Mette Solveig Müller

Alder: 75
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

"Da ijtihads porter ble stengt"

Publisert nesten 8 år siden

Dette begrepet, ijtihad, kom til meg i natt. Begrepet står for en selvstendig tolking og forståelse av de hellige tekster innenfor islam. At itjihads porter ble stengt, forteller meg om en statsmakt som ønsker kontroll.

At "itjihads porter stenges" kommer inn i tidlig middelalder  kan vel nærmest oppfattes som at opposisjon mot samfunnets vedtatte forståelse  ikke lenger er tillatt? Nå skal vi samle oss under en felles forståelse som våre øverste myndigheter har kommet fram til. Dette skjedde etter veldig mye kaos i årene 650 -850 hvor den islamske læra ble forvaltet av krigsmakter.

Vi ser vel tydelig en statsmakt som ber sitt folk om underkastelse,  om denne felles forståelsen, og ikke under den ene Gud? En opposisjon er ikke lenger tillatt - nå skal vi ha ro under den forståelsen statsmakten har kommet fram til.

Vi har til nå hatt en statskirke, hvor vi kjenner igjen tanken og ideen, at samfunnets lover skal hvile på de evige sannheter forkynt fra tidenes morgen, for oss i bibelen  (Pred.1 kap.) Og denne forståelsen av politikken, har alltid hvilt på vår "høyeste felles forståelse" av de hellige tekster. Kirken har befestet sine sannheter som alle i samfunnet må underkaste seg.

Men akkurat nå, er vi kommet i den situasjon at vår stat ikke lenger har sitt fundament i de hellige skrift. Vår tekstforståelse spriker for mye til at den kan fungere som en samlende "Enhet". Dette er vel verd å tenke grundig over. Fundamentet hviler mer på tradisjon og statsmakten står absolutt friere til å definere den ideologi som vi skal samles under.

Samtidig har vi denne Breiviksaken gående, hvor retten på torsdag vil avgjøre om Breivik er tilregnelig eller ikke. Blir har erklært utilregnelig, vil det ramme alle oppegående mennesker som på noen måte kan forbindes til det som vil kalles hans syke univers. Det gjelder både i henhold til troslære og ideologi.

Og rettssaken har vært ført i full offentlighet, med alles øyne på seg. Den har innehatt en sjelden verdighet. Bare en eneste skokaster har uttrykt sine følelser. Og tvilen kommer alltid tiltalte til gode.....???

Og jeg som trodde denne tvilen gjaldt dersom det på noen måte hersket tvil om gjerningsmannen hadde utført ugjerningen eller? Har da aldri hørt om psykiatri i en slik sammenheng?

Mitt store spørsmål er om denne saken nå handler om at "ijtihads porter stenges"? Vårt samfunn er i forandring. Alle meninger er ikke lenger like velkomne. Noen har påtatt seg å være "bærere av lyset" og forståelsen for oss.

Men for meg blir det enda viktigere å påpeke at:

Kristendom + islam  = SANT         

At vi søker lyset og ikke lar andre definere det for oss. Så får vi skape vårt samfunn derfra. Den som lærer et annet menneske virkelig å kjenne (Jesus?), har lært seg selv å kjenne. La kjærligheten få gode vilkår.

Det er vel tid for å søke den sanne og sunne læra? Forkynt fra evighet til evighet for oss mennesker?

med vennlig hilsen mette

som beklager atdet vil kunne gå en tid før jeg kan svare.

Gå til innlegget

Har Sphinxen et budskap for vår tid?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg begynner å ane at Sphinxen kan ha sterk sammenheng med den tid vi opplever nå. Vi er i ferd med å forlate «Fiskenes tidsalder» og beveger oss seg inn i en ny tidsalder: «Vannmannens tidsalder». Hva kan Sphinxen fortelle om dette?

Det var en forståelse jeg våknet med i dag, som formidlet til meg, at det er akkurat det den har. Den har veldig mye å fortelle oss om til akkurat vår tid. Et dukk i Sphinxens bilder på et googlesøk, stimulerer gjerne fantasien. Men hvor er forståelsen av det vi ser?

Kjell Kristensens bibelforståelse, utlagt på dette forumet, har gitt meg en dyp forståelse av at alle de store profetenes åpenbaringer strekker seg mot det endelige "Målet". - Målet for det enkelte menneske og målet for oss som menneskehet. Dette målet forandrer seg aldri, men mennesket gis ulik veiledning i forhold  til den tid, den tidsalder de lever under. Enhver tidsalder har sin egen nye utfordring, selv om alle utfordringer har vært tilkjennegitt hele tiden.

Den utfordringen som dagens mennesker står overfor, kan være en annen enn den som gjaldt for mennesker i fordums tid. Slik fører disse "menneskehetens lys" / profeter selve sivilisasjonsprosessen fremover. Profetenes lære vil selvfølgelig avvike fra hverandre i forhold til tid og sted, - selv om vi alltid vil kunne kjenne at i sin  essens så er de like -  i alle de store verdensreligionene. Deres hellige skrifter følger etter hverandre, og nye åpenbarere vil alltid anerkjenne de som har kommet forut. Åpenbaringene følger hverandre som en stadig fremadskridende prosess, som aldri lar mennesket være alene, overlatt bare til seg selv.

Evangeliene om Jesus innledet «Fiskenes tidsalder» Dette ser vi tydelig på pavens hodeplagg, Mitraen som er formet som et fiskehode. Jesus ville gjøre oss til «menneskefiskere», få oss opp fra den ubevisste tilstanden vi har i våre følelser, og opp til det bevisste. Dette for at vi skulle evne å kunne «gå på vannet», og beherske våre dyriske følelser. Vann er et bilde på følelser i astrologien.

Men antagonisten / motsetningen til Fisken i Zodiaken er Jomfruen. Hva har dette betydd for troens forståelse hos oss? Det typiske for «Jomfruens tegn» er tjeneste for andre på denne jord.  Jomfruen er et jord - tegn som markerer den horisontale kjærligheten, - den vi skal ha for hverandre i tjeneste. 

Men hva da med Sphinxen? Den ligger der med en løvekropp og har hodet til en hersker; - en Farao. Ofte mange trinn opp fra bakken, fra grunnplanet. - Når jeg tenker på at antagonisten til «Vannmannen» i astrologien nettopp er «Løvens tegn», begynner bildet å ta form hos meg.  - Løven er «Skogens Konge», varm og rettferdig med stor omsorg for sine egne barn. Menneskets natur for den nye tiden, et ego som erkjenner og lever med sin «dyriske natur». Men hodet er «en Farao» - en hersker over kroppen.

I "Vannmannens tegn" gjenkjenner jeg bildet på "Livets vann", der dette "vannet", "den nye vinen", ånden, tilflyter oss «ovenifra», fra vår Gud.  Mens vi selv lar det flyte gjennom oss og gi oss liv, samtidig som vi kontinuerlig lar det renne ut over markene, for å gi liv til alt som lever på jorden. Er dette et bilde på den tiden vi nå nærmer oss?

Trinnene opp til Sphinxens hode må være selve «Veien»! Den veien  vi er bedt om å ta fatt på - vår personlige utviklingsvei! Utviklingsveien for den enkelte, som de hellige skrifter alltid har gitt veiledning om. Men vel også for samfunnet, slik vi nå har tenkt «endetid»?  Ikke jordas ende, men slutten for «Fiskenes tidsalder». Vi holder på å gjøre oss klare for en ny tidsalder – Vannmannens tidsalder. Men enda har vi ikke forståelse for dette «nye livet» som berører alle mennesker på jord, med sine voldsomme rystelser.

Hva er utfordringen for den tid vi lever? Jeg mener dette handler om å erkjenne denne vår menneskehetens enhet, alle profeters enhet og til syvende og sist Guds store enhet.

De som virkelig vil være med inn i denne tidsalder, bør ikke støtte seg til falske herlighetsforkynnere fra USA, men iherdig selv prøve å finne svaret om hvem Gud har sendt som profet for den tid akkurat nå vi lever i? Bare Han kan gi den helt rette veiledningen for den tiden vi lever i med sine skrifter. For det handler fortsatt om det evig aktuelle for mennesket – å selv gå hele «Veien» – eller bli tvunget til det gjennom lidelser.

Vi er kjent med at antikrist, antagonistens, løvens, ja «Dyrets» egne krefter vil herje i tiden før «Vannmannen» /Faraoen bestiger  tronen. De som vil måtte herske i verden, når nå pavens tid som som Kristi hode tar slutt, blir å betrakte som et nytt hode av Kristi egen ånd. De må velges av dem vi kan gjenkjenne at har gått ydmykt opp alle trinnene opp til hodets egen herlighet.

Handler det om å gjenkjenne profeten for den tid i lever? Handler det om eventyret:

"Vil du verra med så heng på"?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

En tilnærming til "multikultur"?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg har oppdaget at jeg er multikulturell. Ikke bare gjennom mine aner innen Smiths venner, Luther, katolisisme med mer, men i høyeste grad også i forhold til egne valg. Hva med deg? Hva betyr dette for den utviklingen vi står oppe i?

Med min tro opplever jeg å stå med ett ben godt plantet i min norske kulturarv, mens det andre benet nysgjerrig søker fotfeste i en helt fremmed kultur; den persiske. Jeg begynner å ane rikdommer i denne kulturen som i utgangspunktet er helt ukjent for mange av oss.

Dikteren Hafez, som døde i 1390, er en dikter som kanskje er en av dem som utøver den sterkeste påvirkning innenfor den iranske kultur i dag? Det ble sagt i et TV-program, at små strofer fra hans skrifter gjerne blir delt ut på gaten i dag til oppmuntring og glede.

Hafez levde selv i en urolig tid som kan ha likhetstrekk med vår egen tid. Djengis Khan (1162 . 1227) hadde styrt i Iran, og inntil den mongolsk – tyrkiske hærføreren Timur Lenk (1336 – 1405) fikk grunnlagt det timuridiske dynastiet (eller Gurkani – dynastiet) på slutten av 1300 tallet, var Iran delt i mange mindre kongedømmer som bekjempet hverandre innbyrdes. Antagelig ikke ulikt forholdene i Norge før vi ble samlet til ett rike?

Stilen Hafez bruker i sine dikt, tilhører en tradisjon for kjærlighetsdikt; - Ghazaler, som betyr elskov, eller samtale om noe vakkert med en kvinne. Sanger om vin beruselse og kjærlighet sto sentralt.

Hafez sprengte denne sjangeren, ved at han lot politiske forhold, hverdagsliv, sosial satire, religiøs kritikk og et mangfold av andre aspekt gjøre sin entre i hans litterære form, som likevel klarte å bevare kjærligheten og mystikken som det helt sentrale. Slik ble han også en nyskaper. Det gir oss en forståelse for hans popularitet i dag.

Hafez var fra byen Shiraz i Iran En by som er kjent for å være spesielt fruktbar, med gode forhold til vindyrking. Shirazdruen kommer herfra, og arkeologiske utgravinger går 7000 år tilbake i historien. - Vi snakker altså om tradisjoner.

Shiraz var også kjent som et persisk kultursentrum, mange moskeer , skoler og kunstnere, og et senter for sufisme siden 900 tallet. Samt med en levende zoroastrisk tradisjon. Dette miljøet har nok vært en viktig inspirasjon for dikteren Hafez; som faktisk er en av de mest siterte også i vår tid, slik strofene hans deles ut på gaten til inspirasjon som små «manna-korn» Litt «mat for sjelen» for et folk som lever under meget strenge forhold i dag.

Jeg opplever nå å se linjene fra Hafez og fram til Bab. Slik han i 1844 møtte den unge mannen i byporten i Shiraz, og derved fikk sin aller første tilhenger. Raskt kom det til 18 personer som hver for seg gjenkjente hans tolkninger av de hellige tekster som sanne. Det var nemlig ikke bare her i vesten man ventet på en ny gudsmaniestasjon i 1844, det gjorde de også i den muslimske verden. Mange var derfor ute på leting etter den fornyende visdommen.

Men historien vi kjenner fra Jesu dager, gjentok seg. Styresmaktene likte ikke hans lære. Derfor ble han henrettet i 1850 etter 4 års virke, og det sies at 20000 tilhengere ble henrettet i tiden som fulgte. Også Taheri, en kvinne, som ble den første virkelig moderne kvinne i Iran. Hun tok av seg hodeplaggene og blottet sitt ansikt og hår foran flere forferdede menn. Hun ble steinet til døde.

Baha'u'llah fikk fortsette på Babs gjerning, selv fengslet og landsforvist, inntil han endte i det osmanske rikets største fengsel i Akka (nå Israel)

I Baha'u'llahs korte vers, presentert i boka «Skjulte ord» gjenkjenner jeg noe av formen til Hafez. Denne formen som med få ord inneholder dybder vi nesten bare aner og som stadig tilfører oss ny kunnskap. De er «mat for sjelen».

Jeg er ikke et menneske som har reist mye rundt og opplevd mye. Men de rike tradisjonene som skjuler seg i den eldgamle persiske kulturen tror jeg inneholder helbredelse for hele vår verden. For dette å bevege seg med en fot over i en annen kultur har vært veldig berikende. Det har gitt meg en forståelse av de rikdommer som faktisk hersker i de eldgamle kulturene, og hvor unge våre egne tradisjoner faktisk er? Men mest av alt skjønner jeg, at det å tilegne seg mer fra andre kulturer, aldri vil gjøre oss fattigere, - men snarere rikere. Andres erfaringer utvider meg, slik andre kulturer kan utvide vår kultur.

At andre kulturer får del i den kunnskap og vitenskap som vi her i vesten har utviklet, tror jeg nettopp kan tilføre dem den kunnskap som er deres vei ut av fattigdom og nød? Så må vi bare håpe at det ikke går som forrige gang øst og vest møttes under korstogene? Da har  beleste hjerner fortalt meg, at det kunne virke som vi fullstendig byttet på innholdet i våre erfaringer? Vi forsto viktigheten av kunnskap som virkelig kjennetegner det opprinnelige islam, mens de fortsatte med sine stridigheter.....

Håper vi innser at vi også må ivareta vår egen kulturarv i dette nye møtet i vår tid?

Jeg har begynt å anerkjenne at jeg blir rikere av andres kulturer. Men det er vel å bygge videre på våre egne kunnskapstradisjoner som må være vår egen vei også?

med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Sammenhenger eller tilfeldigheter?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg er av den oppfatning, at disse to ordene best kan beskrive forskjellen menllom religiøs tro som livssyn og det å ikke ha noen tro? Mitt spørsmål er om dere tror det stemmer?

Som troende mener jeg at jeg lever mitt liv i sammenhenger, som jeg bare glimtvis får øye på. Målet handler om å se klarere og klarer med mine egne øyne, slik at jeg kan søke de sannferdige svarene og de rettferdige løsningene i det som finnes av opplysninger i meg selv.

Mens de som ikke har et religiøst livssyn, velger kanskje å "la humla surre", og tror det som skjer bare er tilfeldigheter? Noen mener sogar de kan manipulere folket, da folket likevel sover å er så lite bevisste på hva som egentlig skjer? Hvis man gir folket det folket vil ha, så holder de sikkert fred?

Men som troende, tenker jeg, at jeg kunne ha vært en miss Marple, eller en Poirot, som samlet inn alle data om det som nå skjer i verden. Deretter lot jeg underbevisstheten arbeide med alt dette materialet, uten å ha en egeninteresse av svaret. Hva ville jeg da komme opp med? - Jeg tror uansett dette er veien for større bevisstgjøring.

Noen ganger hender det meg noe, som bekrefter slike sammenhenger. Det er akkurat som en usynlig hånd styrer mine medmennesker og meg selv. Et lite eksempel kan være sønnens kammerat, som tilfeldigvis sier; "Jeg støtte på mannen din i sta, da han gikk av bussen ved...." Hva? Akkurat der han har lovet å ikke befinne seg?  ;-)

En annen sak, at jeg opplevde at det var min avdøde far som styrte den situasjonen som oppsto da jeg fikk min tro, 5 mnd. etter hans død. Atter et annet eksempel som dere selv kan være vitne til, er at jeg den 22 juli om morgenen, formidlet at jeg aldri hadde stemt på Ap av mer personlige grunner. Dette til tross for at jeg egentlig var ganske bevisst på å ikke flagge noen partipolitisk tilhørighet her på VD. - Det kjentes vanskelig der og da? Var det i en sammenheng?

Lever vi slik våre liv i en større sammenheng (i Gud), der det egentlig handler om å lære disse sammenhengene bedre og bedre å forstå? Handler alt bare om større bevissthet her og nå? Hva er deres erfaringer?

vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

En verden uten fri flyt av kunnskap?

Publisert over 8 år siden

Hvis du prøver å lete opp en Wikipediaside i dag, vil du ikke kunne få lest den. Du blir møtt med følgende forklaring:

Imagine a World
Without Free Knowledge

For over a decade, we have spent millions of hours building the largest encyclopedia in human history. Right now, the U.S. Congress is considering legislation that could fatally damage the free and open Internet. For 24 hours, to raise awareness, we are blacking out Wikipedia. Learn more.

Make your voice heard.... Facebook, Twiter,  Google

.............................

Jeg leser dette og undrer meg på hva det er vi nå opplever fra ledelsen i vår vestlige kultur?

Hva er det U.S. Congress nå ønsker?

Har dette sammenheng med de restriksjoner vi har opplevd i eget land etter 22 juli?

Jeg evner foreløpig bare å stille spørsmålene. - Har dere noe svar?

vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2993 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1692 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1560 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1293 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1098 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere