Fred Søndby

Alder: 73
  RSS

Om Fred

Yrkesbakgrunn i bank og kirkelig administrasjon. Pensjonist siden juni 2012. Tillitsverv innen boligkooperasjonen. Samfunnsengasjert pragmatiker som er opptatt av å se ting i sammenheng og forstå hva som skjer i samfunnet og hvorfor. Men det aller viktigste for meg er å tilhøre et kristent fellesskap - å ha et åndelig hjem. Jeg har et evangelisk luthersk ståsted, men ønsker en god dialog med alle, slik at vi får en konstruktiv og god Verdidebatt.

Følgere

Et "himmelbrev" og brevet fra DELK

Publisert rundt 2 måneder siden - 307 visninger

For snart 60 år siden ba en haugianerleder om tilgivelse for å ha lest opp et såkalt himmelbrev, som ikke hadde noen bibelsk eller bekjennelsesmessig forankring. Nylig sendte DELK ut et brev til tidligere elever på DELK-skoler og ba om tilgivelse for feil som ble begått opp mot 1990 tallet.. Det er ingen direkte forbindelse mellom disse hendelsene, men begge viser uttrykk for en våken samvittighet og vilje til forsoning.

Tradisjonell kristendom ble ikke praktisert i hjemmet der jeg vokste opp i en bygård på Oslos østkant. Likevel ble jeg i svært tidlig alder fylt av en åndelig lengsel. Alt som hadde med kristendom og tro å gjøre tiltrakk min oppmerksomhet, samtidig som jeg hadde mange spørsmål, men få å stille dem til.

Jeg tror det var i 1955. Skoleferien hadde akkurat begynt, og jeg så i en annonse i Aftenposten at Hans Nielsen Hauges venner skulle ha sommerstevne nede i et av byens lokaler. Hans Nielsen Hauge hadde jeg hørt om. Bondesønnen som fikk et kall til å forkynne, og reiste rundt og holde møter, eller oppbyggelser som det het den gangen på slutten av 1700 tallet, og som senere ble arrestert og satt mange år som fengslet på Akershus festning.

Nysgjerrigheten var vakt, og jeg dro ned til bnyen, fant lokalet nederst i Keysersgate, og kom inn til noe som form meg fortonte seg som en annen verden.

Det ble sunget salmer med mangfoldige vers uten musikk, og i et veldig sakte tempo. Mannen som ledet møtet var kledd svært annerledes enn hva jeg var vant med å se. Han hadde en nydelig, mosegrønn dress med vest i samme farge, og buksene hadde ikke oppbrett. Det var nok "siste mote" for noe slikt hadde jeg ikke sett før, - så det både imponerte og undret den litt fremmelige 12 åringen. Mannen snakket lavt og på en sørgmodig, nesten gråtkvalt måte, og han hadde en atmosfære rundt seg som formidlet trygghet og tillit. Jeg ble på en måte litt henført, men også undrende. Dette var ikke som noen vanlig gudstjeneste, - den inderlige og oppriktige gudstroen var så tydelig i alt som foregikk på dette stevnet.

Møtelederen, som jeg straks fikk et spesielt forhold til, forklarte at noen hadde gitt han et "Himmelbrev" og det ville han gjerne lese opp. Jeg husker ikke noe av innholdet, bare den lave og sørgmodige stemmen. Dagen etter fortsatte stevnet, og jeg var igjen til stede. Denne gangen så møtelederen enda mer sørgmodig ut, og han innledet med å si at han måtte be forsamlingen om tilgivelse fordi han hadde lest opp dette "himmelbrevet." Noen hadde fortalt at slike brev ikke var overenstemmende med Guds ord, og derfor ikke burde leses eller gis videre. "Jeg gjorde det bare i beste mening" sa han mens en tåre fant veien nedover kinnet - "Men noen har blitt støtt, og derfor må jeg be dere om tilgivelse."

Denne ydnykheten og oppriktigheten gjorde inntrykk på den unge gutten som jeg var den gangen, og selv om jeg ikke skjønte så mye av det gale han skulle ha gjort ved å lese opp dette brevet, var det en sterk opplevelse for meg å være vitne til både oppriktigheten og ydmykheten som preget denne karen, som til daglig var gårdbruker, men også en sann og oppriktig haugianer. 

For å gjøre en lang historie litt kort, ble jeg gjennom Hauges venner kjent med en menighet som hadde kirke og barneskole i St. Olavsgate 12. Det var en menighet tilsluttet Det evangelisk lutherske kirkesamfunn, eller DELK.  

Jeg gikk noen år på gudstjenester og oppbyggelsesmøter i St. Olavsgate, og ble godt kjent med noen famlilier som så meg, og som skjønte at jeg hadde en åndelig lengsel som ikke ble møtt i mitt eget nærmiljø. Det var mye "kanaans språk" og mange ting jeg ikke skjønte, men jeg opplevde en åndelig varme og omsorg som jeg hadde behov for å møte på denne tiden. Siden den gang har jeg fulgt dette kirkesamfunnet på avstand, og vært vitne til hvordan de har utviklet seg og utvidet sitt syn både for misjon og for innvandrere. Det har vært en sunn og god utvikling, som gjennom årene har gledet meg og inspirert meg. 

Da jeg ble pensjonist for noen år siden sluttet jeg meg til DELK, og opplevde det som å komme hjem åndelig talt, selv om jeg også har hatt et godt hjem i Den norske kirke tidligere. 

Som de fleste av de som følger med i Kristen-Norge kjenner til, har DELK nylig sendt ut brev til alle som har gått på deres skoler for noen år siden, og beklaget ting som ble gjort feil i undervisningen og i menighetsmiljøet. Ikke uventet reagerer mange ulikt på en slik henvendelse, men vi vet at et stort antall av mottakerne har opplevd dette positivt, og at de som har tatt kontakt har møtt forståelse og imøtekommenhet.

Selv har jeg ikke gått på noen DELK skole, og har derfor ingen erfaring fra hvordan skolemiljøet var i tidligere tider. Jeg synes likevel det står respekt av den måten kirkesamfunnet har håndtert dette på. Det vitner om både ydmykhet og klokskap, og ikke minst om omsorg og oppriktighet. Derfor ville jeg på denne måten dele noen av de tankene jeg gjorde meg i forbindelse med brevene fra DELK, i lys av min egen erfaringsbakgrunn.

"Alt har sin tid - det er en tid for alt som skjer under himmelen" (Forkynneren 3,1). Derfor ser og tenker vi også på helt andre måter i dag enn for 50-60 år siden. Mye av tidligere tiders feilgrep må derfor også ses på bakgrunn av den tiden man refererer til. Skal en sette tidligere tiders praksis opp mot dagens normer, blir også det feil. Men uansett står det respekt av det initiativet DELK har tatt for om mulig å gjøre opp og komme i møte de som har lidd under ting som har skjedd tidligere.

Det er et langt sprang fra den gamle haugianeren som leste fra himmelbrevet, og til brevene DELK har sendt sine tidligere skoleelever. Fellesnevneren er imidlertid vilje til å innse egne feil og rekke ut en hånd til forsoning. 

I dag står DELKs skoler som gode eksempler på moderne og forbilledlig skoledrift, og disse skolene er både velsette og ettertraktet langt utover kirkesamfunnets egne rekker. 

 

Gå til innlegget

Morgenandakten er ikke et diskusjonsprogram

Publisert rundt 2 måneder siden - 253 visninger

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer.

Ordet «andakt» er utledet av det tyske ordet andenken, som kan oversettes til «tenke på». En kristen andakt inneholder tradisjonelt bønn, bibelsitat og meditativ tilnærming. Andaktene som NRK avviste å sende denne uken, forfattet av prest Gyrid Kristine Gunnes var milevis unna en slik definisjon av begrepet «andakt». 

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer. Prest Gyrid Kristine Gunnes reagerer sterkt på avvisningen, og uttaler til Vårt Land 25. mai at hun «aldri har opplevd at noen har gått så langt som det NRK gjør.» 

Dagen etter gjengir Vårt Land de tre andaktsutkastene. Etter å ha lest gjennom disse tekstene, må jeg bare si at NRK har tatt en riktig avgjørelse. Dersom de hadde blitt sendt, hadde det nok vært mer treffende å si at NRK hadde gått for langt. 

I to av tekstene tas det utgangspunkt i åpningsordene i Johannesevangeliet «I begynnelsen var ordet» og i den siste tas det utgangspunkt i et russisk feministisk punkrockband med navnet Pussy Riot. 

Til sammen er Gunnes innom metoo, menn som har vært utsatt for seksuelle krenkelser, en spekulasjon om Jesus også ble utsatt for dette, samt et ønske om at det såkalte tredje kjønn «hen» – bør inn i språk og tekning. Hun tenker seg også en Kristus i en kvinnelig skikkelse – en såkalt Krista. 

En tradisjonell andakt, som tar utgangspunkt i Bibelordet, mener jeg bør holdes innenfor en slik ramme. I stedet tenker Gunnes seg helt andre hendelser som ikke står omtalt i evangelietekstene eller i Bibelen for øvrig, og lager en tankerekke ut fra dette. 

Om hun gjør dette som ordinert prest, forpliktet på Bibel og bekjennelse, eller som privatperson nevnes ikke – men i en tradisjonell morgenandakt sendt på NRK blir dette helt feil. Her mener jeg det er prest Gyrid Kristine Gunnes som har gått altfor langt – ikke NRK som her har sett at disse tekstene er langt utenfor rammen for en andakt. I et nøytralt kåseri, sendt for eksempel i P2-programmene Verdibørsen eller Salongen, tror jeg ganske sikkert disse tekstene hadde sluppet gjennom. 

Andaktene skal være til bønn, bibellesning og meditasjon – ikke diskusjonsprogram. Takk til NRK som så hva som kunne skje, og satte foten ned!

Trykket i Vårt land 29. mai 2018

Gå til innlegget

Andakten - hva den er og ikke er

Publisert rundt 2 måneder siden - 352 visninger

Ordet "andakt" er utledet av det tyske ordet andenken, som kan oversettes til "tenke på." En kristen andakt inneholder tradisjonelt bønn, bibelsitat og meditativ tilnærming. Andaktene som NRK avviste å sende denne uken, forfattet av prest Gyrid Kristine Gunnes var milevis unna en slik definisjon av begrepet "andakt."

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer. Prest Gyrid Kristine Gunnes reagerer sterkt på avvisningen, og uttaler til Vårt Land 25. mai at hun "aldri har opplevd at noen har gått så langt som det NRK gjør."

I samme artikkel gjengir Vårt Land de tre andaktsutkastene. Etter å ha lest gjennom disse tekstene, må jeg bare si at NRK har tatt en riktig avgjørelse. Dersom de hadde blitt sendt, hadde det nok vært mer treffende å si at NRK hadde gått for langt.

I to av tekstene tas det utgangspunkt i åpningsordene i Johannesevangeliet "I begynnelsen var ordet" og i den siste tas det utgangspunkt i et russisk feministisk punkrockband med navnet Pussy Riot.

I de to første tekstene, der Gunnes er innom Me Too, om menn som har vært utsatt for seksuelle krenkelser samt en spekulasjon om Jesus også ble utsatt for dette, samt et ønske om at det såkalte tredje kjønn "hen" - bør inn i språk og tekning. Hun tenker seg også en Kristus i en kvinnelig skikkelse - en såkalt Krista. 

En tradisjonell andakt, som tar utgangspunkt i Bibelordet, mener jeg bør holdes innenfor en slik ramme. I stedet tenker Gunnes seg helt andre hendelser som ikke står omtalt i evangelietekstene eller i Bibelen for øvrig, og lager en tankerekke ut fra dette.

Om hun gjør dette som ordinert prest, forpliktet på Bibel og bekjennelse, eller som privatperson nevnes ikke - men i en tradisjonell morgenandakt sendt på NRK blir dette helt feil.

Her mener jeg det er prest Gyrid Kristine Gunnes som har gått alt for langt - ikke NRK som her har sett at disse tekstene er langt utenfor rammen for en andakt. I et nøytralt kåseri, sendt f.eks i P2 programmet "Verdibørsen" eller "Salongen" tror jeg ganske sikkert disse tekstene hadde sluppet gjennom. 

Andaktene skal være til bønn, bibellesning og meditasjon - ikke diskusjonsprogram. Takk til NRK som så hva som kunne skje, og satte foten ned! 

Gå til innlegget

Hvor mange kirker har Oslo å miste?

Publisert 3 måneder siden - 347 visninger

Med mye av det vi ser omkring oss er det ofte slik at vi ikke ser verdien i det før det er i ferd med å forsvinne! Den norske Kirke har et femtitalls kirker i Oslo. Men hvor mange har de å miste?

På 1970 tallet, da jeg ennå var en ung mann og jobbet i bank, engasjerte jeg meg i noen år i fagforeningsarbeid. I en periode hadde vi noen vanskelige saker, og på et av våre årsmøter toppet det seg fullstendig for en eldre funksjonær som hadde stått på barrikadene i mange år i organisasjonsarbeidet. Etter et flammende innlegg, tok styrelederen ordet, og innledet ganske tørt med å si:

"Men dette er jo bare historikk!"

Jeg har i den senere tid reflektert litt over dette tørre og avvisende svaret til en engasjert debattant og mangeårig medarbeider i forbindelse med at Kirkelig fellesråd i Oslo denne våren antyder at det kan bli aktuelt å legge ned virksomheten i et titalls kirker i Oslo. 

Alle vi som er engasjert i kristent arbeid, entern det er i eller utenfor Den norske kirke, vet noe om hva et kirkebygg i et lokalmiljø betyr for mange mennesker. De av oss som bruker kirken vår aktivt vil ofte bli spesielt engasjert når noen snakkert om å legge ned. Men også langt utover menighetskjærnen og de aktive spiller kirken en helt spesiell rolle. Men hvor mye et slikt bygg og det som foregår der betyr, vet vi ofte ikke før det er borte, eller muligheten for nedleggelse kommer på agendaen.

Da Kirkevergens planer om nedleggelse av et halvt snes Oslokirker ble presentert, hørte vi den første tiden ikke en antydning til reaksjon fra det partiet jeg selv er medlem av, nemlig KrF. Den første av Oslos lokalpolitikere som kom med en reaksjon var til overraskelse for noen av oss, Arbeiderpartiets Jan Bøhler. 

Det er selvsagt enkelt å fortelle Bøhler og andre av hans partifeller at det er kommunens kutt til driften av Oslokirkene som er årsaken til at tankene om nedleggelser kommer opp nå. Men det er kanskje også litt for enkelt, dersom vi skal gjøre oss forhåpninger om å trygge eksistensen for helst alle, - men i alle fall noen av de ti kirkene som nå ser ut til å gå en utrygg framtid i møte. 

Å kritisere Arbeiderpartiet og andre partier for å ha vist liten vilje til å finansiere driften av Den norske kirkes menigheterr i Oslo ser jeg som svært berettiget, men dessverre lite løsningsorientert i forhold til den situasjonen kirkene i Oslo nå er oppe i.

Det som må til mener jeg kan oppsummeres i disse tre punktene:

- Å ta på alvor folks følelse av tilhørighet til sin lokale kirke, enten de selv er aktive brukere av gudstjenestetilbudet eller ikke.

-Å vurdere kirkens plass i lokalsamfunnet, ikke bare ut fra gudstjenestebesøket, men også vurdere betydningen av kirkens rolle i forbindelse med tilbud til ulike alders- og interessegrupper og til kirken som kulturformidlert.

-Å gjøre kirkens ideologi og tradisjoner bedre kjent i daglige relasjoner, ikke bare de gangene det stormer i forbindelse med stridsspørsmål.

Jeg ønsker disse lokalmenighetene i Den norske kirke lykke til i sitt engasjement for å hindre nedleggelser, Jeg håper også at Jan Bøhlers engasjement kan være en vekker for de bevilgende myndigheter i hovedtaden, slik at flere enn KrF må se alvoret i den situasjonen Den norske kirke i hovedtaden nå står midt oppe i.   

Gå til innlegget

Ja, vi har bruk for KrF mer enn noensinne!

Publisert 4 måneder siden - 745 visninger

"Har vi bruk for KrF?" Magne Roland, mangeårig medlem av KrF stiller dette spørsmålet i Vårt Land 4. april, og svarer selv et betinget ja, i det han ser tilbake på tiden da Nils Lavik og Erling Wikborg satt ved roret!

Selv har jeg ikke så lang fartstid i partiet, men det var først og fremst Knut Arild Hareides friske lederstil og gode replikker, kombinert med solid forankring i de krsitne verdier som gjorde at jeg ble inspirert til å gi noe av min tid på eldre dager, som medlem av KrF. 

Jeg er enig med Magne Roland i at partiets lave oppslutning utgjør en stor utfordring, og at dette kaller på aktiv innsats. Men som Roland å betegne det som en dyp krise, er vel ikke den betegnelsen som inspirerer oss på grasrotnivå mest.

Roland tar for seg de gamle ismene, som sosialisme, konservatisme og liberalisme, og ønsker KrF solid forankret på den borgerlige siden i politikken, der han mener partiet finner mest gehør for å verne om de kristne verdiene.

Ja, dette veikartet var nok langt mer oversiktlig og forutsigbart tidligere. I dag finner vi et konglomerat av tanker og ideer på begge sider av den skillelinjen i politikken som tradisjonelt kan kalles for sentrum. At KrF må se seg om etter politisk støtte for en aktiv familiepolitikk og respekt for livet, både det fødte og ufødte, til begge sider, er et tydelig kjennetegn på vår tid. 

Roland peker i sin artikkel på subsidaritetsprinsippet, som KrF i følge han bør ha som en rettesnor i politikken, og som en hjelp for partiet til å holde en stø politisk kurs i boregerlig retning. Dette begrepet har i liten grad preget det politiske ordskiftet her i landet, og jeg tviler på at det vil være et godt slagord for KrF i kampen om stemmene. Selv assosierer jeg begrepet med å ta politiske beslutninger så nær folket som mulig, og det er et godt prinsipp, men det sier vel heller lite om hvilken side av det politiske sentrum en bør befinne seg?  

I disse dager pågår Høyres landsmøte, og der er det full forvirring når det gjelder synet på genforskning. Og når det gjelder spørsmålet om søndagsåpne butikker og om lukningsvedtekter for skjenkesteder, utsalgstider for Vinmonopolet osv, er det ofte mer støtte å hente på venstresiden for en mer restriktiv linje. 

Mye er i støpeskjeen i Kristennorge i det som skjer rundt oss nå. Spørsmål om hvordan økonomien blir for Den norske kirke og for frikirkesamfunnene på sikt, blir snart et aktuelt tema. Noen tar f.eks til orde for at barn og unge ikke skal telle med når det gjelder økonomiske tilskudd til menigheter. Andre vil problematisere at kristne tradisjoner som har funnet sin plass i samfunnet gjennom generasjoner, som f.eks skolegudstjenester kan fortsette i årene framover.  

Da blir ikke spørsmålet først og fremst om vi trenger KrF - men om hvordan partiet best kan finne støtte for sine hjeresaker, enten det skjer på høyre eller venstre side av den politiske skillelinjen.

I disse dager er ledelsen i KrF inne i en diskusjon om hvilke saker som skal stå i sentrum for partiet i tiden framover, og først når dette blir klart, vil det også bli mer avklart hvor KrF vil finne sine naturlige samarbeidspartnere.

Det er derfor viktig at tiden vi nå er inne i benyttes til å tenke gjennom hvor veien videre bør gå i forhold til samasrbeidspartnere. Og vi som vil KrF vel bør gi partiledelsen tid og rom for dette, samt å se muligheter - ikke bare problemer! 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Ragnhild Kimo kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
25 minutter siden / 10875 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10875 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 2 timer siden / 10875 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 2 timer siden / 10875 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 788 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 788 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 10875 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 4 timer siden / 382 visninger
Eirik Elin Stillingen kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 4 timer siden / 199 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 4 timer siden / 1752 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 4 timer siden / 517 visninger
Les flere