Mette Solveig Müller

Alder: 74
  RSS

Om Mette Solveig

Jeg er bare meg, og representerer ikke andre enn meg selv i denne debatten. - Bahailæra, som på det sterkeste fortsatt forfølges i Iran, ble et vendepunkt for meg og fikk meg til å se Jesu lære i et for meg tydeligere lys.

Følgere

Publisert 12 måneder siden
Noen ganger kan jeg synes han er litt vel uinteressert i det deskriptive, for jeg tror jo at Gud virkelig finnes - ikke bare fordi jeg også ser det som sannsynlig at en felles tro på Gud kan påvirke samfunn positivt.

Dette handler vel mer om at jeg (og kanskje Peterson?) må konsentrerer oss om ett poeng av gangen.?- Guds store mysterium ligger der, og det er i Ham, og bare i Ham, at  vi mennesker er forbundet, og i Ham vi finner all virkelig mening. 

- Dette er større enn jeg skal forsøke å redegjøre for. - 

Gå til kommentaren

Deskriptiv eller moralsk siktemål

Publisert 12 måneder siden
Når vi allerede har rikelig med trosforestillinger som samfunnet for øvrig oppfatter som tåpelige, slik som jomfrufødsel, engler, kroppslig oppstandelse og spaserturer på vannet, føler jeg ikke særlig for å bli forbundet med utrolige forestillinger selv ikke jeg tror på.

Du påpeker noe som jeg selv opplever som en lidelse: - Nemlig alt det andre er tilbøyelig til å tillegge meg av tro og meninger - på grunn av at jeg har en religiøs tro! - Og de etterspør aldri, - da de mener seg å vite at en med religiøs tro er styrt av overtro og annet tull. - De er rett og slett forutinntatt.

Jeg er begeistret for Jordan B. Peterson. I sin bok "12 regler for livet", starter han med denne forklaringen: 

"I Maps of Meaning
påsto jeg at fortidens store myter og religiøse fortellinger, særlig de som stammer fra en tidlig muntlig tradisjon, først og fremst hadde et moralsk, - ikke deskriptivt siktemål. de handlet således IKKE om hva verden var, slik en vitenskapsmann kunne ønske, men om hvordan et menneske bør handle"

Han utdyper dette videre og peker på viktigheten av at folk har de samme historiene .å forholde seg til, altså felles tro, da dette gjør verden enklere fordi folk vet hva de kan forvente av hverandre, kan samarbeide etc. Dette handler nok om det viktige begrepet: "Guds Enhet!" - Og de "Nye historiene" bygger alltid på de som har vært sendt ned tidligere, jmfr det kristne fellesskapet mellom jøder og grekere!  Det kommer aldri en helt ny lære som ikke tar opp i seg tidligere visdom, jmfr Forkynneren.

Antagelig er de religiøse fortellingene  det viktigste elementet i all sivilisasjonsbygging? -Det bringer orden inn i et samfunn i kaos. - Målet har aldri vært multikultur, selv om vi må ha respekt for hverandres tro! -  Heldigvis venter iallefall mange musimer fortsatt på "Jesu gjenkomst".





 

 



Gå til kommentaren

Om kaos og orden

Publisert rundt 1 år siden
Une Bratberg – gå til den siterte teksten.
Polariseringen gir seg også uttrykk i at de som ikke er med oss, er mot oss. At kritikere blir sett på som fiender eller forrædere.

I disse tider med fokus på Jordan B. Peterson, er det verdifullt å legge oret til den dype forståelsen av kaos og orden, som idag preger vår polariserte verden: 

Første del: https://www.youtube.com/watch?v=WGuQFPwKIMo 

Andre del: https://www.youtube.com/watch?v=Ixc9i1G7eew

Vi blir kjent med nye begreper og bruk av symbolikk vi lar oss påvirke av. Det er en overraskende og forbløffende forståelse av hva som hender i vår tid, som kanskje lettere viser til veien videre? 

Ut av kaos vokser orden - Er dette også  skillelinjene i polariseringen? 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 1 år siden
Audun Hjertager – gå til den siterte teksten.
Personlig har jeg generelt tro på oppdatering av kunnskap, og dermed mer tiltro til oppdatert vitenskap og moderne filosofer som Arne Næss,  enn gamle teorier og gamle religiøse skrifter (Det betyr ikke at jeg glemmer grunnlag som Platon og Bibelen)

Oppdatering av kunnskap er absolutt viktig! - Men det mennesket virkelig trenger er å utvikle sin bevissthet for å bruke all denne kunnskapen! Ellers blir mennesket den farligste skapnningen på jorda med sine evner. - I dag er dette den største utfordringen ettersom vitenskap og bioteknologi etc har nådd så langt. Anbefaler   Yuval Noah Hararis siste bok: 21 tanker for det 21ste århundre. 

Religionene har foreskrevet lønnkammer, faste , bønn, kjærlighet, enhet  etc for å hjelpe mennesket på denne veien. Harari mediterer selv 2 timer om dagen, og trekker seg tilbake i lange perioder. 

I dag brukes også begrepet "evolusjonspsykologi" om menneskets egen utvikling. Tror du ikke verdens religioner har spilt en stor rolle her?


Gå til kommentaren

Å tro på kritikk

Publisert rundt 1 år siden
Vårt Land – gå til den siterte teksten.
Også her hjemme har samfunnsdebatten hardnet til. Derfor hviler det et stort ansvar på samfunnstopper: De må holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Det er ikke for mye forlangt.

I dette spørsmålet må enhver debattant og samfunnstopp ha et personlig ansvar. 

Men det er opp til motstanderne å legge godviljen til for å forstå budskapet og ikke ta personen. Her sviktes det over en lav sko!  - Jmfr. Listhaug og Trump.

For dessverre har vi videreutviklet troen på kritikk som har utviklet seg fra kritisk analyse på universitetene våre fra 70 tallet. - Når det naturvitenskapelige metoden overføres til humanetiske fag og politikk blir all analyse  illusorisk, da utgangspunktet  bunner i personens eget syn. 

Menneskene mangler bevissthet.  Når man ikke ser seg selv, så ser man heller ikke de andre.  

I dag lever vi i fruktene av denne utviklingen. Samfunnet er polarisert.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere