Martin Drange

Alder: 34
  RSS

Om Martin

Nasjonalkonservativ politisk og blanding av liberal og konservativ teologisk. Skriver på Verneverdig.wordpress.com

Følgere

Går det an å ha kristen porno?

Publisert rundt 11 år siden

Kristen porno, går det an da? Spørsmålet virker kanskje absurd for flere lesere, men det er akkurat derfor jeg spør. Tabubelagte tema må brytes. Jeg mener det er selvsagt at kristne skal være mot det vi tenker på når vi sier "porno", fordi vi objektiviserer menneskene og selvsagt også begjærer noen som ikke er vår. Men finnes det ikke flere typer porno?...

Jesus sier jo i Matt 5,27 at:

"Dere har hørt det er sagt: ' Du skal ikke bryte ekteskapet.' Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."

Det er ganske åpenbart at mange kristne ikke klarer å holde dette budet her. Fordi vi er mennesker som alle andre. Men om vi ikke klarer å vende oss fra det som er feil, er det da mulig at vi kan finne lignende måter å få ut frustrasjonen på, uten å synde?

Som vi ser i Skriften, er det tydelig at Jesus snakker om at vi ikke skal begjære et annet menneske, ikke en fantasifigur vi finner på. Hvor mange kristne er det som tror at det er synd å lage fantasifigurer inne i hodet sitt og fantasere intimt om dem? Få, håper jeg. For det finnes ikke noe bibelsk belegg for det. Når begjær nevnes i Bibelen som noe negativt, har det jo nettopp med forvreide relasjoner å gjøre.

Men for de som ikke klarer å visualisere, finnes det jo også erotiske tegneserier.

Sjokkert?

Jeg mener hva jeg sier. Vi objektiviserer (eller angriper ikke åndelig vår neste for de som tror dèt), når "vår neste" ikke eksisterer men er en tegnet figur i et blad. Så for de som liker det, er det supert. Og kanskje er det en seriøs bedrifts-idè for noen kristne gründere? Kristne tegnede pornoblader. Som kunne inneholdt sexspalter og viktig informasjon..på den måten kunne man vært en motvekt til en bransje som mennesker lar seg utnytte av stadig. Og som gjør at mange får problemer med å forholde seg til Gud. Får skyldfølelse.

Hvorfor ikke tenke nytt i en ny verden? Når vi attpåtil ikke trenger å vike vekk fra tradisjonell kristen moral!

Gå til innlegget

Et viktig spørsmål jeg mener vi må stille oss fremover er: Skal vi straffe folk flest ved enda høyere skatter eller skal vi simpelthen finne ut hvordan vi bedre kan utnytte de ressursene vi har?

Det virker på meg som om dette skiller venstresiden fra høyresiden. Jan Tore Sanner (H) skriver på sin blogg at “Norge etter 2020 vil stå overfor store utfordringer knyttet til sterk økning i antall eldre. Vi kan med sikkerhet slå fast at utgiftene til helse, omsorg og pensjon vil gå kraftig opp om 10 til 15 år.”

Så skal vi øke skattene?

Eller skal vi:

  • Avbyråkratisere og modernisere offentlig sektor.
  • Redusere skattesatsene for å motivere til arbeid.
  • Gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser.
  • Legge til rette for bedriftene gjennom å bygge ut infrastruktur.

Det er jo interresant at Statistisk Sentralbyrå (kilde her) viser til at selv om skattene ble senket med 21 milliarder så har skatteinntektene til staten økt med over 160 milliarder kroner siden 2005. Det er fordi det gir motivasjon til arbeid og muliggjøring for etablering av nye bedrifter.

Som Daniel Torkildsen (H) treffende peker på, driver Arbeiderpartiet med et politisk spill. De snakker offentlig ut mot skattelettelser, men har opprettholdt Bondevik-regjeringens skattelettelser, foreslo 10 milliarder i skattekutt i 2001, og var med på å stemme for flere av skattelettelsene i forrige stortingsperiode.

Les gjerne Høyres moderniseringsrapport her. Det er bedre med nye måter å tenke politikk, enn å grave enda dypere i folk flest sine lommebøker.

Gå til innlegget

Kristendommen er nå global

Publisert rundt 11 år siden

Jeg tenkte jeg skulle legge ut et sitat fra en bok jeg har begynt på, som nok vil være til glede for de som deler troen min! Dere andre er jeg mer usikker på ;P

På side 9, i "Whats so Great About Christianity" skriver Dinesh D'Souza:

“Ironisk nok, mens Kristendommen har beveget seg vekk fra Europa, har religionen ekspandert i Sentral- og Sør-Amerika, Afrika og i Asia. For første gang i historien har Kristendommen blitt en universell religion. Det er faktisk den eneste religionen som er verdensvid. Buddhisme og Islam har, som Kristendommen, en global målsetning som ikke har blitt realisert.

Buddhisme har aldri engang etablert seg skikkelig i landet det ble opprettet i, India, men har funnet flest etterfølgere i kulturene i Sør- og Øst-Asia. Selv om Buddhismen har noen få etterfølgere i Vesten, forblir den en religion som på sitt beste kan sies å ha en regional påvirkning.

Islam er mye sterkere men til og med Islam er regional, med liten eller ingen styrke i land som USA, Canada, sentral- og Sør-Amerika og Australia.  Kristendommen derimot, er en kraft på hvert kontinent og i hver stor region i verden, kun med unntak av Midtøsten. Det nye ansiktet til Kristendommen er ikke lenger hvitt eller blondt men gult, svart og brunt.”

(Min oversettelse fra engelsk til norsk)

Gå til innlegget

Rødgrønne: 46,4. H og FrP: 39,2

Publisert rundt 11 år siden

Jeg har lest de ferskeste partimålingene og satt meg ned å regnet litt. Vårt Land forteller i dag at Høyre går tilbake med 1,4 prosentpoeng til 10,9 prosents oppslutning. Sammen med Frp, som har 28,3, ville partiet fått ca 39,2 prosent av stemmene om det var valg i dag.

Det høres jo flott ut for de som vil ha ny regjering, men problemet er at Arbeiderpartiet med sin oppslutning på hele 34,2 prosent ville fått flertall sammen med SV og SP. SV ligger på 6,3 og SP på 5,9. De rødgrønne ville med andre ord hatt 46,4 prosent av stemmene i dag.

KrF og Venstre ligger på henholdsvis 6,1 og 5,6 prosents oppslutning, noe som betyr at det ville vært fullstendig urealistisk for dem å danne regjering med Høyre utfra dagens målinger med en oppslutning på 22,6 prosent. Per i dag er ikke en sentrumhøyre-regjering realistisk.

Høyre og Frp trenger 7,2 prosent mer oppslutning enn de har i dag for å bli jevnstore med de rødgrønne. Sannsynligheten øker om Høyre får flest av disse stemmene, for det er ikke sikkert H vil samarbeide med Frp om Frp blir en kjempe i forhold.

Ut fra disse beregningene skal ikke de rødgrønne være for sikre på å vinne valget i 2009.

Gå til innlegget

Hvorfor EU ikke duger

Publisert over 11 år siden

Jeg tror det er ganske få ting Åslaug Haga og meg er enige om sånn politisk, men en ting har hun klart å overbevise meg om: EU er et badekar Norge ikke burde svømme i.

Med hennes bok fra 2005, "Norge og det nye EU", mener jeg hun kommer med argumenter som er så klare at det burde bli sett på som en viktig oppgave å spre dem ut til folk flest.

Først og fremst kan jeg si at jeg forstår hvor pussig denne oppfordringen høres ut, for de som vet jeg liker Høyre.Men jeg er ikke enig i alt de mener, som sagt. 

Og så lenge vi ikke får en ren AP-regjering, er sjansen kun til stede for at det blir sendt EU-søknad om Frp og Høyre kommer i regjering, for KrF er mot EU og Venstre sier fortsatt nei. Da må vi EU-motstandere med andre ord prøve så godt vi kan å overbevise Frp om at en EU-søknad vil være skadelig for Norge. Dèt tror jeg nemlig kan være mulig.


Så til argumentene mot da, jeg skal trekke frem det jeg mener er noen gode grunner i Hagas bok. Den første grunnen til at vi burde være mot EU, er ganske åpenbar. Det er:

Udemokratisk


"Er Den europeiske unionen eit demokrati? Det korte svaret er nei. Eit anna spørsmål kunne vera: Kjem EU nokon gong til å bli eit demokrati? Likeeins: Nei. (...) For at vi skal kunne snakke om eit demokrati, et parlamentarisk demokrati - vi kjenner eigentleg ikkje andre, finst det to hovudkrav. Det eine er at eit direkte folkevalt parlament vedtek lovene. Parlamentet skal dessutan velje og kasta regjeringa".

- tidl. informasjonssjef for Europabevegelsen, Frank Rossavik i Syn og Segn 1-03.


EU feiler på begge disse hovedkravene. Interresant nok har de folkevalgte i EU-parlamentet minst makt. De som vedtar lovene er EUs ministerråd, og de gjør det bak lukkede dører. De er, sammen med EU-kommisjonen og EU-domstolene, de mektigste organene i EU. Som Rossavik sier er EU langt fra et demokratisk prosjekt. Det er for eliten.


Union baby. Stat voksen


"En av de største utfordringene for denne Kommisjonen vil bli å få europeiske borgere til å utvikle en følelse av tilhørighet og arbeide seg fram til en europeisk identitet, slik at de kan bli dypere involvert i utviklingen av Den europeiske union"

- EU-kommisær Jan Figel da han la frem handlingsprogrammet "Borgere for EU" i 2005.


Den beste måten å opprettholde et diktatur på, er å fremstille det som et demokrati. Som om det er eid av folket. Men EU er altså langt fra demokratisk. Med egen grunnlov, nasjonaldag og EU-hymne håper de glansbildet skal skinne sterkt nok. Men det stopper ikke der.

EU har fått sin egen kamphær og European Movement sier i sin formålsparagraf at de "vil bidra til etableringen av Europas Forente Stater".De ønsker altså et EU med egen president og utenriksminister. Det er den endelige planen.


Fra EØS sine slaver til EUs slaver?


Ja-siden har forsøkt å utnytte folks frustrasjon over EØS-avtalen til å skaffe flere ja-stemmer. Til Aftenposten i november 2003 sa Thorbjørn Jagland at: "Norge blir en vasallstat utenfor EU". Det er en pussig påstand, ettersom ikke et eneste direktiv gjennom EØS vil bli unngått for Norge om vi blir EU-medlem. Og Norges sjanse for å gå i mot disse direktivene ville vært sylsmå om vi ble medlem, da vi ville hatt 13 av 745 representanter i EU, altså 2 prosents påvirkning.


EØS-avtalen blir dårligere over tid, og den er ensidig. I tilfeller der det er strid melllom hva EU og Norge ble enige om da EØS-avtalen ble inngått, er det ESA som fungerer som overvåkingsorgan. ESA legger konsekvent EUs forståelse av avtalen til grunn. Skeptiske EU-motstandere har blitt villedet av EU-tilhengere til å tro at EØS-avtalen var mindre omfattende enn den viste seg å bli. Det ble sagt at den differensierte arbeidsavgiften og alkohol-, skatte- og avgifts-politikken ikke skulle omfattes av avtalen, men det ble den.


Vi forutså ikke at EU gjennom EØS kom til å nekte oss å øremerke stillinger for kvinnelige professorer på universiteter. Da EØS-avtalen ble inngått i 1992, var den klare meldingen fra regjeringen at det ikke skulle gå ut over hjemfallspolitikken i forhold til kraftverk. ESA legger i dag en nytolkning av EØS-avtalen til grunn når de krever at Norge skal endre sin politikk på dette feltet. Hjemfallsaken er dermed viktig som en prinsipiell sak der Norge må ta et oppgjør med EU i forhold til hvor grensene for EØS skal gå.


Se til Sveits

Heldigvis finnes det en utvei. Vi kan si nei til EØS-avtalen og gå inn for en liknende modell som Sveits har i dag. Deres avtale er sammensatt av en pakke med tosidige avtaler på områder hvor Sveits og EU har behov for å få avklart forhold som f.eks forskning, landeveistransport, tekninske handelshindre og fri bevegelse av personer. Avtalene kan kun endres i forhandlinger mellom partene.

Den sveitsiske avtaleformen ble for en stund siden gjennomgått av NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), som kom frem til at avtaleformen er realistisk. Den er ikke direkte overførbar, men poenget er å ta utgangspunkt i institusjonelle løsninger.

Det finnes nok flere grunner mot EU i Hagas bok og ellers, men de jeg har nevnt nå er så grunnleggende og gode at Ja-siden nok vil ha en stor utfordring med å imøtegå dem.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere