Mette Solveig Müller

Alder: 74
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Psykiatri den nye religionen?

Publisert over 6 år siden

Samtidig som religion har blitt sterkt nedtonet i vår del av verden, har fag som psykiatri fått en enorm vekst og plass i samfunnet. Er det sammenhenger her? Lykkepiller er blitt en ny folkesykdom. Kan vi stole på psykiatrien som en vitenskap?

Selv om dette er tanker jeg har hatt i mange år, kom de i fokus da jeg leste artikkelen i Morgenbladet denne uken: "Reparere, diagnistisere, medisinere"

En ganske så sterk påstand når artikkelforfatteren skriver:

"Uvitenhet. Men psykiatrien befinner seg faktisk på gyngende grunn når det kommer til en egentlig forståelse av egne betegnelser.

– Faget er kjennetegnet av en avgrunnsdyp uvitenhet. Vi kjenner stort sett ingen av mekanismene i de tilstandene vi behandler, sier Max Fink, som i mange år var sjef for psykiatrien ved Stony Brook University i New York, og nå er professor emeritus."

.........

Ligger ikke dette litt i samme gate som politikken? Vi skal lære om det som er best for "de andre"? Mens det religiøse aspektet, som trekker opp grenser for mitt eget  liv, slik at jeg trinnvis kan lære mer om mitt eget indre og nå mitt eget utviklingspotensiale, se det ligger fullstendig brakk i "friheten navn"? Blir all denne friheten for mye for en ungdom, så har vi rusmidler og alkohol til "selvmedisinering". Vi lever i det stadig mer "Grenseløse samfunn", der absolutt alt er tillatt; - grenser flyttes hele tiden, - og nesten alltid i konkurranse med andre. Vi blir individfokusert. Mange blir tapere i et slikt opplegg.

Kan ikke si annet, enn at jeg har stor sympati for alle dem som holder fast ved de grenser de engang ble opplært til innenfor sin troslære. - Disse grensene er der for egen beskyttelse, for dem som forstår det.

Men når livet blir vanskelig, så ligger veien åpen for "behandling", av mennesker. Psykiateren  skal finne ut hva som HAR gått galt. Og mest sannsynlig er det noen i familien som har sviktet og må skiftes ut. - Og den kjemiske ballansen skal gjenopprettes med "lykkepiller". Et mer misvisende ord finnes vel ikke i vårt vokabular? Dette er et fokus som ser ut til å bare skade enda mer? Først brutte relasjoner, før man - tydelig -  blir mer og mer skadet av medikamentet. En tragedie!

Det man trenger er ofte "nye tankespor". Det som har hendt ligger bak meg, all fremtid er foran meg  - og den skaper jeg selv. Det at jeg har kjærlighet til min Gud og skaper og kan elske andre som meg selv som teller. - Man kan rett og slett ikke elske andre mennesker uten først å virkelig akseptere seg selv med alle mine feil og mangler. - Den det er aller verst å tilgi er - veldig ofte seg selv.

Derfor er det min erfaring og forståelse, at når det gjelder våre mer humanistiske fag, så er det den enkelte utøver og hans /hennes erkjennelsesnivå som er det viktigste forhold  som kan avgjøre behandlingen! - Dette er min påstand! - Våre prester har ofte gått en vei som gjør dem mer velegnet for den vanskelige samtalen enn mange andre moderne terapauter! Denne ros skal denne yrkesgruppen få av meg nå i denne tid hvor jeg vet at mange sliter. -De har ikke rekvisisjonsrett på annet enn hellige skrifter, heldigvis.

Bevissthet og selverkjennelse utvikler individet i sitt "lønnkammer" i stille ettertenksomhet under studier av visdom fra tidligere slekter, - gjennom "faste" ved selv å  å avstå fra noen av fristelsene i vårt samfunn. Viktigst å avstå fra, er selvfølgelig de en kjenner avhengighet overfor.

Dette er det jeg vil kalle "religionenes vei", og som psykiatrien på ingen måte kan evne å erstatte. Men en ny vei heter "Spirituell psykologi". - Den tror jeg det er verdt å utforske mer? Selv om noen mener dette tilhører "den farlige nyåndeligheten".

Vennlig hilsen Mette

Gå til innlegget

Hjelp! - Jeg er en datakløne!

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har mistet alle bilder på både VD og avisa Vårt Land. Det er kjempe upraktisk, spesielt ikke å kunne se bildene av debattantene en gang? Vanskelig å orientere seg for meg. Hva kan jeg gjøre?

Selvfølgelig er det min egen feil. Jeg var inne på egen profilside og så på mitt bilde i innlegg fra 22 des.2012.

Så ble jeg nyskjerrig, og høyreklikket på bildet, og trykket "vis bildeinfo". Det kom opp mange adresser, og jeg fant mitt bilde og markerte. Så sto den en rubrikk under at jeg kunne hake av i for å blokkere for "et eller annet". Og jeg tenkte det var sikkert lurt å trykke der for at ikke personlige bilder ble misbrukt.

Så i alt vaset, ble altså alle bilder også profilbilder borte. Det er ikke noe morro å ikke se dere! Har noen råd til en stor datakløne? Jeg finner ikke ut av dette.

Tar sjangsen på å si "På forhånd takk" :-)) Mette

PS Bildet jeg la ved dette innlegget av egen profil, kom jo da av forståelige grunner heller ikke med...  :-(

Gå til innlegget

Om kropp og sjel i disse juletider ;-)

Publisert nesten 7 år siden

I en tråd om "Hvem det er som forstyrrer min inderligste ro" - , kom jeg i hu dette diktet jeg samlet fra en artikkel jeg leste. Den moret meg ofte, og det ble nå et hyggelig gjensyn. Den passer ikke minst nå "I denne søte juletid"

KROPP OG SJEL

Mennesket er et samlet hele, som består av tvende dele.

Kroppen er den ene del, og den annen kalles sjel.

Kroppen, mer og mindre fin, kan vi ligne med et skrin.

Skrinet rommer en juvel, nemlig før bemeldte sjel.

Sjelen kan vi kun forstå, kroppen må vi kjenne på.

Kropp og sjel må ingen skille, ti da går det mennesket ille.

Kropp og sjel står last og brast; kroppen foretrekker last.

Selv om den er nokså tynn, er den alltid full av synd.

Sjelen strever alltid opp, men blir hindret av sin kropp.

Driver sjelen åndskultur, så tar kroppen seg en lur.

Kroppen liker mat og drikke, men det liker sjelen ikke.

Derfor om en kropp blir full, taler sjelen bare tull.

Sjelen er bestandig skjønn, sjelen eier intet kjønn.

Kroppen derimot som sagt, mangler alt som heter takt.

Elsker sjelen andre sjele, straks vil kroppen ha det hele.

Sjelen kjemper med sin kropp, en vil ned og en vil opp.

Får en kropp det som den vil, går en sjel ad helved til.

C.W. Rubenson

...........

Dette diktet kan vel noen og hver kjenne seg igjen i,  både ateister, kristne og andre? Så det får bli min julehilsen til dere alle. Takker for alle de rike innspill dere har gitt meg i året som var. God jul :-)

Vennlig hilsen Mette

Gå til innlegget

"Da ijtihads porter ble stengt"

Publisert over 7 år siden

Dette begrepet, ijtihad, kom til meg i natt. Begrepet står for en selvstendig tolking og forståelse av de hellige tekster innenfor islam. At itjihads porter ble stengt, forteller meg om en statsmakt som ønsker kontroll.

At "itjihads porter stenges" kommer inn i tidlig middelalder  kan vel nærmest oppfattes som at opposisjon mot samfunnets vedtatte forståelse  ikke lenger er tillatt? Nå skal vi samle oss under en felles forståelse som våre øverste myndigheter har kommet fram til. Dette skjedde etter veldig mye kaos i årene 650 -850 hvor den islamske læra ble forvaltet av krigsmakter.

Vi ser vel tydelig en statsmakt som ber sitt folk om underkastelse,  om denne felles forståelsen, og ikke under den ene Gud? En opposisjon er ikke lenger tillatt - nå skal vi ha ro under den forståelsen statsmakten har kommet fram til.

Vi har til nå hatt en statskirke, hvor vi kjenner igjen tanken og ideen, at samfunnets lover skal hvile på de evige sannheter forkynt fra tidenes morgen, for oss i bibelen  (Pred.1 kap.) Og denne forståelsen av politikken, har alltid hvilt på vår "høyeste felles forståelse" av de hellige tekster. Kirken har befestet sine sannheter som alle i samfunnet må underkaste seg.

Men akkurat nå, er vi kommet i den situasjon at vår stat ikke lenger har sitt fundament i de hellige skrift. Vår tekstforståelse spriker for mye til at den kan fungere som en samlende "Enhet". Dette er vel verd å tenke grundig over. Fundamentet hviler mer på tradisjon og statsmakten står absolutt friere til å definere den ideologi som vi skal samles under.

Samtidig har vi denne Breiviksaken gående, hvor retten på torsdag vil avgjøre om Breivik er tilregnelig eller ikke. Blir har erklært utilregnelig, vil det ramme alle oppegående mennesker som på noen måte kan forbindes til det som vil kalles hans syke univers. Det gjelder både i henhold til troslære og ideologi.

Og rettssaken har vært ført i full offentlighet, med alles øyne på seg. Den har innehatt en sjelden verdighet. Bare en eneste skokaster har uttrykt sine følelser. Og tvilen kommer alltid tiltalte til gode.....???

Og jeg som trodde denne tvilen gjaldt dersom det på noen måte hersket tvil om gjerningsmannen hadde utført ugjerningen eller? Har da aldri hørt om psykiatri i en slik sammenheng?

Mitt store spørsmål er om denne saken nå handler om at "ijtihads porter stenges"? Vårt samfunn er i forandring. Alle meninger er ikke lenger like velkomne. Noen har påtatt seg å være "bærere av lyset" og forståelsen for oss.

Men for meg blir det enda viktigere å påpeke at:

Kristendom + islam  = SANT         

At vi søker lyset og ikke lar andre definere det for oss. Så får vi skape vårt samfunn derfra. Den som lærer et annet menneske virkelig å kjenne (Jesus?), har lært seg selv å kjenne. La kjærligheten få gode vilkår.

Det er vel tid for å søke den sanne og sunne læra? Forkynt fra evighet til evighet for oss mennesker?

med vennlig hilsen mette

som beklager atdet vil kunne gå en tid før jeg kan svare.

Gå til innlegget

Har Sphinxen et budskap for vår tid?

Publisert over 7 år siden

Jeg begynner å ane at Sphinxen kan ha sterk sammenheng med den tid vi opplever nå. Vi er i ferd med å forlate «Fiskenes tidsalder» og beveger oss seg inn i en ny tidsalder: «Vannmannens tidsalder». Hva kan Sphinxen fortelle om dette?

Det var en forståelse jeg våknet med i dag, som formidlet til meg, at det er akkurat det den har. Den har veldig mye å fortelle oss om til akkurat vår tid. Et dukk i Sphinxens bilder på et googlesøk, stimulerer gjerne fantasien. Men hvor er forståelsen av det vi ser?

Kjell Kristensens bibelforståelse, utlagt på dette forumet, har gitt meg en dyp forståelse av at alle de store profetenes åpenbaringer strekker seg mot det endelige "Målet". - Målet for det enkelte menneske og målet for oss som menneskehet. Dette målet forandrer seg aldri, men mennesket gis ulik veiledning i forhold  til den tid, den tidsalder de lever under. Enhver tidsalder har sin egen nye utfordring, selv om alle utfordringer har vært tilkjennegitt hele tiden.

Den utfordringen som dagens mennesker står overfor, kan være en annen enn den som gjaldt for mennesker i fordums tid. Slik fører disse "menneskehetens lys" / profeter selve sivilisasjonsprosessen fremover. Profetenes lære vil selvfølgelig avvike fra hverandre i forhold til tid og sted, - selv om vi alltid vil kunne kjenne at i sin  essens så er de like -  i alle de store verdensreligionene. Deres hellige skrifter følger etter hverandre, og nye åpenbarere vil alltid anerkjenne de som har kommet forut. Åpenbaringene følger hverandre som en stadig fremadskridende prosess, som aldri lar mennesket være alene, overlatt bare til seg selv.

Evangeliene om Jesus innledet «Fiskenes tidsalder» Dette ser vi tydelig på pavens hodeplagg, Mitraen som er formet som et fiskehode. Jesus ville gjøre oss til «menneskefiskere», få oss opp fra den ubevisste tilstanden vi har i våre følelser, og opp til det bevisste. Dette for at vi skulle evne å kunne «gå på vannet», og beherske våre dyriske følelser. Vann er et bilde på følelser i astrologien.

Men antagonisten / motsetningen til Fisken i Zodiaken er Jomfruen. Hva har dette betydd for troens forståelse hos oss? Det typiske for «Jomfruens tegn» er tjeneste for andre på denne jord.  Jomfruen er et jord - tegn som markerer den horisontale kjærligheten, - den vi skal ha for hverandre i tjeneste. 

Men hva da med Sphinxen? Den ligger der med en løvekropp og har hodet til en hersker; - en Farao. Ofte mange trinn opp fra bakken, fra grunnplanet. - Når jeg tenker på at antagonisten til «Vannmannen» i astrologien nettopp er «Løvens tegn», begynner bildet å ta form hos meg.  - Løven er «Skogens Konge», varm og rettferdig med stor omsorg for sine egne barn. Menneskets natur for den nye tiden, et ego som erkjenner og lever med sin «dyriske natur». Men hodet er «en Farao» - en hersker over kroppen.

I "Vannmannens tegn" gjenkjenner jeg bildet på "Livets vann", der dette "vannet", "den nye vinen", ånden, tilflyter oss «ovenifra», fra vår Gud.  Mens vi selv lar det flyte gjennom oss og gi oss liv, samtidig som vi kontinuerlig lar det renne ut over markene, for å gi liv til alt som lever på jorden. Er dette et bilde på den tiden vi nå nærmer oss?

Trinnene opp til Sphinxens hode må være selve «Veien»! Den veien  vi er bedt om å ta fatt på - vår personlige utviklingsvei! Utviklingsveien for den enkelte, som de hellige skrifter alltid har gitt veiledning om. Men vel også for samfunnet, slik vi nå har tenkt «endetid»?  Ikke jordas ende, men slutten for «Fiskenes tidsalder». Vi holder på å gjøre oss klare for en ny tidsalder – Vannmannens tidsalder. Men enda har vi ikke forståelse for dette «nye livet» som berører alle mennesker på jord, med sine voldsomme rystelser.

Hva er utfordringen for den tid vi lever? Jeg mener dette handler om å erkjenne denne vår menneskehetens enhet, alle profeters enhet og til syvende og sist Guds store enhet.

De som virkelig vil være med inn i denne tidsalder, bør ikke støtte seg til falske herlighetsforkynnere fra USA, men iherdig selv prøve å finne svaret om hvem Gud har sendt som profet for den tid akkurat nå vi lever i? Bare Han kan gi den helt rette veiledningen for den tiden vi lever i med sine skrifter. For det handler fortsatt om det evig aktuelle for mennesket – å selv gå hele «Veien» – eller bli tvunget til det gjennom lidelser.

Vi er kjent med at antikrist, antagonistens, løvens, ja «Dyrets» egne krefter vil herje i tiden før «Vannmannen» /Faraoen bestiger  tronen. De som vil måtte herske i verden, når nå pavens tid som som Kristi hode tar slutt, blir å betrakte som et nytt hode av Kristi egen ånd. De må velges av dem vi kan gjenkjenne at har gått ydmykt opp alle trinnene opp til hodets egen herlighet.

Handler det om å gjenkjenne profeten for den tid i lever? Handler det om eventyret:

"Vil du verra med så heng på"?

Med vennlig hilsen mette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere