Fred Søndby

Alder: 72
  RSS

Om Fred

Yrkesbakgrunn i bank og kirkelig administrasjon. Pensjonist siden juni 2012. Tillitsverv innen boligkooperasjonen. Samfunnsengasjert pragmatiker som er opptatt av å se ting i sammenheng og forstå hva som skjer i samfunnet og hvorfor. Men det aller viktigste for meg er å tilhøre et kristent fellesskap - å ha et åndelig hjem. Jeg har et evangelisk luthersk ståsted, men ønsker en god dialog med alle, slik at vi får en konstruktiv og god Verdidebatt.

Følgere

Tid for skolegudstjenester

Publisert 3 dager siden - 101 visninger

Så er debatten om skolegudstjenester i full gang igjen. Vi kan stole på Humanetisk Forbund! De lar ingen anledning gå fra seg i sine forsøk på å problematisere at skoleelever får innblikk i vår kristne kulturarv, som har preget det norske samfunnet i over tusen år!

Frihet til å ternke og tro som man vil - eller ikke å tro - er en selvsagt rett som vi alle har, og det er ikke rett å tvinge på andre et livssyn de selv ikke ønsker. Det gjelder selvsagt både overfor barn og voksne. 

I dagens samfunn blir unge mennesker stilt overfor ulike valg på mange områder. Livssyn og tro er et slikt område. Men for at de unge skal ha grunnlag for å ta sine valg ut fra sin egen overbevisning, er det en forutsetning at de har mulighet til å tilegne seg en viss kunnskap om forskjkellige religioner, men også om humanistiske holdninger.

Jeg tenker derfor at det er bra for skoleungdom å få tilbud om julegudstjenester, og jeg ville også synes det var bra om barna fikk en viss innføring i fremmede religioner. Jeg ville derfor ikke reagert negativt på om f.eks et besøk i en moske inngikk i relighionsundervisningen.

Også vi som har kommet til sjels år og alder trenger å møte annerledes troende. Derfor har menigheter både innen Den norske kirke og andre kirkesamfunn fra tid til annen arrangert kursopplegg kalt "Tro mellom venner" - hvor nettopp det å besøke hverandres gudshus inngår som en del av opplegget.

Barn og unge utsettes for mange sterke inntrykk i dagens samfunn. Ikke minst i form av filmer med sterkt innhold. Og jeg synes nok slik påvirkning i for tidlig alder burde bekymre mange foreldre langt mer enn om barnet lærer noen julesangher med kristent innhold, går rundt juletreet eller deltar på en og annen julegudstjeneste.

Dersom et barn i 7-8 års alderen merker at de konsekvent blir holdt borte fra slike aktiviteter, vil nok også nysgjerrigheten melde seg hos disse barna, som kanskje nettopp derfor vil vise desto større interesse. Alt en ikke får lov til, vedkker nysgjerrighet.

Mitt ønske for norske barn denne julen er at de må få mulighet til å lære vår kristne tradisjon å kjenne, og at de kan få gode opplevelser i hjemmene - enten julen feires som en kristen høytid eller ikke - og at ingen barn skal behøve å bli utsatt for overdreven alkoholbruk i julefeiringen. 

La oss ta med oss disse ordene fra Aasmund Olavsson Vinje: 

"Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera."

 

Gå til innlegget

Gud, vår Far

Publisert 11 dager siden - 192 visninger

At vi skulle få en diskusjon om Guds kjønn, virker for meg ganske utrolig. Det har jo med hele vårt gudsbegrep å gjøre!

Når en har passert "støvete alder" med god margin, skulle en tro at en ikke skulle komme til å bli så forundret over ting som skjer, og som kommer opp i den offentlige debatten. Likevel må jeg erkjenne at jeg ble forundret over at Den svenske kirken har tatt et betydelig skritt mot å gjøre Gud til hunkjønn.
Etter å ha kommet meg over sjokket, har jeg nå lyttet til to programinnslag i Verdibørsen på NRK Radio program 2, henholdsvis ved tidligere generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde og professor Merete Thomassen ved Teologisk Fakultet.
I sak er jeg enig med Rolf Kjøde, som viser til hvordan Jesus omtaler Gud som Far, har lært oss å be Fadervår og til hvordan Gud også i Det gamle testamente omtales som Herre og Konge.
Merete Thomassen stanser opp ved lignelsen om kvinnen som leter etter sølvmynter hun mistet, om Jesus som ville samle sine omkring seg lik en høne som tar vare på kyllingene, samt flere andre eksempler.
Selv må jeg si at det å betrakte Gud som Far er en del av hele mitt Gudsbilde, og å begynne å tenke noe annet i denne forbindelse, fortoner seg både som totalt fremmed og uforståelig for meg.
Tankevekkende var det også å høre at Merete Thomassen sa at hun personlig ville ha vanskelig for å si "hun" om Gud.
Å blande Gudsbegrepet inn i en kjønnsdebatt virker for meg totalt meningsløst, og har intet som helst å gjøre med mitt generelle syn når det gjelder kjønn eller kvinners rettigheter. Som kristne må vi være forpliktet på Bibelen, eller "Skriften alene" som vi så ofte har vært inne på i dette jubileumsåret for Martin Luther. Og jeg kunne vært fristet til å spørre, riktignok retorisk: "Hva ville Luther sagt?"

Gå til innlegget

"Kors på halsen!"

Publisert 4 måneder siden - 359 visninger

Etter at Dagsrevyens nyhetsanker Siv Kristin Sællmann ble nektet å bruke et lite gullkors rundt halsen mens hun var på TV-skjermen i Dagsrevyen, har protestene haglet, og bl.a. resultert i at en facebookgruppe som protesterte mot dette, fikk flere tusen medlemmer, blant annet meg!

Hva som siden har skjedd, ikke minst etter at det ble kjent at den 19 år gamle Faten Mahdi Al-Hussaini skal være med i et program der hun skal finne ut mer om partiene som snart stiller til valg, iført hijab, har vi nå i flere dager blitt informert om gjennom alle typer nyhetsmedier. Debatten har nærmest eksplodert, og viser med all tydelighet den sterke symbolverdi det kristne korset har, også i et sekuklarisert samfunn, der mange hevder at kristendommen er på retur.

Redaktør, Åshild Mathisen skriver en kommentar i Vårt Land 29. august, der hun foretar en oppsummering av saken, og bl.a. framholder at det er andre regler for nyhetsopplesere i NRK enn for aktører i andre programtyper. 

Jeg tror de fleste vil se det som naturlig at NRK som en nøytral nyhetsformidler er opptatt av at de som representerer kanalen som nyhetsformidler, skal ha en nøytral og samlende stil, også når det gjelder kleskoder, og at de ikke skal fremme spesielle politiske eller religiøse grupper.

Da debatten om Sællmanns halssmykke brøt løs, og mange spontant protesterte, bl.a. gjennom en facebookgruppe, som raskt fikk flere tusen personer til å slutte seg til, var nok de færreste av oss klar over at det gjalt spesielle regler for nyhetsreportere og medarbeidere i Dagsrevyen. Selv var jeg en av dem som protesterte, ved å slutte meg til denne gruppen. Da jeg ble kjent med de ulike reglene, måtte jeg naturlig spørre meg selv om det var forhastet av meg å slutte meg til denne protesten. Men svaret jeg raskt kom fram til, var at jeg på tross av reglene fortsatt synes at NRK ved å nekte programlederen å bære sitt godt synlige, men likevel ikke på noen måte prangende gullkors, var å overreagere.

Da jeg senere leste om Faten, som skal være med i en helt annen type program iført hijaben, som hun også bruker til daglig, og fortsatt ikke hadde satt meg inn i NRK sine regler for nyhetsformidlere, tenkte jeg for meg selv at NRK etter den første kritikken nå hadde "tatt til vettet" og innsett at de burde kjøre med "litt løsere snipp" og derfor lot den nå så mye omtalte hijaben passere. 

Nå i ettertid ser jeg at det ikke var akkurat slik det skjedde. Men min konklusjon er likevel at NRK var for restriktive overfor Siv Kristin Sællmann og hennes gullkors, og at den sterke reaksjonen ute blant folk var berettiget. Men at all denne oppmaganiserte harmen skal gå ut over en ung og talentfull muslimsk jente, slik det nå skjer, synes jeg er både overdreven og feilrettet. 

Jeg ønsker unge Faten lykke til med sin programserie, samtidig som jeg håper at NRK også vil utvise en mykere linje og mer praktisk skjønn neste gang et nyhetsanker drister seg til å vise seg på skjermen med et gullkors rundt halsen. Et "nyhetsanker" iført kors, må bli bra - da både kors og anker er gode kristne symboler! 

Da jeg synes Vårt Lands redaktør var noe mer uklar i sin artikkel om saken, spør jeg her om hun er enig i min konklusjon, slik jeg har uttrykt den her?

Gå til innlegget

Partiet De Kristne og sperregrensen

Publisert 5 måneder siden - 542 visninger

Tomas Moltu, stortingskandidat for PDK i Hordaland, uroer seg i en artikkel i Vårt Land 27. juli over at sentrumspartiene på Stortinget etter hans mening har fått for stor makt i forhold til størrelsen. Han "trøster seg" imidlertid med at både KrF og V lett kan havne under sperregrensen.

Det er unektelig noe underlig at disse betraktningene kommer fra en som representerer et så lite parti at det bare opptrer på den politiske gallupen sammen med andre småpartier under betegnelsen "Andre." Et gammlet ordtak sier at "når egen suksess er utelukket, er andres ulykke ikke å forakte." Det er faktisk vanskelig å finne holdepunkter for noe annet enn dette i Moltus analyse. 

En viktig målsetting ved å stifte PDK regner jeg med er et ønske om å styrke kristen moral og tankegang i politikken. Og da er det jo litt merkelig at man besværer seg over at det partiet som åpenbart står dem nærmest, etter Motus mening har for stor makt, samt at han langt på vei ønsker dette partiet under sperregrensen på 4 prosent! 

Et annet ankepunkt mot sentrumspartier generelt, og KrF i særdeleshet i denne artikkelen, er at de samarbeider med ulike politiske partier for å få gjennomført sitt program. Men det er jo slik praktisk politikk fungerer til alle tider. Skulle det vært slik at en måtte være enig med de partiene en samarbeider med i alle politiske saker, ville en ikke fått utrettet mye i politikken. 

Moltu gir i sin artikkel uttrykk for at et borgerlig samarbeid i en regjering der FrP også er med, er det eneste naturlige alternativet for KrF - og eventuelt PDK - dersom de mot formodning skulle være i stand til å erobre et eller flere stortingsmandater.  

Å gå i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet vil være beheftet med store utfordringer, og er vel heller neppe førstealternativet for KrF. Men å inngå i en allianse hvor FrP er med, er også beheftet med store utfordringer. Stikkordmessig kan nevnes partiets meninger om aktiv dødshjelp, tvillingaborter, lavere bevilgninger til Den norske kirke og andre trossamfunn, en liberal alkoholpolitikk osv. 

Jeg ønsker Tomas Moltu lykke til med stortingskandidaturet, og håper at hans ambisjoner om å gjøre et godt valg for PDK ikke først og fremst er tuftet på å erobre stemmer fra partier som i hovedsak har mye av det samme som PDK på sin agenda. Da kan man raskt komme i den situasjon at man ikke oppnår noen gevinst, samtidig som man svekker sjansene for de som står en politisk nærmest - og i realiteten sager over den greinen en selv sitter på!

Men først skal vi gjennom et stortingsvalg - og så får den dynamikken valget skaper gi svar på hvem som skal regjere sammen med hvem. 

Gå til innlegget

"Brødre! Del arven på broderlig vis!"

Publisert 10 måneder siden - 194 visninger

Om bare ti prosent av de ressursene som brukes på den aktuelle debatten om ny ekteskapsliturgi i Den norske Kirke hadde blitt brukt til evangelisering og trosopplæring, ville vi nådd store resultater! Dette er en refleksjon jeg har gjort meg ofte nå i løpet av det siste året.

Jeg skal ikke argumentere for verken det ene eller det andre i denne artikkelen, eller andre steder om denne betente saken, som vi daglig møter i leserinnlegg både i Vårt land og i den kristne dagspressen for øvrig. Mitt anliggende her er derimot å dele noen tanker om måten vi skriver og snakker til hverandre på, og om ordene og tonen vi benytter. 

Av en eller annen grunn går tankene mine ofte til Gustav Jensen, presten og salmedikteren som levde fra 1845 til 1922. Han hadde en hovedrolle i forbindelse med utgivelsen av Landstads reviderte salmebok, og nedla et stort arbeid i forbindelse med revidering av liturgiske tekster , og han gjorde dessuten det oppsiktsvekkende valget å si nei til å bli biskop, da han ble spurt om det.

Da som nå var samtiden preget av store brytninger mellom liberal og konservativ teologi, selv om stridsspørsmålene naturlig nok dreide seg om andre emner på den tiden. Gustav Jensen var påvirket både av haugianseke og grundtvigianske strømninger, men han var svært bevisst på ikke å opptre eller oredlegge seg slik at han ble påtvunget en merkelapp, enten som konservativ eller liberal. En hjertesak for ham var at sann kristendom ikke bare handler om dåp og nattverd, men like mye gjennom et liv i bot og tro og en levende kjærlighet til Kristus, slik han selv uttrykte det.

Går vi tilbake til dagens kirkedebatt, er selvsagt ikke mitt anliggende å sette kristne sannheter til side, men intensjonen må være å kunne si sin mening om de aktuelle sakene, uten å såre eller angripe personene som formidler de ulike meningene. Jeg tror også at Gustav Jensen tenkte slike tanker da han skrev en salme som ikke lenger står i noen salmebok som er i bruk i dag, og hvor første verset lyder slik:

Langt lyser arven som slektene samlet, arven av makt og av kunnskap og gull. Tungt har de strevet og fremad seg famlet, - rikdommen økte til arven ble full. Hvem skal vel eie den? - Å, hvor der strides! Blødende sår og så mange forlis! Å, hvor der strides, Å, hvor der lides! Brødre! - del arven på broderlig vis! 

Denne markante kirkeprofilen fra det forrige århundre har en sterk og klar adresse til oss som har det store ansvaret å forvalte det bibelsdke arvesølvet nå ved inngangen til en ny og avgjørende tid for kristendommens framtid i Norge. 

Brødre og søstre: Del arven på broderlig vis!

 

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 932 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7716 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
1 minutt siden / 958 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
2 minutter siden / 255 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
4 minutter siden / 958 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
12 minutter siden / 2641 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
17 minutter siden / 958 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
26 minutter siden / 198 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
27 minutter siden / 2641 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 958 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 1 time siden / 656 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 958 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 958 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 958 visninger
Les flere