte, ranere og andre skal slutte med å synde, men de som lever i samboerskap, de som er gjengifte, med nummer en, to eller 10, skal få lov til å leve videre i sitt syndeliv." Nei, de er selvfølgelig inkluderte i befalingen fra Gud om at ALLE MENNESKER, ALLE STEDER SKAL OMVENDE SEG. 

Apg 17,30: "Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg." 

Dette er ikke lovisk, Enstad, for Gud er ikke lovisk. Heller ikke Jesus. Ei heller Den hellige ånd. Og det er de som befaler dette til alle mennesker i dag. Han gir ikke tillatelse til dem som er KRISTNE til å leve i hor eller ekteskapsbrudd, og så skal han liksom si til HOMOFILE og LESBISKE, SAMBOERE og alle andre som lever i synd as DE SKAL OMVENDE SEG. Nei, Gud gjør ikke forskjell på folk. Han befaler alle mennersker, til alle tider, på alle steder, til å omvende seg. Og hvilken VRANGLÆRE er det som har sneket seg inn i kristne menigheter, som hevder at OMVENDELSE IKKE INKLUDERE Å SLUTTE MED NOE?

Det er jo helt utopisk å si at man har omvendt seg fra synd, om man lever i det fortsatt!

Jesu ord til kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd var: "Gå og synd ikke mer." Det er hans befaling til meg. Og deg. Det er hans befaling til alle mennesker. Han gjør det ikke ut av loviskhet, for Gud er kjærlighet.

1. Joh 4,8: "Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet." Den eller de kristne som ønsker seg en Gud som IKKE befaler dem å leve hellig, og høyere enn verden, ønsker egentlig at de var farløse, for Bibelen sier at DEM GUD ELSKER, de tukter han. Gud tukter oss - ber oss om å omvende oss - fordi HAN ELSKER OSS. En Gud som IKKE formaner sine barn til omvendelse fra kjødelige gjerninger, er ingen far som elsker sine barn. 

Åp. 3,19: "Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!"

Gud elsker oss. Derfor befaler han oss om å omvende oss. Hele forskjellen ligger i å vite at han elsker oss. Og hans åk er gagnlig og hans byrde er lett. 

Matt 11:30: "For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett."

Gå til kommentaren

Følelser trumfer ikke Guds ord.

Publisert nesten 3 år siden
Anklagen fra Stiftelsen To Sko er at kristne «tar for lett» på gjengifte.
Anklagen tilbake må bli at de som står bak denne stiftelsen tar for lett på kompleksiteten ved den menneskelige natur og ved de naturgitte/gudgitte mekanismer som gjør at de fleste av oss ønsker å leve i forpliktende parforhold.
Det er mulig man fra stiftelsens side oppfatter sitt anliggende som «bibelsk».
Jeg våger å slå fast at det ikke er evangelisk. For å begrunne det, henviser jeg til de to fortellingene vi har i evangeliene om Jesu møter med noen av dem som ikke hadde «klart det», men lidd nederlag, og fikk lov til å gå videre.
Det er ikke alle sko som passer alle føtter.



Nils Petter Enstad, du skriver fint om dine meninger og du "våger" å slå fast det ene og det andre. Men hvor er bibelstedene, som underbygger det du mener? Som en kristen forventes det at du bruker Bibelen som rettesnor for alt i livet. Også med hensyn til ekteskap, skilsmisse og gjengifte. 

Den ene kvinnen som Jesus møtte, og som fikk lov til å gå videre, fikk befaling om å slutte med å synde. Hun fikk med andre ord befaling om å slutte å drive med det hun drev med, som var ekteskapsbrudd. 

Kristne er forventet å leve et høyere liv enn ikke-kristne, og det betyr at kristne er ment å ikke begå ekteskapsbrudd, hor, baktalelse og alt annet som kan oppsummeres i Galatebrevets 5. kapittel, 19-21: 

"Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt,avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stri digheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, umoralsk festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike." 

Kompleksiteten som kommer ved å "tillate" gjengifte, er enda større enn om man holder seg til Guds ords befaling om at både mann og kvinne IKKE skal skille seg, men om de ER SKILT, så skal de
1) enten leve enslig, eller
2) forlike seg med sin ektefelle.

1. Kor 7,10-11:
"De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin kone." 

Den manglende kompleksiteten som du snakker om, er kun et problem om man går bort i fra Herrens befaling om å holde seg enslig etter en skilsmisse, eller å forlike seg med sin ektefelle. Guds bud er ikke vanskelige. Forhold deg enslig, eller forlik deg. Om du ønsker å ha det mer komplekst, så er det sikkert mulig, men i utgangspunktet er dette så enkelt som det SOM STÅR SKREVET. Alle andre saker du snakker om, høres veldig fint ut for en som leser det overflatisk, men kom i hu at ikke alle som underviste ved denne konferansen hadde klart det samme som Barclay Stevenson og hans norske kone. Hva så? Guds ord står fast, og dets befaling er at vi kristne ikke skal skille oss. Det befaler oss også å forholde oss enslig etter en skilsmisse, eller å forlike oss med ektefellen. 

Du hevder også at om det er noe som er "totaot uegnet å møte mennesker med som har gått på store nederlag i livet", så vil jeg på det sterkeste protestere. Det du sier, er at Guds befalinger ikke er egnet til å møte folk med, som har gått på store nederlag i livet. Det er jo helt på jordet! Jeg har selv gått på store "nederlag" i livet, blant annet en skilsmisse, og det er ikke noe som helst negativt å få vite hva Guds ord sier til meg midt i min situasjon.

Problemet er at de som ikke kjenner Gud som kjærlighetens Gud. Jeg vet at Gud elsker meg, og han vil aldri gjøre noe som er til mitt verste. Han vil alltid vende alt til det gode, for den som er kalt ifølge hans gode vilje.  (Rom 8,28). Jeg vet at min Gud, som jeg kjenner, er kjærlighet, og hans befalinger til meg vil være i kjærlighet. Siden Gud har gitt meg en befaling om å forholde meg enslig, siden jeg er skilt, så er ikke dette vanskelig å forstå, eller å følge. Om jeg hadde en mistanke om at Guds bestemmelse for meg var gjort på et annet grunnlag enn kjærlighet, så kanskje, men siden alt Gud gjør, gjør han til vårt beste, så har jeg ingen behov for å stille spørsmål omkring dette. 
Jeg har stor forståelse for hvorfor han befaler dette. Det vil holde meg fra å komme opp i andre forhold, det vil hindre meg i å begå ekteskapsbrudd, det vil hindre barn fra andre ekteskap eller forhold til å komme opp i potensielle problemer, og alt mulig annet. Dette skjønner jeg, fordi Gud elsker meg.

Om folk har ønsker om å finne seg en ny ektefelle, samboer eller homofil partner etter et ekteskap har strandet, så er det helt og fullt kjødelig, og en beslutning de tar UTEN å ha bibelsk belegg for det. Det er de frie til å gjøre, men Guds befaling er forhold deg enslig, eller forlik deg med din ektefelle.

Du skriver også om "fortellinger", som omhandler samlivsbrudd med forskjellige fortegn, og hvor det kommer barn inn i bildet. Og så kaller du det problemstillinger. 
Problemene er ikke at Bibelen tar feil, og at disse folkene som har begått ekteskapsbrudd ikke skal betale for sin ulydighet. Problemet er at predikanter IKKE har forkynt klart og tydelig hva Bibelen sier i denne saken, og så har disse personene gått hen og gjort dette, som Gud befaler at vi ikke skal gjøre. 

Bare fordi folk har begått en feil, så hjelper det ikke å senke standarden for å sørge for at det ikke høres så ille ut. Bare fordi folk har begått feil. kan man ikke fjerne det som sier at det ER feil. Så din problemstilling er humanistisk fra ende til annen. Du nevner ikke hellighet, du nevner ikke at vi er kalt til å være Kristi ambassadører her på jord, du nevner ikke at Gud forventer at vi skal leve et liv som er så langt fra ikke-kristnes liovsstil at de skal se på oss og lure på hvorfor vi ikke kaster oss ut i de samme utskeielser som de gjør (1. Pet 4,4). Dette er det som må komme før vi skal kunne ta tak i hva man skal gjøre NÅR MAN ALLEREDE har vært ulydig mot Guds ord.

Den saken får man komme tilbake til, når det finnes omvendelse hos dem som har gått feil. Før det, vil det ikke føre til noe som helst. Stolthet kan ikke tas i tu med uten av den kristne selv. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere