Fred Søndby

Alder: 74
  RSS

Om Fred

Yrkesbakgrunn i bank og kirkelig administrasjon. Pensjonist siden juni 2012. Tillitsverv innen boligkooperasjonen. Samfunnsengasjert pragmatiker som er opptatt av å se ting i sammenheng og forstå hva som skjer i samfunnet og hvorfor. Men det aller viktigste for meg er å tilhøre et kristent fellesskap - å ha et åndelig hjem. Jeg har et evangelisk luthersk ståsted, men ønsker en god dialog med alle, slik at vi får en konstruktiv og god Verdidebatt.

Følgere

Lomheim og Thomassen: Kom til saken!

Publisert rundt 1 måned siden

Debatten som har foregått mellom professor Sylfest  Lomheim og teolog Merete Thomassen i Vårt Lands spalter nå i sommer, forekommer meg å handle mer om hvem som har skrevet hva, enn om saklig innhold. Dette kan lett få en utenforstående leser til å undres på om det her dreier seg mer om en kulturkollisjon når representanter for ulike fagmiljøer møtes, enn om hvordan vi formulerer oss i bønn overfor Gud - som jo er temaet i boken som diskuteres. 

Det er riktignok sommer, med lite som skjer på kulturfronten - men likevel er det lite gagnlig å fore oss lesere med denne formen for agurknytt. Kanskje burde Vårt Land invitere Lomheim og Thomassen på en kopp kaffe og en uformell prat nå i sommervarmen? Da tror jeg disse formelle innvendingene kunne fått en rask løsning - for deretter å legge til rette for en fornuftig samtale om tro og bønneliv. På dette området tror jeg begge disse dyktige fagpersonene kunne ha mye å gi!  

Gå til innlegget

Arven etter Hauge

Publisert rundt 2 måneder siden

At KrF ser hen til Hauge i sitt arbeid for å komme over den vanskelige tiden de har vært gjennom, lover godt!

Det er både overraskende og positivt at KrFs leder Kjell Ingolf Ropstad og andre sentrale KrF-politikere trekker fram Hans Nielsen Hauge og den haugianske arven som gode eksempler på samfunnsbygging og næringsliv. Da er det også viktig at en merker seg at Hauges overordnede motivasjon hele tiden var å utbre evangeliet og å skaffe folk arbeid. Ikke som i dag, først og fremst å skaffe investorene og aksjonærene størst mulig utbytte til egen vinning. Poenget er å ha gode motiver som fremmer kristen nestekjærlighet, om arven etter Hauge skal komme i sitt rette perspektiv. 

Foruten å være en forkynner av Guds nåde i en pietistisk tradisjon, var Hans Nielsen Hauge en samfunnsbygger av et større format enn man knapt kan tenke seg. På tross av at han levde i et autoritært samfunn der det var vanskelig for folk av allmuen å nå fram, satte han dype spor etter seg, som vi kan se virkninger av den dag i dag.

Det er derfor ikke så underlig at finansfolk i dag ser på resultatene han oppnådde, og på ulik vis forsøker å knekke koden. Da kan det være fristende å minne om den greske filosofen Heraklit, som sa at "Ingen kan stige ut i den samme elven to ganger." Nemlig fordi verken du eller elven er den samme om du prøver igjen. 

Hans Nielsen Hauge ble bare 53 år, og hans virke som predikant og gründer varte bare i ca 8 år, samtidig som han også la bak seg enorme strekninger til fots. Det vitner om en arbeidskapasitet og satsing på det han trodde på, som er ganske ufattelig. Og det som drev han var hele tiden et gudgitt kall, og en ekte omsorg for menneskene og det samfunnet han levde i. 

Jeg tror derfor det er viktig at både ledelsen i KrF og bedriftseiere som ønsker å ha Hauge som en ledestjerne tenker nøye over Hauges motivasjon - hvorfor han satset slik han gjorde. I vårt sekulariserte samfunn har ønsket om å tjene penger, utbytte til aksjonærer og personlig suksess blitt målet for mange. Men ta gjerne lærdom av Hauge, og ha han som eksempel. Men sett også høye etiske mål for virksomheten, som når ut over kortsiktige økonomiske gevinster. 

Gå til innlegget

Mange gode innledninger!

Publisert 4 måneder siden

Morgenandakten har gjennom skiftende tider vært et fast innslag i morgensendingene til NRK. Det er stor forskjell på de 20 minutters andaktene på 1950 tallet, og kjappe 3 minutters taletid, slik normen er i dag.

Ikke dermed sagt at alt var like bra før heller. Og skal en holde på oppmerksomheten til morgentravle mennesker i 20 minutter, må kvaliteten på det som sendes være høy. Før hadde vi bedre tid, og vi tok vel også bedre imot det som ble forkynt. Det er nesten litt vemodig å tenke tilbake på "Andaktskvartetten" bestående av fire sangere, som personlig møtte opp i studio tidlig på morgenen, under ledelse av Sigvart Fotland, Karsten Ekornes og flere. 

Det som gjør meg mest betenkt når det gjelder morgenandaktene, slik de blir presentert i dag, er den korte tiden andaktsholderne får til disposisjon. De aller fleste er dyktige, og har en god framførelse. Men ofte blir det bare tid til innledninger. Konklusjonen, og essensen i budskapet blir i beste fall oppsummert i et par korte setninger. Andre ganger uteblir den dessverre helt.

Vi må egentlig være glade for at NRK fortsatt har valgt å beholde andaktene. Men jeg vil likevel komme med et par ønsker:

- At den verbale delen av andakten kan utvides med et par minutter, slik at det kristne budskapet kan formidles på en mer utfyllende måte, og

- at sang- eller salmevalget må være en meningsfull fortsettelse av bibelordet og talen som har gått forut. Helst bør andaktsholderen bli tatt med på råd i hvert enkelt tilfelle. 

Blir dette gjort på en mer nennsom måte enn slik det praktiseres i dag, vil andaktene framstå mer helhetlig, samt at de mange gode innledningene kan få utløp i et mer meningsfylt budskap.    

Gå til innlegget

Når hyrden går seg vill

Publisert 9 måneder siden

Hva gjør vi med de vanskelige bibeltekstene? Å sette dem inn i en annen kontekst som stemmer bedre med en mer ønsket konklusjon, er neppe noen god løsning. I følge kommentator i Vårt Land, Åste Dokka 6. desember var det nettopp dette som skjedde da prest Vibeke Bergsjø Aas skulle preke over teksten om de fem brudepikene som manglet olje på lampene sine.

Teksten i Matteus 25, 1-13 innledes av Jesus selv med at himmelriket er å ligne med de ti brudepikene. Da er det ganske oppsiktsvekkende at predikanten mener at dette er et eksempel på hva himmelriket ikke er, fordi hun ønsker at konklusjonen skal være at alt en gang skal gjenopprettes, og at ordene om livets to utganger ikke gjelder. 

At en en slik omskriving av noen av de mest alvorlige ordene fra Jesus selv skaper sterke reaksjoner i store deler av kirkelandskapet, later til å forundre Åste Dokka, og hun kommer derfor med noen alvorsord under overskriften "De som vokter hyrden." Og som hun uttrykker det: "de kommentarene som fulgte i forskjellige fora er ikke for pyser."

Jeg skal gi Åste Dokka rett i at måten en del skribenter, avisredaktører så vel som vanlige lesere uttrykker seg på , med fordel kunne vært formulert annerledes og i en mer saklig form i den teologiske debatten. Men det må også sees på bakgrunn av den markante fravikelsen av klassisk kristendom som det siktes til her, framført på prekestolen i en av kirkene i Groruddalen på den siste søndagen i kirkeåret, også kaldt Domssøndagen. At dette avstedkommer både sorg og frustrasjon blant vanlige kirkegjengere, er ikke å forundre seg over. 

De som våger å si fra om at en slik bibelfortolkning fører galt av sted, blir av Åste Dokken ironisk karakterisert som "De som vokter hyrden" - som om de skulle være noen antikverte museumsvoktere. 

Det ville vært langt verre dersom ingen sa fra når den stedlige hyrden går seg vill på veien og ikke lenger opptrer som hyrde. Det er selvsagt opp til enhver å tolke Skriften etter sin egen overbevisning - men på prekestolen under en gudstjeneste må det være tillatt å forvente at forkynnelsen har basis i Guds ord og kirkene bekjennelse. 






Gå til innlegget

Faktorenes orden

Publisert 9 måneder siden

I matematikken er faktorenes orden likegyldig. I livet bør nok ikke denne regelen praktiseres på samme måte.

Fra min skoletid på 1960 tallet husker jeg godt et avsnitt fra en bok vi hadde i kristendomsfaget. Boktittel og nærmere spesifikasjoner er forlengst glemt, men et enkelt råd til ungdom sitter ennå godt igjen i hukommelsen: Disse tre utfordringene møter vi tidlig ilivet, og her er rekkefølgen viktig:

- Livssyn

- Livsoppgave

- Livsledsager

For at livet vårt skal kunne ha en retning og et fundament, er det avgjørende at vi har et fotfeste og noen rammer som gjør at livet blir meningsfylt. Vi må ha enforankring som er målrettet, og som forhindrer oss fra å gå i ring eller å la tilfeldighetene råde. For meg har det kristne menneskesynet, slik jeg fikk møte det i den gamle folkeskoleundervisningen og gjennom kristen forkynnelse vært en god hjelp og pådriver til å kunne bygge livet på disse verdiene.

Like målrettet har jeg nok ikke vært når det gjelder livsoppgave. Jeg har gjennom livet hatt trygge og gode jobber, men valgte bort høyere utdannelse, ut fra økonomiske motiver. Jeg tenkte at flest mulig år i arbeidslivet og å unngå studiegjeld ville være det mest fornuftige. I etterpåklokskapens lys ser jeg selvsagt at et slikt resonnement gir et feil bilde - særlig med tanke på all kunnskapen en da går glipp av. En del tapte jobbmuligheter også, selvsagt.

Jeg gikk derfor tidlig ut i arbeidslivet, giftet meg tidlig og stiftet familie. Her var jeg heldig og fikk gjøre et godt valg som jeg satser på vil vare livet ut - noe som dessverre mange kan slite mye med, uansett livssyn eller andre livsvalg.

Tilbake tilærebokforfatteren. Han beskrev hvor galt det går når disse tre grunnleggende premissene byttes om. Mange tenker først og fremst på å skaffe seg en livsledsager, skrev han. Og når en da senere skal velge utdannelse og livsoppgave, blir ofte valgene mer krevende og mulighetene mer begrenset. Og til slutt ender det opp i så mye stress og problemer at en helt glemmer eller opplever det uaktuelt å tenke over dette med livssyn. 

Selv tenker jeg at livet har noen utfordringer for hver og en av oss. Det går sjelden en rett linje fra vugge til grav, og vi har alle mer enn en gang gjort noe dumt. Derfor kan det være nyttig også å anvende et par av fjellvettreglene under livsseilasen, som f.eks. disse to: "Si fra hvor du går!" og "Det er ingen skam å snu!"

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere