Mette Solveig Müller

Alder: 74
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

"Det er lov å synde èn gang"

Publisert over 9 år siden

”Det er lov å synde en gang, men ikke flere, heter et uttrykk hos DKM (Smiths venner) – Når oppsto denne trosforståelsen? – En kan undre.

Min mor gikk i graven med sin hemmelighet. Hun snakket aldri om sin barndom eller oppvekst.- Det gjorde forresten heller ikke far, de var omtrent uten bakgrunn begge to. Men da mor døde, formidlet far, i en fortrolig samtale, at ekteskapet hadde vært vanskelig.  Mor ble skadet i underlivet ved en ulykke som skjedde da hun var 10 år gammel. Noe som medførte, at hun aldri hadde glede av seksuallivet. Mer ville han ikke si om dette. (Selv regner jeg med at jeg kom til som en syttendemaigave i 1944, da de var evakuert på en avsidesliggende fjellgård  ;-) )

Derfor har jeg selv måttet søke i hva ”fortiden kan fortelle”, fra bilder og annet,og jeg har kommet frem til, at mine funn angår flere enn meg selv. Derfor tar jeg det også her.

Mormor giftet seg med en tysker og flyttet til Tyskland. Men første verdenskrig endte med at hun tok sine to døtre med alene hjem og flyttet inn hos sin søster Helga i Drøbak, i det huset som senere fikk benevnelsen ”Steinhuset” Der fikk hun også arbeid hos sin svoger tannlege Aksel Smith.

Johan O.Smith tjenestegjorde i den norske marine, og var derfor rundt i verden. I 1898 ble han omvendt til Gud. Dette medførte at han og broren Aksel  startet på en sterk brevveksling om hvordan bibelens budskap var å forstå, og Aksel lot seg omvende i 1906. Hovedbudskapet lå i Guds Enhet – Det fantes ikke ulike samfunn for Gud. Det var heller ikke presteskap. – Prester skulle ikke lenger ha makt over det enkelte individ. – Når jeg leser i Johan O. Smiths etterlatte skrifter er det utrolig mye bra der. – Selv ser jeg på hans flotte forkynnelse, som en norsk versjon, av de nye tankene som var kommet fram på religionskonferansen i Chicago i 1893, og inspirert av den tro jeg selv har i dag. Og jeg er stolt av min mormor og tante som holdt fast ved denne læren i alle sine år.

”Steinhuset” var bygd av stein, som den spirende menigheten i Drøbak selv hadde laget. De hadde fått pyntestein fra utlandet, som kvinnene i menigheten la i den våte sementen. Huset ble det første virkelige samlingsstedet for den nye menigheten. -Mors yngste gjenlevende søster fortalte meg om dette på 90-tallet, og vi reiste og så på dette spøkelseshuset, som sto tomt og overgrodd av et villniss. Huset var Drøbak kommunes hodepine, og ble revet først for noen få år siden  Smiths venner viste huset null interesse.

Her bodde altså mor da hun var 10 år gammel i 1919. I januar 1919 døde Aksel Smith. Mormor og tante Helga satt alene tilbake med de to døtrene med tysk opphav.. – Jeg går til de etterlatte brevene til Johan O. Smith for å få mer opplyninger. Det skjer noe i 1919 oppdager jeg.

Det jeg finner påfallende, og som samsvarer med min personlige historie, er at brevene mellom 22.nov. 1919 og 17.juni 1925, 5 års brevveksling, - faktisk er sporløst forsvunnet!!!

Et spor, er at Johan O. Smith gir en avgjørende ny retning for menigheten den 22.nov. 1919:

”Jeg har ved Guds nåde holdt bibeltimer så lenge noen tok imot og var dyktige til å ta imot. Men det ble i det lange løp for meget. Lærdommen gikk forbi deres fatteevne i livet, så det ble lære av det. Sa derfor til dem en dag, da dette var blitt riktig klart for meg, at vi fra nå av skulle omlegge det hele. Enhver især av dem fikk gå i vei og arbeide med det fond han hadde, begynne evangelisk, avle barn og oppdra barn. Kanskje det ville bringe dem mer forståelse av livets vei enn en fortsettelse av bibeltimer.”

Deretter ble det tyst i 5 år! – Skjønt i 1923 dukket det opp et viktig skriv, som har hatt stor betydning for menigheten senere. Det het: ”Satan i Guds menighet”. – Det handlet om dem som talte ondt om en broder! -  -  - Så flyttet menigheten sitt senter til Oslo i 1925, og begynte å skrive sin historie fra dette tidspunkt.

Jeg dro til Brunstad for snart 2 år siden, og var forundret over at alt materiele til den første historien var fullstendig borte! – Jeg tok kontakt og ga dem det jeg hadde. I tillegg fikk de denne historien min, slik at de kunne bruke det til å rette opp sin egen forkynnelse. Det var da jeg lærte, at det var et uttrykk i DKM,  - at det var lov å synde en gang, men ikke flere!!! –

Jeg forteller dere historien slik jeg selv har snublet over den. Jeg har ikke bevis for noe. – Men den erfaring jeg bærer i meg, forteller meg mer enn jeg klarer å formidle. Mor flyttet med sin tante til Oslo, for å få utdannelse.. Mormor flyttet tilbake til sin tyske mann (i alle fall inntil verdenskrig 2 var et over) Mor hadde nok sin tro, men menigheten var aldri et tema for henne, selv om mormor og tante var trofaste..

Når jeg nå ser alle de steinene som trenger å snues, for at den kristne læren virkelig får sin renselse, så har jeg kommet til at det er riktig å presentere ”min mors historie” for dere.  Jeg har følt mye konflikt med den kvinnen som er min mor – men i dag beundrer jeg henne høyere enn de fleste! 

Du skal hedre din far og din mor, så vil det gå deg godt og du vil leve lenge i landet” 

Mvh   Mette

PS Bildet er av Steinhuset da de bodde der. 

 

Gå til innlegget

Dyd i særstilling?

Publisert over 9 år siden

Har dvelt ved begrepene rettferdig og rettferdighet nå. Det sies om denne dyden at den står frem i en særstilling over alle andre dyder. Tankene aktualiserte seg litt med Frode Melands brev til Hanne N. Herland.

Både Noah og Lot ble spart av Gud, da de var de eneste rettferdige som var igjen! - Slår du opp ordet RETTFERDIG i bibelen, så  får du 392 treff! 234 i GT og 158 i NT. - Det er mange?

Det synes helt klart for meg, at RETTFERDIGHET må være den viktigste dyden av alle?

I Jesaja kap.32 v.17 står det: "Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet." - Sannelig ingen liten oppgave?

Jeg har noen "Dydkort". - Der står det om RETTFERDIGHET at:

"Rettferdighet er å være rettskaffen i alt vi foretar oss.

Vi ser hele tiden etter sannheten og bøyer ikke av for andres dømming eller oppfatninger.

Vi baktaler ikke. Vi rydder opp i problemene ansikt til ansikt.

Vi inngår avtaler slik at alle har de samme fordelene.

Når vi begår en feil, er vi ærlige og gjør det godt igjen.

Hvis noen skader oss, er det rettferdig å stoppe dem.

Det er aldri rettferdig at sterke mennesker skader de som er svakere.

Med rettferdighet beskytter vi alles rettigheter.

 Noen ganger når vi forsvarer rettferdighet, står vi alene."

Er det den "rettferdige veien" som er den "egentlige" beskrivelsen av den kristne eller den troendes livsvei? Eller er det andre som står frem som bedre forvaltere av denne dyden?

Hva medfører denne dyd  for våre liv som forvaltere på denne jordkloden?

Det ble litt tankevekkende. Jeg er med på at rettferdighet er en absolutt dyd, - en dyd i særstilling i h t "Guds vilje" med sine skapninger. - Er du?

mvh Mette

Gå til innlegget

Om Lots hustru, sårbarhet med mer

Publisert over 9 år siden

Ikke vet jeg om min bibelforståelse er rett eller gal. Men det hender ofte at også fortellinger fra GT gir meg sterke opplevelser. - La det være klart; - jeg oppfatter ikke bibelen som en historiebok; - men mer som lignelser og fortellinger med visdom i.

Lots hustru snudde seg tilbake, da de flyktet fra Sodoma og Gomorra, og dette medførte at hun ble til en saltstøtte! - Er ikke Sodoma og Gomorra bare et bilde på de lidelser vi mennesker kan oppleve på vår livsvei?

Jeg tenker ofte på, at hvis jeg skulle fortsatt å tatt med meg alt det jeg har opplevd av smerte; - ja - da hadde jeg aldri slutttet å gråte. - Jeg hadde selv blitt til en saltstøtte av alle de salte tårene. - Jeg har vært utrolig sårbar, bare så det er sagt - Fortsatt har jeg problem med å engasjere meg i mange saker, nettopp av redsel for å skrape ruren av sårene. - Var det slik Lots hustru også hadde det? Var saltet alle tårene hennes? Som ledet til at hun stivnet fullstendig i sitt eget tåresalt? - Dette saltet, som kom fra hennes egne lidelser, som hun skulle ha  brukt til "å salte jorden med"? - "For hvis saltet mister sin kraft, hva skal vi da salte med"; sier ordet. - Det er antagelig våre egne lidelser vi må bruke til å helbrede denne jorda med?  -

Lots døtre derimot; det var de som tenkte fremover! - På de slekter som skulle komme etter dem! -

Bildet forteller at de bare hadde faren sin og ingen andre menn der? - Så hva kunne de gjøre i den situasjonen for å sikre sine etterkommere? - De løste problemet med å drikke sin egen far full og lå med han, for å sikre seg arvinger. - Et sterkt bilde på å trygge etterkommere.

Er ikke dette bare et bilde på hvor viktig det er å ikke tenke på "mitt eget velbefinnende", men at vår tanke må gå til de generasjoner som kommer etter oss? At alle våre handlinger skal peker mot en fremtid for våre barn, barnebarn og så videre? - På tider som skal komme?

Når skal vi innse, at våre barn er den viktigste ressursen for fremtidens samfunn og virkelig innrette oss etter det? Og at vi ivaretar naturressursene på denne kloden en god måte?

Lots hustru så seg tilbake;  mens døtrene hans tenkte på fremtiden. Er det ikke dette vi må gjøre i dag også,  både individuelt  og for samfunnet?

Vennlig hilsen Mette

Gå til innlegget

Skaperens vilje?

Publisert over 9 år siden

Jeg postet dette innlegget som en kommentar under tråden "Donorbarn". - Men opplever at temaet er så mye større. - Ønsker derfor å presentere det i en egen tråd.

-------

Jeg har filosofert litt mer over dette med min meget sterke motstand mot donorbarn, surrogatmødre og alt til faget henhørende. - Og har kommet frem til hva det egentlig er som skiller oss i våre livssyn.

Hvor vi står handler rett og slett om vi har tro  på en skaper - eller ikke

Det handler nemlig om "et verdensbilde", der jeg ser og skjønner at alt skjer i en større sammenheng enn jeg makter å overskue - ELLER om jeg tror alt bare skjer ved en tilfeldighet.

Kjærligheten/tiltrekningen er selve "Guds skaperkraft"; - både slik den fysisk kommer til syne i universet og i vår kropp, - og "åndelig"  i våre mentale "skaperevner". - I denne skapelsen er kjærligheten mellom mann og kvinne sentral; det har alle religioner og kulturer forkynt. - Det handler IKKE om "vår syndige natur", men om vilkår for barnas unnfangelse!

Mor og far" tiltrekkes" av hverandre både fysisk og åndelig;  Noe som er ment å ligge til grunn for  ALL barneproduksjon, er min påstand - Dette er "det Hellige ekteskapet", slik jeg ser det nå. Min egne "røtter", er nettopp min egen slekt, for å bruke "treets bilde"; - Gode røtter gir styrke- Det handler om våre "grunnforhold" - ikke om menneskers gode eller dårlige "moralbegrep". 

Når vi tar et tilfeldig egg, befruktet med et ganske så tilfeldig utplukket egg, fra en mer tilfeldig manns sæd, og deretter plassert i en fattig  kvinnes mage for utruging; - JA, så har vi klart å skape et menneske! -

Og dette barn bør vi sannelig ta godt vare på; Det er skapt "i vårt eget bilde", - etter tilfeldighetenes lov !  Det er det ekstreme utfallet av et Gudløst liv; - der mennesket selv har gjort seg til guddom! - Et liv uten forståelse for den større sammenheng vi lever i og alle er en del av.

Dette viser klart hvordan våre motsetninger går nettopp her ;- Mellom de av oss som har en tro på en Guds orden, og de som ikke tror og forklarer alt med "tilfeldigheter"!  -

Jeg ser at vårt fysiske univers følger sine meget bestemte lover, og mener bestemt at Gud har gitt oss like sterke lover også for hvordan vi skal bruke vår "åndelige skaperkraft". - Religionene har faktisk vært de sterkeste kildene til skapelsen av sivilisasjoner opp gjennom tidene, - men alle når de et forfall og trenger sin fornyelse.

Håper bare snart alle troende innser at vi ikke kan motarbeide hverandre mer, men skjønne at vi trenger å stå sammen i denne verden. - Vi som har vår lit til Guds lover og forordninger - mot de som bare tror alt er tilfeldig , og ikke har grenser for sin "skaperkraft". Men skaper etter sine egne behov og begjær

Er det dette som handler om "Å være skaperen lydig og gjøre hans vilje? - Unnfangelsen av "Det Nye Mennesket", som vil gjøre 1000 årsriket mulig?

Det er sterke ord her, - men slik kom de til meg idag.

Med vennlig hilsen Mette

Gå til innlegget

Menneskerettigheter i Iran

Publisert over 9 år siden

Shirin Ebadi har vært i Norge og talt. - All ære til Kjell Magne Bondevik og hans fredsinnstitutt. -

I den anledning kom hun med en sterk appel til oss og verden, om ikke å glemme menneskerettighetene i Iran. - Det er viktigere å fokusere på dette, enn å bare tenke på atomvåpen og millitærmakt. Hun håpet FN ville sende en utsending for å undersøke og berette om forholdene. Vi ga henne en fredspris. - Vi bør følge hennes arbeid.

Selv er hun nok i en vanskelig situasjon, da hun har sin familie i Iran og vet hvilken overlast de kan lide om hun uttaler seg for meget. - Siden hum takket ja til å forsvare 2 av de de 7 bahailederne som ble arrestert i mars 2008 og fortsatt sitter fengslet uten lov og dom, har forholdene forverret seg mye for henne. - En av de arresterte arbeidet visstnok på hennes kontor for menneskerettigheter. Her er en artikkel som formidler noe av det hun har vært utsatt for:

http://www.iran-press-service.com/ips/articles-2008/august2008/by-attacking-mrs-shirin-ebadi-the-islamic-republic.shtml

Saken har til nå blitt stadig utsatt i rettssamfunnet der. Shirin Ebadi har ikke blitt gitt tilgang til å stille opp med sitt forsvar. - Hvordan kan vi klare å bistå henne i hennes arbeid?

Om kristne blir forfulgt er det forferdelig. - Likevel er det ikke i samme grad som bahaier. Bahaiene blir stemplet som en opprørsk sekt, og løyet på og talt ondt om i media. - Det er regimets hensikt å forsøke å utrydde dem som gruppe, kan det virke som. -  De har mistet de fleste rettigheter som andre borgere har. - Det er "min personlige tro", at verden har alt å vinne ved å engasjere seg i deres sak.

Det bildet regimet skaper, er sterkt i strid med det  jeg erfarer med iranske bahaier, da læren i seg selv  virkelig er en fredsbevegelse utgått av islam. -  Deres første plikt er faktisk å ikke opponere mot det samfunnet de lever i. - Så jeg tviler faktisk på om de har deltatt i demonstrasjonene der? -Jeg tror faktisk ikke det...

I dagens avis, "Vårt Land" tar Jahn Otto Johansen opp, hvordan kristne må engasjere seg for de overgrep som begåes mot kristne i muslimske land. - Ja, jeg håper media blir mer bevisste på dette.

I kjølvannet av demonstrasjonene nå, kommer det frem at muslimene her i landet også må ta opp urett som skjer i deres hjemland. - Ja, det hadde vært å håpe på- -

Men saken er at bahaiene her i Norge og andre steder, har fortsatt pårørende som kan lide om de uttaler seg, tenker jeg. De kan heller aldri samtale om noe sensitivt over telefon med pårørende i Iran for eksempel. Slik mister de litt oversikt over hva som skjer. Det er våre medier og verdenssamfunnet som må reagere.

Vi må engsjere oss i sterkere i ALLE brudd på menneskerettighetene som skjer, og spesielt i Iran nå, slik Shirin Ebadi oppfordrer oss til. Hvorfor er media i Norge så tause om bahaienes sak? - 

Avslutter med en link til siste pressemelding fra bahaisamfunnet om situasjonen:

http://www.bahai.no/1388.0.html

Med vennlig hilsen Mette 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere