Øyvind Kleiveland

Alder: 48
  RSS

Om Øyvind

Skribent, forfatter og predikant.

Følgere

Pinsebevegelsen - representert av Sigmund Kristoffersen - klarer ikke å se at å kjempe mot homofilt ekteskap er som å prøve å hjelpe dem med å ta ut flisen, med et øye som er gjennomboret av en trestokk.

Jeg leser i Dagen at Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, med Sigmund Kristoffersen, leder av Pinsebevegelsens Lederråd, i spissen, har markert sin motstand mot at homofile får gifte seg i kirken. (Sitater er hentet fra Fædrelandsvennen og Dagen).

De hevder at de ikke kan bruke liberale forkynnere, men understreker i samme artikkel at uenighet om gjengifte eller samboerskap IKKE ville vært like ødeleggende for tverrkirkelig samarbeid som synet på at to menn eller to kvinner skal kunne gifte seg i kirken.

Pinselederen Kristoffersen avviser også at han ville vært like bastant i møte med prester som avviser at det er to utganger på livet “som jeg er i møte med et ubibelsk ekteskapssyn”, sier Kristoffersen, ifølge Dagen.


Jeg har tidligere skrevet en artikkel som kritiserer den teologiske refleksjonsgruppas konklusjon i dette temaet, av flere grunner. Du kan lese innlegget her. Denne gangen vil jeg rette min kritikk til Sigmund Kristoffersen.


Lang tankeprosess

Den teologiske refleksjonsgruppen er fortsatt “in session” mht. ekteskap, skilsmisse og kristen livsstil, så konklusjonen deres må man bare vente på. Sist gang jeg ba om å få komme og samtale med den, var i 2014, men svaret deres var at “det lot seg ikke gjøre”.


Herr Kristoffersen, ifølge avisen, hevder du at dette med homofilt samliv er viktigere for pinsevenner enn mye annet. Ifølge din uttalelse ville du heller samarbeidet med en prest som lever i samboerskap med en person som har vært gift før, og som ikke tror at det finnes et helvete, enn en som har “et ubibelsk ekteskapssyn”.


Ikke ubibelsk?

Hva er da gjengifte og samboerskap, om ikke ubibelsk ekteskapspraksis og å tillate dette er vel et kraftig brudd på bibelsk ekteskapssyn? Og, som om ikke dette er nok, så vil du heller samarbeide med en prest som avviser at det finnes en himmel og et helvete? Dette er helt sjokkerende, og viser på mange måter hvor “skeivt” hele kristen-Norge har gjort hele homo-striden. Det er total skivebom å bruke så mye energi på noe så lite!


Hadde dere bare holdt oppe ekteskapet som Bibelen sier det skal gjøres. Det finnes bare ETT samliv som er tillatt av Gud. Det er når en mann og en kvinne som IKKE har vært gift tidligere, gifter seg for første gang. Dette er det vi skal ha fokuset på!

Jeg tør å påstå at om dere hadde hatt blikket festet på dette, så hadde dere ikke rotet dere bort i slikt tøv, som jeg betegner denne uttalelsen fra deg i avisen.


Forsvar det livslange ekteskapet!

For meg, som ikke er en del av pinse-Norges innerste kretser, så ser det ut som at Pinsebevegelsen vil heller kjempe med nebb og klør MOT at homofile skal få gifte seg i kirken, enn å kjempe FOR det eneste, gudegitte samlivet; det første ekteskapet.

Og selv om det er DETTE Herren har befalt oss at ALLE mennesker skal holde i hevd, ifølge Hebrerbrevet 13:4:
Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.

Her sier Gud akkurat det MOTSATTE av det du sier i avisen!  

De kristnes - og dermed Pinsebevegelsens - fokus skal være å holde i hevd (det ene, første og hellige) ekteskapet. De som lever sammen som samboere må defineres som dem som er horkarer, og personer som har vært gift før, men som er samboer nå, samt de som er gift med en annen enn sin første ektefelle, må defineres som ekteskapsbrytere, ifølge Rom 7,1-4. Du vil altså heller samarbeide med en ekteskapsbryter og en horkar, enn en som MENER noe annet enn deg om homofilt ekteskap. Snakk om villfarelse!


Frukt av omvendelse 

Dere vil, ifølge din uttalelse, heller jobbe sammen med kristne ledere som lar folk leve sammen UTEN å gifte seg, og med folk som har vært gift før, enn å la dem ha “et ubibelsk ekteskapssyn”.

Få på plass et budskap til alle i hele verden at Guds befaling er at kristne skal vise frukt som er omvendelsen verdig, og at dersom man ikke er i sitt første ekteskap, så skal man leve enslig, eller forlike seg med sin første ektefelle. Og la predikanter dere samarbeider med, slipper til på deres plattformer, seminarer og LED-konferanser være et speilbilde av dette!

Da gjør dere jobben som Herren har kalt oss til som kristne!

 

Hvem skal holde tellingen?

Det er dessverre sannsynlig at pinsevennenes teologiske refleksjonsgruppe kommer til å konkludere med at det er lov å være gift på nytt (en, to, fem eller ti ganger), i gruppens konklusjon på ekteskap, skilsmisse og kristent samliv.

Ja, for hvem skal kunne telle og si at “- Nei, nå har du giftet deg for mange ganger, herr Nilsen….”  Dere skriver selv at det vil kunne ta for mye ressurser å gjøre dette.


Presset øker

Pinsebevegelsen kunne ha brukt en masse ressurser på å kjempe for det ene, godkjente ekteskapet - det første for begge - og spart all dette blekket på homofile ekteskap. Ja, selvfølgelig er homofilt ekteskap like feil som heterofilt ekteskap, om det ikke er det første. Det er jo DER kampen skal stå! Forsvar EKTEskapet.

Dette tror jeg kommer til å skje fordi presset blant kristne ledere, som både er gift på nytt og som vier folk som er gift tidligere, er blitt en så stor del av pinsebevegelsen at de ikke tør å komme med den bibelske befalingen om å “gå bort og synd ikke mer”, som Jesus sa til kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd.


Jeg ser frem til din kommentar, Sigmund Kristoffersen.

Gå til innlegget

Hetero = homo = poly = kristen?

Publisert over 2 år siden

Din tro er uløselig knyttet til dine gjerninger. Alt annet er vranglære.

Jeg leste med stor interesse Jon Kvalbeins innlegg på Verdidebatt i dag, under tittelen “Homofili og medmenneskelighet”.
Han skriver, som vanlig, veldig bra. Jeg ønsker å komme med noen kommentarer til dette. 

Folk kjenner seksuell tiltrekning til forskjellig. Noen liker dattera, andre mora, noen liker faren og noen liker alle tre. Så lenge ens lyster og trengsler er imot Guds vilje, har vi en befaling fra Guds ord om å ikke følge disse, og vi har befaling om å følge Guds befaling om å holde ekteskapet hellig. Og det betyr at et ekteskap (og seksuell aktivitet) kun skal skje innenfor ekteskapets rammer mellom en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere. Dette er Bibelens konklusjon, både i Romerbrevet, 1. Korinterbrev og alle andre bøker i Bibelen.

 

Og her synes jeg at herr Kvalbein gjør en utmerket jobb i å beskrive konflikten i å leve ut sine lyster og lengsler, eller å gjøre det som Gud befaler oss å gjøre. Det kan være følelser for andre enn ens egen ektefelle eller ønsket om å ha flere seksuelle partnere. Eller alle mulige andre finurlige følelser som kan oppstå hos mennesker. Alt som ikke er innenfor Guds befaling om en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere, er i strid med Guds befaling og vilje. Som du sier, vi trenger alle hjelp av Gud og er avhengige av hans nåde i våre liv. Både tilgivelse, opptuktelse, formaning og trøst.

 

Bibelen sier i Titus 2,11-12 at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige gjerninger, og gjøre at vi lever edruelig, rettferdig og gudfryktig i denne verden.

 

Kvalbein skriver om en homofil venn som heller ønsket å følge Guds ord fremfor sine egne drifter. Det står stor respekt for alle som vil leve på denne måten, ikke bare homofile, men også heterofile, i langt større grad. Vi kan ikke tro at bare fordi man har heterofile følelser, så er det fritt fram her i livet. Mange ganger oppleves det som om kristne menigheter og ledere behandler homofile med hansker, som om homofili skulle være smittsomt og ekstra skittent, sammenlignet med gjengifte, samboerskap og alt annet. Det som er smittsomt, er å la kristne tro at det er ok å la sine drifter få herredømmet i livet, i stedet for å leve etter Guds vilje og befalinger.

 

Kvalbein nevner Jesu samtale med synderinnen som var grepet i ekteskapsbrudd i Johannes kapittel 8. Jesus sa til kvinnen “gå bort og synd ikke mer.” Mange hevder at vi ikke skal fordømme mennesker, og at vi på en måte dermed ikke legge oss opp i andres liv og levned. Jeg tør å påstå at Jesus ikke fordømte mennesker. Det sa han til kvinnen også. Heller ikke jeg fordømmer deg. Men gå nå og forlat til syndige liv”, sier han i NIV-oversettelsen. Da er det med andre ord fordømmende å befale folk å slutte med å leve i synd. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi Jesus ikke fordømte kvinnen, men forlangte likevel at hun skulle slutte med å leve i synd.

 

Kvalbein tar det kornet når han skriver: “Å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har verken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre”. Veldig bra skrevet.

Det vi kristne må begynne å skjønne, er at våre gjerninger dømmer oss. Ikke bare våre ord, for hvordan kan Gud vite om vi har omvendt oss fra våre syndige (heterofile/homofile/polyamorøse osv) gjerninger, om vi ikke slutter med dem? Tanken om at det er ok å bekjenne sine synder, for så å fortsette å leve i dem, er ikke gammel.

 

Gjerningene dine rettferdiggjør deg. Bibelen sier om Abraham:

“Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjord fullkommen ut fra gjerningene?” Jak 2,22.

Troen er så integrert til dine gjerninger at Bibelen sier “På samme måten som kroppen er død uten ånd, er også troen død uten gjerninger.” Jak 2,26.

 Kristne kan ikke si at synd ikke er et problem, om de lever i det!

Gå til innlegget

Helbredelse = redskap til frelsen

Publisert nesten 3 år siden

Bibelen lover at “når vi legger hendene på de syke, så skal de bli helbredet”. Mange biskoper, prester og predikanter mener at undrenes tid er forbi. Kan vi velge å tro?

Erling Rimehaug skriver i Vårt Land 21. juli under tittelen “Sårende helbredelse”. Jeg ønsker å komme med noen innspill til hans tanker. Artikkelen kan leses her: http://www.vl.no/meninger/kommentar/sarende-helbredelse-1.755731

Rimehaug stiller spørsmålet “Er det noe som har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse av helbredelse?” Ja, jeg tør påstå at djevelen, som går omkring som en brølende løve og forsøker å sluke dem han kan, har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse om helbredelse. Helbredelsesforkynnelse prøver å hjelpe folk til å leve i frihet, en frihet som er kjøpt og betalt med Jesu blod på korset. (Gal 3,13-14)

Helbredelse er tross alt en gave fra Gud som skal hjelpe mennesker under vår tid på jorden.  På den nye jord skal bladene på Livets tre være til helbredelse for folkeslagene (Åp 22,2).

Rimehaug skriver“Jeg tror at de problemene vi får med helbredelsesforkynnelse, ofte skyldes at vi har oppmerksomheten feil sted. Vi har oppmerksomheten på at vi vil oppleve noe overnaturlig, noe som kan være et bevis på at troen er virkelig, at Gud finnes. Jeg er litt overrasket, for Bibelen lover at når man forkynner helbredelse for de syke, og legger hendene på de syke i Jesu navn, så skal de bli friske (Mark 16,18).
Det er ikke noe usikkerhet over det løftet. Mange kristne ledere velger å tro at siden de ikke ser helbredelser lenger, så eksisterer de ikke. Spør de kristne lederne som ser helbredelser, så vil din tro og ditt håp økes i forhold til at det kan skje her også. 

Så kommer vi til et viktig punkt i forhold til guddommelig helbredelse. Hvorfor vil Gud helbrede mennesker? Hvorfor startet han dette, i første omgang? Fordi han elsker sine barn og vil dem vel. Rimehaug virker veldig bastant i sin beskrivelse på hvorfor man forkynner helbredelse, og jeg stiller meg ikke bak den beskrivelsen. Jeg har forkynt helbredelse siden jeg ble en kristen i 1993, og har ennå ikke hatt dette som bakgrunn for å be for folk. Jeg ønsker å be for folk til helbredelse, så de kan oppleve den samme Gud som jeg har opplevd. Samtidig er Jesu ord at det viktigste er at folk blir frelst, for det er bedre å gå enøyd inn i himmelen, enn å ha begge øynene i sving og gå fortapt. Mer om dette senere.

Så skriver Rimehaug;For mange år siden gikk jeg inn i en kristen bokhandel og spurte etter en bok av Hans Christian Lier – en av ­Oases grunnleggere. «Han er syk, så den vil jeg ikke selge», var svaret. Så tydelig har jeg sjelden møtt vrangsiden av forkynnelsen av 
at helbredelsen er din dersom 
du tror nok, tror rett, ikke har skjult synd, er fylt med Den ­
hellige ånd. Her vil jeg være uenig med Rimehaug på flere punkter. For det første er det Gud som har befalt oss, hans barn. om å forkynne og legge hendene på de syke. Om vi ikke gjør dette, så er vi ulydige. For det andre, så er vi budbringere. Vi er postmenn, med andre ord. Hvis postmannen kommer med et brev som inneholder enorme nyheter for deg og ditt hus, har det noe å bety om budbringeren - postmannen - snufser eller har høysnue? Budskapet er fra Gud, og det er Bibelen som lover oss helbredelse. Jeg har ikke noe problemer med at helbredelsespredikanten har sykdom(mer), for vi er tross alt mennesker, alle mann.

Da Reinhard Bonnke ikke kunne komme til Oslo for å forkynne under Jesusfestivalen på Ekebergshallen i 2011, grunnet ryggproblemer, så mistet ikke jeg troen på helbredelse. Jeg ba istedet for helbredelsespredikantens helse, så han kunne få sin helse tilbake og forkynne evangeliet om helbredelse til enda flere millioner. Roberts Liardon forteller meg at de fleste av helbredelsesforkynnerne opp gjennom historien hadde sykdommer og plager selv. Skulle det være diskvalifiserende med hensyn til å forkynne om helbredelse? Langt derifra! I den følgende historien kan du lese om den svenske mirakelpredikanten Rolf Karlsson, som selv ble blind av diabetes-komplikasjoner, men som forkynte helbredelse og opplevde at mange ble helbredet under sin tjeneste:
http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm
 

Rimehaug fortsetter:Det finnes flere ­varianter av troskravet – alle har det til felles at det er noe feil 
med den som ikke blir frisk. Da forkynnes det for syke mennesker at de ikke er bra nok. Budskapet blir i praksis at det er de friske som står nærmest Gud, at det er de som helbredes som har troen i orden. Her ønsker jeg å reise flagg. Det er Guds ønske at alle mennesker skal være friske, ha det bra, like bra som vår sjel har det (3. Joh 2). Dette viser han gjennom å gi oss en kropp som helbreder seg selv. Åpne sår blir hud og du får til og med det samme fingeravtrykket når huden på fingertuppene gror. Gud har gitt planter legende effekter, kall til helsepersonell, og i tillegg har han sendt predikanter som forkynner helbredelse med frimodighet. På toppen av dette virker han kraft og helbredelsesgaver i folks liv, så syke kan bli helbredet uten tro. Så kjærlig er vår Gud. Men i Norge forkynnes det jo nesten ikke om helbredelse ved tro, ei heller om mirakelgaver i funksjon. Da er det heller ikke å forvente at troen på helbredelse ved bønn skal være særlig stor her til lands, siden Bibelens ord er at troen kommer ved forkynnelsen (Rom 10.14-17).

Rimehaug skriver også:Syke mennesker kan bli et middel. Helbredelsen skal bekrefte menighetens fortreffelighet, bekrefte forkynnerens autoritet. For noen er det også et middel til å bli rik og få innflytelse. Derfor publiseres helbredelsene for all verden, enten de er bekreftet eller ikke. Her vil jeg si noe som ligger meg tungt på hjertet. Nei, Rimehaug, syke mennesker er ikke et middel for å bekrefte forkynnerens autoritet, eller for å bli rik eller få innflytelse.Mangel på helbredelseer Satans mål. Helbredelse er et redskap for å få folks øyne åpnet for Jesu guddommelighet.

Jesu ord i Matteus, Markus og Johannes’ evangelium er “for at dere skal tro at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synd -så helbredet han den lamme(Matt 9,6;  Mark 2,9.10; Luk 5,23-24)  Helbredelse er altså med på å hjelpe folk til å tro at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synd. Helbredelse er altså ethjelpende redskaptil å få verden til å skjønne at Jesus er Guds sønn,den enestesom kan tilgi oss for våre synder. Jesus som den eneste veien til Gud. Da er det ikke så rart at den vestlige verden går av skaftet når det snakkes om helbredelse, for kjære vene - hvilket samfunn skulle det bli om folk faktisk ser en haug med helbredelser i Jesu navn - da ville jo verden skjønne at Jesus er den eneste veien til himmelen! Jeg ber om dette selv.

Jeg har selv bedt med mange personer til helbredelse og når folk har fått sine sykdommer fjernet, så er de veldig interesserte i denne Jesus som gjorde det for dem. Og mange blir frelst med dette som grunnlag!  Dette er helt bibelsk, for Bibelen sier at vår tro ikke skal baseres på overtalende ord fra menneskelig visdom, men på Ånds og krafts bevis (1. Kor 2,4-5). En aktiv trosholdning er målet - ikke avhandlinger og fokus på hva og hvem og hvorfor det ikke skjer flere helbredelser innimellom. Paulus advarer jo om at korset kan miste sin kraft om man bruker for mye menneskelige vendinger (1. Kor 1, 17).
 

Dette er jo hensikten med guddommelige helbredelser - å få folk til å få øynene opp og se på Jesus på samme måten som Israelsfolket stirret opp på slangen. Hensikten er å åpne folks øyne for at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham.

Til slutt skriver Rimehaug: Noen vil at helbredelsene skal få folk til å komme til tro, føre til vekkelse. Men helse er et skrøpelig grunnlag for troen. Før eller siden vil vi bli skuffet. Er målet å drive med noe som ikke kan skuffe oss? Da tror jeg kristendommen er feil valg, for Jesus sier at vi skal oppleve det samme som han opplevde. Når vi lever gudfryktige her i verden, så skal vi oppleve forfølgelse og siden Gud har utvalgt seg dem som ikke er noe her i verden, så de som er noe, skal kunne bli til skamme. Men samtidig kommer vi til å skuffe folk. Reinhard Bonnke sier det så tydelig: Helbredelsestjeneste er en lidelsestjeneste. Den som forkynner guddommelig helbredelse, vil oppleve at ikke alle blir helbredet. Men vi kan jo ikke slutte å fortelle folk at Jesu har frikjøpt oss fra Lovens forbannelse, ved å bli en forbannelse for oss, for at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene i Kristus Jesus (Gal 3,13-14)? Personer man ber for hele livet, kan velge å ikke ta i mot Jesus, men deres beslutninger skal vel ikke føre til at vi slutter å be om folks frelse og at man slutter å forkynne at Jesus er den eneste veien til himmelen?
 

Rimehaug skriver også:Da Jesus helbredet mennesker, var det fordi han syntes inderlig synd på dem, står det i Bibelen. Her ønsker jeg å bidra med noe mer til Rimehaugs gode grunnlag for grunnen til at Jesus helbredet. Jeg er helt enig med Rimehaug om grunnen til at hans helbredelsestjeneste eksisterte, var fordi han hadde inderlig medynk med folk, men det sier ingen ting om metoden som Jesus brukte for å få folk helbredet.

Jesus svevde ikke rundt og valgte hvem som skulle motta hans vidunderlige salvelse. Bibelen forteller at folks aktive tro, kunnskapsord og mirakelgaver i funksjon hos predikanten gjorde at mange ble helbredet, men hovedvekten av Jesu helbredelser skjedde fordi folk hørte ham, trodde på hans ord og tok i mot dem.

Mer enn 70 ganger i Det nye testamentet står det at Jesus forkynte, lærte og talte. Noen ganger, mens han underviste, var kraften til stede for å helbrede, og andre ganger tok folk Jesus på ordet - for han talte til dem i tro til at Gud hadde salvet ham til å forkynne for fanger at de skulle få frihet, at de syke skulle bli friske, for Gud var med ham, gjennom Den hellige ånd, som utførte miraklene. Derfor kan Jesus også love oss, hans etterfølgere, at vi skal kunne gjøre like store gjerninger som ham, ja til og med større enn disse, for han dro til sin Far i himmelen. Derifra sendte han den samme hellige ånd til alle de som tror og tar i mot. Den samme ånden han gjorde sine gjerninger gjennom (Joh 14,12, Apg 10,38).

Konklusjon
Bibelen forteller oss at det finnes flere grunner til at man muligens ikke mottar helbredelse, og da er det viktig å trene opp predikanter til åformidlehelbredelse til de syke og ikke bare forkynne om helbredelse som noe som opphørte sammen med Jesu disiplers død.

Det finnes masse nedskrevne beviser for at helbredelser har skjedd i hvert eneste århundre siden Jesu oppstandelse. Gud er den samme, i går i dag og til evig tid og han elsker fortsatt sine barn. Da er det bare å ta budskapet med ut til hele verden - Gud vil helbrede alle mennesker, for han gjør ikke forskjell på folk!

Gå til innlegget

Refleksjonsgruppen kan miste all troverdighet

Publisert rundt 3 år siden

Åpent brev til pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe. - Når skal kristne slutte å gjøre homoseksualitet mer skittent enn heteroseksualitet?- Slutt med forskjellsbehandlingen av homofile!

Øyvind Gaarder Andersen, jeg leser med interesse det du skriver til teolog Thomas Erlandsen i Korsets Seier i forrige uke (uke 18), men vil gjerne koble det til heterofilt ekteskap, og til prosessen dere har i Pinsbevegelsens teologiske refleksjonsgruppe med skilsmisse og gjengifte. Det finnes mange paralleller her. Jeg mener at refleksjonsgruppen beveger seg på en knivsegg med denne konklusjonen om at homofilt samliv er synd og står i fare for å miste all troverdighet.

 Du skriver til Erlandsen: Rett som det er argumenteres det med at Jesus ikke uttaler seg mot likekjønnede ekteskap, og derfor, påstås det, er han for det. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Jeg tillater meg å bruke det samme resonnementet i forhold til gjengifte. Når Jesus, Paulus og andre bibelske forfattere nevner samlivsformer utenfor første ekteskapet, så er det kun for å fortelle at det er galt, kjødelig og uåndelig og at folk som lever sammen med andre enn sin første ektefelle, ikke skal arve Guds rike. Heterofile nevnes da på lik linje med homofile. All seksuell synd utenfor det første ekteskapet er synd. All annen argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Så skriver du: Moseloven er på dette punktet krystallklar (3 Mos 18,22).

Jeg tillater meg å bruke det samme resonnementet med gjengifte. Det er i Jesu jødiske sammenheng krystallklart hva Moseloven befaler at man skulle gjøre med folk som hadde vært utro. Se bare på Joh 8,1-12,  2. Mos 20,14, v.17 og 5. Mos 22,23-24. Moseloven var like klar på hva man skulle gjøre med ekteskapsbrytere som med homoseksuelle.

Du skriver: Hadde Jesus ment noe annet, hadde han uttrykt det. Han sa jo vitterlig om andre spørsmål: «Det er sagt, men jeg sier dere...» Jesus skjerpet Moselovens ord om skilsmisse radikalt (Matt 19,3-12; 5,21-22). Jesu ord om ekteskapet viser at ekteskap bare er for kvinne og mann.

Ja, Jesus var radikal. Også med sin holdning til gjengifte. Da fariseerne påsto at Mosesbefalte (entellomai) dem å gi hustruene skilsmissebrev, så kontret Jesus med disse ord: Moses tillot (epitrepo) dere å gi hustruene skilsmissebrev … for deres harde hjerters skyld. Men fra begynnelsen var det ikke slik (Matt 19.7-8).

Mennesker med harde hjerter er de som får befaling om å gjøre det rette, men som likevel fortsetter å gjøre det som er syndig og galt. Uten vilje til omvendelse. Dette skulle egentlig ikke inkludere kristne, siden de har byttet ut steinhjertet med et kjøtthjerte (Esek 11,19, 36,26), men mange synder på Bibelens klare ord, til tross for at Bibelen aldri tillater gjengifte (Rom 7,1-6). Men samtidig har disse kristne pekefingeren rettet mot de homoseksuelle og kaller deres gjerninger for syndige og gale.

Du skriver også: Paulus definerer helt klart homoseksualitet som synd, en synd blant flere som han nevner i i Kor 6,9-10. De som lever slik, skal ikke «arve Guds rike,»

Helt enig med deg i det. Men: I disse versene nevnes de homoseksuelle på lik linje med ekteskapsbrytere og horkarer. Og masse annet.

Bibelen sier at den som lever i synd og lever i hor, driver med mer graverende synder enn vanlige synder, siden man synder mot eget legeme (1. Kor 6,18). I Bibelen snakkes det aldri positivt om å leve i synd. Synd og kjødelige gjerninger blir konsekvent omtalt i negative vendinger. I beskrivelsen av kjødets gjerninger i Gal. 5,19 er de fire første ordene seksuelle synder: “ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt”.

Disse versene snakker om både heterofile og homofile. Straffen må med andre ord gjelde dem som lever i synd med en partner av samme kjønn på lik linje med en som lever i synd med en partner av det annet kjønn. Og Bibelen sier at ingen av disse skal arve Guds rike.

Med dette som grunnlag har jeg noen kommentarer omkring refleksjonsgruppens aktive holdning mot homoseksualitet. Jeg mener dere driver med forskjellsbehandling overfor de homoseksuelle og står i fare for å miste all troverdighet.

Om pinsebevegelsens teologiskerefleksjonsgruppe - i arbeidet med det heteroseksuelle ekteskapet - konkluderer med at et ekteskap mellom en mann og en kvinne er hellig og ubrytelig mens begge er i live, så er jeg helt enig.
Med følgende konklusjon: Er en ting hellig, så er alt annet vanhellig.

Men hvis refleksjonsgruppen konkluderer med at at et heteroseksuelt ekteskap kan brytes gjennom å inngå et nytt heteroseksuelt forhold (etter x antall år i sølibat, masse sjelesorg og innrømmelser av egne feil, osv.), så er ikke ekteskapet hellig. Da er alle ekteskap likestilte, vanhellige og dermed like lite verdt.

Da har det ingen betydning om det er et heterofilt ekteskap eller et homofilt ekteskap.

I såfall mister refleksjonsgruppen all troverdighet, for refleksjonsgruppen har allerede konkludertmed at homoseksuelt ekteskap er galt med Bibelen som grunnlag, Enten er ekteskapet hellig og kun mellom en mann og en kvinne som aldri har vært gift før, ellers er ingen ekteskap hellige. Verken heteroseksuelle eller homoseksuelle.

Det ene er da like verdifullt som et annet. Eller like lite verdt.

All mulig sjelesorg, venner i sentrale menighetsposisjoner eller flytting til andre deler av landet endrer ikke Guds ords ord: homoseksualitet, utroskap, hor, baktalelse og alt annet syndig holder folk utenfor Guds rike. Guds befaling er hellighet- atskilthet fra syndig livsstil.

Om ekteskapet er hellig, så er det kun en mann og en kvinne som ikke har vært gift før som kan gifte seg. Alt annet er vanhellig og Gud forbyr det.

Om man da skulle tillate at heteroseksuelle får lov til å gifte seg - på tross av Guds befaling - hvorfor skal de homoseksuelle få så stemoderlig behandling?

Her ligger knivseggen som jeg mener refleksjonsgruppen beveger seg på, om de skulle konkludere med at et nytt ekteskap tillates kun blant heteroseksuelle partnere. Det er forskjellsbehandling.

Om det er fritt frem etter første ekteskapet for de heteroseksuelle, må det jo være det samme for de homoseksuelle også. Bibelen forbyr alt utenomekteskapelig samliv. Ellers er det forskjellsbehandling. Konkluderer vi med dette fordi vi ikke driver med homoseksualitet?

Hvorfor blir homoseksualitet oppfattet som ekstra skittent/ekstra vanhellig blant kristne?

Bibelen likestiller heteroseksuell utroskap med hor, homoseksualitet, baktalelse og all annen uhellig oppførsel! Hvorfor gjør den det? Fordi Gud sier at det første ekteskapet er hellig og at man er bundet til sin første ektefelle til denne dør. Alt annet er synd og forbys i Bibelen.

Om Gunnar og Kåre, som har vært gift heterofilt på hver sin kant, blir skilt (uten barn), finner ut at de er homoseksuelle, finner hverandre, gifter seg og kommer til enkristen menighet, vil de få lov til å gå der og høre på undervisningen? Mange vil si ja til det.

Om Per og Kari, som har vært gift heterofilt på hver sin kant, blir skilt (uten barn), finner hverandre, gifter seg og kommer til den samme menigheten, vil de få lov til å gå der og høre på undervisningen? Mange vil si ja til det også.

Men hvis Gunnar og Kåre vil bidra, hjelpe til og være med i menighetens ledelse, vil de få lov til dette? I de aller fleste pinsemenigheter vil ledelsen si kontant nei.

Menighetene vil kreve at de to homofile skiller lag, for å vise Gud at de har omvendt seg og at de lever et nytt liv i gudsfrykt.  Dette vil nok skje i mange andre menigheter også.

Men om Per og Kari ønsker å bidra, hjelpe til og være med i menighetens ledelse, vil de få lov til det? De aller fleste pinsemenigheter i landet ville gitt dem lov på flekken! Uten krav om å skille lag, for å vise Gud at de har omvendt seg eller at de lever et nytt liv i gudsfrykt.

Hvorfor? Er det fordi homoseksualitet er så skittent, eller fordi slikt driver ikke gode pinsevenner med? Bibelen kaller begge samlivsformer kjødelige, syndige og gale. Men kristne godtar stadig større forskjellsbehandling overfor de homoseksuelle. Helt uten grunn.

Løssluppen heteroseksualitet tillates i stadig større grad blant kristne. I dag godtas samboerskap i stedet for ekteskap, samboerskap før ekteskap og samboerskap etter ekteskap i kristne menigheter.

Man har mange forklaringer og unnskyldninger på hvorfor dette skjer.

Grunnene kan være “vi skal jo gifte oss snart likevel”, “vi sparte penger på å gjøre det sånn”, “vi trenger ikke et papir for å vise at vi elsker hverandre” og “vi må jo prøvekjøre en bil før vi kjøper den”. Alle former for samliv utenfor det første ekteskapet er synd.
Uansett hvilket navn man gir det og hvilke grunner man har for å gjøre det.

Men om man skulle nevne ordet homo-et-eller-annet, så har de samme kristne plutselig veldig sterke meninger om temaet og mener at slikt holder man seg langt unna.

For meg er denne inkonsekvensen overfor ekteskapet en fallitterklæring og viser at kristne driver med klar forskjellsbehandling av de homofile.

Skal man følge Bibelens ord om at  “De som lever slik, skal ikke arve Guds rike”,så må det gjelde alle samlivsformer utenfor det første ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Ikke bare de homofile. 

Det blir spennende å se konklusjonen refleksjonsgruppen kommer med.

Gå til innlegget

Omvendelse fra eller til monogami?

Publisert over 3 år siden

Jeg er villig til å omvende meg fra monogami. Vil kristne som lever sammen med andre enn sine første ektefeller omvende seg til monogami?

Gud er ikke et menneske, så han skulle lyve. Guds ord er ikke ja og nei. Guds ord står fast i himmelen til enhver tid. Jesus Kristus er den samme i går, i dag, til evig tid. Dette er bibelsitater som enhver med bibeltilgang kan sjekke. Jeg mener at Gud ikke er uenig med seg selv. Har Gud sagt noe, så står han for det. Det som står i Guds ord, finnes der fordi Gud bestemte det. Bibelen sier at Gud våker over sitt Ord for å fullbyrde det (Jer 1,12).

Jeg vil gjerne påpeke at Gud ikke har to forskjellige syn på ekteskapet. Mennesker har det.

Det ene synet sier at Gud kun har skapt ekteskapet for en mann og en kvinne som aldri har vært gift før, og at disse er bundet til hverandre, så lenge de begge er i live. Dette kalles monogami. Det andre synet sier ... alt annet. Der er det okay med en, to, tre ektefeller av annet eller samme kjønn, samboerskap, ekteskap med trær, broer, osv. Med andre ord, en total utglidning hvor standarden senkes eller tilpasses samfunnet man lever i.

Jeg står for førstnevnte syn. Både i mitt eget liv og i bøker jeg skriver om temaet.

Veldig mange kristne i Norge, inkludert ledere, står for det andre synet. Ikke eksplisitt, men i praksis. For om man mener at ett syn er galt, så mener man at det motsatte er rett.

Noen kristne ledere ser for eksempel gjennom fingrene med at lederne deres ikke er gift, men lever som samboere eller er gjengifte. Andre tør bare ikke å forkynne det Bibelen sier av frykt for å skremme bort medlemmer eller frykt for dramatisk inntektssvikt.

Om ett syn er riktig må det andre synet være feil. Begge to kan ikke være riktige. De er jo diametrale motsetninger. Om Gud ikke endrer mening, så står han for det samme gjennom alle år. Da har det ingen betydning hvor lenge det er siden Bibelen ble skrevet.

Får man påpekt at man lever feil, har man befaling fra Herren om å omvende seg fra sine feiltakelser og gjøre det motsatte. Det er jo tross alt en veldig viktig del av kristendommen: Å omvende seg fra sine synder og gjøre det som er rett. Dette gjelder begge syn.

Om Gud skulle overbevise meg om at mitt syn er feil, så er jeg villig til å endre min livsstil og finne meg en, to eller tre supersøte damer til å dele mitt liv sammen med. Og om jeg ikke er fornøyd, så skifter jeg dem ut med nyere, spenstigere modeller og tar for meg av alt det andre som kommer i min vei. Blondiner, brunetter, rødhårete. Norske, brasilianske, israelske, arabiske, osv. Bare kom med dem!

Om Gud skulle overbevise de andre om at deres syn er feil, er de villige til å omvende seg og endre sine liv? Og holde seg til sin første ektefelle? Og selv om vedkommende ektefelle ikke er til stede i ens liv, er de da villige til å holde seg avholdende resten av livet eller forlike seg med sin første ektefelle?

Tillat meg å avslutte med et par vers fra Guds ord, som skiller mellom kjødelighet og åndelighet. Hvilke av disse syn tror du er ifølge Guds plan?


Gal 5,19
Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er:ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt …

Gal 5, 22-23
Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt …

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere