Mette Solveig Müller

Alder: 75
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Tro, kunnskap, profeter og veien videre

Publisert over 9 år siden

Tro og kunnskap vil aldri stå i motsetning til hverandre. Jeg vil her forsøke å påpeke forskjeller og hvordan tro og kunnskap må utfylle hverandre. Vår tid skriker etter en sunn forståelse av religionene, deres vesen, muligheter og ja begrensninger.

Jeg har en tro, og jeg har virkelig tro på kunnskap/ vitenskap! Stadig konfronteres jeg her på VD om konfliktene og motsetningene som ligger i dette.

Selv er jeg av den oppfatning at min tro hviler på det grunnlaget som er lagt en gang for alle: »Guds uforandelige tro, evig i fortid, evig i framtid.»

Denne tro har alle store religionsstiftere tuftet sin visdom på, når de har fremstått som lærere for folket og vunnet deres kjærlighet. Kjærligheten som strømmer mot dem, er forårsaket av «gjenkjennelsen av Sannhet» .i de ord de kommer med. - Det Gud har nedlagt i oss, gjenkjenner vi som Sannhet, når vi «nakne», (uten egoets påvirkning) lar oss konfronteres av den.

Men de store religionsstifterne, har i tillegg kommet med noen egne lover for den tiden de gjør sine åpenbaringer. Slik tilhører alle religioner en evig fremadskridende prosess som bringer sivilisasjonene framover i lyset; - og ut av mørket. - «Alle religioner stammer fra den samme kilden» - «Alle profetenes innerste vesen er ett og den samme». «Alle har forkynt Enhet og Fred mellom mennesker». En mulighet som ligger i den dype forståelsen av Guds ord og de evige lover på de tre områdene nevnt over. Tidligere virket de i mindre samfunn,- klaner og byer -, senere nasjonalstater. Men nå står vi overfor å skape denne Fred på hele jorden! - Derfor må det være viktig å gjenkjenne Guds profet for den tiden vi selv lever i? Eller i  allefall stå på essensen av den "evige visdom" slik den har framkommet i alle religioner?

Jeg selv er ikke så flink til å uttrykke meg, men har gjenkjent mye jeg finner bra i det dere andre skriver her på VD. Da er det ikke nødvendig å skjele til HVEM som skriver det? «Etiketten" dere bruker for å beskrive dere selv betyr svært lite, det er innholdet jeg finner glede ved ut fra egen forståelse. (Etikkett - heisan - her er også ordet etikk ;-))

Troens forhold gjelder lover for 3 områder.

  1. Den enkeltes forhold til Gud, fysiske og åndelige forhold som er til gagn for den enkelte

  2. Forholdet mellom enkeltpersoner, etikken i vår samhandling

  3. Forhold som angår den enkelte og samfunnet

I bunnen for all kunnskapstilegnelse, må «levereglene» som angår de 3 forhold jeg nevnte ligge. På dette grunnlaget må all undervisning formidles. Det er derfor så tragisk at vi ikke kan samhandle om noe så grunnleggende som den etiske dannelsen av barna våre i skolen?

Hvordan mener noen at disse forhold skulle begrense meg i forhold til kunnskapstilegnelse? Snarere tvert imot? Nettopp ved ved selv å finne harmoni, og leve i fred med min neste i et velordnet samfunn, vil jeg få mulighet til virkelig å tilegne meg kunnskap om alt som er og virkelig kunne bruke mine iboende evner (av Gud)?  Når jeg ser hvordan alt henger sammen i meget bestemte lover, så vekkes faktisk utforskertrangen stadig mer? Virkelige vitenskapelige fakta kan ALDRI stå i konflikt med Guds ord!

Profetene kommer med sine åpenbareringer når menneskene har forvrengt budskapet og følger sine egne iboende lavere karakter. Å anerkjenne Guds manifestasjon for den tiden en lever i, blir det viktigste for å bringe vår sivilisasjon fremover. Det er denne handling alene som vil kunne forene oss og muliggjøre den gode fremtiden! - Muslimer har blitt «stående fast» i begrepet «Profetens segl», slik mange kristne står fast i at «bare navnet Jesus kan frelse» Ateistene vil ha bort all tro, men er det egentlig det de vil? Jeg tror ikke de heller ønsker å avvise den visdom vi har lagt vår sivilisasjons grunnvoll på? Alle disse forhold er bare egnet til å skape koflikt; - det motsatte av hva vi alle ønsker...

Selv opplevde jeg å bli ufør med hukommelsestap og konsentrasjonsproblem. Det var en forferdelig opplevelse å ikke kunne lese en bok, da det neste dag var umulig å huske hva jeg hadde lest dagen før. Jeg hadde i mitt arbeid mange personlige samtaler med mennesker. Men jeg ble redd dem og skygget unna, for jeg var jo ikke i stand til å huske hva de hadde sagt. - Dette fikk meg til å trekke meg vekk fra mennesker. I en slik situasjon, når tapene er store, betyr troen enormt. Ny kunnskap er det vanskelig å tilegne seg. Troen bærer deg igjennom, med en forståelse av at det sikkert er noe, nye erfaring og erkjennelse, som kommer ut av dette også.

Jeg er blitt bedre, men klarer ikke tilegne meg kunnskap som før. Jeg må rett og slett erkjenne, at veldig mye går over hodet på meg. Men i dag er det lettere å erkjenne, at vi utfyller hverandre med vår kunnskap og erfaring, og at livet ikke er en konkurranse i å tro riktigst eller å vite mest. Slik det lett fremstår i debattspaltene ;-) Det handler jo egentlig om å gjøre hverandre gode, tenker jeg?

I går begynte bahaifasten, som sterkt griper inn i punkt 1. Jeg har ikke turt å faste siden min «åreforkalkning» (hyperkalsemi -rent bokstavelig altså). Men jeg har minner om den klare og skjerpede tanken fra den gang jeg klarte å gjennomføre fasten, og ønsker så inderlig å gjøre et nytt lite forsøk.

Onsdag fk er «Askeonsdag». Da begynner også den kristne fasten. - God faste :-)

beste ønsker fra mette

Gå til innlegget

Guds Navn

Publisert over 9 år siden

Vi har hatt en tråd om «Navnet Jesus», og stadig etterspøres det hvem Jesus var? Jeg lurer på om det ikke er sammenfallende med Guds eget navn? Dette må være særdeles sentralt i forståelsen av alle de hellige tekstene?

Guds navn ble åpenbart for oss av Jesus selv

Joh:17:6:

“Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden.”

Guds navn ble gitt til Jesus

Joh. 17:11:

“Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig.”

Jesus befalte oss å døpe i Guds navn

Matteus 28:19, :

“Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.”

.......

Hvilke Navn er det Jesus åpenbarte for oss i sitt liv?

Hvilke Navn er det de Guds barn skal bevares i?

Hvilke Navn er det «den hellige ånd» innehar, som vi skal «døpe» Guds barn i?

Jeg går til bahai-skriftene for å se om de har tilleggsopplysninger til meg. Der står det bl.a. :

"O mine elskede venner! Dere er de som bærer Guds Navn på denne dag. Dere er blitt utvalgt til å være skattkamrene for hans mysterium. Det sømmer seg for hver og en av dere å tilkjennegi Guds egenskaper og være eksempler i gjerninger og ord på tegnene på Hans rettskaffenhet, makt og ære."

"Bli som sanne brødre i Guds ene og udelelige religion, fri for alt som skiller dere, for sannelig, Gud ønsker at deres hjerter skal bli som speil for deres trosfeller, slik at dere finner dere selv gjenspeilet i dem, og de i dere."

(Utdrag fra Bábs skrifter, 7)

Her har jeg fått forklart, at Guds Navn faktisk handler om Guds egenskaper ?

Slik alle gode egenskaper ble åpenbart for oss i Jesu eget liv? - I disse Guds egenskaper vil vi selv bli bevart? Og sik vi ble befalt å «døpe», våre medmennesker i disse egenskapene? Handler ikke det rett og slett om hvordan vi skal være overfor hverandre?

For meg gir dette mening til ordet: «Jesus er sannheten, veien og livet»

Det gir meg også mening når det står følgende i mine andre tekster: «"Sannferdighet er grunnlaget for alle dyder i menneskehetens verden». ... « Og det er med «rettferdighet vi skal se med våre egne øyne» Det gir mening til min forståelse, av at det bare er kjærlighet som har skaperkraft.

Dette er kanskje nettopp det valget vi står overfor – søke "Guds navn" i all vår ferd, eller søke alt i vårt eget navn?

Alt dette høres logisk ut for meg, og jeg er egentlig en logiker. Men hvilke tanker gjør dere andre dere om denne forståelsen?

Mvh mette

Gå til innlegget

Her følger en uttalelse jeg fant på www.riksavisen.no

Denne uttalelsen er skrevet av patriarker  og lokale ledere av kirker i Jerusalem. Dette er vel nettopp troende som kjenner hvor skoen trykker i der i Midt-Østen. Jeg lar utsagnet stå uten mer kommentar, da det viktigste vel er å gjøre innholdet kjent.

mvh  mette

-------------

Kristen sionisme er en moderne teologisk og politisk bevegelse som omfavner de mest ekstreme ideologiske posisjoner av sionismen, og dermed blir skadelig for en rettferdig fred i Palestina og Israel. Det kristne sionistiske programmet gir et verdensbilde der evangeliet blir identifisert med ideologien til imperiet, kolonialisme og militarisme. I sin ekstreme form,  legger det vekt på apokalyptisk hendelser som førte til slutten av historien snarere enn å leve Kristi kjærlighet og rettferdighet i dag.

Vi kategorisk avviser de kristne sionistiske doktriner med en falsk lære som ødelegger for det bibelske budskap om kjærlighet, rettferdighet og forsoning.

Vi videre avviser samtidens allianse av kristne sionistiske ledere og organisasjoner med elementer i regjeringene i Israel og USA som i dag er med på å pålegge sin ensidige forkjøpsrett for grenser og herredømme over Palestina. Dette fører uunngåelig til uendelig sykluser av vold som undergraver sikkerheten til alle folk i Midtøsten og resten av verden.

Vi avviser læren til kristen sionismen som fremmer og støtter disse retningslinjene ettersom de oppfordrer til rasemessig eksklusivitet og evigvarende krig heller enn evangeliet om universell kjærlighet, forløsning og forsoning som undervist av Jesus Kristus. Heller enn å dømme verden til undergang i Armageddon oppfordrer vi alle til å frigjøre seg fra ideologier av militarisme og okkupasjon. La dem istedet gå for å bringe legedom for folkene!

Vi oppfordrer kristne i kirker på hvert eneste kontinent å be for det palestinske og israelske folk, som begge lider som ofre for okkupasjon og militarisme. Disse diskriminerende handlinger skaper Palestina om til fattige ghettoer omgitt av eksklusive (luksuriøse?) israelske bosettinger. Etableringen av ulovlige bosettinger og byggingen av muren på konfiskert palestinsk land undergraver levedyktigheten til en palestinsk stat, så vel som fred og sikkerhet i hele regionen.

Vi oppfordrer alle kirker som forblir tause, å bryte tausheten og snakke for forsoning med rettferdighet i Det hellige land.

Derfor forplikter vi oss til følgende prinsipper som en alternativt veikart:

  • Vi bekrefter at alle mennesker er skapt i Guds bilde. I sin tur er de kalt til å ære denne verdighet av ethvert menneske, og å respektere deres umistelige rettigheter.
  • Vi bekrefter at israelerne og palestinerne er i stand til å leve sammen i fred, rettferdighet og sikkerhet.
  • Vi fastholder at palestinerne er ett folk, både muslimske og kristne. Vi avviser alle forsøk på å undergrave og fragmentere deres enhet.
  • Vi oppfordrer alle mennesker til å avvise det smale verdensyn til kristen sionistene og andre ideologier som gir privilegium for ett folk på bekostning av andre.
  • Vi er forpliktet til ikke-voldelig motstand som den mest effektive måte å avslutte den ulovlige okkupasjonen for å oppnå en rettferdig og varig fred.

Med videre advarer vi mot at kristen sionisme og andre allianser rettferdiggjør kolonisering, apartheid og imperie-bygging.

Gud krever at rettferdigheten skjer. Ingen varig fred, sikkerhet eller forsoning er mulig uten at grunnlaget er rettferdig. Rettferdighetens krav vil ikke forsvinne. Kampen for rettferdighet må gjennomføres flittig og iherdig, men ikke voldsomt.

Han har åpenbaret dig, menneske, hvad godt er; og hvad krever Herren av dig uten at du skal gjøre rett og vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud? ” (Mika 6:8. KJV)

Det er her vi tar stilling. Vi står for rettferdighet. Vi kan ikke gjøre noe annet. Rettferdighet alene garanterer en fred som vil føre til forsoning med et liv i trygghet og velstand for alle folkene i vårt land. Ved å holde oss på rettferdighetens side, vier vi oss til arbeidet for fred – og arbeide for fred gjør oss til Guds barn.

Gud som forsonte verden med seg selv i Kristus, teller ikke menns synder mot dem; og han har forpliktet oss til budskapet om forsoning.” (2 Kor 5:19. KJV)

His Beattitude Patriark Michel Sabbah
Latin-patriarkatet, Jerusalem

Erkebiskop Swerios Malki Mourad
Syrisk ortodokse patriarkat, Jerusalem

Biskop Riah Abu El-Assal
Episkopale kirke i Jerusalem og Midtøsten

Biskop Munib Younan
Evangelisk lutherske kirke i Jordan og Det hellige land

Gå til innlegget

Jul, sjutallet, islam, big bang mm

Publisert over 9 år siden

Dette blir en liten oppsummering av de tankene jeg ikke fikk til å plassere som kommentarer til de senere trådene. Så det får bli et innlegg i stedenfor.

Vi skal snart feire jul og «åndens fødsel» i mennesket og menneskeheten, og vi feirer med så mange materielle goder vi kan rekke over. Da melder det seg noen refleksjoner. Og vi feirer det naturligvis, når det er som mørkest, da ånden alltid fødes under trange kår, som i stall og mørke rom.

Det er menneskets intelligens, ånds og skaperkraft,  som skiller oss fra dyrene. Dette er også den kraften vi har brukt til å skape alle våre materielle goder og forbedrede muligheter opp gjennom historien.

Mennesket er vel den eneste skapningen, som med denne muligheten, også har skapt et skille mellom kropp og sjel? Hos dyrene vil vi finne en mye større overensstemmelse og forutsigelighet i hele deres vesen. De lever i forhold til sine sanser og det som bor i dem, nedlagt fra skaperens hånd. Vi mennesker er mer utstyrt til å oppføre oss som apekatter, og tror andre har svarene for oss. Slik herlige Gamal el-Banna uttalte på Walid al-Kubaisis film mandag kveld.

Var vi mennesker også i denne tilstanden i paradiset? «Kropp og sjel et samlet hele, som består av tvende deler?» Mens vi med vår intelligens ble fremmedgjorte, og oppdaget, som Adam da han hadde spist av kunnskapens tre, at han var naken? Dyrene ser jo ikke dette :)

Nå har vi kommet til et punkt i denne skapelsen, at vi faktisk skaper og produserer mer enn vi nesten klarer å konsumere, men vi vet at vi må skape mer for å holde veksten oppe. - Slik har vi blitt dyktige konsumenter, som kjøper og kjøper, og bruker all vår skaperglede til å få det stadig penere rundt oss. - Vår skaperevne ligger i forbrukskulturen vår og alle valgene vi til enhver tid står overfor. Samtidig som vi blir hverandres behandlere, og flytter papir på offentlige kontorer.

Bare da jeg var ung, så strikket jeg faktisk alle genserne mine og sydde kjolene mine. Jeg sydde til og med babytrøyer og barneklær de første årene, og selvfølgelig bleiene - Men så ble alt så lettvint og billig, og jeg kastet meg med i forbrukskulturen, veksten. - Barna ble taperne, vi skulle «realisere oss selv».  I dag vet vi, at barn fra stabile ekteskap skårer på det alene.

I alt dette har vi blitt mer og mer fremmedgjorte for oss selv. Følelsene sliter virkelig ofte i oss.. Kropp og sjel befinner seg liksom i adskilte verdener, og vi kaster oss med på alle motebølger i et håp om å bli hele igjen.

7 tallet står for dette, der «himmel og jord» igjen møtes, der vi blir hele mennesker, tenker jeg. -

Så kanskje er den paradisiske tilstanden vi lengter etter å bli mer som dyrene igjen? - For mens vi har rast av gårde i en vill fart, har vi mistet evnen til «å lytte», til å virkelig se. Vi har mistet vår sans for begrensning og vår intuisjon og vårt tredje øye, og vi må vende oss mot vår skaper igjen for å bli hele.

Når jeg tenker på dette å vende meg mot Gud i bønn og stillhet, så er det med et inderlig ønske om å få min sjel på plass i min kropp, slik at jeg med «dyrets intuisjon» igjen kan se hva det er som foregår, - før vitenskapen oppdager det ;-)

..........

Nå blir det litt langt, men jeg tenker på sentrifugalkraften og sentripetalkraften. Men den første kraften, har vi vært slynget ut i verden på stadig nye oppdagelser. Det var på denne ferden vi mistet «vårt eget dyrs» finstemte sanser.

Dagens utfordring er å bruke sentripetalkraften, tenker jeg. Få oss til igjen å bli et samlet hele, der jord og himmel møtes. Er det denne kraften sufiene viser til når de snurrer slik rundt? Og var det med denne kraften at selve skapelsen «big bang» fant sted da universet ble skapt?

Vil dette si, at hvis vi fortsetter vår ferd ut i materien for å miste oss selv, så vil dette kunne resultere i endetid fordi vi igjen pulveriseres?

I dette lyset begynner jeg å ane at den islamske vekkelsesbølgen kanskje har med seg akkurat det vi trenger? Vi er livredde for å miste vår ytre frihet, men vet vi hva vi vinner om vi fant den indre friheten vi har i oss selv som hele harmoniske mennesker?

I tillegg tror jeg universet selv har sin egen plan for oss, slik Saturn visstnok  alltid har vært "ordensplaneten" i rommet.

Og kanskje var det nettopp meningen at vi skulle dele godene med hverandre og leve i fred på denne lille jordkloden, - i kjærlighet? For det er 9-tallet som er fullkommenhetens tall. Det er dette tallet som rommer alle de andre tallene i seg. Det er dette tallet som står for Enhet og Fred på jorden, slik vi synger så pent om det i julesangene.

Vennlig hilsen mette

 

Gå til innlegget

Muldvarper

Publisert over 9 år siden

Muldvarpen er et skadedyr. Den er en gnager som lever i ganger under jorda. Slik skaffer den seg et stort og mangfoldig nettverk

Vi forbinder også denne benevnelsen med personer som arbeider med uærlige og skjulte hensikter.

Slik ble Treholt nettopp kalt for en moldvarp.

Slik verden ser ut i dag;  -  Kan vi anta at vi har andre moldvarper blant oss?

Hva står de eventuelt for? Hvordan vil de oppføre seg?

 

Jeg poster bare denne tanken under religion / livssyn og etikk, da den er vel verdt å tenke igjennom for de fleste.  Spesielt siden livssyn er en så stor ingrediens av dagens konflikt.

For det handler vel alltid  om å gjøre seg opp sin egen mening og ikke la seg veilede av andre?

vennlig hilsen mette

......... nok en tråd som ikke trenger min deltakelse slik jeg ser det. Men man vet jo aldri

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
13 dager siden / 2993 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1692 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1560 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1293 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1098 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere