Martine Tønnessen

Alder: 30
  RSS

Om Martine

Leder i KrFU. Mastergrad i samfunnsøkonomi fra UIO.

Følgere

Verden trenger studielån

Publisert rundt 1 måned siden

Mens norske studenter nyter godt av et gunstig studielån, må kunnskapstørste ­ungdommer i andre land droppe høyere utdannelse på grunn av dårlig råd.

Dersom vi skal oppnå bære­kraftsmålene trenger vi gode lærere i skolene, innovative gründere i ­næringslivet og politikere som vedtar gode, kunnskapsbaserte løsninger til ­samfunnets ­utfordringer – over hele ­verden. Derfor er det viktig å satse på høyere ­utdanning globalt. Dessverre er det stor ulikhet i tilgang til høyere ­utdanning globalt, og spesielt de fattige ­delene av ­befolkningene stenges i mange land ute. Dette skyldes blant annet enn ­kronisk under­finansiering samt ­stigende studie­avgifter og utilstrekkelige lån- og ­stipendordninger for studenter.

I Norge har vi med en tverr­politisk enighet om å etablere Låne­kassen, ­lykkes med å sikre alle tilgang til ­høyere utdanning gjennom gode og ­tilstrekkelige lån- og stipend­ordninger. Lånekassen har en unik ­innretting som gir studenter økonomisk mulighet til å studere, men også rom for å betale tilbake etter evne med en konverteringsordning og en ­gunstig tilbake­betalingsmodell ­Dette har hatt en ­uvurderlig effekt på det ­norske ­samfunnet, i alle sektorer. ­Låne­kassen har gitt utallige unge ­muligheter til å 
velge sin fremtid og utnytte sitt ­potensial, uavhengig av sosio­økonomisk bakgrunn.

Økende forskjeller 

Globale t­render viser at kun 1 prosent av fattige på ­verdensbasis fullfører fire år med ­høyere utdanning, til sammenligning med 20 prosent av de rikeste. Globalt øker forskjellene, og høyere u­tdanning risikerer å både reprodusere og forsterke allerede eksisterende ulikheter i samfunnet. Over hele verden protesterer studenter og akademikere mot høye studieavgifter og for retten til ­gratis ­høyere utdanning av god kvalitet.

Vi mener at Norge bør gå i front for å sikre en helhetlig satsning på ­utdanningsløpet, og anerkjenne at ­høyere utdanning er et utviklings­politisk verktøy som kan bidra til å bekjempe ­global ulikhet. Gjennom Kunnskapsbanken i Norad, det norske kunnskaps­overføringsinitiativet innen bistand, er det etablert en ­rekke «for utvikling»-programmer hvor Norge deler av sin ekspertise, kompetanse og suksesshistorier. Vi støtter opp om kravet fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond om å opprette et «Lånekassen for utvikling»-program. Programmet vil kunne ­bestå i å tilby råd, ekspertise og opplæring til andre land som identifiserer egne behov og ønsker å utvikle eller ­forbedre lån- og stipendordninger, på samme måte som de eksisterende «for utvikling»-programmene, i samarbeid med ­Lånekassen i Norge.

Stort potensial 

Verden har aldri hatt så mange unge mennesker som i dag som ønsker å ta en høyere utdanning. I de fleste land har det vært en utvikling fra elite- til masseuniversiteter, og med utfordringer med høy arbeids­­-
l­edighet for unge i mange land, er det stort ­potensial i å investere i å utdanne unge mennesker slik at de står bedre rustet til å sikre seg selv et levebrød og bidra som en ressurs i samfunnet, og ikke minst i å finne løsninger lokalt for å bidra til at bærekraftsmålene oppnås. «Lånekassen for utvikling» vil kunne være et steg i riktig retning både for alle disse unge menneskene og samfunnene de er en del av.


Forfattet av: 

Ina Libak, AUF

Sandra Bruflot, Unge Høyre

Ada Arnstad, Senterungdommen

Andreas Sjalg Unneland, Sosialistisk Ungdom

Sondre Hansmark, Unge Venstre

Tobias Drevland Lund, Rød Ungdom

Martine Tønnessen, Kristelig Folkepartis ungdom

Gå til innlegget

Usant og uredelig av Vårt Land

Publisert 5 måneder siden

Ved to anledninger har Vårt Land i det siste påstått at jeg er eller har vært «leder for team Erna». 29. desember skrev Vårt Lands politikk- og utenriksredaktør Berit Aalborg at jeg har omtalt meg selv «som leder av ‘KrFs team Erna’».

I en lederartikkel 5. januar gjentar avisen dette og hevder at jeg under debatten omtalte meg selv som «leder for team Erna».

Dette er ikke sant.

Jeg har aldri omtalt meg selv om leder av team Erna. Det måtte også Vårt Land innrømme, og rettet lederartikkelen sin på nett. Men istedenfor å beklage at de feilinformerer leserne sine, endres historiefortellingen fra at jeg «leder team Erna» til at «jeg er team Erna». Begge deler er misvisende og feil.

Aalborg har en syltynn forklaring når hun skal forsvare hvorfor hun og avisen har fremstilt meg som leder av en slags 
organisasjon eller nettverk som heter «team Erna». Hun begrunner sine valg av ord med at jeg én gang, i podkasten «Stortingsrestauranten», ble intervjuet av stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Peter Frølich, og brukte uttrykket «jeg er team Erna» for å illustrere et poeng – nemlig at jeg har ønsket et annet retningsvalg for KrF enn Knut Arild Hareide ønsket. Aalborg velger bevisst å unnlate det faktum at jeg i samme setning som den hun refererer til sier «… jeg er ikke imot Knut Arild, jeg er veldig for Knut Arild, men jeg er veldig imot hans syn på hvor KrF skal».

Som KrFU-leder frontet jeg KrFUs syn og landsmøtevedtak. Tilfeldigvis sammenfalt det også med mitt personlige syn i saken, noe jeg kan avsløre ikke alltid er tilfelle. Som leder er det likevel landsmøtets flertall som er avgjørende for hva jeg skal fronte. I podkast-episoden spilt inn for tre måneder siden, var stemningen laidback og humoristisk. Ingen av lytterne kan tro at jeg snakker om et reelt team, eller at jeg er leder for et team. Og skulle man likevel være i tvil, kan man jo bare spørre meg.

Berit Aalborg og Vårt Land har hatt et svært tydelig ståsted i diskusjonen om KrFs retningsvalg, og analysene som gjøres, er ofte sterkt preget av dette, hvilket gjør at jeg også ofte har vært uenig med hennes analyser igjennom denne prosessen. Men at Aalborg har et annet syn og andre vurderinger enn jeg har, er selvsagt OK. Det som ikke er OK, er at man vrir og vender på sannheten for å få frem sitt eget 
syn.

Gå til innlegget

Integrering bør få stor plass

Publisert 6 måneder siden

Over nyttår skal KrF i gang med regjeringsforhandlinger. En av utfordringene jeg håper regjeringen tar spesielt hensyn til er integrering.

Norge må føre en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk. Det innebærer at asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov raskt skal få opphold og bosettes i en kommune, og at asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse raskt får avklaring og informasjon om utreise. Slik er det nødt til å være: De som har krav på beskyttelse skal få opphold, men de som ikke har det må returnere.

Et nøkkelord. 

For de som skal bli i Norge er integrering et nøkkelord. Et ord som inneholder mye og mangt, og som dessverre i praksis er mye vanskeligere enn teorien. Det inneholder både overordnede strukturer og personlige valg.

Vi som enkeltmennesker har et ansvar­ for integrering, enten vi er innvandrere eller ikke. Jeg kan ikke som etnisk norsk sitte og si at «de må integrere­ seg» uten selv å ta imot noen i vennekretsen, invitere dem med på søndagsturen og forklare hvorfor vi driver med dugnadsarbeid i Norge. Vi har alle et ansvar for å hjelpe til med integrering, ta imot og inkludere.

Politisk har regjeringen et mer overordnet ansvar for å sikre et system som legger til rette for integrering. Jeg mener­ at systemet i dag har rom for forbedringer. For eksempel må altfor mange asylsøkere i dag vente lenge på asylmottak mens asylsøknaden behandles. Det betyr at de må sette livene sine på vent i en lang periode mens de venter på avklaring på om de får bli i Norge eller ikke. Det er viktig med en effektiv behandling slik at asylsøkerne skal slippe å gå i uvisshet over lang tid, og her har regjeringen en mulighet for forbedring.

Effektiv saksbehandling. 

Barn er spesielt sårbare når behandlingen av asylsøknaden tar lang tid. KrF vil derfor ha en ekstra effektiv saksbehandling for denne gruppen. Vi mener også at barn og unge raskt bør få skole-
gang eller barnehageplass slik at de lærer seg språket og får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Derfor bør barn i asylmottak ha rett på barne-
hageplass; alle lavinntektsfamilier bør få aktivitetskort; og støtten til frivillige organisasjoner som bidrar i integreringsarbeidet bør få økt støtte.

For at vi skal lykkes med integrering må den starte fra dag én. Selv om vi blir flinkere på å gjøre asylsøknads-
behandlingen mer effektiv, vil det uansett ta tid fra søknaden blir innvilget til man blir bosatt i en kommune. Da burde man starte integreringen i mottaket og ha språkopplæring og undervisning i samfunnsfag.

KrF vil også at asylsøkere og kvote-
flyktninger som kommer til Norge skal kartlegges slik at man får informasjon om blant annet interesser, utdannelse og arbeidserfaring. Dette bør være en del av vurderingen ved bosetting, slik at bosetting blir gjort strategisk etter hvor det er tilgang til relevant arbeid. Slik kan flere bedrifter ta imot innvandrere, og deltakelse i arbeidslivet kan kombineres med språkopplæring.

Midlertidig arbeidstillatelse. 

En viktig del av integreringen er å ta del i arbeidslivet. Derfor må vi gjøre det lettere å få midlertidig arbeidstil-
latelse. På den måten kan asylsøkerne raskere lære norsk språk og bli kjent med norsk kultur, og de vil raskt ­kunne komme i jobb så snart de får innvilget opphold. I dag kan asylsøkere få arbeidstillatelse­ hvis man kan vise frem pass eller andre godkjente identitetspapirer. Utfordringen­ er bare den at de fleste ikke har slike dokumenter. Man kan i dag få opphold hvis identiteten er sannsynliggjort, men ikke få arbeidstillatelse.

Vi har alle et felles ansvar for å inkludere­ våre nye landsmenn, men politikere har et spesielt ansvar for at systemet rundt legger til rette for å få det til. Jeg håper derfor at den nye regjeringsplattformen­ tar inn konkrete tiltak for å sikre et bedre system, og at vi alle tar en ekstra sjekk med dem rundt oss i jula – hvem kan jeg invitere i dag?

Gå til innlegget

En alkoholfri julefeiring

Publisert 6 måneder siden

Som KrF-er er jeg vant med at folk anklager meg for å være moralpoliti og drive med pekefingerpolitikk. Vanligvis ville jeg sagt at de tar feil. Men nå skal jeg faktisk gjøre det.

Vi nærmer oss jul, en tid som for de fleste av oss er forbundet med familie, venner, juleevangeliet, god mat, juletregang, pakker, ferie … Listen over gode ting er lang, og hvert år er jeg like forventningsfull – kanskje ikke fullt så forventningsfull som da jeg var barn, men likevel. Jeg har bare gode minner med jula. Det er ikke alle forunt.

I min familie har foreldrene mine tatt et aktivt valg om en alkoholfri julefeiring. De er ikke avholds til vanlig, og ingen i min familie har (så vidt meg bekjent) alkoholproblemer. Likevel er julen helt fri for «voksendrikke» - også nå når deres yngste barn er 19 år. Jeg er takknemlig for mye foreldrene mine har gjort for meg, og dette er absolutt høyt på listen fordi det har vært med på å gjøre julefeiringen trygg for meg som barn, og sette fokus på det som virkelig betyr noe. For barns trygghet er så mye viktigere enn de voksnes ønske om å drikke alkohol

Julen er barnas høytid. Ifølge folkehelseinstituttet lever rundt 90.000 barn i Norge i familier der en av foreldrene misbruker alkohol. Organisasjonen Av-og-til anslår at nesten hvert tiende barn går julen i møte preget av uro og bekymring fordi alkoholinntaket i familien er for stort. Dette er alvorlige tall, og det er bare vi voksne som kan ta aktive valg for å unngå at dette skal være tilfelle. Det er vår jobb at barn opplever trygghet i hverdagen.

Derfor vil jeg rette pekefingeren mot alle og si: Ikke drikk alkohol sammen med barn i julen. Barn og alkohol hører aldri sammen, og i juletiden er det vår oppgave som voksne å sørge for at barna har det trygt og godt. Selv om kanskje du som leser dette ikke har et alkoholproblem, har du ikke nødvendigvis kunnskap om hvordan barna opplever alkoholinntaket ditt og hvor mye du forandrer deg under påvirkning av alkohol. Dessuten kan juletiden gjerne inneholde en ekstra buffersone: gjør hele julefeiringen alkoholfri, selv om du bare ville tatt en lite glass til vanlig. For barna er det bedre at du er på den sikre siden.

Martine Tønnessen, 
leder i KrFU

Gå til innlegget

Nei til cannabis

Publisert 6 måneder siden

Hulda Holtvedt tar i Vårt Land til orde for legalisering av cannabis. Det er jeg helt uenig i. Legalisering er å fraskrive seg ansvaret for å hjelpe mennesker ut av rus­avhengighet. Jeg mener statens oppgave skal være å hjelpe mennesker ut av rusmisbruk, ikke inn i det.

Holtvedt argumenterer for at legalisering ikke fører til økt bruk, og viser til tall fra Colorado der bruken blant videregående-elever ikke økte etter legalisering. Det vil jeg si bare er å forvente; aldersgrensen for cannabis er 21 år, så det er akkurat like ulovlig for denne gruppen nå som før. For denne gruppen er det heller tilgjengelighet som er mest interessant. Det var ikke slik at man gikk fra «totalt ulovlig» til «full legalisering» i 2014.

Medisinsk. Utviklingen har skjedd gradvis: Fra 2006 ble cannabis lovlig for medisinsk bruk og fra 2009 ble lovverket ytterligere oppmyket frem til man altså i 2014 legaliserte cannabis. Og hva har skjedd med forbruket blant ungdom? Jo, i 2002 hadde 10,5 prosent av ungdommer i aldersgruppen Holtvedt viser til, prøvd cannabis. Nå er tallet nærmere 20 prosent. For dem ­legaliseringen faktisk omfatter, har man en entydig økning i cannabisbruk.

Utopi. Den økende hasjbruken blant norsk ungdommer er bekymringsfull, men fremdeles er dette blant de laveste­ andelene i Europa. Skal vi fortsette å være der, er ikke løsningen å gjøre cannabis mer tilgjengelig. Økt tilgjengelighet fører til økt bruk. Det er også utopi å tro at det ikke vil være et parallelt svartemarked med salg av ikke-avgiftsbelagt cannabis og andre tyngre stoffer. Forskjellen er at du nå i tillegg har et legalt marked som gjør stoffene lett tilgjengelig, i tillegg til at staten har legitimert bruken av cannabis ovenfor våre innbyggere.

Ifølge Holtvedt er forbud mot cannabis meningsløst. Jeg vil tale for det motsatte. Så lenge man ikke ønsker canna­bisbruk, bør vi opprettholde forbudslinjen. Å gjøre cannabis lettere tilgjengelig for allmennheten vil føre til økt bruk, ikke mindre.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2238 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1966 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1926 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1781 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1555 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1244 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1171 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1103 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1060 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere