Martine Tønnessen

Alder: 30
  RSS

Om Martine

Leder i KrFU. Mastergrad i samfunnsøkonomi fra UIO.

Følgere

Usant og uredelig av Vårt Land

Publisert 2 måneder siden

Ved to anledninger har Vårt Land i det siste påstått at jeg er eller har vært «leder for team Erna». 29. desember skrev Vårt Lands politikk- og utenriksredaktør Berit Aalborg at jeg har omtalt meg selv «som leder av ‘KrFs team Erna’».

I en lederartikkel 5. januar gjentar avisen dette og hevder at jeg under debatten omtalte meg selv som «leder for team Erna».

Dette er ikke sant.

Jeg har aldri omtalt meg selv om leder av team Erna. Det måtte også Vårt Land innrømme, og rettet lederartikkelen sin på nett. Men istedenfor å beklage at de feilinformerer leserne sine, endres historiefortellingen fra at jeg «leder team Erna» til at «jeg er team Erna». Begge deler er misvisende og feil.

Aalborg har en syltynn forklaring når hun skal forsvare hvorfor hun og avisen har fremstilt meg som leder av en slags 
organisasjon eller nettverk som heter «team Erna». Hun begrunner sine valg av ord med at jeg én gang, i podkasten «Stortingsrestauranten», ble intervjuet av stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Peter Frølich, og brukte uttrykket «jeg er team Erna» for å illustrere et poeng – nemlig at jeg har ønsket et annet retningsvalg for KrF enn Knut Arild Hareide ønsket. Aalborg velger bevisst å unnlate det faktum at jeg i samme setning som den hun refererer til sier «… jeg er ikke imot Knut Arild, jeg er veldig for Knut Arild, men jeg er veldig imot hans syn på hvor KrF skal».

Som KrFU-leder frontet jeg KrFUs syn og landsmøtevedtak. Tilfeldigvis sammenfalt det også med mitt personlige syn i saken, noe jeg kan avsløre ikke alltid er tilfelle. Som leder er det likevel landsmøtets flertall som er avgjørende for hva jeg skal fronte. I podkast-episoden spilt inn for tre måneder siden, var stemningen laidback og humoristisk. Ingen av lytterne kan tro at jeg snakker om et reelt team, eller at jeg er leder for et team. Og skulle man likevel være i tvil, kan man jo bare spørre meg.

Berit Aalborg og Vårt Land har hatt et svært tydelig ståsted i diskusjonen om KrFs retningsvalg, og analysene som gjøres, er ofte sterkt preget av dette, hvilket gjør at jeg også ofte har vært uenig med hennes analyser igjennom denne prosessen. Men at Aalborg har et annet syn og andre vurderinger enn jeg har, er selvsagt OK. Det som ikke er OK, er at man vrir og vender på sannheten for å få frem sitt eget 
syn.

Gå til innlegget

Integrering bør få stor plass

Publisert 3 måneder siden

Over nyttår skal KrF i gang med regjeringsforhandlinger. En av utfordringene jeg håper regjeringen tar spesielt hensyn til er integrering.

Norge må føre en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk. Det innebærer at asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov raskt skal få opphold og bosettes i en kommune, og at asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse raskt får avklaring og informasjon om utreise. Slik er det nødt til å være: De som har krav på beskyttelse skal få opphold, men de som ikke har det må returnere.

Et nøkkelord. 

For de som skal bli i Norge er integrering et nøkkelord. Et ord som inneholder mye og mangt, og som dessverre i praksis er mye vanskeligere enn teorien. Det inneholder både overordnede strukturer og personlige valg.

Vi som enkeltmennesker har et ansvar­ for integrering, enten vi er innvandrere eller ikke. Jeg kan ikke som etnisk norsk sitte og si at «de må integrere­ seg» uten selv å ta imot noen i vennekretsen, invitere dem med på søndagsturen og forklare hvorfor vi driver med dugnadsarbeid i Norge. Vi har alle et ansvar for å hjelpe til med integrering, ta imot og inkludere.

Politisk har regjeringen et mer overordnet ansvar for å sikre et system som legger til rette for integrering. Jeg mener­ at systemet i dag har rom for forbedringer. For eksempel må altfor mange asylsøkere i dag vente lenge på asylmottak mens asylsøknaden behandles. Det betyr at de må sette livene sine på vent i en lang periode mens de venter på avklaring på om de får bli i Norge eller ikke. Det er viktig med en effektiv behandling slik at asylsøkerne skal slippe å gå i uvisshet over lang tid, og her har regjeringen en mulighet for forbedring.

Effektiv saksbehandling. 

Barn er spesielt sårbare når behandlingen av asylsøknaden tar lang tid. KrF vil derfor ha en ekstra effektiv saksbehandling for denne gruppen. Vi mener også at barn og unge raskt bør få skole-
gang eller barnehageplass slik at de lærer seg språket og får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Derfor bør barn i asylmottak ha rett på barne-
hageplass; alle lavinntektsfamilier bør få aktivitetskort; og støtten til frivillige organisasjoner som bidrar i integreringsarbeidet bør få økt støtte.

For at vi skal lykkes med integrering må den starte fra dag én. Selv om vi blir flinkere på å gjøre asylsøknads-
behandlingen mer effektiv, vil det uansett ta tid fra søknaden blir innvilget til man blir bosatt i en kommune. Da burde man starte integreringen i mottaket og ha språkopplæring og undervisning i samfunnsfag.

KrF vil også at asylsøkere og kvote-
flyktninger som kommer til Norge skal kartlegges slik at man får informasjon om blant annet interesser, utdannelse og arbeidserfaring. Dette bør være en del av vurderingen ved bosetting, slik at bosetting blir gjort strategisk etter hvor det er tilgang til relevant arbeid. Slik kan flere bedrifter ta imot innvandrere, og deltakelse i arbeidslivet kan kombineres med språkopplæring.

Midlertidig arbeidstillatelse. 

En viktig del av integreringen er å ta del i arbeidslivet. Derfor må vi gjøre det lettere å få midlertidig arbeidstil-
latelse. På den måten kan asylsøkerne raskere lære norsk språk og bli kjent med norsk kultur, og de vil raskt ­kunne komme i jobb så snart de får innvilget opphold. I dag kan asylsøkere få arbeidstillatelse­ hvis man kan vise frem pass eller andre godkjente identitetspapirer. Utfordringen­ er bare den at de fleste ikke har slike dokumenter. Man kan i dag få opphold hvis identiteten er sannsynliggjort, men ikke få arbeidstillatelse.

Vi har alle et felles ansvar for å inkludere­ våre nye landsmenn, men politikere har et spesielt ansvar for at systemet rundt legger til rette for å få det til. Jeg håper derfor at den nye regjeringsplattformen­ tar inn konkrete tiltak for å sikre et bedre system, og at vi alle tar en ekstra sjekk med dem rundt oss i jula – hvem kan jeg invitere i dag?

Gå til innlegget

En alkoholfri julefeiring

Publisert 3 måneder siden

Som KrF-er er jeg vant med at folk anklager meg for å være moralpoliti og drive med pekefingerpolitikk. Vanligvis ville jeg sagt at de tar feil. Men nå skal jeg faktisk gjøre det.

Vi nærmer oss jul, en tid som for de fleste av oss er forbundet med familie, venner, juleevangeliet, god mat, juletregang, pakker, ferie … Listen over gode ting er lang, og hvert år er jeg like forventningsfull – kanskje ikke fullt så forventningsfull som da jeg var barn, men likevel. Jeg har bare gode minner med jula. Det er ikke alle forunt.

I min familie har foreldrene mine tatt et aktivt valg om en alkoholfri julefeiring. De er ikke avholds til vanlig, og ingen i min familie har (så vidt meg bekjent) alkoholproblemer. Likevel er julen helt fri for «voksendrikke» - også nå når deres yngste barn er 19 år. Jeg er takknemlig for mye foreldrene mine har gjort for meg, og dette er absolutt høyt på listen fordi det har vært med på å gjøre julefeiringen trygg for meg som barn, og sette fokus på det som virkelig betyr noe. For barns trygghet er så mye viktigere enn de voksnes ønske om å drikke alkohol

Julen er barnas høytid. Ifølge folkehelseinstituttet lever rundt 90.000 barn i Norge i familier der en av foreldrene misbruker alkohol. Organisasjonen Av-og-til anslår at nesten hvert tiende barn går julen i møte preget av uro og bekymring fordi alkoholinntaket i familien er for stort. Dette er alvorlige tall, og det er bare vi voksne som kan ta aktive valg for å unngå at dette skal være tilfelle. Det er vår jobb at barn opplever trygghet i hverdagen.

Derfor vil jeg rette pekefingeren mot alle og si: Ikke drikk alkohol sammen med barn i julen. Barn og alkohol hører aldri sammen, og i juletiden er det vår oppgave som voksne å sørge for at barna har det trygt og godt. Selv om kanskje du som leser dette ikke har et alkoholproblem, har du ikke nødvendigvis kunnskap om hvordan barna opplever alkoholinntaket ditt og hvor mye du forandrer deg under påvirkning av alkohol. Dessuten kan juletiden gjerne inneholde en ekstra buffersone: gjør hele julefeiringen alkoholfri, selv om du bare ville tatt en lite glass til vanlig. For barna er det bedre at du er på den sikre siden.

Martine Tønnessen, 
leder i KrFU

Gå til innlegget

Nei til cannabis

Publisert 4 måneder siden

Hulda Holtvedt tar i Vårt Land til orde for legalisering av cannabis. Det er jeg helt uenig i. Legalisering er å fraskrive seg ansvaret for å hjelpe mennesker ut av rus­avhengighet. Jeg mener statens oppgave skal være å hjelpe mennesker ut av rusmisbruk, ikke inn i det.

Holtvedt argumenterer for at legalisering ikke fører til økt bruk, og viser til tall fra Colorado der bruken blant videregående-elever ikke økte etter legalisering. Det vil jeg si bare er å forvente; aldersgrensen for cannabis er 21 år, så det er akkurat like ulovlig for denne gruppen nå som før. For denne gruppen er det heller tilgjengelighet som er mest interessant. Det var ikke slik at man gikk fra «totalt ulovlig» til «full legalisering» i 2014.

Medisinsk. Utviklingen har skjedd gradvis: Fra 2006 ble cannabis lovlig for medisinsk bruk og fra 2009 ble lovverket ytterligere oppmyket frem til man altså i 2014 legaliserte cannabis. Og hva har skjedd med forbruket blant ungdom? Jo, i 2002 hadde 10,5 prosent av ungdommer i aldersgruppen Holtvedt viser til, prøvd cannabis. Nå er tallet nærmere 20 prosent. For dem ­legaliseringen faktisk omfatter, har man en entydig økning i cannabisbruk.

Utopi. Den økende hasjbruken blant norsk ungdommer er bekymringsfull, men fremdeles er dette blant de laveste­ andelene i Europa. Skal vi fortsette å være der, er ikke løsningen å gjøre cannabis mer tilgjengelig. Økt tilgjengelighet fører til økt bruk. Det er også utopi å tro at det ikke vil være et parallelt svartemarked med salg av ikke-avgiftsbelagt cannabis og andre tyngre stoffer. Forskjellen er at du nå i tillegg har et legalt marked som gjør stoffene lett tilgjengelig, i tillegg til at staten har legitimert bruken av cannabis ovenfor våre innbyggere.

Ifølge Holtvedt er forbud mot cannabis meningsløst. Jeg vil tale for det motsatte. Så lenge man ikke ønsker canna­bisbruk, bør vi opprettholde forbudslinjen. Å gjøre cannabis lettere tilgjengelig for allmennheten vil føre til økt bruk, ikke mindre.

Gå til innlegget

En overspilt sak

Publisert 4 måneder siden

Det var ikke abortsaken som vippet KrF.

I løpet av de siste par ukene har det fått festet seg en forståelse i mediene­ om at abortspørsmålet var det som sikret høyresiden en seier rundt KrFs veivalg. Det virker som det er en vedtatt sannhet at flesteparten av de som ønsket KrF inn i Solberg-regjeringen, ene og alene ville dette fordi man skulle få gjennomslag for endring i 2c og tvillingabort. Jeg vil gjerne utfordre dette og spør: Hvor er disse delegatene?

Jeg var en av dem som var tydelig på at jeg ønsket at KrF skulle gå inn i Solberg-regjeringen. Jeg kom ut av «skapet» 21. september, i god tid før Erna Solberg annonserte at vi kunne snakke om alle spørsmål – også abortloven – i eventuelle regjeringsforhandlinger med Høyre. Det har åpenbart ikke vært avgjørende for mitt standpunkt om retningsvalg.

Større forståelse. 

Selv om det ikke var avgjørende, løftet jeg abortsaken i ukene før landsmøte. Det var fordi svaret Solberg ga på utfordringen understreker det jeg mener – at Høyre har større forståelse for KrFs viktigste saker­. Mens Solberg sa vi kunne snakke­ om saken, svarte Arbeiderpartiet at de ikke ville diskutere det.

Jeg vil hevde at det er umulig å vite med sikkerhet hva det var som vippet flertallet på KrFs mange fylkesårs-
møter. Likevel har altså påstanden om at abort var helt avgjørende blitt en sannhet for mange. På frokostmøte i regi av Civita 15. november kom avisen Dagens redaktør Vebjørn Selbekk med følgende uttalelse: «Det er viktig å ha klart for seg at det var abortsignalene fra Erna Solberg som vippet det jevne oppgjøret i blå favør». Han er ikke den eneste som sier dette, og også blant KrF-ere blir dette ofte sagt.

Jeg vil bestemt si at det ikke stemmer at alle som stemte blått hadde abort som sin viktigste sak. Mitt inntrykk er mer som avisen Nordlys’ politiske redaktør Skjalg Fjellheims (fra samme frokostmøte): «Abortsaken er overspilt, også av pressen i ettertid.».

Mitt miljø. 

En kort spørreundersøkelse i mitt miljø, har vist at abortspørsmålet ikke var avgjørende for noen av mine «blå» venner, og det er ingen av dem som kjenner noen andre «blå» som hadde dette som avgjør-
ende sak. Jeg sier ikke at de ikke finnes; det gjør de nok. Jeg vil likevel sette spørsmålstegn ved hvor god dekning Selbekk & co har for denne uttalelsen når jeg ikke selv ikke har klart å finne en eneste. Det er ikke sånn at alle KrF-ere egentlig er «røde» og abortsaken gjorde noen «blå».

Grunnen til at jeg ønsker at KrF skal samarbeide med høyresiden er at det er der jeg tror vi vil få gjennomslag for den mest offensive klima- og miljø-
politikken, størst innsats mot barnefattigdom, mest humane asyl- og innvandringspolitikk, best innretning på bistand, størst gjennomslag for valgfrihet til familiene og den beste skolen. Dessuten tror jeg det er på den siden i norsk politikk vi kan sørge for bærekraft for velferdsstaten, som vil være helt avgjørende i årene som kommer hvor oljeinntektene blir mindre. Det er det totale bildet som avgjør, ikke én sak alene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere