Mette Solveig Müller

Alder: 75
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

På kvelden 1 ste juledag var det et TV-program om «Tempelriddere» på National Geographic. Det ansporet meg til å skrive det som følger.

Vi lever i en meget urolig tid på mange måter. Det ligger i meg å søke etter forståelse for hvordan saker og ting hører sammen. Da er det viktig i seg selv, å lytte til de ulike stemmene og hva de har og komme med. Har en opplevelse av at vi sitter med ulike biter til et kjempestort puslespill. Et puslespill vi bare kan løse ved å lytte seriøst til hverandre, og bistå hverandre i stort og smått. Men jeg fristes til å filosofere litt høyt.

På kvelden 1 ste juledag var det et TV-program om «Tempelriddere» på National Geographic. Det handlet om hvordan tempelridderne engasjerte seg under korstogstiden, for å vinne tilbake tempelhøyden i Jerusalem. Det var bønn 7 ganger om dagen, og dernest våpentrening med mer. - Kanskje ikke ulikt nettopp det vi ser noen politiske muslimer driver med? Kanskje dette er noe de nettopp har lært av tempelridderne? De ser det antagelig som en politisk nødvendighet, å trosse «fredsbudskapet» i religionen? Men hvorfor det? Dette spørsmålet blir jeg ikke ferdig med sånn uten videre. Da jeg vet at alt henger sammen. Det finnes alltid en grunn.

På Wikipedia står det om  tempelriddernes opprinnelse med følgende ord: «Ordenen ble opprettet av paven i 1128 og nedlagt i 1312. De hadde oppgaven å beskytte pilegrimmer som skulle til Jerusalem.»

Men det kommer fram mye mer. Det kommer fram, at det var disse tempelridderne som faktisk startet å kreve renter av lån! Det hadde tidligere ikke vært lov, i noen av våre religioner (jødedom, kristendom og islam) å ta renter for lån. Slik vi kjenner det fra islam i dag. Men med denne praksisen begynte de å etablere store rikdommer på sine egne hender. Det ble sagt i programmet, at de fleste av våre praktfulle middelalderkirker nettopp er finansiert av tempelridderne. - Er dette opptakten til det økonomiske systemet vi lever i, og som vi nå opplever at knaker i sine sammenføyninger? Handler denne rente, og rentesrente økonomien ikke om det som har gitt vesten et forsprang? Et forsprang som det nå forventes at vi deler med hele kloden på et forsvarlig vis?

Da tempelridderne ble slått i Acre (1302) var deres storhetstid over, og de møtte store forfølgelser. Hardest hos. Filip IV av Frankrike anklaget ordenen for en rekke lovbrudd, blant annet:

  • ha satt ordens velferd foran moral og religiøse prinsipper,

  • ha hemmelig brevveksling med muslimer,

  • spytte på korset og avskrive seg Kristus,

  • myrde medlemmer som avslørte ordenen,

  • forakte kirkens testamenter,

  • umoral og homoseksualitet,

  • ha forrådt det hellige land, og

  • dyrket djevelen, som regel i form av en katt.

Dermed forsvant tempelordenen. Men ble de borte? Eller var nettopp det å gå under jorden i et hemmelige brorskap resultatet av dette tapet? - I TV programmet kom det fram utrolig mange likhetspunkt i ritualene tilknyttet frimureriet og de gamle tempelridderne. - Likheter som mange mener bekrefter, at de bare gikk under jorden.

Hvordan vil en «tempelridder» i vår vestlige verden måtte  tenke dersom han vil forsvare våre vestlige verdier i dag? Vil han ikke nettopp demonisere muslimene for deres tro og tenking? - Aner jeg konturene av den muslimhets vi har opplevd i vårt ellers fredelige verdenshjørne? Og den konflikt som «tilsynelatende « står mellom verdens religioner i forhold til «verdensherredømme»? Kanskje står det heller mellom et materielt eller et åndelig verdensherredømme?

Religion og politikk må ikke gripe inn i hverandre, forteller mine skrifter meg. Men jeg aner at det finnes en både kristen og muslimsk politisk bevegelse? Hvilke motsatte krefter står i så fall disse bevegelsene egentlig for?

Det finnes flotte religiøse mennesker innenfor begge trosretninger. Trosretninger som etter mitt skjønn lett lar seg forene under den éne Gud som evner å knytte alle bånd mellom mennesker. Men politikken skal jeg vokte meg vel for å blande meg inn i.

Men vi reagerer selv, når vi i vår overflod, hører at eneste løsning er å forbruke mer, da vi trenger å skape vekst? Samtidig som vi ser hvordan vårt forbruk ødelegger miljøet for kommende generasjoner. Det går liksom ikke i hop lenger? Hvor er løsningen?

Som troende, har jeg sett det som min viktigste oppgave, å se med mine egne øyne, og ikke forholde meg til andres «sannheter». Den eneste jeg har å forholde meg til, er min Gud, min frelser, og det Han forsøker å opplyse meg om. - Dette må også gi meg mot til å formidle de tanker som kommer til meg, for å dele dem med andre.

Om Breivik, kan det se ut som han lot seg bruke i disse «tempelriddernes tjeneste», slik vi vet han ser på seg selv som en tempelridder. - Vi vet at han ikke er alene om de tankene. Vi vet også, at hele vårt vestlige styresett er infiltrert av den samme finansielle situasjonen, samt av frimurere på mange av de viktigste postene. Hvor reelt er det da å prøve å forby de tankene han står for? Må vi ikke nettopp våge å løfte dem opp på bordet til beskuelse?

Tørr vi tenke selvstendige tanker om dette? Og ikke minst – Tørr vi tro på at det finnes «en bedre verden» på den andre siden av de konfliktene vi i dag opplever?

Det er i allefall dette jeg tror på. At vi evner å skape «en ny verden». - Det fortoner seg ikke engang utopisk lenger? Det skjer så mye positivt når en ser seg rundt.

I henhold til Pred. Kap. 1, så vet jeg med visshet at alle Guds profeters innerste vesen er ett og det samme. Deres enhet er absolutt! - Dette medfører at vi bare har en menneskehet på denne jord, som snart må komme sammen og finne løsninger for sin «Enhet», dersom vi skal bevare kloden. Vi må selv skape oss den fremtid vi ønsker å leve i.

Snart vil den nåværende orden rulles sammen," erklærer Bahá’u’lláh med sine egne ord, "og en ny spres ut i dens sted. Sannelig, din Herre taler sannhet og er den som kjenner alle usette ting." "Ved meg selv," forsikrer han høytidelig, "dagen nærmer seg da vi vil ha rullet sammen verden og alt som er i den, og ha spredt ut en ny Orden i dens sted. Han har sannelig makt over alle ting."

Disse tankene henger sammen for meg, og gir meg en slags forståelse av den situasjon vi befinner oss i? Men gir de mening for andre? Jeg bare lufter dem. - Vær snill å opplys meg ;-)

Vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Våkn opp!

Publisert over 8 år siden

Hvorfor fikk Anders Behring Breivik diagnosen paranoid schizofren? "Kan det være at de vil "ha frie tøyler" til å dope han ned", utslette hans tilregnelighet?(derfor "mørk makt straffes av mørk justis") Jeg bare spør . . ."

Groth skrev nettopp ordene over, som gir meg mot til å poste det jeg selv nettopp har skrevet.

Nå har de psykiatsk sakkyndige kommet med sin rapport, eller kanskje mer et bestillingsverk? For ved å gi han diagnosen psykisk utilregnelig, så vil statsapparatet nok få viljen sin til å holde rettssaken bak lukkede dører? De kan vel ikke tillate, å stille en psykisk utilregnelig person til offentlig skue? Hva han har å si om hva som fikk han til å begå disse forferdelige handlingene, er opplysninger som ikke skal tilfalle folket.- Dørene lukkes.- Den «totalitære stat» viser sine kraftige muskler.

Dette var første terrorhandling på norsk jord, etter oppskrift fra alle andre terrororganisasjoner som historien har kunnet fremvise. Og vi begynner å se mønsteret. - Det er grupper som opplever at de ikke når fram overfor egne myndigheter. Noe som skjer, når statsmakten sitter med alt for stor kontroll over alle samfunnsinstitusjoner. De kan rope i debattspaltene, men blir overhørt i media. Statsmakten velger selv ut hvordan folkeopinionen skal dannes ut fra sin egen påvirkning.

Ene og alene oppvåkning til større bevissthet i store deler av befolkningen, vil evne å gjøre det opprøret mulig, som kan velte den sittende statsmakt. Jeg opplevde det som merkelig, at jeg den 22 juli, om morgenen, nettopp kom med denne uttalelsen på nett. I dag gir den meg mulighet til å skrive dette, da jeg har den fordelen at jeg ikke kan beskyldes for denne redsel for islam, som mange andre debattanter har.

I lys av det vi nå selv har opplevd her i landet, blir det mulig å forstå hva den muslimske terrorismen har stått for. Det ser ut som ytterligheter i en «muslimsk bevissthetsrevolusjon». Der noen har vippet over og begått ugjerninger av typen ABB. Der hensikten har vært å bekjempe korrupte diktaturer, ofte skapt med vestlig støtte og innflytelse. Men våre medier har skapt et annet bilde av disse farlige muslimene, som ligger i begrepet «islamister.»

Så skal vi komme videre med samfunnsdebatt, må vi først legge islamistkortet dødt. Fullstendig dødt! Muslimene har vært en slags syndebukker i systemet, nettopp for myndighetene. Men at muslimer på noen måte er skapt annerledes enn oss andre, eller har andre behov enn oss for et godt velfungerende demokrati, er i seg selv en så fatal avsporing av debatten som vel mulig? Og hvem har har plantet denne holdningen? Jeg reagerte selv da NRK i programmet «Sånn er livet»i februar 2002 formidlet sine opplysninger om Qutb, som ideologen bak terroren. Bush kom så med «ondskapens akse» etc. Det er altså våre egne statsmakter som har plantet disse holdningene til muslimer i vårt folk; - holdninger som de nå må beskytte hele samfunnet overfor. - Våkn opp!

Media har ellers plantet meningsløsheter inn i vår bevissthet via TV. Har ønsket å skape kaos, med fotball,sex, alkohol og rusmidler; noe som alltid selger. - Selvfølgelig kunne de gjort et opprør mot dette, om det ikke tjente deres egne interesser? Nemlig å sløve oss fullstendig ned?

Det er bare VI, et stort VI, som kan velge annerledes. - Vårt demokrati er i sterk bevegelse vekk fra et åpent demokrati. Slik ser jeg det i dag.

Det vi sitter igjen med er manipulerende statsmakter her i vesten, som beskytter sine egne politikere og deres økonomiske interesser. Økonomiske interesser som vi i dag vet er bygd på luftslott og andres undertrykking. Forskjellene mellom fattig og rik vil bare øke framover. Vi har løst opp familier og samfunn, da det har tjent de økonomiske markedskrefter som alltid må søke vekst. Den øker jo mer alene hver enkelt av oss blir.

Når skal vi si stopp?

Visjonene og de som skaper dem er avhengige av å skape illusjoner hos sine tilhengere. Hva skiller en illusjon fra en løgn ?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Er Hagar et forbilde?

Publisert over 8 år siden

Abraham blir sett på som en felles forfar for jøder, kristne og muslimer. Hva skjer om vi heller løfter frem Hagar? Dette var overskrift på det debattinnlegg i Vårt Lands papiravis 16.nov.2011

Det var en innlegg av Marianne Bjelland Kartzow og Anne Hege Grung. Denne artikkelen traff meg midt i mitt eget kvinneliv, for å si det slik. For er det ikke nettopp en opplevelse av å ha blitt "jaget ut i ørkenen", mange av oss kvinner har opplevde når mannssamfunnet eller patriarkatet har forvaltet sin styrke i forhold til oss? Vi har strevd oss til en likestilling, men ikke nødvendigvis et likeverd i forhold til det som er forskjellene på kjønnene? Fortsatt har vi vel ikke helt klart å finne en plass vi er helt fortrolige med?

Ser vi mer på historien, så var Hagar den kvinnen som Sara (prinsesse /fyrstinne) ga Abraham å få barn med, i det hun selv var barnløs til hun ble 90. Og bibelen gir oss ikke så mye mer om Hagar. Skjønt historien om Abraham er forskjellig i Koranen og i bibelen. I bibelen er Abraham villig til å ofre Isak, mens det er Ismael i koranen. Likevel blir fortellingen ofte forvaltet som en fortelling om den gode, samlende partriark.

Kanskje er historien om matriarken Hagar mer samlende?

"I Koranen nevnes ikke Hagar ved navn, men betraktes som en del av Abrahams familie. I Hadith fremstår hun som Abrahams viktigste hustru og medarbeider. Abraham forlater henne ikke i ødemarken til fordel for Sara, men fordi han skal fullføre det profetiske oppdraget han har fått fra Gud. I islam gir Gud Hagar den viktige oppgaven å føde en sønn."

Mye kan vi tenke om disse forhold i den tiden vi nå lever.

"Men Hagars guddommelige oppgaver strekker seg utover moderskapet. Som matriark blir både hennes navn og oppdrag en vesentlig del av islamsk historie og ritualisering."

Jeg sakser videre fra artikkelen følgende:

"Det interessante med Hagar-figuren i nåtiden er at hun dukker opp i de mest ulike situasjoner og spiller de mest forskjellige roller. I flere sammenhenger tas det utgangspunkt i Hagars rolle som en som trosser sin marginale posisjon, eller som en foregangsfigur for å tenke nytt om kjønn.

Afro-amerikansk frihetskamp har gjennom to århundrer hatt Hagar og hennes overlevelse som husslave og som enslig mor i ørkenen som en av sine grunnfortellinger. Islamsk feminisme i USA kan påkalle Hagar som modell for «Gender Jihad». Både nordisk og afrikansk kontekstuell kristen teologi har nylig anvendt Hagar som utgangspunkt for kritisk samfunnsanalyse. I tillegg har Hagar en viss symbolverdi innenfor israelsk fredsbevegelse. Hagar er en heller ukjent skikkelse for mange i Kristen-Norge. Kanskje kan ulike forestillinger om henne danne et annet og berikende utgangspunkt for å snakke om Jesus og Muhammad enn forestillingen om «Abrahams barn» alene?"

(Teksten, formidler VL, er basert på en artikkel av Marianne Bjelland Kartzow og Anne Hege Grung i et temanummer av Kirke og Kultur.)

Er ikke dette tanker vi bør gå videre med i debatten? Aner vi noe om hvor viktig fokuset på kvinnerollen egentlig er i vår tid? Eller kanskje handler dette også om at mannens rolle kommer på plass igjen? - Jeg håper på svar :-)

vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Å være menneske - ved to av dem

Publisert over 8 år siden

Det står mange fortellinger i bibelen med et ganske merkelig innhold i forhold til TRO. Hvordan er det mulig å komme innholdet i dem nærmere? Hvor mye bestemmer eventyrene virkeligheten?

En slik historie handler om Esau og Jakob. Den fasinerer meg, og overlater meg undrende til visdommen i innholdet? Er den mulig å finne, dersom jeg bruker de redskapene jeg finner for å dissekere historien her jeg sitter i hula mi, uten andre redskap enn bilder og symboler?

Navnet Esau betyr «hårete», mens navnet Jakob betyr luring / narraktig, noe som ofte ikke kommer fram da navnet presenteres med »den som holder i hælen» Jakob holdt altså Esau i hælen, slik at han ble født først og fikk førstefødselsretten.

Esau drev langt fra husene på jakt og fangst og brakte familien mange goder, mens Jakob holdt seg tett ved husene med sin mor Rakel.  - Esau var sin far Isaks yndling og Jakob var sin mors yndling.

Her må jeg prøve å finne disse navnenes betydning, som ikke ligger inne i norsk navneregister. Men Isak betyr «han ler / vil le» og Rakel betyr rett og slett «Ewe», eller en kvinnelig sau.

Disse betydningene setter jeg sammen med den forståelsen, at «Min Far» henspeiler til det åndelige univers, mens vi bruker begrepet «Moder Jord» om alt som angår det materielle.

Historien er ellers vel kjent. Esau kommer dødssliten og utmattet hjem fra markene og ber sin bror om noe å drikke. Men Jakob svarer at da må han først selge førstefødselsretten til ham. Esau svarer da:

Se, jeg holder på å dø, hva verd har vel da førstefødselsretten for meg?” ( 1.Mos.25,32)

Rakel hjelper Jakob til å lure sin egen far på dødsleiet, slik at det ble Jakob som ble velsignet - istedenfor Esau.

.........

Nå dikter jeg historien videre med disse skikkelsene som historiske forbilder. Jakob brukte sitt intellekt og sine evner for alt det var verd og skaffet seg kunnskap om alt som var. Han utviklet vitenskapen som kunne lære om om de minste små partikler i universet og om økonomi slik at han alltid klarte seg, tross forfølgelser.

De som hadde lite, lot seg villig narre til å bli med på pompøse prosjekt i vitenskapens tjeneste. Mens andre ble meget sjalu på alt Jakob klarte. De prøvde å fortrenge han fra sine egne områder, og til slutt ga de ham nesten et banesår. Den historien endte med at det kom en Jesus og  ville rette opp skaden, idet han mente Jakob burde bo for seg selv. Han ga Jakob hans eget landområde. Siden Esau enda ikke hadde for mye av gods og gull, så ble det igjen han som ga fra seg mye av det han satt igjen med av land, bare for noen få kroner, for å dekke sine viktigste behov. Men Jakob evnet å dyrke også dette landet med all sin kunnskap, slik at det vakte misunnelse viden om. Mange reiste dit for å lære.

Esau hadde først ikke tatt det så hardt da Isak tok fra ham førstefødselsretten. Han levde videre som han alltid hadde gjort det ute i villmarken, i samtale med sin elskede Far. Men denne andre gangen så steg raseriet i han, og han lurte på hvor hjelpen skulle komme fra. Da tenker han på sin halvonkel Ismael, som selv hadde opplevd å bli sendt ut i villmarken. Hvordan er det med han? Navnet Ismael betyr «Gud vil høre», så her var det nok hjelp å få. Ismael var ikke sen om å si, at han ville hjelpe. Men Jakob er både lur og sterk vet du, sa han til Esau. Vi må først sette oss godt inn i hvordan  Jakob og hans tilhengere lever nå, så må vi være lurere enn dem og prøve og overmanne dem med list. Jakob og hans menn har vist oss, at i krig er alle midler tillatt, også de simple som Gud forbyr oss i fred. I krig er hensikten å svekke fienden med alle midler. Alt Jakob og Jesus selv har tillatt seg, må være tillatt for oss i denne situasjonen, selv om det egentlig ikke tilhører vår Fars tanker og ideer. Vi er materielt underlegne, så vi må ha styrken i oss selv. Esau og Ismael la planer, samtidig som de styrket sin åndelig kraft med et rensende og selvdisiplinerende program, for å møte det som skulle ligge foran dem. De kjente at de hadde mange av Jakobs og ikke minst Jesu menn rundt seg, som levde i takknemlighet overfor dem på grunn av noen almisser de hadde klart seg godt på. Så det var et omfattende program, som måtte koste dem mye.

De hadde sin far og bestefar Abraham i tankene i denne vanskelige tiden. Navnet Abraham betyr «Far», og han hadde nettopp klart å samle alle sine under sitt Eget Navn i fredens tjeneste. Det må da vel være mulig en gang til? For alle vet jo at fred bare kan komme, når det enkelte mennesket finner fred i seg selv, med sin neste og innordner seg og bidrar til det samfunn h-n er en del av?

Tenk om Jakob kunne smi om alle de våpnene han hadde til plogredskap for våre jorder, slik at vi fikk mettet våre barn?

Jakob ser hva som holder på å skje. Han har det jo så inderlig godt i sin materielle velstand og med store nytelser på alle områder. Han ønsker slett ikke å bli uroet av disse bråkmakerne, og Jesus gir han sin fulle støtte. Tenker de litt på hvilke midler de selv har brukt for å nå så langt som de har, så er det heller ikke fritt for at frykten melder seg med stor styrke. Jakob tar fram sine våpen og forsøker å slå hardt ned på Ismael og Esau når de dukker opp. De har ikke våpnene, men den menneskelige styrken til å gå døden rett i møte om nødvendig. Den har hverken Jakob eller Jesus lenger. Det er en mektig ulik kamp i styrke.

Jakob tenker også på, at han kanskje skal slutte fred med sin bror etter alle disse årene. For det er slett ikke hyggelig med denne fiendtligheten tett innpå seg, den tærer på han også. Og han er den som også kjenner sin egen brors meget gode kvaliteter. Litt mer usikker på hva Ismael har i tankene er han nok, når han tenker på hvordan bestemor Sara ( Sara betyr «fin dame» / «fyrstinne» / «prinsesse») ble så sjalu, at hun jaget han og moren Hagar ut i villmarken. Men også Jakob innser, at tiden snart er kommet for å smi om våpnene til plogjern og forsøke å leve i fred med sin bror. Tross alle forskjeller, har vi alle den samme kjærlighet hos vår forfar Abraham, tenker han. Når hevntankene har brent ut, vil nok tiden være moden for å dele på de oppdagelsene Jakob har gjort. Og faktisk var det Ismael som samlet og utviklet mye av den kunnskapen som har blitt brukt?

Skjønt det er nok viktig for Jakob å kunne se, at Esau og Ismael fortsatt har denne viljen til å leve etter «sin Fars vilje" – å leve i kjærlighet og samhold med hverandre - og alle andre.

Som noen eventyr, må slutten på eventyret vente til en annen dag. Eller skrives mer på av andre?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
13 dager siden / 2993 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1692 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1560 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1293 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1098 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere