Mette Solveig Müller

Alder: 75
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Issoleien

Publisert nesten 10 år siden

 Jeg har akkurat kommet ned fra fjellet igjen.( Trodde jeg skulle bli borte fra nettet da jeg for,

men den gang ei  ;))

Der opplevde jeg at den første snøen la seg på de høyeste toppene, og tanken gikk til de vakre issoleiene jeg har sett mot toppen av Tronfjellet tidligere. – Der i over 2000 meters høyde står de og lyser mot meg. Små og uanseelige er de, og det ser mest ut som de vokser i bare steinura.

Ser du på stilken, som ikke er mange cm land, så er den nærmest som en sytråd. Fullstendig forsvarsløs. Likevel må den være sterk, som bærer en så stor og flott blomst! Dens renhet lyser lang vei i ura.

Hvilket liv er det å være en issoleie? – Der har den levd og utviklet seg under mange lag snø, i is og kulde, kanskje 9 måneder av året? – Men den har ikke noen mulighet til å velge seg en annen tilværelse. – Den har det i seg, at den skal bli til en issloleie, - og glede de få eller mange, som begir seg opp på de høye fjellene i livet. Den bærer i seg det arvematerialet fra dem som har levd der i ura før dem, og må gjøre det den må. Bli til en issoleie, det er det den kan.

– Løvetannen sprer seg kraftig og den er så sterk at den bryter seg opp i asfalten til og med. Visst er den også vakker, vi blir bare litt lei av den over alt liksom. Men jeg må jo beundre dens sprengkraft?

Blomster er et vakkert bilde. Jeg tenker på hvilken utrolig forskjell det er på blomster.  Bildet kan brukes om oss mennesker, at vi er som ulike blomster i en hage (Guds hage), og den enkeltes skjønnhet kommer best fram, nettopp fordi blomstene er forskjellige.

Rosen har vært brukt som bilde på oss kvinner. Min venn dyrker roser, så jeg lærer litt   Han sier at de gamle og enkle rosene faktisk er best, og har flere flotte prestegårdsroser i sin hage. Noen av de nye rosene er utrolig vakre, med de tåler ikke en regnværsdag uten at de forfaller! – Det blir litt trist.  Stadig sjeldnere klarer rosene å glede oss med sin duft, det vi virkelig forbinder med en vakker rose.

Vi kan også bruke blomster som et bilde på kjærlighet; - ”Plant i hjertet hage kun kjærlighetens roser”…….   – Jeg tror disse rosene har en duft som gleder hjertene, selv om vi ikke kan se dem…

Men selv klarer jeg ikke å få tankene bort fra issoleien på fjellet. Den virkelig imponerer meg. Må tenke på den nå som den første snøen allerede la seg på toppene. 

Vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

"EVENTYRET"

Publisert nesten 10 år siden

”Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje”, heter en liten vakker bok av Goethe, som jeg gjerne vil anbefale dere. – Spesielt de som har engasjert seg i det Kjell Kristensen og Svein Nyborg har mellom seg i tråden ”Åndelig født”.

Jeg har vært borte fra nettet noen dager, og når jeg leser litt og ser hva som har skjedd her siden sist, så kommer jeg i tanker om denne lille boka, med forord av Ernst Mortensen.  

For den tar nettopp opp i seg motsetningene mellom livet på ”de to elvebreddene”. -  På den ene siden lever den grønne slange, som kryper på sin buk, og på den andre siden lever den skjønne liljen. Det er bare ”fergemannen ” som kan sette en over foreløpig, Med utgangspunkt i forordet til Ernst Mortensen, kan jeg formidle litt om de ideene som denne boka springer ut av.

Goethe var inspirert av Schiller, som snakket om disse motsatte drifter i mennesket, dualiteten i mennesket, som ”stoffdriften” (fysisk) og ”formdriften” (åndelig), der stoffdriften vil dannes; - mens formdriften selv vil  danne, skape orden, plan og mening med livet. (tanker Rudolf Steiner også videreførte)

”Stoffdriften” tilhører menneskets naturlige sansbare verden, hvor vi kan overgi oss fullstendig til denne verdens materielle og sanselige gleder. –

Formdriften handler om den åndelige idealtilstand, der vi velger å disiplinere oss og innordne oss en tanke eller ide som synes så mye større enn oss, og prøver å finne ut hvordan vi kan hjelpe denne prosessen best mulig for egen del. Slik jeg selv tenker, at religionene alltid har bidratt til  å forme disse idealbildene, som har drevet sivilisasjonene fremover.. -

Eventyr er jo et bildespråk som har evne i seg til å skape resonans i leserens eget sinn. Når de forklares intellektuelt, mister de også noe av sitt potensiale til å gi leseren egne opplevelser av ”opplysning”.

Det skal bygges en bro over denne ”floden”, men den er enda ikke ferdig bygget. Det sies at Goethe lot ”Risen” vade over floden, og at denne risen på hans tid var et bilde på den franske revolusjon. Og det var bare i ”Risens  skygge” en kunne bli satt over floden. – Dette gir oss et bilde på det motsetningsfyllte  i selve revolusjonen. Den skapte et KAOS. – men i dette kaoset skjedde det nettopp den verdenshistorien som fikk fram menneskeverdet!  – (I en liten parantes tror jeg nå vi opplever muslimenes ”franske revolusjon”, - og vi draes med i det kaoset det skaper på verdensplan) – 

Men når det gjelder eventyr, så mister de altså noe av sin rikdom, hvis vi alt for tydelig lar det tre frem en forklaring.  Våre intellektuelle teorier blir lett bare halvsannheter, da det ut fra sin natur ikke kan beskrive menneskets utrolige rikdom av tanker og levende liv.

I boka ”Wilhelm Meister” har Goethe formidlet noe av menneskets oppgave:

Hele verdensvesenet ligger for oss som et stort steinbrudd foran byggmesteren, og han gjør seg bare fortjent til dette navn, hvis han kan gripe disse tilfeldige naturmasser – og sette dem sammen ut fra et urbilde som er oppstått i hans egen ånd – med det minste spill av materiale, med den største fasthet og hensiktsmessighet. Alt utenfor oss, ja man kan vel også si; alt i oss er bare element. Men i vårt vesens dyp ligger den skapende kraft, den der kan skape det der SKAL være, og verken har ro eller rast, før den på en eller annen måte har frembragt denne høyere nødvendighet – enten i oss – eller utenfor oss.”

I forvissningen om denne guddommelige skapende kraften i menneskets indre natur, former han også ”forsoningstanken”. – For ”når vi virkelig kan tenke oss at verdens skaper virkelig har påtatt seg skapningens skikkelse og levet her i denne verden på sin måte, så må vel allerede det si noe om denne skapnings uendelige fullkommenhet? Siden skaperen selv kunne forene seg med den?  - Det kan altså ikke være noen virkelig motsigelse tilstede mellom begrepet menneske og begrepet guddom”, skriver Goethe.

Så for å oppsummere min forståelse, så handler menneskelivet om en utvikling fra lavere til høyere utviklingstrinn. Vår ”frie vilje” er ikke så fri, - da den styres av følelser og gamle tankemønstre.i en kaotisk blanding. – Mennesket er  ”steinkolossen på leirføtter”. – ”En sten som ikke er kastet av menneskehender” knuser ham i samme øyeblikk som mennesket bestemmer seg for å ta seg selv i besittelse. Egoet blir knust, når en ser inn i sine egne tomme forestillinger. Den uformelige haugen som blir tilbake, når ”lyktemennene” har befridd han for de siste rester av ”Størknet Viden”, - er i virkeligheten den ytre billedliggjorte fremstillingen av hva som foregår i ynglingens indre under forvandlingen. – Det indre åndelige menneske våkner og reiser seg. – Nå er det ikke lenger et produkt av egne ”sjelekrefter”, men har fått” tømmene” i egne hender. Nå har mennesket fått ”den frie vilje”, og kan ut fra det vekke de edle følelsene som igjen utløser ”den gode viljen”.

Jeg tror altså dette Eventyret til Goethe har veldig mye å fortelle oss nettopp i vår tid. – Vi trenger nettopp å våkne opp til å se de løsningene som denne vår lille jord så inderlig trenger! – Og å slutte å bygge murer og stengsler overfor hverandre av den ene eller andre grunnen. Eventyret til Goethe  er forså vidt vanskelig å ta til seg i en slurk, - man må gi det tid til å vokse og fortelle selv.

Men åpner vi øynene og lar våre sanser ta inn over seg hva som skjer i denne verden, så blir det kanskje mulig å være fullt og helt tilstede i både den fysiske og den åndelige virkelighet her og nå?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Bringebær

Publisert nesten 10 år siden

De siste 2 ukene har min store glede holdt til i bringebærhekken. Jeg mener det allerede er 55 kurver á nesten halvkiloet som er frosset ned hel eller rørt og puttet i fryseren til vinteren. Da vil de daglig kunne glede oss i morgendrikken, på brødskiven eller desserten. Det kan også være til en liten oppmerksomhet

Siden jeg kom hit jeg nå holder hus, for snart 6 år siden, har bringebærhekken i hagen vært mitt hovedansvar.  Lite visste jeg om bringebær, og lite visste jeg om hvilke spennende tanker om livet som dukker opp i en bringebærhekk.

Disse snart 40 år gamle røttene, kommer med nye skudd- år etter år – med de trenger mye stell. – Ugresset snor seg rundt røttene og er nesten uråd å komme til livs. Det er som de vil hindre planten å vokse, ved rett og slett å ta kveletak på røttene?  Det blir mye luking – Til og med markjordbær er ugress i denne hekken, men jeg har bestemt at til neste år skal jeg ivareta dem også bedre.  Alltid mulighet for forbedringer.

Enda vil denne bærhekken by på mange bær denne sessongen. Men du verden det har vært en tung jobb å bære fram all denne grøden, uten å bukke under av grenenes tyngde.  Her må morplanten virkelig få all den støtte og oppbinding jeg kan gi henne.- Det koster virkelig å bære  disse bærene helt fram  til de er modne og slipper morplanten og faller ned i hånden min, men da letner hun og reiser seg. Hun ser nok at bæret er blitt flott. – Jeg tenker på A.O. Vinjes dikt om ”Tyttebæret” : ” Mogen mann det mest må gleda, bort for folk å gjeva seg"

Alt fokuset er nettopp rettet mot at avlingen skal bli god! Kommer det for mye tørke, må jeg til med vann. – Litt kompost må graves fram og kanskje gjødsle litt underveis?  De må få riktig pleie næring i forhold til utviklingen. -  Slekt skal følge slekters gang.

Men livet er brutalt også. – Når avlingen er i hus, blir morplanten resolutt skåret bort og kastet til brenne. – Den har gjort jobben sin, og nå er det ikke mer med den. – Straks må tankene konsentrere seg om neste års avling. Til og med der må det tynnes – det er den verste jobben. Jeg har jo så lyst til å bevare alle? – Men det blir ikke lys og næring nok til dem alle. – Det er krevende planter dette her.

Jeg skal nå fortelle deg det beste av alt -  De vokser også vilt! – Og selv da bærer de fram rike avlinger. Var ute i skogbrynet å prøvesmakte dem i går. – Det er mengder der! – Men noen steder har de begynt å mugne på busken. Det handler om å skynde seg og høste av denne rikdommen. - Men rett skal være rett - de er mindre enn mine - men smaken er fantastisk :) 

Men kanskje har vi egentlig fått for mange penger mellom henda? På vei hjem stakk vi innom butikken for mer Certo / Jam. – Der kostet 350 gram bringebær kr. 39,90?  - 

Så kommer en annen tanke. – Det er virkelig godt at de som produserer frukt og bær får betalt for strevet sitt. – Det er nok fortsatt ikke så høye timalønna tenker jeg?  Pussig hvordan alt det som bare var kvinnelig hobby og noe man i alle fall ikke ville betale for endelig har fått verdi?

 Og det gleder meg,  - at selv om jeg egentlig er for gammel og burde vært ”kastet på ilden”, så kan jeg fortsatt hjelpe fram disse bærene i hagen og ta vare på det jeg vil kalle ”våre verdier”. – Jeg kjøpte dessuten en håndstrikket kofte i sommer, av en kvinne som nok hadde strikket den med "kjærlighet" i hver maske. – Dette blir mye å møte vinteren med :)

Men nå må jeg ut i hekken igjen.  Så blir det andre bær som skal plukkes, og urter og annet må høstes -

Det er godt å leve med nærheten til naturen.

Vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Papiravis på nett

Publisert nesten 10 år siden

Til avisa Vårt Land

Jeg ser at avisa tilbyr et sommerabonnement over 2 måneder for bare kroner 249,-!  

Dette frister jo, da jeg ofte kjøper "papiravisa" på nett for kroner 15, - pr dag! Det kan rett og slett bli mye å spare :)

(For de som ikke kjenner denne muligheten, kan jeg opplyse om at denne muligheten finnes her: https://www.buyandread.com/index.htm   eller i nettavisas nedtrekksmeny.)

Problemet er bare, at jeg ikke ønsker å få papiravisa på døra! -

Jeg ønsker meg et rimelig abonnement UTEN AVIS,  bare med nett-til-gang. - Og helst i PDF format, da jeg liker det godt.

Er dette mulig? - Kunne vært interessant også utover høst og vinter, om tilbudet ble godt nok?

Kanskje det finnes andre "moderne" også, som har sluttet å få alt det papiet inn av døra? Kaffekoppen er like god ved siden av datamaskinen, om en passer på å ikke søle i tastaturet ;)

masse hilsen fra mette

Gå til innlegget

Hjelp, jeg er visst mann!

Publisert rundt 10 år siden

 

Har akkurat funnet ut at jeg er mann! – Hva skal jeg gjøre? – Jeg har i senere tid innsett  at jeg trives bedre med gutta på skauen enn jentene i sy- og prateklubben!Kanskje burde jeg innsett det allerede som ung, da jeg likte matte og fysikk best på skolen, men det tar tid å lære seg selv å kjenne.

Jeg er inderlig lei av å måtte pynte opp dette utseendet mitt med riktige klær, sko, smykker og sminke, for ikke å si hårfarge og hårkreasjoner! Etter at jeg krympet de siste 5 cm og la på meg de siste 10 kg er det å finne klær til anledninger, blitt litt av et mareritt. Tenk hvor deilig å ha bare ”gåbortdressen” ferdig hengende der til enhver tid?

Jeg har faktisk antaipati mot tilførsel av ulike spray og annet i håret, så det ligger alltid i uorden. Alltid spennende å se hvilken hårfrisyre jeg våkner  med! – Det burde selvsagt vært helt kort. - Fargestoff vil jeg ikke bruke, selv om det nå gråner kraftig i tinningene. Jeg risikerer jo bare å bli enda en gråhåret panter? – Men som mann kunne jeg fått benevnelsen  distingvert?  

Parfymerier liker jeg virkelig ikke. – (Det kan ha noe med eksen som fant seg en kosmetolog og parfymeriarbeider). – Det er nærmest ren nød, før jeg vil legge igjen noen kroner i slike forretninger. - Neglene er kortklipte og uten lakk, slik de må være som alminnelige arbeidshender.

Nå har jeg også fått prøvd sagbuksa til min venn, og den passer som den skulle vært sydd til akkurat meg!  Med øreklokker på er det ingen som tenker på utseendet lenger.  Du verden for en tilfredsstillelse å svinge motorsagen! – Vedklyveren, med sine tonn med kraft, er likevel favorittredskapet! Du hører virkelig kreftene når trevirket med mange grenuttak smadres! 

Det viktigste har jeg enda ikke nevnt. – Jeg er ikke glad i husvask! – Matlaging går bra, det er jo også mer velegnet for oss ”gutta”! – Og all den småpyntingen?

Men spørsmålet er. – Anbefaler dere meg en operasjon for å bli mann? – Er det mye som skal til?

Et lite problem: Jeg har aldri snakket med min venn om dette.   Bør jeg orientere han først eventuelt? –

;)   Fra spøk til side ;)

Har mannsrollen hatt den samme selvfølgelige muligheten for å bevege seg over til kvinners side og livsområder? – Eller er det vi som har vært priveligert i så måte? - Jeg tror faktisk de fleste IKKE ville tenkt på meg som mann! -  Finnes det enda flere stereotyper på menn, på hvordan en ordentlig ”mann” enda skal være?  Skjønt jeg ser jo at det nå dukker opp flere og flere klesforretninger for menn også? 

Men hva er egentlig disse rollene våre? –

Handler ikke de essensielle rollene egentlig om  den beskyttende varme ”morsrollen” og den ”strenge fader” vi skal ha overfor våre barn? –

Altså disse to motsatte sidene i vår natur, som barnet skal nyte i godt av i en ballansert form? 

Når menn blir "kvinner" synes jeg faktisk det virker så ekstremt, at jeg heller "gremmes" over mitt eget kjønn? - Har vi kvinner fått et "shoppinggen" ekstra og er det i så fall kulturbetinget?

Noen ganger lurer jeg på om min generasjon kvinner har fått en for dominerende rolle overfor neste generasjons barn? – Har den ”strenge fader” som virkelig våget å stille harde krav, forsvunnet  fra oppdragelsen? 

Slik begynner jeg å stille spørsmålene i alle fall, etter å ha lest klassekampen om dette med ”kjønnsidentitet” i dag! - Innser at det er mye jeg ikke forstår.  - Har dere noen svar?

masse hilsen mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
13 dager siden / 2993 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1692 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1560 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1293 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1098 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere