Martine Tønnessen

Alder: 30
  RSS

Om Martine

Leder i KrFU. Mastergrad i samfunnsøkonomi fra UIO.

Følgere

Jeg har forundret meg litt over debatten som har gått i Vårt land den siste tiden, og kanskje i partiet mitt som helhet også. Om fokuset på Hauges arv var et resultat av retningsvalget vi gjorde i høst eller ikke, er for meg litt rart. Det fokuset har jo vært der igjennom mange år. Helt siden jeg kom inn i KrF har vi snakket om denne arven. Det er en del av partiets sjel. Den sjelen forsvant ikke ved at vi gikk inn i Solberg-regjeringen. Den ville heller ikke forsvunnet om landsmøte 2. november 2018 hadde valgt en annen retning. KrF har sin politikk, sin historie og sine grunnverdier helt uavhengig av farge på samarbeidspartnere.

Spørsmålet om hvilken vei vi skulle gå handlet om hvor vi mente vi ville få mest igjen. Jeg mente vi ville få mest igjen sammen med Solberg-regjeringen, og for meg viser Granavold-plattformen og utviklingen i norsk politikk siden avgjørelsen at det stemmer. At andre har en annen oppfatning er jeg ikke i tvil om, men at Hauges arv er viktig for KrF samme hvilke samarbeidspartnere vi har, burde være udiskutabelt.

Så hvorfor diskuteres det? At Kjell Ingolf Ropstad har snakket om den haugianske arven etter at han ble valgt som partileder er klart, men det gjorde også Knut Arild Hareide. Jeg tror det store søkelyset på saken handler mer om det som omslutter partiet: hvor samfunnet er på vei og hvilke saker som er på dagsorden. Vi snakker mye om hvilke statlige arbeidsplasser man skal flytte ut fra Oslo, hvilke oppgaver de nye fylkene skal få og hva vi kan etablere i distriktene. Men det er ikke der de store slagene står: de står på om det er mulig, lønnsomt og ønskelig at mindre, private bedrifter opprettes og opprettholdes i distriktene. Vi kan ikke basere oss på at alle arbeidsplasser i distriktene skal være offentlige. Heldigvis er ikke dette tilfelle i dag: de fleste bedrifter er små og mellomstore og de ligger spredt om i hele landet. Men den politiske debatten har i stor grad dreid seg om de offentlige arbeidsplassene, og det er her KrF må være tydeligere på at det ikke er det som er avgjørende. Det som er avgjørende for at folk kan bo i alle delene av landet vårt, er de små og mellomstore private bedriftene. De er grunnsteinen og det er de KrF skal heie frem. Det er en del av den haugianske arven. Den er så gul som du får den.

En annen viktig KrF-sak som er avgjørende for disse arbeidsplassene, er EØS-avtalen. Vi var forkjempere for avtalen på 90-tallet og må være det igjen nå. At en bedrift i Sogn og Fjordane kan eksportere til et hjemmemarked på 500 millioner mennesker gir langt flere muligheter enn de 5 millionene som lever innenfor disse landegrensene. Derfor blir jeg skremt av den politiske debatten, der flertallet av partiene på venstresiden undergraver viktigheten av avtalen og ønsker seg ut av EØS. Tanken om at noe lite i Norge, i en liten bygd, og kan bli noe større, utover kommune-, fylkes- og til og med landegrenser, synes jeg er så flott! Vi skal bevare tankesettet gjennomgående på alle plan.

KrF må kjempe for den haugianske arven. Det er en del av partiets sjel, og er vårt oppdrag helt uavhengig av samarbeidspartnere.

Gå til innlegget

Verden trenger studielån

Publisert 4 måneder siden

Mens norske studenter nyter godt av et gunstig studielån, må kunnskapstørste ­ungdommer i andre land droppe høyere utdannelse på grunn av dårlig råd.

Dersom vi skal oppnå bære­kraftsmålene trenger vi gode lærere i skolene, innovative gründere i ­næringslivet og politikere som vedtar gode, kunnskapsbaserte løsninger til ­samfunnets ­utfordringer – over hele ­verden. Derfor er det viktig å satse på høyere ­utdanning globalt. Dessverre er det stor ulikhet i tilgang til høyere ­utdanning globalt, og spesielt de fattige ­delene av ­befolkningene stenges i mange land ute. Dette skyldes blant annet enn ­kronisk under­finansiering samt ­stigende studie­avgifter og utilstrekkelige lån- og ­stipendordninger for studenter.

I Norge har vi med en tverr­politisk enighet om å etablere Låne­kassen, ­lykkes med å sikre alle tilgang til ­høyere utdanning gjennom gode og ­tilstrekkelige lån- og stipend­ordninger. Lånekassen har en unik ­innretting som gir studenter økonomisk mulighet til å studere, men også rom for å betale tilbake etter evne med en konverteringsordning og en ­gunstig tilbake­betalingsmodell ­Dette har hatt en ­uvurderlig effekt på det ­norske ­samfunnet, i alle sektorer. ­Låne­kassen har gitt utallige unge ­muligheter til å 
velge sin fremtid og utnytte sitt ­potensial, uavhengig av sosio­økonomisk bakgrunn.

Økende forskjeller 

Globale t­render viser at kun 1 prosent av fattige på ­verdensbasis fullfører fire år med ­høyere utdanning, til sammenligning med 20 prosent av de rikeste. Globalt øker forskjellene, og høyere u­tdanning risikerer å både reprodusere og forsterke allerede eksisterende ulikheter i samfunnet. Over hele verden protesterer studenter og akademikere mot høye studieavgifter og for retten til ­gratis ­høyere utdanning av god kvalitet.

Vi mener at Norge bør gå i front for å sikre en helhetlig satsning på ­utdanningsløpet, og anerkjenne at ­høyere utdanning er et utviklings­politisk verktøy som kan bidra til å bekjempe ­global ulikhet. Gjennom Kunnskapsbanken i Norad, det norske kunnskaps­overføringsinitiativet innen bistand, er det etablert en ­rekke «for utvikling»-programmer hvor Norge deler av sin ekspertise, kompetanse og suksesshistorier. Vi støtter opp om kravet fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond om å opprette et «Lånekassen for utvikling»-program. Programmet vil kunne ­bestå i å tilby råd, ekspertise og opplæring til andre land som identifiserer egne behov og ønsker å utvikle eller ­forbedre lån- og stipendordninger, på samme måte som de eksisterende «for utvikling»-programmene, i samarbeid med ­Lånekassen i Norge.

Stort potensial 

Verden har aldri hatt så mange unge mennesker som i dag som ønsker å ta en høyere utdanning. I de fleste land har det vært en utvikling fra elite- til masseuniversiteter, og med utfordringer med høy arbeids­­-
l­edighet for unge i mange land, er det stort ­potensial i å investere i å utdanne unge mennesker slik at de står bedre rustet til å sikre seg selv et levebrød og bidra som en ressurs i samfunnet, og ikke minst i å finne løsninger lokalt for å bidra til at bærekraftsmålene oppnås. «Lånekassen for utvikling» vil kunne være et steg i riktig retning både for alle disse unge menneskene og samfunnene de er en del av.


Forfattet av: 

Ina Libak, AUF

Sandra Bruflot, Unge Høyre

Ada Arnstad, Senterungdommen

Andreas Sjalg Unneland, Sosialistisk Ungdom

Sondre Hansmark, Unge Venstre

Tobias Drevland Lund, Rød Ungdom

Martine Tønnessen, Kristelig Folkepartis ungdom

Gå til innlegget

Usant og uredelig av Vårt Land

Publisert 7 måneder siden

Ved to anledninger har Vårt Land i det siste påstått at jeg er eller har vært «leder for team Erna». 29. desember skrev Vårt Lands politikk- og utenriksredaktør Berit Aalborg at jeg har omtalt meg selv «som leder av ‘KrFs team Erna’».

I en lederartikkel 5. januar gjentar avisen dette og hevder at jeg under debatten omtalte meg selv som «leder for team Erna».

Dette er ikke sant.

Jeg har aldri omtalt meg selv om leder av team Erna. Det måtte også Vårt Land innrømme, og rettet lederartikkelen sin på nett. Men istedenfor å beklage at de feilinformerer leserne sine, endres historiefortellingen fra at jeg «leder team Erna» til at «jeg er team Erna». Begge deler er misvisende og feil.

Aalborg har en syltynn forklaring når hun skal forsvare hvorfor hun og avisen har fremstilt meg som leder av en slags 
organisasjon eller nettverk som heter «team Erna». Hun begrunner sine valg av ord med at jeg én gang, i podkasten «Stortingsrestauranten», ble intervjuet av stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Peter Frølich, og brukte uttrykket «jeg er team Erna» for å illustrere et poeng – nemlig at jeg har ønsket et annet retningsvalg for KrF enn Knut Arild Hareide ønsket. Aalborg velger bevisst å unnlate det faktum at jeg i samme setning som den hun refererer til sier «… jeg er ikke imot Knut Arild, jeg er veldig for Knut Arild, men jeg er veldig imot hans syn på hvor KrF skal».

Som KrFU-leder frontet jeg KrFUs syn og landsmøtevedtak. Tilfeldigvis sammenfalt det også med mitt personlige syn i saken, noe jeg kan avsløre ikke alltid er tilfelle. Som leder er det likevel landsmøtets flertall som er avgjørende for hva jeg skal fronte. I podkast-episoden spilt inn for tre måneder siden, var stemningen laidback og humoristisk. Ingen av lytterne kan tro at jeg snakker om et reelt team, eller at jeg er leder for et team. Og skulle man likevel være i tvil, kan man jo bare spørre meg.

Berit Aalborg og Vårt Land har hatt et svært tydelig ståsted i diskusjonen om KrFs retningsvalg, og analysene som gjøres, er ofte sterkt preget av dette, hvilket gjør at jeg også ofte har vært uenig med hennes analyser igjennom denne prosessen. Men at Aalborg har et annet syn og andre vurderinger enn jeg har, er selvsagt OK. Det som ikke er OK, er at man vrir og vender på sannheten for å få frem sitt eget 
syn.

Gå til innlegget

Integrering bør få stor plass

Publisert 8 måneder siden

Over nyttår skal KrF i gang med regjeringsforhandlinger. En av utfordringene jeg håper regjeringen tar spesielt hensyn til er integrering.

Norge må føre en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk. Det innebærer at asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov raskt skal få opphold og bosettes i en kommune, og at asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse raskt får avklaring og informasjon om utreise. Slik er det nødt til å være: De som har krav på beskyttelse skal få opphold, men de som ikke har det må returnere.

Et nøkkelord. 

For de som skal bli i Norge er integrering et nøkkelord. Et ord som inneholder mye og mangt, og som dessverre i praksis er mye vanskeligere enn teorien. Det inneholder både overordnede strukturer og personlige valg.

Vi som enkeltmennesker har et ansvar­ for integrering, enten vi er innvandrere eller ikke. Jeg kan ikke som etnisk norsk sitte og si at «de må integrere­ seg» uten selv å ta imot noen i vennekretsen, invitere dem med på søndagsturen og forklare hvorfor vi driver med dugnadsarbeid i Norge. Vi har alle et ansvar for å hjelpe til med integrering, ta imot og inkludere.

Politisk har regjeringen et mer overordnet ansvar for å sikre et system som legger til rette for integrering. Jeg mener­ at systemet i dag har rom for forbedringer. For eksempel må altfor mange asylsøkere i dag vente lenge på asylmottak mens asylsøknaden behandles. Det betyr at de må sette livene sine på vent i en lang periode mens de venter på avklaring på om de får bli i Norge eller ikke. Det er viktig med en effektiv behandling slik at asylsøkerne skal slippe å gå i uvisshet over lang tid, og her har regjeringen en mulighet for forbedring.

Effektiv saksbehandling. 

Barn er spesielt sårbare når behandlingen av asylsøknaden tar lang tid. KrF vil derfor ha en ekstra effektiv saksbehandling for denne gruppen. Vi mener også at barn og unge raskt bør få skole-
gang eller barnehageplass slik at de lærer seg språket og får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Derfor bør barn i asylmottak ha rett på barne-
hageplass; alle lavinntektsfamilier bør få aktivitetskort; og støtten til frivillige organisasjoner som bidrar i integreringsarbeidet bør få økt støtte.

For at vi skal lykkes med integrering må den starte fra dag én. Selv om vi blir flinkere på å gjøre asylsøknads-
behandlingen mer effektiv, vil det uansett ta tid fra søknaden blir innvilget til man blir bosatt i en kommune. Da burde man starte integreringen i mottaket og ha språkopplæring og undervisning i samfunnsfag.

KrF vil også at asylsøkere og kvote-
flyktninger som kommer til Norge skal kartlegges slik at man får informasjon om blant annet interesser, utdannelse og arbeidserfaring. Dette bør være en del av vurderingen ved bosetting, slik at bosetting blir gjort strategisk etter hvor det er tilgang til relevant arbeid. Slik kan flere bedrifter ta imot innvandrere, og deltakelse i arbeidslivet kan kombineres med språkopplæring.

Midlertidig arbeidstillatelse. 

En viktig del av integreringen er å ta del i arbeidslivet. Derfor må vi gjøre det lettere å få midlertidig arbeidstil-
latelse. På den måten kan asylsøkerne raskere lære norsk språk og bli kjent med norsk kultur, og de vil raskt ­kunne komme i jobb så snart de får innvilget opphold. I dag kan asylsøkere få arbeidstillatelse­ hvis man kan vise frem pass eller andre godkjente identitetspapirer. Utfordringen­ er bare den at de fleste ikke har slike dokumenter. Man kan i dag få opphold hvis identiteten er sannsynliggjort, men ikke få arbeidstillatelse.

Vi har alle et felles ansvar for å inkludere­ våre nye landsmenn, men politikere har et spesielt ansvar for at systemet rundt legger til rette for å få det til. Jeg håper derfor at den nye regjeringsplattformen­ tar inn konkrete tiltak for å sikre et bedre system, og at vi alle tar en ekstra sjekk med dem rundt oss i jula – hvem kan jeg invitere i dag?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere