Mette Solveig Müller

Alder: 75
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Om frykt og irrasjonelle handlinger

Publisert over 8 år siden

«Frykt ikke!» - «Vær ikke bekymret for morgendagen!» - De hellige tekster formaner oss i sterke ord om ikke å gi etter for vår egen frykt. - Men den er jo begrunnet, sier du kanskje?

All frykt vil jo kunne begrunnes? Ellers hadde det vært angst vi snakket om. Det er er trussel i situasjonen som krever at vi handler på den ene eller andre måten.. -Men vil ikke nettopp våre egne handlinger basert på frykten, bli årsaken til nye vansker?

Jeg velger å illustrere problemet med noe jeg opplevde i Paris da jeg var der en gang for mange år siden. Vi hadde tatt heisen opp til toppen av Eifeltårnet, og hadde akkurat begynt å skue utover landskapet, da meldingen kom:

«Heisen var i ustand og måtte innstilles inntil videre. Den ytre trappen ble åpnet for dem som ville ned.»

Reaksjonene og panikken på toppen spredte seg med lynets hastighet. Hun som hadde satt igjen rullestolen utenfor heisen nede, ble den første til å sette kursen for trappen, og nesten alle fulgte i en tett stim bak henne. Min mann nappet i meg, men jeg sa vent litt. Vi var nettopp kommet opp, og hadde ikke sett på utsikten enda. Det var jo herlig å være her? Vi hadde da tid?

Vi var en 10 -12 personer som ble igjen der oppe, og så etter hvert at det tette følget av mennesker som sakte beveget seg nedover, kom seg vel ned på landjorda. Da gjorde vi oss klare til å starte vår nedstigning, men i samme øyeblikk kom meldingen:

"Heisen var satt i drift igjen."

Halvparten av de gjenværende valgte da heisen. Men jeg sa til de andre, at nå hadde jeg innstilt meg på den utfordringen som lå foran meg, med høydeskrekk og alt, så nå ville jeg gå ned denne trappen før den ble stengt for publikum igjen. Det var jo egentlig en utrolig sjanse jeg aldri ville få igjen? Slik ble vi de siste som gikk ned den trappa den dagen :) Og ikke minst - vi gikk der av fri vilje!

Min første frykt var en utfordring. Men den ga meg til slutt en fantastisk opplevelse jeg ikke ønsker å være foruten :) Og ikke minst en følelse av mestring. Den opplevelsen tror jeg ikke hadde vært så god om jeg kastet meg med blant de første som gikk i sneglefart som sild i tønne?

Kan denne opplevelsen av frykte brukes i forhold til andre ting vi frykter? Gi oss mot og vilje til å løse problemet med nye tanker og ideer? Og kjenne på at vi har kraft i oss til å kunne skape en annen situasjon enn å bare gi etter for frykten? Heller ta den som en utfordring?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Europa – en reise gjennom det 20. årh.

Publisert nesten 9 år siden

Dette er en omfattende og stor nederlandsk produksjon, som sendes på NRK2 hver eneste kveld omtrent. Det er en serie som gir oss et nytt og annerledes innsyn i vår egen europeiske historie.

 Det er med gru, jeg som ikke tidligere interesserte meg for historie, kjenner på hva vi har med oss i vår kulturelle bagasje? Vår kristne kulturarv?

Hele serien er tilgjengelig for oss i Norge også på nettet! - I går sendte de episode 26 om Algerie og avkolonialiseringen. Link her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/674996/

...

Det påfallende var, at en hjerneforsker hadde sitt program rett etterpå. Han skulle prøve mennesker i gruppe, i forhold til deres solidaritet overfor den gruppa de selv tilhørte. Det skulle handle om å løse en oppgave i fellesskap, der ingen kjente oppgaven fra før. - Men forskeren hadde plassert en skuespiller i gruppa, som kjente oppgaven og hjalp gruppa til rask løsning. - I intervjuet etterpå, var det ingen som røpet denne skuespilleren! Er gruppetilhørigheten vår så sterk, at vi uansett ikke avslører eget juks eller feil? -

...

Jeg spør meg altså om det er slik vi forholder oss til vår egen grusomme historie? Det er bedre å stå sammen, enn å erkjenne noen av de grusomheter vi i vår kultur faktisk har stått for? Lettere å vise til «de andres feil», enn å trekke egne fram i lyset; - kulturelt som personlig?

I går kom det for eksempel fram, hvordan det var torturmetoder utviklet av de franske styrker i Algerie, som direkte var utnyttet og brukt av amerikanere i Irakkrigen? Det som ga store overskrifter og bare ga utslag for akkurat dem som var fotografert.

Vi fikk høre om hvordan den franske undergrunnsavisa COMBAT http://en.wikipedia.org/wiki/Combat_%28newspaper%29 nettopp sto for å bringe fram i lyset hva som egentlig hendte av grusomheter i Algerie. Interessant da, er hvordan nettopp COMBAT var avisa  forfatteren Albert Camus var journalist i som ung. Han har  skrevet så mange utrolig mange bra bøker http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Camus utfra sin egen erfaring med krigen og dets menneskelige mangfold. - En forfatter jeg finner virkelig aktuell igjen i vårt tid.

Hvordan klarer vi å bli kjent med slike fakta, uten å arbeide for en større rettferdighet på denne jord? Kanskje er det bare så enkelt, at hver og en av oss trenger å definere seg selv og hva jeg ønsker å stå for? - Hva jeg tror på? - Slik at vi våger å stå oppreist og alene for dette, våger å søke sannhet og ikke støtter meg til dem som fremstår med mer makt og autoritet i samfunnet? - «Det kan være farli det», for slik kan vi fort bli medskyldige?

Hvordan kan vi forholde oss til denne vår europeiske historie med alle dets grusomheter?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Bahai-troens prinsipper

Publisert rundt 9 år siden

Den 23 mai 1844 regnes som starten / den absolutte begynnelse for bahailæren. På denne dagen møtte Bab en ung mann ved byporten i Shiraz. Et møte som ble starten på en fornyelse av religiøs forståelseog en modernisering av islam.

Jeg hadde planer å poste dette innlegget i dag, i forbindelse med helligdagen. Men fant den aktuelle situasjonen i Iran mer preserende. Skjønt nå har jeg kommet til, at akkurat disse punktene kanskje kan formidle noe av den trusselen styresmaktene i Iran ser i troen? Dette stoffet er jo i høyeste grad aktuelt ut fra situasjonen. Derfor poster jeg denne tråden i tillegg.

Disse tankene hadde faktisk  i mange år en moderniserende virkning på islam i Iran, inntil landet fikk ny ledelse i 1979. Da fikk bahaiene status som samfunnsfiender, alierte med vesten. Slik ble de også forfulgt og spredd verden over.

.........

Underlig nok, ble profeten Baha'u'llahs sønn Abdul'baha, også født denne dagen, 23. mai 1844 i Iran. Han fulgte sin far, også i dennes fangenskap i Akka.

Men etter farens død i 1892 ble han selv fri til å reise rundt i verden og føre samtaler med mange folk og kulturer om sin fars lære i henhold til sin egen forståelse. Han ble invitert til å holde taler i mange forsamlinger. I årene 1911 – 1913 gjestet han Europa og var spesielt invitert til å holde taler i de teosofiske forsamlingene i Paris og London. Taler som er samlet i boka «Abdul'bahas visdom».

Abdul'baha blir mer sett på som en filosof enn en teolog, da bahailæren ikke bygger på dogmer og overtro. Selv om den har en klar «troslære», som bygger på de evige religiøse sannheter, slik vi kjenner dem fra bibelen.

For meg selv ble denne opplevelsen av religion og filosofi som ulike tilnærminger overfor den samme «åndelige virkelighet», en opplevelse av å likestille høyre og venstre hjernehalvdel og be dem samarbeide. For min egen del, er den logiske halvparten sterkest utviklet, men jeg opplevde en utvidelse av meg selv, ved nettopp å tilegne meg også den religiøse dimensjonen. Og jeg må bare få si, at jeg har en dyp respekt for sanne troende og den kjærlighet og hengivenhet som de er styrt av for sine medmenesker. Den religiøse forståelsen basert på bibelens tekster har vært spennende å følge med på i de debatter jeg har fulgt "med egen penn" her på VD. Det har vært lærerikt :-)

Så på tross av «Gudsbegrepet» som brukes, opplever jeg at innholdet ikke bare bygger bro muslim- kristen, men også troende – humanist.

I talene hans fra Paris kom Abdul'baha inn på det vi ofte betegner som «Troens prinsipper», eller «Prinsipper for fred i verden», som han enkelt har forklart i flere punkter som senere blir mer utførlig kommentert:

  1. Mennesket må være fri i sin søken etter sannhet

  2. Menneskeheten må få forståelse av sin «enhet», og religionenes «enhet»

  3. Religion bør være årsak til kjærlighet og hengivenhet.(ikke vold)

  4. Det må være overensstemmelse mellom religion og vitenskap.

  5. Avskaffelse av fordommer og overtro, da disse har stor skyld i verdens sykdommer.

  6. Mer rettferdig fordeling av eksistensmidlene

  7. Likhet for loven, da hensikten ikke er straff men å forhindre forbrytelser

  8. Universell fred.

  9. Religion og politikk må ikke gripe inn i hverandre

  10. Kjønnenes likestilling –

  11. Utdannelse for alle – spesielt nevnes kvinner som nå må få forrang

  12. Den hellige ånds kraft

Bahaier snakker ofte om «troens prinsipper» om enn med litt ulik ordlyd. Noe av det som kommer fram andre steder hører vel inn under det merkelige punktet 8. Universell fred? Da det spesielt påpekes at det må opprettes - en universell lovgivende forsamling som ordner mellomværendet mellom våre nasjoner, og at det etableres - en verdensdomstol, som kan treffe avgjørelser i konflikter landene imellom. Likeledes er det vært påpekt viktigheten av at vi alle lærer ett språk som vi kan forstå hverandre på, uten at dette språket er spesifisert.

Disse prinsippene tilhører vel mer det samfunnsbyggende aspektet ved troen, slik jeg ser denne læren også som en fornyelse av Muhammeds lære. Jeg ser det for meg at Abdul'baha samtalte med personer i Egypt blant annet, da han var der, og setter mitt håp til at hans tanker har blitt spredd og finner god grobunn.

Dette blir tanker til forskjell fra den veiledning som gies det enkelte individ til styrking av sin ferd i livet gjennom bønn og faste med mer. Men ut fra de forfølgelser troen utsettes for i sitt opprinnelsesland, er det vel gjerne disse punktene de ikke er klare for?

Håper dette kan gi dere litt forståelse. Jeg kan forsøke å utdype spørsmål i henhold til hva Abdul'baha selv sa under de ulike punkt, om det skulle være ønskelig?

Avslutnigsvis vil jeg gi dere en smak på hans egne ord da han kom for sent til et møte i det teosofiske samfunn dagen etter et møte med Dreyfus som hadde gjort han meget trett:

«Jeg beklager meget at jeg har latt dere vente i formiddag, men jeg har så meget å gjøre i løpet av så kort tid for Guds kjærlighets sak. Jeg har ventet i årevis i fengsel, slik at jeg kunne komme og besøke dere nå.

Fremfor alt er, Gud være lovet, våre hjerter alltid samstemte og drages til Guds kjærlighet idet de streber mot det samme mål. Våre ønsker, våre hjerter, vår ånd – er ikke alle ved Guds rikes godhet forenet ved samme bånd? Våre bønner, er ikke de for å bringe alle mennesker sammen i harmoni? Derfor, er vi ikke alltid sammen?»

(Dreyfussaken var en meget stor sak på den tiden, som hadde engasjert vår egen B. Bjørnson og E. Grieg i hans forsvar. Tar dette med for å få med litt av «tidsånden» )

med vennlig hilsen  mette

 

 



Gå til innlegget

Arrestasjoner i Iran

Publisert rundt 9 år siden

Mange bahaier er arrestert i Iran etter at myndighetene utførte en razzia mot Bahá'í Institutt for Høyere Utdanning (BIHE)

 

21.mai kunne vi lese i nyheten at Iran hadde arrestert 30 personer som angivelig skulle være spioner for Iran. De skulle ha avdekket en omfattende «spionring», ble det sagt. TV2-nyhetene her.

Da jeg hørte om denne saken, fryktet jeg i mitt stille sinn, at dette kunne være bahaier.

Og i dag, 22.mai fikk jeg dette bekreftet på bahaisidene. Det var 30 bahaier ved The Bahai Institute for Higher Education, BIHE, som var arrestert:

http://news.bahai.org/story/825

I 1987 ble det opprettet et bahai institutt for høyere utdanning, BIHE, som et resultat av at bahaier systematisk ble nektet høyere utdannelse i Iran av myndighetene som kom til makten i 1979. Bahaier har ikke de samme rettigheter i samfunnet som andre trossamfunn, da de blir sett på som dhimmier og samfunnsfiender.

Dette instituttet for høyere utdanning har flere ganger vært utsatt for angrep av de iranske myndigheter, men har vist bemerkelsesverdig kreativitet i å klare og fortsette sin undervisning. Dette selv om alt materiell også kunne bli beslaglagt. Som i 1998, da materiale fra mer enn 500 hjem, som var baser for dette universitetet, ble beslaglagt og 36 personer arrestert.

Det er å håpe på, at verden reagerer på denne arrestasjonen, som har rammet uskyldige, og på de urimelige forfølgelsene de nå har vært gjenstand for i over 30 år. - Sju ledende bahaier er for tiden i fengsel på 4de året, nå med en 20 år lang dom: http://www.bahai.no/1424.0.html

Denne nye arrestasjonen nå kom rett i forkant av en av samfunnets største helligdager, nemlig 23.mai. Starten på troen regnes fra denne datoen i 1844.

Det er mitt håp at verden evner å protestere på disse falske beskyldingene. Som en alminnelig norsk kvinne, har jeg forståelse for at de kristne som forfølges har mange talsmenn her i landet. Men jeg tenker at iranere her i landet vanskelig kan stå fram, uten at deres egne pårørende i landet rammes.

Derfor ber jeg dere vennligst om å ta denne henvendelsen fra meg like seriøst som dere ville forholdt dere til kristne som blir urettferdig forfulgt, og spre kunnskap om det i deres egne organer.

Hamid Dabashi har påstått at: «When the bahai's are free, all the iranians will be» Skulle dette bare ha et snev av sannhet, så burde det innebære at vesten våger å reise seg mot denne urettferdige behandlingen av iranske borgere. Han er ingen hvem som helst heller, professoren ved Columbia university.

 

Med vennlig hilsen mette

 

 

 

 

Gå til innlegget

Spis opp ugraset

Publisert rundt 9 år siden

Jeg fikk en mail nå før helgen med påminnelse om alt det spiselige som finnes rundt oss. Tenkte det var en ide å dele den med dere.

"Vi klager over at maten er dyr.

I gjennomsnitt bruker hver nordmann 10 -12% av lønna på mat.

Vi kaster hver 4 handleposer med mat....

For 50 år siden brukte de ca 40 % av lønna på mat. Da bakte man brødet selv og det var vanlig med "matauk".

I tillegg til bær, sopp, jakt og fiske er det mye grønt som vi kan spise. bli med på å ta vare på denne kunnskapen. Kanskje er det ugress i hagen, men det blir nyttig ugress når det også kan spises. Sunn og gratis er det!

Alt grønt kan brukes slik som spinat hvis du leter etter oppskrifter. Jeg pleier å smake det til med hindus hvitløkspepper (uten salt). Blåmuggost er flott smaksetter."

.........

Ja, slik lød mailen, og i går sto ugrassuppe på menyen her i huset. Kan jo suplere mailen med min egen erfaring? Jeg koker ofte slike supper med fiskebuljong, da den ikke har så kraftig smak. I tillegg tar jeg med både hvitløk og løk i suppa, og har gjerne andre grønne kvaster som bjønnrot, merian, sitronmelisse etc oppi også, når jeg har tilgang på det. Etter en omgang med stavmikseren, servert jevnet med kokte halve egg og noe brød er det rene selskapsmaten, jeg ikke skammer meg over å servere gjester.

Suppa mi i går inneholdt nesle og skvalderkål. Det er disse jeg pleier å bruke, og de finnes gjerne i store mengder akkurat på denne tiden.

Både løvetann, meldestokk, engsyre, skvallerkål og stornesle kan du spise, men du må vite at det er de riktige plantene du plukker, og du må vite på hvilket tidspunkt de er egnet for bruk på kjøkkenet.

Mye av kunnskapen om spiselige planter fikk oppsving i krigsårene 1940-45 her i Norge. Tilbudet av mat var meget redusert i forhold til hva vi har i dag. Mye av kunnskapen om de spiselige plantene som står rett utenfor døra vår kan derfor med fordel friskes opp. Ikke alle planter er like velsmakende, men det handler svært mye om plantens utviklingstrinn når de plukkes. For det sier seg selv at store gamle planter ikke smaker like godt

Avslutningsvis gir jeg dere bilder mm på disse to delikatessene jeg bruker mest. Mere kunnskap kan dere finne hos Bioforsk.  tiden. Der kan dere studere mer om plantene, og i tillegg få viktig informasjon om planter en ikke må forveksle dem med. Slik sett er nesla veldig grei, for har du i tillegg brent deg er saken ganske grei.

 

Stornesle Brennesle

Stornesle er en flerårig plante som både sprer seg med frø og med krypende jordstengler. Det er vel ingen som har kunnet unngå bekjentskap med brennhårene som dekker hele planta. Brennesle vokser gjerne nær dyrket mark og bebodde steder, langs hekker og i veikanter. Plantene liker næringsrik jord og er indikatorplante for jord med høyt nitrogeninnhold. Stornesle regnes som ugras i hager, parker, eng og beite, og på ”feit jord”. Stornesle er også egnet i kompost på grunn av det høye nitrogeninnholdet.

Stornesle har tidligere blitt utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresjukdom, gikt og te laget på rota mot kikhoste. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing. (Les mer om nesler)

Skvallerkål Skvallerkål

Skvallerkål er en flerårig plante som formerer seg med frø og jordstengler. Jordstenglene lar seg lett dele opp når jorda bearbeides og nye planter etablerer seg. Skvallerkål følger lett med når man spar opp planter eller trær med jordklump. Planta ligner litt på hundekjeks når den blomstrer, men har et helt annet bladverk. Den vokser vanligvis på næringsrik jord i halvskygge. Du finner den derfor ofte i utkanten av hagen eller parker mellom trærne og den er ganske vanlig og når du først har fått øye på den ser du den overalt. Den er karakterisert som et utrolig besværlig ugras i hager, planteskoler og parker osv.

For å kunne bruke skvallerkål til mat må den plukkes når bladene er unge om våren. Bladene kan brukes til stuing og i supper. (Se oppskrift på Skvallerkålsuppe)

 

med ønske om en god helg fra mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
13 dager siden / 2993 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1692 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1560 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1293 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1098 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere