Mette Solveig Müller

Alder: 74
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Hvem var og Er Jesus?

Publisert rundt 9 år siden

Spørsmålet ble nylig stilt på Litteraturhuset i Oslo. - Det ble konstatert at det var blitt enklere å snakke om Gud, - mens Jesus var det fortsatt tabu og snakke om? - Blir det for personlig? Kanskje det... - Kanskje er det til og med lettere for andre troende å snakke om Jesus enn for de kristne selv, sto det i artikkelen? Jeg tar utfordringen.

Grete Ullestad på Verdidebatt, har i lengre tid etterspurt mer informasjon om hvem Jesus var, uten å få et klart svar fra teologisk hold. Kanskje ingen tørr være så ukloke at de gir et klart svar på det? -

Men er tiden kommet for å se nærmere på det likevel? Uansett hva som kommer fram, er jeg sikker på at temaet har utrolig mange innfallsvinkler. Jeg vil bare forsøksvis ta opp noen av dem som jeg har festet meg ved, og siden jeg ikke er teolog, kaller jeg det filosofi:

1.  Kjærligheten. - Uansett hva annet som måtte dukke opp, handler det om vår kjærlighet til ham. Vi ser det rene mennesket Jesus, fullstendig uten smuss og lar oss tiltrekke. Gud er kjærlighet og skaperkraft.

2.  En lærer. - Han gikk rundt og underviste mennesker i hvordan de skulle være mot seg selv og overfor sine medmennesker. - Han dømte ingen, for han så hvem de var. Han lærte oss hvordan vi skulle be i Fader Vår.

3.  En utfordrer. - Han utfordret makten – Makten søker alltid sitt eget! - For dette ble han henrettet. Faren ligger i å få makten - da kommer det nye utfordrere....

4.  En mystiker – en legende. Hele hans liv og død er fullt av mystrier å grunne på for å bli klok av. - Kanskje handler det om det ene menneskets «åndelige fødsel» i trange krybberom, og om å være «i sin fars (åndens hus) fra 12 årsalderen, og dø (den materielle og egosentriske død) på korset, for å leve i ånden? -

5.  Veien. Hans liv handler om våre liv. Han viser oss hvordan vi selv må ta våre kors opp og labbe videre - mot lyset; - bli lysarbeidere - for en ny og bedre verden. I hver den skapte ting på jord finnes det myriader av kunnskap og visdom, om vi bare er nyskjerrige nok, og ikke sunket hen i våre egne materielle, mentale og egosentriske begjær.

6.  Fremtiden /endetiden. - Sakramentene han ga oss peker antagelig fremover på noe han ville at vi aldri skulle glemme? Når jeg ser hvordan jødenes høytider peker fremover mot en tid som skal komme, - så blir jeg opptatt av om våre kristne sakramenter også formidler dette?

7.  Enhetstanken / Sannheten Fremkommer i «Jesu legeme» der hver celle er sann overfor sin egen gjerning og ikke skuler til andre celler.? Mine tanker går til nadverden. - Denne merkelige skikken med å spise Jesu legeme og drikke hans blod. - Gjøres det for at vi ikke skal glemme målet? - Målet som handler om at individene fylles av kjærlighetens ånd, gleden, (blodet) - og finne sin naturlige og tiltenkte plass og virke på Jesu legeme, som også er vår felles jord?

 

Det kan sikkert skrives side opp og side ned om Jesus. - Dette var min lille filosofiske tilnærming til hvem Jesus var og Er.

Det aner meg at jeg i denne tilnærmingen har fanget begrepet «å underkaste seg guddommen», i dette å finne sin egen plass for åndelig virke her på jorden, - inneforstått i «Jesu legeme»? -

Slik hver og en kan la alle de hellige tekstene gi oss veiledning for vår egen pilgrimsvandring på jorden? -

Jeg aner, at i dette "Jesu legeme" er det ikke forskjell på de store lærere Gud har sendt ned til menneskeheten og skapt sine samfunn og "religioner" ut av. De har bare kommet til ulik tid, på ulikt sted, med budskap, som også er tilpasset den tid og det sted åpenbaringen skjedde. - Derfor må visdommens kjerne alltid fornyes av nye budbringere som har fått innsikt i den. Den religiøse kraften har gjennom historien alltid vist seg som den sterkeste kraften for å forme et bedre samfunn.

I dette legemet har vi alle vår egen spesielle verdi - Enheten i Gud.  - Er en eneste celle syk, vil det kjennes i hele kroppen. Jeg liker litt systemteoretisk tenking, - for nettopp dette ligger i begrepet "Jesu legeme".

Kjærligheten er tiltrekningen på cellenivå i denne kroppen. - All frastøting er død – Vi må vite hva som er "syke celler" , så giftpilene våre ikke treffer feil! For er det sykdom i ett organ- så vil hele legemet lide! -

Slik filosoferer jeg videre rundt Jesus, som den filosof jeg er innerst inne.

«Enhet i mangfoldighet» «Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere»

«Jesus er Veien, Sannheten og Livet», heter det. Det er nok ingen vei utenom.

Nå begynner også mye motgang for de troende, slik vi ser det i Iran og Irak.

Denne gangen kan vi ikke løse problemet med krig og gjengjeldelse. Vi må lære av Jesu lidelse på korset: - Å ikke hevne, men  tilgi våre overgripere. - Bare det kan bane vei for en fredelig framtid fremtid.

masse hilsen mette

 

 

Gå til innlegget

Jesus presentert i islam

Publisert rundt 9 år siden

Islam blir ofte diskutert her på VD, og noen ganger opplever jeg angrep på profeten Muhammed. Da jeg har mest andrehåndsopplysning om koranen, tenkte jeg at det skulle være greit å se på hva koranen og Muhammed selv formidlet om Jesus? Så jeg tok et søk på navnet Jesus.

Jeg har samlet mine funn her, og legger dem ut til dere debattanter. Kan tenke meg at ikke alle er like kjent med dette? - Dette er et stoff jeg ikke vil evne å debattere, men håper noen likevel kan finne det verdifullt å meditere litt over?

med vennlig hilsen mette

-----------------------------------------------------------------

2:87 Vi gav i sin tid Moses skriften, og Vi sendte sendebud etter ham. Jesus, Marias sønn, gav Vi klare bevis, og Vi støttet ham med Den Hellige Ånd. Er det ikke slik at hver gang et sendebud kommer til dere med noe dere ikke liker, så opptrer dere hovmodig, beskylder noen av dem for løgn og dreper andre? 

2:136 Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, og for Abraham og Ismael, Isak, Jakob og stammene, på det som ble gitt Moses og Jesus og profetene fra deres Herre. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem, og vi har hengitt oss til Ham i tjeneste.

2:253 Av disse sendebud har Vi favorisert noen fremfor andre, noen har Gud talt til, andre har Han gitt en høyere plass. Vi gav Jesus, Marias sønn, klare bevis og støttet ham med Den Hellige Ånd. Hvis Gud hadde villet slik, ville ikke de som kom etter dem, kommet i strid etter at de hadde mottatt den klare beskjed. Men de kom i strid. Noen trodde, noen trodde ikke. Hvis Gud hadde villet slik, ville de ikke kommet i strid. Men Gud gjør som Han bestemmer.

3:45 En gang sa englene: «Maria, Gud bebuder deg et ord fra Ham selv. Hans navn skal være Kristus, – Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den hinsidige, av dem som får komme Gud nær. 

3:52 Og da Jesus merket vantro hos dem, sa han: «Hvem vil bli mine medhjelpere på Guds vei?» Disiplene svarte: «Vi er Guds medhjelpere, vi tror på Gud. Bevitne du at vi har hengitt oss til Ham. 

3:55 En gang sa Gud: «Jesus, jeg vil avslutte ditt liv, og ta deg opp til Meg, og befri deg for de vantro. Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro til oppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til Meg, og Jeg skal treffe avgjørelse mellom dere i det dere var uenige om. 

3:59 Forholdet med Jesus er overfor Gud det samme som med Adam. Han skapte ham av støv og sa til ham: «Bli!» Og dermed var han.

3:84 Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.»

4:157 «Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet. 

4:163 Vi har gitt deg åpenbaringer, slik som Vi gav Noa åpenbaringer, og profetene etter ham, Abraham, Ismael, Isak, Jakob, stammehøvdingene, og Jesus, Job, Jonas, Aron og Salomo, og til David gav Vi salmene. 

4:171 Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som Han inngav Maria, en Ånd fra Ham! Tro på Gud, og Hans sendebud, og si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud! Ære være Ham, at Han skulle ha en sønn! Ham tilhører alt i himlene og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter! 

5:46 Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de gudfryktige.

5:110 En gang sa Gud: «Jesus, Marias sønn, kom i hu Min nåde mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blåste på den, og den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn åpenbar magi!’»

5:112 Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias sønn, er din Herre i stand til å sende oss et dekket bord fra himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.» 

5:114 Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud, vår Herre, send oss et dekket bord fra himmelen, så det må bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!» 

5:116 En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg. 

6:85 Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elias, – alle var de rettferdige,  

19:34 Dette er Jesus, Marias sønn, med sanne ord, som de er i tvil om. 

33:7 En gang sluttet Vi en avtale med profetene, og med deg, Noa og Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn. Vi sluttet en høytidelig pakt med dem,

42:13 Han har fastsatt for dere som religion det Han bestemte for Noa, det Vi har åpenbart for deg, og det Vi bestemte for Abraham og Moses, og Jesus: «Overhold religionen! Unngå splittelser deri!» Det er hardt for avgudsdyrkerne, det du kaller dem til. Gud utvelger for dette dem Han vil, og leder dit de botferdige. 

43:63 Da Jesus kom med klar beskjed, sa han: «Jeg er kommet til dere med visdommen, og for å gjøre klart for dere noe av det dere strides om. Så frykt Gud, og adlyd meg! 

57:27 Og Vi lot følge i deres fotspor Våre sendebud. Således sendte Vi Jesus, Marias sønn, og gav ham evangeliet, og la i deres hjerter som følger ham, mildhet og medfølelse. Munkevesenet fant de på, Vi foreskrev dem det ikke, kun for å søke Guds velbehag. Men de overholdt det ikke på rette måte. Vi gav de troende blant dem deres lønn, men mange av dem er syndefulle.

61:6 En gang sa Jesus, Marias sønn: «Israels barn, jeg er Guds sendebud til dere, for å stadfeste loven som foreligger før meg, og bebude et sendebud som kommer etter meg, hvis navn er Ahmad.» Og da han kom til dem med klare bevis, sa de: «Dette er skjær trolldom.»

61:14 Dere som tror, vær Guds hjelpesmenn, slik som Jesus, Marias sønn, sa til disiplene: «Hvem vil bli mine hjelpesmenn hen til Gud?» Disiplene sa: «Vi er Guds hjelpesmenn!» Og en gruppe av Israels barn trodde, og en gruppe fornektet. Så støttet Vi dem som trodde mot deres fiende, og de tok seieren! 

Gå til innlegget

Grenselosen

Publisert rundt 9 år siden

Jeg har lært at uttrykket "å frykte og elske Gud", handler om "indre årvåkenhet".

Når jeg tenker på ordet "Gudsfrykt", - så går automatisk mine tanker til grenselosen jeg møtte.

Jeg var eneste sosionom på rehabiliteringssenteret for eldre mennesker med hjerneslag og mulithandicap, som medførte store vansker med å kunne komme tilbake til eget hjem. - Så var det en eldre mann jeg fikk henvisning om. - Jeg gikk for å samtale med han. - Han hadde den samme tunge pust som min mor. Så det var tungt for han å snakke.  -  - Jeg hadde alltid med meg, i min underbevissthet, at jeg lurte på hvilke andre plager mennesker led under enn de rent fysiske?  Slik også i forhold til min nåværende henvisning. 

At jeg ikke husker så mange detaljer fra vår samtale, skyldes at dette var på den tiden min egen hukommelse og konsentrasjonsevne hadde begynt å svikte meg noe enormt, så jeg måtte bruke alle mine evner til å klare å følge opp samtalen. - Men vi kom i en utrolig god kontakt der og da, og han begynte å betro meg noe han aldri hadde snakket med noe menneske om tidligere. - Han fortalte fra krigens dager i Norge da han loset nordmenn på flukt fra Henry Rinnan  over fjellet og over grensen til Sverige. Det var en tur på mange timer, som ofte tok flere dager.

Han fortalte med en stille, rolig og intens stemme, om opplevelsene fra den gang. Det var ofte strabasiøse turer. Det hendte han gikk seg bort på hjemturen i uværet som kom over han alene der inne på fjellet. - Jeg satt som fjetret å lyttet det jeg maktet, men visste at jeg ikke klarte å huske dette. Det formidlet jeg til han, at jeg dessverre ikke var rette person å alt betro dette til nå, for det burde bli husket og nedskrevet. Og det maktet jeg ikke når jeg ikke kunne både notere og være lyttende. Han var bare glad for at jeg ville lytte.

Men det som gjorde et helt uutslettelig inntrykk, var da han formidlet noe om hvordan han måtte stole på sin egen stemme om HVEM han skulle gi los til og Hvem han måtte avvise! - Dette handlet om liv og død for han! - For det var flere ganger at Rinnans folk var ute etter han og prøvde å få noe på han. 

Han hadde berget livet, ved nettopp å stole på sin egen indre intuisjon. Hans egen indre årvåkenhet var det eneste stemmen som egentlig skilte ham fra døden.

Jeg var utrolig beæret over at han hadde valgt å fortelle akkurat meg sin historie.

Dette står for meg som det ypperste eksempel på ekte "Gudsfrykt". 

mette

Gå til innlegget

Issoleien

Publisert rundt 9 år siden

 Jeg har akkurat kommet ned fra fjellet igjen.( Trodde jeg skulle bli borte fra nettet da jeg for,

men den gang ei  ;))

Der opplevde jeg at den første snøen la seg på de høyeste toppene, og tanken gikk til de vakre issoleiene jeg har sett mot toppen av Tronfjellet tidligere. – Der i over 2000 meters høyde står de og lyser mot meg. Små og uanseelige er de, og det ser mest ut som de vokser i bare steinura.

Ser du på stilken, som ikke er mange cm land, så er den nærmest som en sytråd. Fullstendig forsvarsløs. Likevel må den være sterk, som bærer en så stor og flott blomst! Dens renhet lyser lang vei i ura.

Hvilket liv er det å være en issoleie? – Der har den levd og utviklet seg under mange lag snø, i is og kulde, kanskje 9 måneder av året? – Men den har ikke noen mulighet til å velge seg en annen tilværelse. – Den har det i seg, at den skal bli til en issloleie, - og glede de få eller mange, som begir seg opp på de høye fjellene i livet. Den bærer i seg det arvematerialet fra dem som har levd der i ura før dem, og må gjøre det den må. Bli til en issoleie, det er det den kan.

– Løvetannen sprer seg kraftig og den er så sterk at den bryter seg opp i asfalten til og med. Visst er den også vakker, vi blir bare litt lei av den over alt liksom. Men jeg må jo beundre dens sprengkraft?

Blomster er et vakkert bilde. Jeg tenker på hvilken utrolig forskjell det er på blomster.  Bildet kan brukes om oss mennesker, at vi er som ulike blomster i en hage (Guds hage), og den enkeltes skjønnhet kommer best fram, nettopp fordi blomstene er forskjellige.

Rosen har vært brukt som bilde på oss kvinner. Min venn dyrker roser, så jeg lærer litt   Han sier at de gamle og enkle rosene faktisk er best, og har flere flotte prestegårdsroser i sin hage. Noen av de nye rosene er utrolig vakre, med de tåler ikke en regnværsdag uten at de forfaller! – Det blir litt trist.  Stadig sjeldnere klarer rosene å glede oss med sin duft, det vi virkelig forbinder med en vakker rose.

Vi kan også bruke blomster som et bilde på kjærlighet; - ”Plant i hjertet hage kun kjærlighetens roser”…….   – Jeg tror disse rosene har en duft som gleder hjertene, selv om vi ikke kan se dem…

Men selv klarer jeg ikke å få tankene bort fra issoleien på fjellet. Den virkelig imponerer meg. Må tenke på den nå som den første snøen allerede la seg på toppene. 

Vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

"EVENTYRET"

Publisert rundt 9 år siden

”Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje”, heter en liten vakker bok av Goethe, som jeg gjerne vil anbefale dere. – Spesielt de som har engasjert seg i det Kjell Kristensen og Svein Nyborg har mellom seg i tråden ”Åndelig født”.

Jeg har vært borte fra nettet noen dager, og når jeg leser litt og ser hva som har skjedd her siden sist, så kommer jeg i tanker om denne lille boka, med forord av Ernst Mortensen.  

For den tar nettopp opp i seg motsetningene mellom livet på ”de to elvebreddene”. -  På den ene siden lever den grønne slange, som kryper på sin buk, og på den andre siden lever den skjønne liljen. Det er bare ”fergemannen ” som kan sette en over foreløpig, Med utgangspunkt i forordet til Ernst Mortensen, kan jeg formidle litt om de ideene som denne boka springer ut av.

Goethe var inspirert av Schiller, som snakket om disse motsatte drifter i mennesket, dualiteten i mennesket, som ”stoffdriften” (fysisk) og ”formdriften” (åndelig), der stoffdriften vil dannes; - mens formdriften selv vil  danne, skape orden, plan og mening med livet. (tanker Rudolf Steiner også videreførte)

”Stoffdriften” tilhører menneskets naturlige sansbare verden, hvor vi kan overgi oss fullstendig til denne verdens materielle og sanselige gleder. –

Formdriften handler om den åndelige idealtilstand, der vi velger å disiplinere oss og innordne oss en tanke eller ide som synes så mye større enn oss, og prøver å finne ut hvordan vi kan hjelpe denne prosessen best mulig for egen del. Slik jeg selv tenker, at religionene alltid har bidratt til  å forme disse idealbildene, som har drevet sivilisasjonene fremover.. -

Eventyr er jo et bildespråk som har evne i seg til å skape resonans i leserens eget sinn. Når de forklares intellektuelt, mister de også noe av sitt potensiale til å gi leseren egne opplevelser av ”opplysning”.

Det skal bygges en bro over denne ”floden”, men den er enda ikke ferdig bygget. Det sies at Goethe lot ”Risen” vade over floden, og at denne risen på hans tid var et bilde på den franske revolusjon. Og det var bare i ”Risens  skygge” en kunne bli satt over floden. – Dette gir oss et bilde på det motsetningsfyllte  i selve revolusjonen. Den skapte et KAOS. – men i dette kaoset skjedde det nettopp den verdenshistorien som fikk fram menneskeverdet!  – (I en liten parantes tror jeg nå vi opplever muslimenes ”franske revolusjon”, - og vi draes med i det kaoset det skaper på verdensplan) – 

Men når det gjelder eventyr, så mister de altså noe av sin rikdom, hvis vi alt for tydelig lar det tre frem en forklaring.  Våre intellektuelle teorier blir lett bare halvsannheter, da det ut fra sin natur ikke kan beskrive menneskets utrolige rikdom av tanker og levende liv.

I boka ”Wilhelm Meister” har Goethe formidlet noe av menneskets oppgave:

Hele verdensvesenet ligger for oss som et stort steinbrudd foran byggmesteren, og han gjør seg bare fortjent til dette navn, hvis han kan gripe disse tilfeldige naturmasser – og sette dem sammen ut fra et urbilde som er oppstått i hans egen ånd – med det minste spill av materiale, med den største fasthet og hensiktsmessighet. Alt utenfor oss, ja man kan vel også si; alt i oss er bare element. Men i vårt vesens dyp ligger den skapende kraft, den der kan skape det der SKAL være, og verken har ro eller rast, før den på en eller annen måte har frembragt denne høyere nødvendighet – enten i oss – eller utenfor oss.”

I forvissningen om denne guddommelige skapende kraften i menneskets indre natur, former han også ”forsoningstanken”. – For ”når vi virkelig kan tenke oss at verdens skaper virkelig har påtatt seg skapningens skikkelse og levet her i denne verden på sin måte, så må vel allerede det si noe om denne skapnings uendelige fullkommenhet? Siden skaperen selv kunne forene seg med den?  - Det kan altså ikke være noen virkelig motsigelse tilstede mellom begrepet menneske og begrepet guddom”, skriver Goethe.

Så for å oppsummere min forståelse, så handler menneskelivet om en utvikling fra lavere til høyere utviklingstrinn. Vår ”frie vilje” er ikke så fri, - da den styres av følelser og gamle tankemønstre.i en kaotisk blanding. – Mennesket er  ”steinkolossen på leirføtter”. – ”En sten som ikke er kastet av menneskehender” knuser ham i samme øyeblikk som mennesket bestemmer seg for å ta seg selv i besittelse. Egoet blir knust, når en ser inn i sine egne tomme forestillinger. Den uformelige haugen som blir tilbake, når ”lyktemennene” har befridd han for de siste rester av ”Størknet Viden”, - er i virkeligheten den ytre billedliggjorte fremstillingen av hva som foregår i ynglingens indre under forvandlingen. – Det indre åndelige menneske våkner og reiser seg. – Nå er det ikke lenger et produkt av egne ”sjelekrefter”, men har fått” tømmene” i egne hender. Nå har mennesket fått ”den frie vilje”, og kan ut fra det vekke de edle følelsene som igjen utløser ”den gode viljen”.

Jeg tror altså dette Eventyret til Goethe har veldig mye å fortelle oss nettopp i vår tid. – Vi trenger nettopp å våkne opp til å se de løsningene som denne vår lille jord så inderlig trenger! – Og å slutte å bygge murer og stengsler overfor hverandre av den ene eller andre grunnen. Eventyret til Goethe  er forså vidt vanskelig å ta til seg i en slurk, - man må gi det tid til å vokse og fortelle selv.

Men åpner vi øynene og lar våre sanser ta inn over seg hva som skjer i denne verden, så blir det kanskje mulig å være fullt og helt tilstede i både den fysiske og den åndelige virkelighet her og nå?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere