Martine Tønnessen

Alder: 29
  RSS

Om Martine

Leder i KrFU. Mastergrad i samfunnsøkonomi fra UIO.

Følgere

Skjenketider gir trygghet

Publisert 13 dager siden - 1492 visninger

FpU har foreslått at utsteder selv skal få bestemme åpningstider og skjenketider. Det mener KrFU er en svært dårlig ide.

I debatt om skjenketider på Dagsnytt 18 på tirsdag, ble jeg av FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud bedt om å ikke la denne saken handle om barn og unge som vokser opp med alkoholiserte foreldre. Å mene at dette ikke er så viktig, synes jeg er veldig spesielt, all den tid folkehelseinstituttet anslår at 90 000 barn vokser opp med foreldre om misbruker alkohol. At alkohol koster samfunnet 22 milliarder kroner hvert år, var visst heller ikke så farlig. For liberalistene i FpU virker det nemlig å være en menneskerett å kunne drikke så mye alkohol man vil, når man vil. Det holder ikke å foreslå en time ekstra, her må alle kluter til og vi må rett og slett fjerne alle reguleringer, ifølge regjeringens ungdomsparti! Det er skremmende at ideologien totalt blokkerer for realiteten i forslaget de fremmer. FpU burde ta av seg ideologibrillene og se realitetene i øynene: forslaget de fremmer er dårlig.

Til tross for at jeg ikke liker tanken på å droppe å snakke om de mest sårbare i vårt samfunn, og som vil være dem dette forslaget rammer hardest, kan jeg godt holde meg til hva som vil skje på det begrensede området «byen» nattestid dersom utestedene kan få holde åpent så lenge de vil. For bare det i seg selv vil være sterk tale mot FpUs forslag.

Lengre skjenketider fører til at folk drikker mer. Det fører til et mer utrygt bybilde og det fører til mer vold. Vi kan hente lærdom av tiltakene som er gjort på andre enden av skalaen av hva FpU foreslår. SIRUS (Statens insitutt for rusmiddelforskning) slår fast at antall voldstilfeller i gjennomsnitt går ned med 17% for hver time tidligere en stenger kranene. I Trondheim foretok man innskrenkinger i skjenketidene og så at voldstilfellene i timen mellom 03 og 04 gikk ned med 70%. Politiet er enige med KrFU: strengere skjenketider fører til mindre vold. For et parti som har justisministerposten, skulle man trodd at politiets anbefaling burde veie tyngre. I Bergen har KrF sørget for å flytte ansvaret for skjenkebevilgninger fra næring til helse, og, til tross for høye protester i starten, har erfaringen vist at samarbeidet mellom politi, vektertjeneste og næring er bedre enn noen gang, og også NHO gir byrådet skryt for dette.

FpU på sin side hevder at det holder at vi har en lov som sier at det ikke er lov å være overstadig beruset, og at økte åpningstider bare vil føre til at man drikker like mye, men over lengre tid. Det virker nesten som at FpU-formannen ikke har vært på byen før. Selv en KrFU-leder kan melde om at det finnes ganske mange overstadig berusede mennesker på byen en lørdag kveld og at det er rimelig å anta at en ekstra åpningstime heller vil føre til at man tar seg en øl til, enn at man drikker den ølen man har litt saktere.

Oppsummert kan jeg være klokkeklar på dette: dette forslaget burde FpU holdt seg for god til å fremme. Konsekvensene av det som foreslås er altfor omfattende og negative. Selv når man ikke tar med det jeg mener virkelig taler imot forslaget – konsekvensene for de mest sårbare i samfunnet vårt som må leve med problemene knyttet til alkohol nært på kroppen – er det ingenting som taler for at dette er et lurt forslag. For et parti med både justisministeren og finansministeren, mener jeg forslaget er direkte useriøst. FpU burde lytte til det politiet råder om, og jeg tviler på at Siv Jensen har lyst til å kutte andre ting i budsjettet for å omdisponere pengene til politi og helsevesen, som det de ville trengt om dette forslaget ble en realitet.

 Trykket i Vårt Land 14. september 2018.

Gå til innlegget

Alternativene i ruspolitikken

Publisert 2 måneder siden - 903 visninger

Utgangspunktet for KrFUs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter og omsorg for pårørende til rusavhengige.

På landsmøtet i september skal KrFU vedta nytt program. Vi skal blant annet diskutere ruspolitikk. Det har fått mye oppmerksomhet i Vårt Land den siste tiden, og litt oppklaring kan være greit. Vi ser en liberaliseringsbølge blant de andre ungdomspartiene, men som jeg mener Vårt Land har belyst fint i sine saker handler ikke debatten om ruspolitikk bare om legalisering. Det er også andre løsninger man kan diskutere.

At KrFU skal diskutere ruspolitikk, burde ikke være overraskende. Politikken er ikke statisk, det er dynamisk og endrer seg i takt med nye utfordringer, nye muligheter og nye lærdommer. Jeg mener all politikk bør diskuteres jevnlig, om så bare for å understreke at man fremdeles er fornøyd med det ståstedet man har. Totalt skal KrFU votere over nesten 500 forslag i løpet av landsmøtet. Det blir både travelt og spennende. På et landsmøte er alle debatter velkomne. Forskjellen på person og organisasjon er viktig her: det det er flertall for på landsmøte blir organisasjonens politikk selv om enkeltpersoner kan mene det helt motsatte.

Ruspolitikk er i seg selv vanskelig fordi det er mange ulike hensyn å ta høyde for. Hvem skal veie tyngst; den rusavhengige som må ty til kriminelle nettverk for å få rusen sin og som derfor hadde hatt det bedre om rusen ble solgt lovlig i regulerte former, eller 18-åringen som vurdere å prøve cannabis men som kanskje velger det bort fordi det er ulovlig?

Før man går i gang med å diskutere temaet, må man spørre seg selv: fungere ting optimalt i dag? Kan vi gjøre noe bedre? I dag er narkotika forbudt i Norge, men det er likevel forholdsvis enkelt å få tak i. 11% av norske vgs elever sier de har prøvd cannabis. Det er altfor høye tall. Det er også altfor mange tunge rusmisbrukere vi ikke har klart å hjelpe ut av avhengigheten. Konklusjonen på spørsmålet over er for min del at det nok finnes noen ting vi kan gjøre bedre. Derfor må de politiske løsningene diskuteres.

Utgangspunktet for KrFUs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter og omsorg for pårørende til rusavhengige. Som samfunn må vi stille opp og hjelpe mennesker ut av rusavhengighet. Vi må sikre rusfrie møteplasser for barn, unge og vokse. Det vil ikke bare si steder fritt for narkotika, men også steder fri fra alkohol og nikotin. Den beste måten å forhindre at mennesker blir rusavhengige er å sikre dem en trygg oppvekst. Selv om grunnene til at mennesker begynner å ruse seg er mange og samansatte, og helt individuelle, er det klart at de som er blitt utsatt for overgrep, har vært mye rundt rus i barndommen eller som på en eller annen måte faller utenfor samfunnet, har større sannsynlighet for å ty til rusen.  

Vi kan ikke bare snakke om å behandle symptomene, vi må også gå løs på grunnene. Derfor handler ruspolitikken om måtte å ri to hester på en gang: man skal både ta hensyn til tunge rusmisbrukerne og hjelpe dem etter beste evne, og samtidig skal man hindre nyrekruttering. Det er et problem at løsningen for den ene gruppen gjerne gir en ny utfordring for den andre gruppen. Målet må være at færrest mulig bruker rusmidler, håpet bør være at ingen bruker det. Likevel er det ikke gitt at det er høye bøter eller fengselsstraffer som er løsningen ut av rus for en tung rusmisbruker. KrFUs vedtatte politikk at vi ønsker at helsesektoren skal følge opp dem som blir tatt for narkotikabruk, og at man ser på alternativer for straff.

 

Vi skal også diskutere andre politiske saker på rusfeltet, men det som er mest interessant i denne debatten er hvilken hovedlinje KrFU skal legge seg på. Det er lagt opp til en fri debatt om dette der alle kan ta ordet. De fire ulike alternativene som skal diskuteres er:

1.       Beholde ruspolitikken som den er i dag. Det vil si at narkotika fremdeles skal være ulovlig og at det er justissektoren som følger opp og straffer dem som bryter loven. Det går imot regjeringens planlagte rusreform og vil være en endring fra KrFUs innværende politikk, der vi sier vi at vi ønsker å flytte oppfølgingen av rusmisbrukere fra justis til helse.

2.       Depenalisere. Det vil si at vi nedkriminaliserer bruk av narkotika, ved at man nedjusterer strafferammene. Det vil likevel fremdeles være rom for å straffeforfølge bruk og besittelse, for eksempel ved å få prikk på rullebladet eller fengselsstraff. Forskjellen fra dagens politikk er at man i større grad vil se etter alternativer til staff, fremfor å straffeforfølge. Kjøp og salg vil fremdeles være forbudt.

3.       Avkriminalisere. Dette er en forholdvis bred betegnelse som er løst ulikt i ulike land. Kort sagt vil det si at man ikke lenger skal straffeforfølge bruk og besittelse av narkotiske stoffer, og at lovbrudd ikke føres inn i et strafferegister. Derimot kan det straffes med andre type sanksjoner som bøter, inndragelse av yrkeslisenser og lignende. Kjøp og salg er fremdeles forbudt.

4.       Legalisere. Her kan man se for seg både å legalisere all narkotika som Unge Venstre tar til ordet for, eller å kun legalisere «lettere» stoffer som for eksempel Unge Høyre har vedtatt. Ved legalisering vil stoffet blir lovlig, og man kan både bruke, selge og kjøpe det som er legalisert. En løsning er at det ville blitt som vinmonopolet er i dag, der alkohol selges til regulerte priser og åpningstider, med en aldersgrense. På den måten har staten bedre kontroll over hva som selges og hvem det selges til.

Det største skillet går mellom punkt 1, 2 og 3 og punkt 4. Å skulle legalisere narkotika vil være et linjeskifte i norsk narkotikapolitikk fordi det vil innebære at staten skal legge til rette for at mennesker skal kunne kjøpe narkotiske stoffer. Dette er også det eneste av alternativene som legger opp til at kjøp og salg skal være lovlig, som også betyr at produksjon vil være lovlig.

 

Som leder i KrFU er jeg forpliktet på det inneværende programmet. Her argumenterer vi mot legalisering av cannabis og andre tyngre stoffer, og støtter regjeringens rusreform om å flytte oppfølging av rusmisbrukere fra justisdepartementet over til helsedepartementet. At jeg ikke ønsker å ta stilling til de ulike forslagene vi skal diskutere på landsmøte i Vårt Land, betyr ikke at jeg ikke har en mening om det. Det har jeg naturligvis, men jeg ønsker ikke å legge føringer for debatten vi skal ha ved å argumentere for dem i avisspalter. Jeg har sagt mitt ståsted til landsstyret i juni og kommer til å argumentere for synet mitt på landsmøte i september. Men frem til da er det KrFUs innværende program jeg er valgt på, som jeg står inne for og som jeg argumenterer ut fra.

Gå til innlegget

Debatt etterlyses

Publisert 3 måneder siden - 969 visninger

De siste dagene har debatten rundt fosterreduksjon – såkalt tvillingabort – blusset opp igjen. Det er jeg glad for, for det er et etisk spørsmål som i aller høyeste grad bør diskuteres.

Bakgrunnen for at debatten på ny har kommet på dagsorden, er Unge Høyres landsmøte som går av stabelen om litt over en uke. Her har flere fylkeslag sendt inn forslag om å forby tvillingabort dersom det ikke er medisinsk begrunnet. Abort er i seg selv et etisk vanskelig spørsmål, og retten til å selv bestemme kommer i konflikt med retten til liv. Fosterreduksjon skiller seg fra abort ved at man ikke avbryter hele svangerskapet, men velger ut et eller flere fostre som man fjerner. Avslutningen av et av flere fosterets liv innebærer en risiko for det andre fosterets eller de andre fostrenes liv og helse.

Dette gir praksisen et nytt etisk dilemma. At Unge Høyre løfter denne debatten vil jeg gi forslagsstillerne honnør for. Jeg håper den også får etterspill og løftes inn i moderpartiet og opp mot regjeringen. Kanskje kan Unge Høyre her gå frem med, det jeg mener er, et godt eksempel på klokskap.

Dette er ikke første gangen denne debatten har vært løftet, men den blir som regel liggende slumrende i skyggen. Debatten har riktig nok levd litt i avisspaltene, men den store, etiske debatten om saken har uteblitt. Kanskje kan forslaget fra Unge Høyres representanter være med å endre dette?

Da spørsmålet om praksisen kom opp i Stortinget for et par år siden, ble den etiske debatten satt til side og Regjeringen gikk rett til lovteksten og tolken den juridisk. Slik stortingsflertallet leste abortloven fra 1970-tallet, var retten til selvbestemt abort før uke 12 ensbetydende med at også fosterreduksjon er tillatt. Statsministeren uttalte at det ikke var mulig å tolke loven annerledes. Det er underlig - for i Danmark kom man til stikk motsatt konklusjon.

Vi var mange som reagerte på denne lovtolkningen og som etterlyste en etisk og politisk debatt rundt beslutningen. Regjeringen ønsket derimot ikke dette, og KrF måtte derfor løfte problemstillingen rundt fosterreduksjon i Stortinget. Det har vi også gjort i senere tid- vi foreslo å forby fosterreduksjon i bioteknologimeldingen som ble debattert i Stortinget forrige måned.

Dette er en etisk problemstilling som fortjener en ordentlig debatt. Da abortloven ble skrevet på 1970-tallet, visste vi ingenting om den teknologiske utviklingen vi kom til å ha på feltet, som åpner både for sortering og forstereduksjon. At stortingsflertallet uten særlig videre etisk diskusjon landet på at abortloven bestemmer at fosterreduksjon er lov, viser behovet for å se nærmere på loven og oppdatere den med tanke på hva teknologien i dag tillater. Vi må riste 1970-tallet av oss og tenke etisk på spørsmålene som ligger der.

Spørsmålet vi bør stille oss i denne sammenheng er: ønsker vi fosterreduksjon i Norge eller ikke? For KrFU er svaret et klart nei. Jeg håper også Unge Høyre lander på dette standpunktet, og ønsker dem lykke til med landsmøte og de viktige etiske debattene.  

Trykket i Vårt land 16. juni 2018

Gå til innlegget

Venstre må ikke glemme de store utfordringene

Publisert 6 måneder siden - 343 visninger

Venstre har sitt landsmøte til helgen, og temaet som er oppe til debatt er «teknologi – fantastiske muligheter og store utfordringer». At det kan ligge fantastiske muligheter i teknologi er åpenbart, men det kan se ut til at Venstre har glemt den delen som handler om de store utfordringene og valgt å sette etikken til side.

Det er mye spennende og viktig som skjer på forskning på bioteknologi. Men med teknologiutviklingen kommer også behovet for å sette grenser. Ikke alle ting som er mulig å gjøre, bør gjøres. Vi er nødt til å sette noen klare rammer for hva vi ønsker at vårt samfunn skal være. Jeg mener at etikken må ligge til grunn og at de store utfordringene som kommer med de nye mulighetene må tenkes igjennom. Venstres programkomite foreslår. å tillate assistert befruktning og eggdonasjon til enslige. Eggdonasjon til enslige tar bort den genetisk tilknytning til mor. Det rokker ved barnets tilknytning. Det er plutselig ikke like åpenbart hvem som er hverken mor eller far.

Det er vondt å være ufrivillig barnløs. Dette handler ikke om ensliges evne til å være forelder, for enslige kan selvfølgelig være veldig gode foreldre. Det handler om vår oppgave som samfunn. Den må være å legge til rette for de beste og tryggeste rammene for barna. Sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges. Det er barnets rettigheter, ikke foreldres rett på barn, som alltid må være vår prioritering. Jeg håper at Venstre lander på det samme i debatten og setter barna og deres rammer først.

Venstre vil også tillate såkalt altruistisk surrogati, altså la noen bære fram et barn for andre non profit. Det er høyst problematisk. De som er tilhengere av altruistisk surrogati og ikke kommersiell surrogati argumenterer ofte med at altruistisk surrogati er å gjøre noe frivillig. Å hjelpe noen som er ufrivillig barnløse. Å gjøre dem en tjeneste. Men å låne bort en livmor og ha et liv som vokser inni magen din i ni måneder er ikke en bare en helt vanlig tjeneste.

En graviditet er for de aller fleste krevende, og det innebærer også en risiko. Det kan oppstå nære bånd mellom surrogatmor og barn. Det er umulig å forutsi før svangerskapet, og det skal en ha respekt for. For hvem er egentlig mor? Her vil tilhengerne av surrogati si at det er hun som har bestilt barnet. Men hva med surrogatmor? Å bære frem et barn skaper et bånd til barnet, og det er individuelt om dette båndet blir nært og tett eller mer distansert. I enkelte land hvor altruistisk surrogati er tillat har en løst det med at det er surrogatmor kan kreve heving av avtalen dersom hun ønsker å beholde barnet selv, i andre land er avtalen bindende. Surrogati åpnet også for slike praktiske spørsmål. Hvem er den faktiske mor? På hvilke tidspunkt er den ene og andre mor? Hvem er det sine rettigheter som skal beskyttes? For ikke å snakke om: hva vil det si å gjøre det frivillig? Det kan være veldig vanskelig å si nei til en som står deg nær som er ufrivillig barnløs. Det er en voldsom byrde å legge på et annet menneske. Det bør vi heller ikke gjøre. Når grensen mellom morsrollen er problematisk for oss på papiret, hvordan er det da for et barn som bærer genene til en person, er båret frem av et annet og kanskje løftet frem i livet av en tredje?

Debattene knyttet til bioteknologi er vanskelige. Teknologien muliggjør mye, men vi er ytterst avhengig av å tenke igjennom konsekvensene – også for barnet. Jeg håper Venstre ikke hører på programkomiteen. Jeg håper ikke ønsket om å være ytterst liberalt trumfer barns beste. Jeg håper Venstre ikke glemmer de store utfordringene. 

Gå til innlegget

Bevisstløs matsatsning

Publisert 10 måneder siden - 280 visninger

Regjeringen har skuffet alle oss som ønsker en matkastelov. Vi må bruke politiske instrumenter for å nå bærekraftsmålene, og ikke bare overlate det til markedet.

Det var stor jubel i KrFU da vi endelig fikk gjennomslag for en matkastelov, først i vårt eget moderparti, og deretter etter at Stortinget ga tilslutning til at en slik lov skal utredes. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål, der Norge har forpliktet seg til å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030 – noe som betyr at vi må redusere matkastingen med 175 000 tonn.  Bransjeavtalen som ble inngått i juni er også et viktig steg på veien, men må komme i tillegg til en matkastelov.

Bransjeavtalens bakside

Skuffelsen var derfor stor da statsbudsjettet kom. For det første var det et paradoks at regjeringen kuttet i Matvett, som man da hadde signert avtale med tre måneder tidligere. Dette ble heldigvis ryddet opp i, og etter budsjettavtalen med KrF og Venstre var kuttet reversert. Men for det andre, bestemte regjeringen seg etter en utredning for at en matkastelov ikke skulle innføres, nettopp fordi bransjeavtalen la forholdende til rette for å redusere matsvinnet.  Altså det de akkurat hadde kuttet støtten i, skulle være et godt nok tiltak mot matsvinn, derfor trengte man ikke en matkastelov. Dette er spesielt.

Tror ikke på de ideelle

Hovedbegrunnelse for å avvise matkasteloven, i tillegg til bransjeavtalen, er at pålegg om donasjon ikke nødvendigvis vil øke donasjonen, samt utfordringer ved kapasiteten hos de ideelle aktørene. Begge deler er feil. I Oslo, der fattigdommen er størst, har kun 20 prosent av butikkene avtale med veldedige organisasjoner om donasjon. Altså kastes all mat som er utgått på dato i åtte av ti butikker i hovedstaden. Et pålegg ville redusert tallet, dessuten økt bevisstheten og mulighetene til donasjon. Dessuten ville lovfesting også sikre at matbransjen også gjennomfører de tiltakene som ikke nødvendigvis lønner seg for dem, men som må nås hvis 2030-skal oppnås. Når det kommer til kapasiteten hos de ideelle viser Framtiden i våre hender til at samtlige aktører de har kontaktet ønsker å øke kapasiteten, og sier selv de kan håndtere mer mat. Vi mener uansett at dette må forsøkes, da vi har alt å tape på å la være!

Dårlig tid

Som Vårt Land skrev for noen dager siden har 150 000 mennesker i Norge opplevd å ikke ha nok mat. Det er disse som trenger politikk. Vi har dårlig tid skal vi nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Tiltakene regjeringen kommer med, vitner om voldsom tro på at markedet skal ordne opp i dette uten påbud. Men når ideelle aktører står i kø for å hjelpe, burde regjeringen faktisk se på muligheter, ikke bare problemer. Politikk handler tross alt om å ville!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 1 time siden / 2373 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 416 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 3 timer siden / 2373 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 977 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2675 visninger
Les flere