Fred Søndby

Alder: 73
  RSS

Om Fred

Yrkesbakgrunn i bank og kirkelig administrasjon. Pensjonist siden juni 2012. Tillitsverv innen boligkooperasjonen. Samfunnsengasjert pragmatiker som er opptatt av å se ting i sammenheng og forstå hva som skjer i samfunnet og hvorfor. Men det aller viktigste for meg er å tilhøre et kristent fellesskap - å ha et åndelig hjem. Jeg har et evangelisk luthersk ståsted, men ønsker en god dialog med alle, slik at vi får en konstruktiv og god Verdidebatt.

Følgere

Når hyrden går seg vill

Publisert 6 dager siden - 989 visninger

Hva gjør vi med de vanskelige bibeltekstene? Å sette dem inn i en annen kontekst som stemmer bedre med en mer ønsket konklusjon, er neppe noen god løsning. I følge kommentator i Vårt Land, Åste Dokka 6. desember var det nettopp dette som skjedde da prest Vibeke Bergsjø Aas skulle preke over teksten om de fem brudepikene som manglet olje på lampene sine.

Teksten i Matteus 25, 1-13 innledes av Jesus selv med at himmelriket er å ligne med de ti brudepikene. Da er det ganske oppsiktsvekkende at predikanten mener at dette er et eksempel på hva himmelriket ikke er, fordi hun ønsker at konklusjonen skal være at alt en gang skal gjenopprettes, og at ordene om livets to utganger ikke gjelder. 

At en en slik omskriving av noen av de mest alvorlige ordene fra Jesus selv skaper sterke reaksjoner i store deler av kirkelandskapet, later til å forundre Åste Dokka, og hun kommer derfor med noen alvorsord under overskriften "De som vokter hyrden." Og som hun uttrykker det: "de kommentarene som fulgte i forskjellige fora er ikke for pyser."

Jeg skal gi Åste Dokka rett i at måten en del skribenter, avisredaktører så vel som vanlige lesere uttrykker seg på , med fordel kunne vært formulert annerledes og i en mer saklig form i den teologiske debatten. Men det må også sees på bakgrunn av den markante fravikelsen av klassisk kristendom som det siktes til her, framført på prekestolen i en av kirkene i Groruddalen på den siste søndagen i kirkeåret, også kaldt Domssøndagen. At dette avstedkommer både sorg og frustrasjon blant vanlige kirkegjengere, er ikke å forundre seg over. 

De som våger å si fra om at en slik bibelfortolkning fører galt av sted, blir av Åste Dokken ironisk karakterisert som "De som vokter hyrden" - som om de skulle være noen antikverte museumsvoktere. 

Det ville vært langt verre dersom ingen sa fra når den stedlige hyrden går seg vill på veien og ikke lenger opptrer som hyrde. Det er selvsagt opp til enhver å tolke Skriften etter sin egen overbevisning - men på prekestolen under en gudstjeneste må det være tillatt å forvente at forkynnelsen har basis i Guds ord og kirkene bekjennelse. 






Gå til innlegget

Faktorenes orden

Publisert 24 dager siden - 215 visninger

I matematikken er faktorenes orden likegyldig. I livet bør nok ikke denne regelen praktiseres på samme måte.

Fra min skoletid på 1960 tallet husker jeg godt et avsnitt fra en bok vi hadde i kristendomsfaget. Boktittel og nærmere spesifikasjoner er forlengst glemt, men et enkelt råd til ungdom sitter ennå godt igjen i hukommelsen: Disse tre utfordringene møter vi tidlig ilivet, og her er rekkefølgen viktig:

- Livssyn

- Livsoppgave

- Livsledsager

For at livet vårt skal kunne ha en retning og et fundament, er det avgjørende at vi har et fotfeste og noen rammer som gjør at livet blir meningsfylt. Vi må ha enforankring som er målrettet, og som forhindrer oss fra å gå i ring eller å la tilfeldighetene råde. For meg har det kristne menneskesynet, slik jeg fikk møte det i den gamle folkeskoleundervisningen og gjennom kristen forkynnelse vært en god hjelp og pådriver til å kunne bygge livet på disse verdiene.

Like målrettet har jeg nok ikke vært når det gjelder livsoppgave. Jeg har gjennom livet hatt trygge og gode jobber, men valgte bort høyere utdannelse, ut fra økonomiske motiver. Jeg tenkte at flest mulig år i arbeidslivet og å unngå studiegjeld ville være det mest fornuftige. I etterpåklokskapens lys ser jeg selvsagt at et slikt resonnement gir et feil bilde - særlig med tanke på all kunnskapen en da går glipp av. En del tapte jobbmuligheter også, selvsagt.

Jeg gikk derfor tidlig ut i arbeidslivet, giftet meg tidlig og stiftet familie. Her var jeg heldig og fikk gjøre et godt valg som jeg satser på vil vare livet ut - noe som dessverre mange kan slite mye med, uansett livssyn eller andre livsvalg.

Tilbake tilærebokforfatteren. Han beskrev hvor galt det går når disse tre grunnleggende premissene byttes om. Mange tenker først og fremst på å skaffe seg en livsledsager, skrev han. Og når en da senere skal velge utdannelse og livsoppgave, blir ofte valgene mer krevende og mulighetene mer begrenset. Og til slutt ender det opp i så mye stress og problemer at en helt glemmer eller opplever det uaktuelt å tenke over dette med livssyn. 

Selv tenker jeg at livet har noen utfordringer for hver og en av oss. Det går sjelden en rett linje fra vugge til grav, og vi har alle mer enn en gang gjort noe dumt. Derfor kan det være nyttig også å anvende et par av fjellvettreglene under livsseilasen, som f.eks. disse to: "Si fra hvor du går!" og "Det er ingen skam å snu!"

Gå til innlegget

Et "himmelbrev" og brevet fra DELK

Publisert 6 måneder siden - 349 visninger

For snart 60 år siden ba en haugianerleder om tilgivelse for å ha lest opp et såkalt himmelbrev, som ikke hadde noen bibelsk eller bekjennelsesmessig forankring. Nylig sendte DELK ut et brev til tidligere elever på DELK-skoler og ba om tilgivelse for feil som ble begått opp mot 1990 tallet.. Det er ingen direkte forbindelse mellom disse hendelsene, men begge viser uttrykk for en våken samvittighet og vilje til forsoning.

Tradisjonell kristendom ble ikke praktisert i hjemmet der jeg vokste opp i en bygård på Oslos østkant. Likevel ble jeg i svært tidlig alder fylt av en åndelig lengsel. Alt som hadde med kristendom og tro å gjøre tiltrakk min oppmerksomhet, samtidig som jeg hadde mange spørsmål, men få å stille dem til.

Jeg tror det var i 1955. Skoleferien hadde akkurat begynt, og jeg så i en annonse i Aftenposten at Hans Nielsen Hauges venner skulle ha sommerstevne nede i et av byens lokaler. Hans Nielsen Hauge hadde jeg hørt om. Bondesønnen som fikk et kall til å forkynne, og reiste rundt og holde møter, eller oppbyggelser som det het den gangen på slutten av 1700 tallet, og som senere ble arrestert og satt mange år som fengslet på Akershus festning.

Nysgjerrigheten var vakt, og jeg dro ned til bnyen, fant lokalet nederst i Keysersgate, og kom inn til noe som form meg fortonte seg som en annen verden.

Det ble sunget salmer med mangfoldige vers uten musikk, og i et veldig sakte tempo. Mannen som ledet møtet var kledd svært annerledes enn hva jeg var vant med å se. Han hadde en nydelig, mosegrønn dress med vest i samme farge, og buksene hadde ikke oppbrett. Det var nok "siste mote" for noe slikt hadde jeg ikke sett før, - så det både imponerte og undret den litt fremmelige 12 åringen. Mannen snakket lavt og på en sørgmodig, nesten gråtkvalt måte, og han hadde en atmosfære rundt seg som formidlet trygghet og tillit. Jeg ble på en måte litt henført, men også undrende. Dette var ikke som noen vanlig gudstjeneste, - den inderlige og oppriktige gudstroen var så tydelig i alt som foregikk på dette stevnet.

Møtelederen, som jeg straks fikk et spesielt forhold til, forklarte at noen hadde gitt han et "Himmelbrev" og det ville han gjerne lese opp. Jeg husker ikke noe av innholdet, bare den lave og sørgmodige stemmen. Dagen etter fortsatte stevnet, og jeg var igjen til stede. Denne gangen så møtelederen enda mer sørgmodig ut, og han innledet med å si at han måtte be forsamlingen om tilgivelse fordi han hadde lest opp dette "himmelbrevet." Noen hadde fortalt at slike brev ikke var overenstemmende med Guds ord, og derfor ikke burde leses eller gis videre. "Jeg gjorde det bare i beste mening" sa han mens en tåre fant veien nedover kinnet - "Men noen har blitt støtt, og derfor må jeg be dere om tilgivelse."

Denne ydnykheten og oppriktigheten gjorde inntrykk på den unge gutten som jeg var den gangen, og selv om jeg ikke skjønte så mye av det gale han skulle ha gjort ved å lese opp dette brevet, var det en sterk opplevelse for meg å være vitne til både oppriktigheten og ydmykheten som preget denne karen, som til daglig var gårdbruker, men også en sann og oppriktig haugianer. 

For å gjøre en lang historie litt kort, ble jeg gjennom Hauges venner kjent med en menighet som hadde kirke og barneskole i St. Olavsgate 12. Det var en menighet tilsluttet Det evangelisk lutherske kirkesamfunn, eller DELK.  

Jeg gikk noen år på gudstjenester og oppbyggelsesmøter i St. Olavsgate, og ble godt kjent med noen famlilier som så meg, og som skjønte at jeg hadde en åndelig lengsel som ikke ble møtt i mitt eget nærmiljø. Det var mye "kanaans språk" og mange ting jeg ikke skjønte, men jeg opplevde en åndelig varme og omsorg som jeg hadde behov for å møte på denne tiden. Siden den gang har jeg fulgt dette kirkesamfunnet på avstand, og vært vitne til hvordan de har utviklet seg og utvidet sitt syn både for misjon og for innvandrere. Det har vært en sunn og god utvikling, som gjennom årene har gledet meg og inspirert meg. 

Da jeg ble pensjonist for noen år siden sluttet jeg meg til DELK, og opplevde det som å komme hjem åndelig talt, selv om jeg også har hatt et godt hjem i Den norske kirke tidligere. 

Som de fleste av de som følger med i Kristen-Norge kjenner til, har DELK nylig sendt ut brev til alle som har gått på deres skoler for noen år siden, og beklaget ting som ble gjort feil i undervisningen og i menighetsmiljøet. Ikke uventet reagerer mange ulikt på en slik henvendelse, men vi vet at et stort antall av mottakerne har opplevd dette positivt, og at de som har tatt kontakt har møtt forståelse og imøtekommenhet.

Selv har jeg ikke gått på noen DELK skole, og har derfor ingen erfaring fra hvordan skolemiljøet var i tidligere tider. Jeg synes likevel det står respekt av den måten kirkesamfunnet har håndtert dette på. Det vitner om både ydmykhet og klokskap, og ikke minst om omsorg og oppriktighet. Derfor ville jeg på denne måten dele noen av de tankene jeg gjorde meg i forbindelse med brevene fra DELK, i lys av min egen erfaringsbakgrunn.

"Alt har sin tid - det er en tid for alt som skjer under himmelen" (Forkynneren 3,1). Derfor ser og tenker vi også på helt andre måter i dag enn for 50-60 år siden. Mye av tidligere tiders feilgrep må derfor også ses på bakgrunn av den tiden man refererer til. Skal en sette tidligere tiders praksis opp mot dagens normer, blir også det feil. Men uansett står det respekt av det initiativet DELK har tatt for om mulig å gjøre opp og komme i møte de som har lidd under ting som har skjedd tidligere.

Det er et langt sprang fra den gamle haugianeren som leste fra himmelbrevet, og til brevene DELK har sendt sine tidligere skoleelever. Fellesnevneren er imidlertid vilje til å innse egne feil og rekke ut en hånd til forsoning. 

I dag står DELKs skoler som gode eksempler på moderne og forbilledlig skoledrift, og disse skolene er både velsette og ettertraktet langt utover kirkesamfunnets egne rekker. 

 

Gå til innlegget

Morgenandakten er ikke et diskusjonsprogram

Publisert 7 måneder siden - 263 visninger

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer.

Ordet «andakt» er utledet av det tyske ordet andenken, som kan oversettes til «tenke på». En kristen andakt inneholder tradisjonelt bønn, bibelsitat og meditativ tilnærming. Andaktene som NRK avviste å sende denne uken, forfattet av prest Gyrid Kristine Gunnes var milevis unna en slik definisjon av begrepet «andakt». 

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer. Prest Gyrid Kristine Gunnes reagerer sterkt på avvisningen, og uttaler til Vårt Land 25. mai at hun «aldri har opplevd at noen har gått så langt som det NRK gjør.» 

Dagen etter gjengir Vårt Land de tre andaktsutkastene. Etter å ha lest gjennom disse tekstene, må jeg bare si at NRK har tatt en riktig avgjørelse. Dersom de hadde blitt sendt, hadde det nok vært mer treffende å si at NRK hadde gått for langt. 

I to av tekstene tas det utgangspunkt i åpningsordene i Johannesevangeliet «I begynnelsen var ordet» og i den siste tas det utgangspunkt i et russisk feministisk punkrockband med navnet Pussy Riot. 

Til sammen er Gunnes innom metoo, menn som har vært utsatt for seksuelle krenkelser, en spekulasjon om Jesus også ble utsatt for dette, samt et ønske om at det såkalte tredje kjønn «hen» – bør inn i språk og tekning. Hun tenker seg også en Kristus i en kvinnelig skikkelse – en såkalt Krista. 

En tradisjonell andakt, som tar utgangspunkt i Bibelordet, mener jeg bør holdes innenfor en slik ramme. I stedet tenker Gunnes seg helt andre hendelser som ikke står omtalt i evangelietekstene eller i Bibelen for øvrig, og lager en tankerekke ut fra dette. 

Om hun gjør dette som ordinert prest, forpliktet på Bibel og bekjennelse, eller som privatperson nevnes ikke – men i en tradisjonell morgenandakt sendt på NRK blir dette helt feil. Her mener jeg det er prest Gyrid Kristine Gunnes som har gått altfor langt – ikke NRK som her har sett at disse tekstene er langt utenfor rammen for en andakt. I et nøytralt kåseri, sendt for eksempel i P2-programmene Verdibørsen eller Salongen, tror jeg ganske sikkert disse tekstene hadde sluppet gjennom. 

Andaktene skal være til bønn, bibellesning og meditasjon – ikke diskusjonsprogram. Takk til NRK som så hva som kunne skje, og satte foten ned!

Trykket i Vårt land 29. mai 2018

Gå til innlegget

Andakten - hva den er og ikke er

Publisert 7 måneder siden - 374 visninger

Ordet "andakt" er utledet av det tyske ordet andenken, som kan oversettes til "tenke på." En kristen andakt inneholder tradisjonelt bønn, bibelsitat og meditativ tilnærming. Andaktene som NRK avviste å sende denne uken, forfattet av prest Gyrid Kristine Gunnes var milevis unna en slik definisjon av begrepet "andakt."

Det er ikke hverdagskost at andaktsholdere blir avvist av NRK utfra innholdsmessige ytringer. Prest Gyrid Kristine Gunnes reagerer sterkt på avvisningen, og uttaler til Vårt Land 25. mai at hun "aldri har opplevd at noen har gått så langt som det NRK gjør."

I samme artikkel gjengir Vårt Land de tre andaktsutkastene. Etter å ha lest gjennom disse tekstene, må jeg bare si at NRK har tatt en riktig avgjørelse. Dersom de hadde blitt sendt, hadde det nok vært mer treffende å si at NRK hadde gått for langt.

I to av tekstene tas det utgangspunkt i åpningsordene i Johannesevangeliet "I begynnelsen var ordet" og i den siste tas det utgangspunkt i et russisk feministisk punkrockband med navnet Pussy Riot.

I de to første tekstene, der Gunnes er innom Me Too, om menn som har vært utsatt for seksuelle krenkelser samt en spekulasjon om Jesus også ble utsatt for dette, samt et ønske om at det såkalte tredje kjønn "hen" - bør inn i språk og tekning. Hun tenker seg også en Kristus i en kvinnelig skikkelse - en såkalt Krista. 

En tradisjonell andakt, som tar utgangspunkt i Bibelordet, mener jeg bør holdes innenfor en slik ramme. I stedet tenker Gunnes seg helt andre hendelser som ikke står omtalt i evangelietekstene eller i Bibelen for øvrig, og lager en tankerekke ut fra dette.

Om hun gjør dette som ordinert prest, forpliktet på Bibel og bekjennelse, eller som privatperson nevnes ikke - men i en tradisjonell morgenandakt sendt på NRK blir dette helt feil.

Her mener jeg det er prest Gyrid Kristine Gunnes som har gått alt for langt - ikke NRK som her har sett at disse tekstene er langt utenfor rammen for en andakt. I et nøytralt kåseri, sendt f.eks i P2 programmet "Verdibørsen" eller "Salongen" tror jeg ganske sikkert disse tekstene hadde sluppet gjennom. 

Andaktene skal være til bønn, bibellesning og meditasjon - ikke diskusjonsprogram. Takk til NRK som så hva som kunne skje, og satte foten ned! 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 16 timer siden / 473 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 16 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 459 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 285 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 16 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 2 timer siden / 562 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
De som vokter de som vokter hyrden
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 3 timer siden / 7442 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 3 timer siden / 575 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 1194 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 1194 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 3 timer siden / 575 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1194 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 575 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 575 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 5 timer siden / 562 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 575 visninger
Les flere