Martin Enstad

Alder: 45
  RSS

Om Martin

Leder i Presteforeningen

Følgere

Ta vare på den nye prestestudenten

Publisert rundt 4 år siden

Som kirke har vi grunn til å juble for 65 nye prestestudenter. Men å rekruttere studenter er bare halve jobben. Nå må menighetene mobilisere for å motivere dem fram til ordinasjon og prestetjeneste.

I disse dager starter tusenvis av unge mennesker på nye studier. Det er store endringer som venter. Nytt bosted, nye venner, nye krav, ny rolle. Blant disse er 65 teologistudenter som starter på sin vei til prestetjeneste enten ved VID ­Misjonshøyskolen i Stavanger ­eller ­Menighetsfakultet og Teologisk fakultet i Oslo.

For en kirke hvor 59 prosent av presteskapet er over 50 år, og hvor cirka 300 av disse kan velge pensjon, er dette en gledelig og helt nødvendig økning i antallet studenter. Den norske kirke trenger hver eneste en av disse studentene som prester i framtidens kirke.

Vil bli tungt. Noen av dem som begynner på teologistudiet, vil falle av. Det kan handle­ om ­egnethet, og noen finner ­underveis i studiet ut at de ikke ønsker en slik tjeneste. Det er ­naturlig. I tillegg tror jeg at noen av de som slutter ville fortsatt dersom de hadde hatt en tettere kontakt med sin menighet ­underveis i studiet. For mange kan studietiden paradoksalt nok bli de årene hvor man ble minst sett av en menighet.

Teologistudiet er spennende, givende, utfordrende og langt. Vi som har gjennomført det, vet at det vil bli tunge perioder. De færreste har like stort engasjement for alle fagene, og det kan være krevende når studiet utfordrer egen tro. Derfor er det viktig å ha en tett kontakt mellom kirke og student gjennom hele studieløpet. Her mener jeg studentens hjemmemenighet kan ha en særlig rolle.

Motivere og forberede. Gjennom studietiden er den enkelte student knyttet opp til sin biskop gjennom programmet «Veien til prestetjeneste». Det skal blant annet sørge for å motivere og forberede den enkelte student til prestetjenesten. Det er bra. Det kan være både motiverende 
og formende å bli sett av biskopen.

Men en teologistudent kommer fra en menighet, og skal tilbake til en menighet som ferdig utdannet prest. Et sted ble studenten båret til dåp, konfirmert, utfordret til ansvar i søndags­skolen, speideren og ungdomsklubben. Et sted har hun deltatt på leir, passet på viltre barn under «Lys Våken», vært tekstleser eller ­arbeidet som kirketjenervikar. 65 ferske teologistudenter reiser denne høsten fra en menighet som de regner som sin. Jeg vil utfordre disse menighetene til å huske på sin(e) prestestudent(er).

Kontakt mellom hjemme­menighet og student bør blir en naturlig del av Den norske kirkes liv.

Forbønnshandling. Det er ­enkle grep og virkemidler som skal til for å gjøre relasjonen mellom student og hjemme­menighet tettere. Det helt elementære er at menigheten sikrer seg adresse, e-post og mobilnummer til studenten når hun flytter. Menighetsbladet hjemmefra må fortsatt komme i postkassen. Og er soknepresten i nærheten av studie­stedet, kan han gjerne invitere til mat og prat.

Når en av menighetens ungdommer skal begynne på et studium som sikter mot kirkelig tjeneste, burde det bli vanlig med en markering i gudstjenesten. En enkel forbønnshandling som synliggjør at kirken trenger kvalifiserte og dyktige med­arbeidere i sitt virke for «å bygge Guds rike». Vi som kirke må vise vår glede og vår omsorg for de som lar seg kalle til tjeneste. Og dette skjer best lokalt.

Be studenten hjem. Det er flere­ søndager i året hvor både tekst og anledning gjør det ­naturlig å be for de fra menigheten som studerer til prest, kateket, diakon eller kantor. En slik forbønn forteller at unge fortsatt satser på kirken, den forteller andre unge at det er mulig å jobbe i kirken, og den uttrykker menighetens omsorg for de som forbereder seg til tjeneste.

Muligheten for å jobbe i kirken bør være et tema i alle konfirmasjonsopplegg. Inviter teologistudenten hjem, betal reisen og la henne fortelle om prestestudiene.

Nei, det er ikke bare gamle menn som er prester. Ja, det finnes mange måter å være prester på. Nei, en trenger ikke være «super-kristen» for å reflektere over om dette kan være en mulig jobb. Prestestudenten får en gratis reise hjem, blir husket, sett, og mulighet til å formidle det hun er opptatt av.

Betal billetten. Studenter har ofte vært ledere på leirer. Ikke glem dem nå. Sørg for at invitasjonen ikke slutter å komme, selv om avstanden blir lengre. Mange har veldig lyst til å holde kontakten med miljøet. En tur/returbillett hjem betyr noe i en stram studentøkonomi.

Studenter skal hjem til jul. Julegudstjenester skal planlegges, det trenges arbeidskraft. Ta en telefon og spør om de kan bidra med noe. La dem være tekstlesere. Etter hvert vil det være naturlig å slippe dem til på prekestolen.

VIP-vikarer. En annen nøkkel for vellykket studietid er sommervikartjenesten. Sommer­vikarene er kirkens VIP-vikarer. Ingen er nærmere å velge seg en framtid som prest enn prestestudenter som er allerede ønsker å prøve seg i yrket. Bispedømme og menighet bør derfor ha et stort fokus på disse. Sommervikarene må få god oppfølging og gode vilkår. Og det bør være mange av dem hvert år. Alle som ønsker det, bør få mulighet til å være sommervikar hver eneste sommer de siste årene av studiet.

Det er grunn til å glede seg over flere teologistudenter og søkertallene bør bli enda større­ neste år. Men som en del av ­rekrutteringsarbeidet må vi ­mobilisere for å hjelpe studentene gjennom studiet og fram til ordinasjon og prestetjeneste. ­Biskopene har sitt ansvar, fakultetene har et stort ansvar, men hjemmemenigheten kan også spille en viktig rolle.

Vær stolt av studentene deres­! Se dem, husk dem, motiver dem og vær der for dem. Forbønn, hjemreiser, mat og prat når ­lokalpresten er i byen, konfirmanttimer og etter hvert prekenoppdrag ved siden av teologi­studiet. Det kan bli prester av sånt.

FØRST PUBØISERT I VÅRT LAND 15.8.2016

Gå til innlegget

På sviktende grunnlag, Lerø

Publisert over 4 år siden

Magne Lerø mener mye om prestenes ordninger på sviktende grunnlag. Men vi kan være enige om at prestetjenesten er til for menighetene.

Prestenes arbeidstidsordning har vært diskutert i Vårt Land i det siste. I sin kommentar mandag 6. juni ser Magne Lerø denne ordningen som et privilegium for statsansatte prester. Det er feil.

Faktum er at prestenes arbeidstids-
avtaler skiller seg fra systemet i staten og er nærmest en kopi av avtalen fellesrådsansatte har. Avtalen sikrer at prester og fellesrådsansatte arbeider under nokså like vilkår. Det er en fordel for stabene og en forberedelse til en fremtid med samordnet ledelse lokalt i kirken.

Samtidig er Norge et langstrakt land med Nordens dårligste prestedekning. Kirkeverge Arne Dahl Nygaards innlegg i Vårt Land forteller noe om situasjonen­ i noen utkantsokn (Dahl Nygaard er kirkeverge­ i Måsøy i Finnmark).

Fortegning. Lerø bruker Nygaards tall til å si at prester i Nord-Norge er borte fra menigheten halve arbeidstiden. Dette blir en grov fortegning når tallene også inkluderer fem ukers lovfestet ferie og et par ukers sykefravær. Jeg lurer dessuten på hva Lerø mener med å være til stede. Når prester avspaserer beredskapstid, er det fordi de i høyeste grad har vært til stede og klare til å hjelpe mennesker som trenger det på kvelder og netter når både kirkeverger og redaktører sover uforstyrret.

Menigheten trenger sine ansatte med-
arbeidere på grunn av den kompetansen de har. Prestenes solide utdannelse er viktig for tjenesten vi gjør. Lerø reduserer kateketer og diakoner til en slags «hjelpe-
prester» som kan trå til når presten er borte. Det blir helt feil. Dette er egne profesjoner med høye kompetansekrav og egne ansvars- og arbeidsoppgaver. Jeg tviler på at man blir kateket eller diakon for å arbeide som prest.

Lerø har merket seg Kirkemøtets vedtak om at framtidig kirkeordning innebærer at presten kan bli den daglige lederen for alle ansatte i menigheten. Dette er en lederoppgave jeg mener at det er naturlig at presten får de aller fleste steder. Presteforeningen har fremforhandlet en lederavtale for proster og sokneprester med ledende stillinger, som ligger klar til bruk der sokneprestene får et slikt ansvar. Denne avtalen tar utgangspunkt i at det er uhensiktsmessig i ledende stillinger å fintelle timer. Det har Lerø helt rett i. Derfor fremstår det noe uorientert at han ikke nevner denne avtalen.

Selvoppfyllende. Lerø er også opptatt av pengene, og ikke minst hvor lite penger det blir i framtidens kirke. Spådommer om lite penger blir raskt selvoppfyllende. Jeg velger å tro politikerne når de sier man vil beholde dagens nivå, men uansett bør kirken bruke sine penger best mulig.

Prost og biskop har ansvar for å organisere prestetjenesten effektivt. Den norske kirke trenger sine prester, og flere enn de man har i dag. Den norske kirke er velsignet med et godt utdannet presteskap. Derfor bør man fortsatt sørge for arbeidsvilkår som gjør at ungdom velger yrket, dagens­ prester står i tjeneste ut arbeids-
livet og teologer som arbeider utenfor kirken velger kirken som neste arbeidsplass. Du er hjertelig velkommen til prestetjeneste, Lerø. Kirken kunne trenge også deg.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.6.2016

Følg hele debatten, de nyeste innleggen øverst:

• Gunnar Thelin: Det er muligens en tid for alt

• Martin Enstad: På sviktende grunnlag, Lerø

• Magne Lerø: Time-telleren

• Even Borch: Trenger prester fritid?

• Ingvild Osberg: Prestene har fortsatt stor frihet

• Even Borch: Prestene kirkens gjøkunger?

• Arne Dahl Nygaard: Fra forkynner til byråkrat

• Martin Enstad: Veiledning og videreutdanning er ikke ‘ko ko’

• Arne Dahl Nygaard: Prestene som kirkas gjøkunge

• Martin Enstad: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

• Arne Dahl Nygaard: Prestenes arbeidstid ute av kontroll

Gå til innlegget

Kutt i arbeidsveiledning og videreutdanning for presten vil kortsiktig gi mer prestetjeneste - lokalt, langsiktig vil det gi langt færre prester.

Kirkeverge Arne Dahl Nygaard i ­Måsøy ­beskriver prester som «kirkens gjøkunger».­ Han mener presters arbeidsveiledning og videreutdanning tar for mye tid, og er å ligne med «å studere sin egen navle» (Vårt Land 27. mai).

• Les Enstads første svar: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

• Les Arne Dahl Nygarrds innlegg: Prestenes arbeidstid ute av kontroll

La meg kort kommentere videre­utdanningen og arbeids­veiledningens begrunnelse.

Presters arbeidsveiledning og videre­utdanning er ikke begrunnet i at de kan «ha nytte av» å møte faglige likesinnede. Arbeidsveiledning handler om å kvalitetssikre de mange møter presten har alene med mennesker i krevende livssituasjoner.

Bearbeide. Å få tid og en metode for å bearbeide og reflektere over disse møtene sikrer kvaliteten på prestetjenesten. Veiledning handler ikke om å «tømme av seg frustrasjon over andre», som ­Nygaard skriver.

De nasjonale retningslinjene (fastsatt av Bispemøtet og KA) sier at arbeidsveiledning «ikke er en arena for håndtering av konflikter i arbeidsforhold/stab…». Arbeidsveiledning kan ikke løse problemer man burde snakke med sin leder om, men det kan gjøre deg til en bedre prest i møte med nye sørgende, nye konfirmanter, nye brudepar, nye varslinger om dødsfall og så videre.

Etter- og videreutdanning er en forpliktelse for prester, diakoner, kateketer og kantorer ut fra vigslingsliturgien, der biskopen pålegger og formaner den som skal vigsles «selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds Ord, og i studium og bønn trenge dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter». Når presten er «borte fra menigheten» for å studere, så er dette på lang sikt til beste for tjenesten i menigheten.

Vanlig øvelse. Arne Dahl Nygaard skriver at «Prestens veiledning, studier eller møter med ­kollegaer, prioriteres alltid foran menighetens gjøremål.» Slik jeg kjenner Kirke-Norge, er ikke dette representativt.

Både før og etter arbeidstidsavtalen tror jeg de fleste prester har hatt en arbeidsplan der studier og veiledning prioriteres sammen med arbeidsoppgavene i menigheten. Å sortere og prioritere ulike interesser og behov er en vanlig øvelse for landets prester.

Kutt i arbeidsveiledning og videreutdanning for presten vil kortsiktig gi mer prestetjeneste ­lokalt, langsiktig vil det gi langt færre prester. Man ­behøver ikke være profet for å anta at det først vil ramme Distrikts-Norge.

Gå til innlegget

Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

Publisert over 4 år siden

Prestenes arbeidstid er ikke ute av kontroll. Tvert imot: Endelig er den kommet under kontroll.

Kirkeverge Arne Dahl Nygaard mener (Vårt Land 24. mai) at prestene er for mye borte fra lokalmenigheten. Han karakteriserer situasjonen som ute av kontroll.

Presteforeningen mener at vi nå får både oversikt over prestenes tidsbruk og verktøyene som trengs for å få kontroll.

I kirken vår er prester mangelvare. Flere stillinger står ledig, og flere kan komme til å stå tomme i framtiden. Derfor er det viktig å tilby prestene rekrutterende arbeidsvilkår, slik at vi beholder dagens prester, rekrutterer teologer tilbake til prestetjenesten og rekrutterer ungdom til yrket i framtiden.

Oppdatering. Ordnede lønns- og arbeidsvilkår, mulighet for veiledning og faglig oppdatering er viktig for å skape en bærekraftig prestetjeneste for framtiden. Dette betyr at presten bruker en del tid utenfor menigheten, men alternativet til en prest med slike ordninger er ofte ingen prest.

I Nord-Hålogaland er ordningen for studiepermisjoner et viktig rekrutteringstiltak. Det er ikke riktig at studiepermisjonene ikke er relevante for menighetenes utviklingsarbeid. Nettopp som kompetent fagperson er presten viktig for sin menighet.

Derfor er det et gode for menigheten at presten holder seg faglig oppdatert. Den norske kirke både ønsker og betaler for prester med lang utdannelse, og det ville være dårlig økonomi å ikke sørge for at kompetansen vedlikeholdes.

Veiledning. Prester i Den norske kirke skal ha veiledning. Veiledningen er viktig for at prestene skal få et rom til å reflektere over egen praksis og ­bearbeide utfordringer man møter i sin tjeneste. Kutt i veiledningen vil føre til flere utbrente prester, prester som slutter og en lavere kvalitet på prestetjenesten. Hvordan veiledningen organiseres kan variere, men gruppeveiledning fungerer godt og er mye brukt. I distriktene vil dette nødvendigvis føre til en del reising.

Prestetjenesten er organisert med prostiene som tjenestedistrikter. Derfor trenger prestene i prostiet å møtes. Dette er en viktig arena der arbeidsgiver informerer, prestene løser felles utfordringer og samtaler om tjenesteoppgaver som forkynnelse, trosopplæring og gudstjenestereform. Verken proster eller kirkeverger vil være tilfreds med å møte sine ansatte kun via e-post og Skype.

Den største tidstyven kirkeverge Nygaard peker på, er avspasering for prestenes vaktordning. Arbeidstidsavtalen har ført til at beredskap legges inn i arbeidstiden og ikke er godtgjort som før. Det er et forhandlet resultat som alle parter må forholde seg til.

Mye tid. Vi ser at det går forholdsmessig mye arbeidstid med til ­beredskapen i beredskapsområder der jobben må deles på få prester. Avtalen åpner for at bispedømmene og lokale­ tillitsvalgte kan reforhandle antall beredskapsområder i bispedømmet. I disse forhandlingene er både avstander og antall presteårsverk relevante faktorer. Presteforeningen stoler på at de lokale partene kommer frem til gode løsninger.

Jeg er glad for at Nygaard ser at det kan være behov for særskilte ordninger for å rekruttere prester i deler av landet. Det virker som han mener at disse ordningene ikke må koste arbeidstid. Alternativet er at man betaler for dem, men oppslagene om kirkens økonomi de siste månedene tilsier at dette må løses innenfor gjeldende rammer.

Arbeidstidsavtalen synliggjør hvor mye norske prester faktisk har jobbet tidligere. Avtalen sikrer betaling for det man jobber og rett til fri eller betalt for ekstraarbeid. For Presteforeningen er det ingen overraskelse at dette fører til at prester får gjort mindre enn før.

Presteforeningen ser det som et viktig framskritt at prester, som ­andre ­arbeidstakere, har fått etablert en arbeidstid innenfor lov og avtaleverk, etter en ordning som tilsvarer ordningene for ansatte i kirkelige fellesråd.

Det betyr at det stilles høyere krav til at bispedømmer, proster og kirkeverger lager rammer som gjør det mulig for prester i store og små menigheter å utnytte arbeidstiden effektivt og disponere mest mulig tid i lokalt. Veiledning, faglig oppdatering og ordnet arbeidstid vil føre til friskere og dyktigere prester og bedre prestetjeneste.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.5.2016

Gå til innlegget

Hvis man tvinges til å jukse med timelister er man offer for arbeidslivskriminalitet. Det ville være en sak fagforeningen umiddelbart måtte ta tak i, men det gir ikke mening å skrive «tvinges til juks» hvis det ikke er noen som tvinger en.

Vårt Lands nyhetssjef Trygve W. Jordheim svarer (Vårt Land  8. februar) på min respons "Misvisende om arbeidstid (Vårt Land 6. februar).Jeg er glad for at Jordheim vedgår at Vårt lands framstilling ikke fanger opp fleksibiliteten i det å ha en gjennomsnittsberegnet arbeidstid.

Jordheim gjør det likevel for lett for avisen når han vil holde fast på begrepet juks. Det er nemlig overskriften om tvang til juks som er problematisk. Hvis man tvinges til å jukse med timelister er man offer for arbeidslivskriminalitet. Det ville være en sak fagforeningen umiddelbart måtte ta tak i, men det gir ikke mening å skrive «tvinges til juks» hvis det ikke er noen som tvinger en.

Kapellan Brodal forteller i Vårt land om hva han tror blir konsekvensen av avstanden mellom oppgaver og ressurser i kirken. Denne avstanden er selvsagt Presteforeningen godt kjent med, og den er i seg selv en vesentlig begrunnelse for å kreve arbeidstid.

Denne avstanden vil gjøre det nødvendig å ha en samtale om prioriteringer innenfor arbeidstiden. Hvis en prest da velger å fortsette med enkelte oppgaver som frivillig, så må det være den enkeltes valg, men det vil aldri kunne bli pålagt av arbeidsgiver. Jeg kan fortsatt ikke se at det er grunnlag for forsiden "tvinges til juks".

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere