Martha Rubiano Skretteberg

Alder: 0
  RSS

Om Martha

Generalsekretær i Caritas Norge

Følgere

Mat kan bidra til fred

Publisert 28 dager siden

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter økt for tredje år på rad.

Skrevet sammen med David Beasley, eksekutivdirektør, FNs World Food Programme (WFP)



Konflikt om landområder herjet i Kargoungou, og raser fremdeles i store deler av Mali. Aminata Cisse måtte flykte fire kilometer for å komme i sikkerhet, og med hjelp fra humanitære organisasjoner kunne hun også være sikker på at hun skulle få nok å spise.

«Lokale myndigheter samarbeidet med WFP (FNs World Food Programme, red. anm.) for å dele ut mat, deretter kuponger slik at jeg kunne handle mat,» fortalte hun. «Dette har gjort det mulig for meg å kjøpe spagetti og ris som døtrene mine elsker.»

Mali ligger i hjertet av Sahel-regionen i Afrika, og 20 prosent av landets 19 millioner innbyggere lever uten sikker tilgang til mat. Ekstremvær som tørke er en medvirkende årsak til at flere sulter.

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter nå økt for tredje år på rad. Tall fra FN viser at 821 millioner mennesker ikke har stabil tilgang til mat, en økning fra 777 millioner i 2015.

Er vi dedikerte

Dette er til tross for en betydelig innsats fra det internasjonale humanitære samfunn, inkludert organisasjonene vi leder: Caritas Norge og FNs World Food Programme. Sammen med mange partnere fra hele verden er vi dedikerte i arbeidet for FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult innen 2030.

Denne oppgaven har blitt desto mer utfordrende på grunn av konflikt. Det er ikke bare førstesidestoffet fra krigene i Jemen og Syria som truer eventuell fremgang i kampen mot sult, men også de mindre kjente konfliktene, slik som konflikten som drev Aminata vekk fra hjemmet sitt.

I mai 2018 anerkjente FN formelt sammenhengen mellom konflikt, fred og sult for første gang. Da ble resolusjon 2417 vedtatt. Den erkjenner rollen konflikt har i å øke sult, og fordømmer «utsultning av sivile som et våpen i krig.» Resolusjonen var en viktig milepæl i kampen mot sult.

For Caritas, WFP og andre humanitære organisasjoner, gir dette ny inspirasjon til å søke innovative og levedyktige løsninger for å utrydde sult. Løsningene strekker seg forbi prinsippet om kun å redde liv ved å dele ut mat, til bærekraftige løsninger på sultproblemet.

Likemenn for fred

Dette tar oss tilbake til Mali, og prosjektet «likemenn for fred» - finansiert av FNs internasjonale fredsbyggingsfond. Gjennom dette prosjektet, med sitt fokus på lokalsamfunn og tiltak som å bygge brønner og kornlagre, styrkes jordbruket slik at det blir levedyktig og gir håp til bøndene. Ett eksempel er landsbyen Koundougou i Mopti-regionen.

«For et par år siden endte de få avlingene vi hadde opp med å råtne på grunn av dårlige lagringsforhold. Nå, takket være en ny kompostordning, kan vi dyrke kvalitetsgrønnsaker flere ganger i året. Vi kan til og med gi deler av avlingen til skolen,» fortalte Maya Issa Tapily, president i kvinnekomitéen i Koundougou. «Det vanskeligste for oss var å se sønnene og døtrene våre forlate landsbyen på grunn av manglende økonomiske ressurser. Nå har vi, i tillegg til arbeid og muligheten til å tjene penger, muligheten til å forbedre samfunnet vårt og bygge bedre liv for fremtidige generasjoner.»

Det er fremdeles nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan arbeid som forbedrer matsikkerhet, som skolematprogrammer og bygging av broer som gir bedre markedstilgang for bønder, kan være en byggestein for fred og stabilitet.

Styrke grunnlaget

Sammen med Stockholms internasjonale fredforskningsinsitutt (SIPRI), satte vi derfor søkelyset på hvordan matsikkerhet kan bidra til å styrke grunnlaget for fred og stabilitet. Vi fokuserte på fire land: Mali, Kirgisistan, El Salvador og Irak.

Lokalsamfunn i hvert av disse landene sliter med konflikt eller risikoen for at konflikt kan oppstå. De vet av erfaring hvordan konflikt, selv en lokal tvist om vann eller land, kan true eller fullstendig sabotere deres tilgang til mat. Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, slik som i Mali, kan det drive folk vekk fra hjemmene sine og åkrene hvor de dyrker mat. Sult og konflikt kan fort bli låst i en ond sirkel av død og ødeleggelse.

Å forebygge konflikter er ikke enkelt. Selv når hjelpeorganisasjoner kun leverer mat, oppdager de raskt at de står ovenfor utfordrende dilemmaer. For eksempel kan det å gi mat til mennesker som har flyktet skape motstand blant sårbare mennesker i vertsbefolkningen.

Caritas og WFP ble ikke utformet som fredsbyggende organisasjoner. Men med økende sult og konflikt, må vi bidra der vi kan for å forbedre grunnlaget for fred. Arbeidet vårt er ofte i sårbare stater preget av konflikt og vold. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å maksimere potensialet programmene våre har til å styrke grunnlaget for fred, forebygge konflikt og håndtere de underliggende årsakene til vold og sikkerhetsproblemer.

Optimistisk

Dette kan ofte oppnås gjennom nødhjelp og mer langsiktig matvareassistanse, som har reddet livene til millioner av mennesker i samme situasjon som Aminata takket være økonomisk støtte fra Norge og andre land. «Selv om min livssituasjon fremdeles er vanskelig, fortsetter jeg å være optimistisk og håper at myndighetene i Mali en dag hjelper oss å returnere til jorden vår,» sier Aminata. «Jeg kunne fortsatt å dyrke og selge grønnsaker, levd med verdighet helt uten hjelp, og sendt mine barn på skolen.»

Det er også slik vi ser for oss fred.



Gå til innlegget

Matvarehjelp kan bidra til å skape fred

Publisert rundt 1 måned siden

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter økt for tredje år på rad

Av David Beasley, Eksekutivdirektør, FNs World Food Programme (WFP) og

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge

I det vestafrikanske landet Mali er sult på frammarsj, men landet har også eksempler på gode resultater i kampen mot sult. Aminata Cisse sin sterke historie fra Kargoungou i Timbuktu-regionen er illustrerende.

Konflikt om landområder herjet i Kargoungou, og raser fremdeles i store deler av Mali. Aminata måtte flykte fire kilometer for å komme i sikkerhet, og med hjelp fra humanitære organisasjoner kunne hun også være sikker på at hun skulle få nok å spise. «Lokale myndigheter samarbeidet med WFP (FNs World Food Programme, red. anm.) for å dele ut mat, deretter kuponger slik at jeg kunne handle mat,» fortalte hun. «Dette har gjort det mulig for meg å kjøpe spagetti og ris som døtrene mine elsker.»

Maten tørker bort på grunn av klimaendsringer

Mali ligger i hjertet av Sahel-regionen i Afrika, og 20 prosent av landets 19 millioner innbyggere lever uten sikker tilgang til mat. Ekstremvær som tørke er en medvirkende årsak til at flere sulter.

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter nå økt for tredje år på rad. Tall fra FN viser at 821 millioner mennesker ikke har stabil tilgang til mat, en økning fra 777 millioner i 2015.

Dette er til tross for en betydelig innsats fra det internasjonale humanitære samfunn, inkludert organisasjonene vi leder: Caritas Norge og FNs World Food Programme. Sammen med mange partnere fra hele verden, er vi dedikerte i arbeidet for FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult innen 2030.

Denne oppgaven har blitt desto mer utfordrende på grunn av konflikt. Det er ikke bare førstesidestoffet fra krigene i Jemen og Syria som truer eventuell fremgang i kampen mot sult, men også de mindre kjente konfliktene, slik som konflikten som drev Aminata vekk fra hjemmet sitt.

FN-resolusjon 2417- en viktig milepæl 

I mai 2018 anerkjente FN formelt sammenhengen mellom konflikt, fred og sult for første gang. Da ble resolusjon 2417 vedtatt. Den erkjenner rollen konflikt har i å øke sult, og fordømmer «utsultning av sivile som et våpen i krig.» Resolusjonen var en viktig milepæl i kampen mot sult.

For Caritas, WFP og andre humanitære organisasjoner, gir dette ny inspirasjon til å søke innovative og levedyktige løsninger for å utrydde sult. Løsningene strekker seg forbi prinsippet om kun å redde liv ved å dele ut mat, til bærekraftige løsninger på sultproblemet.

Dette tar oss tilbake til Mali, og prosjektet «likemenn for fred» - finansiert av FNs internasjonale fredsbyggingsfond.

Hjelp til selvhjelp for bønder

Gjennom dette prosjektet, med sitt fokus på lokalsamfunn og tiltak som å bygge brønner og kornlagre, styrkes jordbruket slik at det blir levedyktig og gir håp til bøndene. Ett eksempel er landsbyen Koundougou i Mopti-regionen.

«For et par år siden endte de få avlingene vi hadde opp med å råtne på grunn av dårlige lagringsforhold. Nå, takket være en ny kompostordning, kan vi dyrke kvalitetsgrønnsaker flere ganger i året. Vi kan til og med gi deler av avlingen til skolen,» fortalte Maya Issa Tapily, president i kvinnekomitéen i Koundougou. 

«Det vanskeligste for oss var å se sønnene og døtrene våre forlate landsbyen på grunn av manglende økonomiske ressurser. Nå har vi, i tillegg til arbeid og muligheten til å tjene penger, muligheten til å forbedre samfunnet vårt og bygge bedre liv for fremtidige generasjoner.»

Forsker på mat og fred

Det er fremdeles nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan arbeid som forbedrer matsikkerhet, som skolematprogrammer og bygging av broer som gir bedre markedstilgang for bønder, kan være en byggestein for fred og stabilitet.

Sammen med Stockholms internasjonale fredforskningsinsitutt (SIPRI), satte vi derfor søkelyset på hvordan matsikkerhet kan bidra til å styrke grunnlaget for fred og stabilitet. Vi fokuserte på fire land: Mali, Kirgisistan, El Salvador og Irak.

Lokalsamfunn i hvert av disse landene sliter med konflikt eller risikoen for at konflikt kan oppstå. De vet av erfaring hvordan konflikt, selv en lokal tvist om vann eller land, kan true eller fullstendig sabotere deres tilgang til mat. Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, slik som i Mali, kan det drive folk vekk fra hjemmene sine og åkrene hvor de dyrker mat. Sult og konflikt kan fort bli låst i en ond sirkel av død og ødeleggelse.

Å forebygge konflikter er ikke enkelt. Selv når hjelpeorganisasjoner kun leverer mat, oppdager de raskt at de står ovenfor utfordrende dilemmaer. For eksempel kan det å gi mat til mennesker som har flyktet skape motstand blant sårbare mennesker i vertsbefolkningen.

Caritas og WFP ble ikke utformet som fredsbyggende organisasjoner. Men med økende sult og konflikt, må vi bidra der vi kan for å forbedre grunnlaget for fred. Arbeidet vårt er ofte i sårbare stater preget av konflikt og vold. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å maksimere potensialet programmene våre har til å styrke grunnlaget for fred, forebygge konflikt og håndtere de underliggende årsakene til vold og sikkerhetsproblemer.

Kombinerer nødhjelp og langsiktig bistand

Dette kan ofte oppnås gjennom nødhjelp og mer langsiktig matvareassistanse, som har reddet livene til millioner av mennesker i samme situasjon som Aminata takket være økonomisk støtte fra Norge og andre land. 

«Selv om min livssituasjon fremdeles er vanskelig, fortsetter jeg å være optimistisk og håper at myndighetene i Mali en dag hjelper oss å returnere til jorden vår,» sier Aminata. «Jeg kunne fortsatt å dyrke og selge grønnsaker, levd med verdighet helt uten hjelp, og sendt mine barn på skolen.»

Det er også slik vi ser for oss fred.

Gå til innlegget

Viktig rolle for fred

Publisert rundt 3 år siden

Vi mener det er riktig med et fornyet fokus på Norge som fredsnasjon i utviklings- og utenrikspolitikken.

Sist uke ble de formelle fredsforhandlingene mellom den filippinske regjeringen og den nasjonale frigjøringsfronten (NDFP) gjenopptatt i Oslo og en avtale om våpenhvile signert i dag. På samme måte som med fredsprosessen i Colombia, spiller sivilsamfunnet en viktig rolle.

Norges rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger er igjen i søkelyset. Den historiske avtalen mellom colombianske myndigheter og FARC-­geriljaen om våpenhvile tidligere i sommer, følges nå opp med optimistiske fredsforhandlinger for Filippinene.

Likheter. Det er mange likheter mellom disse­ konfliktene. De har begge pågått i rundt 50 år og har sitt utspring i sosial og økonomisk ulikhet, kamp om jord og ressurser, politisk ekskludering og motstand mot undertrykkende regimer som har ført til væpnet opprør fra venstreorienterte grupper som FARC og NDFP.

Men i begge land har også den katolske kirken stått sterkt og kjempet for fredelige løsninger med fokus på de fattige og marginaliserte som lider spesielt under slike konflikter. Dette har norske fredsinitiativ kunnet bygge videre på i samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner som Caritas.

Avgjørende. Norge har vært tilrettelegger for samtalene mellom den filippinske regjeringen og NDFP siden 2001. Det har vært avgjørende med støtte og press fra sivilsamfunnsorganisasjoner for at forhandlingene skulle ha fremgang. Det er ikke alltid at dette kommer så tydelig frem når de stridende partene kommer til enighet og fredsavtaler signeres. Samtidig er det da det virkelige vanskelige arbeidet starter; skape forsoning og opprettholde freden i lokalsamfunn som har levd i konflikt.

Fred bygges særlig på landsbygda der de mest marginaliserte bor. De ti til femten første årene etter en fredsavtale er inngått, er ofte avgjørende for om man lykkes med å skape en varig fred. I Colombia skal det snart holdes en folkeavstemning over fredsavtalen. Sterke krefter jobber for at det ikke skal bli flertall for en fredelig løsning på konflikten. Derfor er mobilisering av sivilsamfunnet fortsatt helt avgjørende og sentralt i Caritas sitt arbeid.

Mangfold. Med støtte fra Utenriksdepartementet er et mangfold av norske sivilsamfunnsorganisasjoner engasjert for å underbygge fredsprosesser og sikre at freden vedvarer og at menneskerettighetene respekteres etter at avtaler er signert og medias søkelys er borte. Dette er et utrolig viktig bidrag. Caritas Norge har slike fredsprogrammer i både Colombia og på Filippinene.

Vi mener det er riktig med et fornyet fokus på Norge som fredsnasjon i utviklings- og utenrikspolitikken. Det er nå avgjørende med økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge en rettferdig og varig fred i både Colombia og på Filippinene.

Gå til innlegget

Caritas-organisasjonene i Norden er bekymret over menneskerettighetssituasjonen for flyktninger som kommer til de nordiske landene etter den senere tids innstramming i asylpolitikken.

Vi ber våre regjeringer om å prioritere asyl­søkernes liv og sikkerhet, og i tråd med de nordiske landenes humanitære tradisjoner, bidra til å finne felleseuropeiske løsninger. Våre politikere bør være pådrivere for utvikling av en ny flyktningpolitikk, som fordeler ansvaret for flyktningene som kommer til ­Europa på en mer huma­n og rettferdig måte, og som forhindrer at desperate mennesker må ofre livet for å komme seg i sikkerhet. Liv går tapt mens Europa nøler! I en slik situasjon er det en fallitterklæring at europeiske land konkurrerer om å ha den strengeste asylpolitikken.

Dublinforordningen har vist seg å ikke tåle den tilstrømmingen av flyktninger Europa­ nå står overfor. Da må man tenke nytt. Mer soli­daritet, både mellom de europeiske landene og overfor folk på flukt, bør bli svaret på dagens flyktningsituasjon, ikke flere stengte grenser.

Flyktningkonvensjonen, som skal sikre at alle som er på flukt fra uholdbare forhold i hjemlandet skal få opphold i et annet land til det er trygt å reise hjem igjen, må som menneskerettighetene respekteres. Det må dessuten legges opp til en rask integrering av dem som har krav på beskyttelse, ved å gi dem muligheter til å lære språket og til å få utdanning og arbeid. Samtidig hviler det et­ ­ansvar på oss alle for å bekjempe fordommer, hat og rasisme som kan stå i veien for flyktningenes integrering i de nordiske landene. I dette integreringsarbeidet både kan og vil frivillige organisasjoner spille en viktig rolle i årene som kommer.

Caritas tar til orde for:

• At Dublin-avtalen erstattes med et nytt system som fordeler ansvaret for flyktningene som kommer til Europa på en mer human og rettferdig måte.

• Å åpne trygge og lovlige fluktruter til Europa

• Innføring av humanitære visum.

• At visumplikt kan oppheves når den humanitære situasjonen tilsier det.

• At det legges til rette for at familier raskest mulig kan gjenforenes med sine nærmeste.

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Henrik Alberius, generalsekretær i Caritas Sverige.

Jann Sjursen, generalsekretær i Caritas Danmark

Larissa Franz-Koivisto, generalsekretær i Caritas Finland

Først publisert i Vårt Land 8.2.2016

Gå til innlegget

Nå må Europa handle

Publisert rundt 4 år siden

Selve ideen om et Europa basert på solidaritet og respekt for menneskeverdet står på spill når ­justis- og innenriksministrene i Emandag møtes for å diskutere flyktningtragedien.

Jorge Nuño Mayer. Generalsekretær i Caritas Europa
Martha Rubiano Skretteber. Generalsekretær i Caritas Norge

Tragedien som finner sted i Europa, er et resultat av voldelige og brutale konflikter i land som Syria, Irak og Afghanistan, samt brutal undertrykking i Eritrea.

Men tragedien er også et symptom på Europas stadig mer restriktive innvandrings- og flyktningpolitikk. Situasjonen som vi nå ser eskalere, er ikke ny. I tiår har migranter og flyktninger risikert sine liv for å komme til Europa. De har kommet fra Vest-Afrika til Kanariøyene, fra Libya til Lampedusa og nå kommer hundretusenvis via Tyrkia, på flukt fra krigens redsler og brutal undertrykking i Syria og flere andre land.

Svaret fra Europa har vært konstant: Stadig større summer investeres i å bygge opp «Festning Europa», med det resultat at stadig flere desperate mennesker havnet i hendene på skruppelløse menneskesmuglere.

Skuffet. Caritas-organisasjoner over hele Europa er skuffet over EUs manglende evne til å håndtere situasjonen på en måte som setter menneskeverdet i sentrum.

Europeiske regjeringer må nå vise lederskap, og bidra til en felleseuropeisk løsning som etablerer trygge ruter inn i Europa, gjennom å sette opp gjenbosettingsprogrammer som er tilpasset flyktningenes behov. I tillegg må man fremme familiegjenforening, humanitære visum og mulighet til å søke asyl på utenriksstasjoner.

Da EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt sin tale om unionens tilstand onsdag, foreslo han at EU-landene fordeler til sammen 160.000 flyktninger som befinner seg i Hellas, Italia og Ungarn mellom seg.

Fordelingen av flyktninger skal basere seg på blant annet innbyggertall, antall asylsøkere det enkelte land har tatt imot fra før og landets økonomiske situasjon. Juncker tok også til orde for å lette integrering av flyktninger i Europa.­ Ett konkret tiltak han foreslo var å gi asylsøkere anledning til å jobbe fra første dag mens søknaden behandles. Andre lovlige veier inn i Europa må også vurderes, og EU-kommisjonen vil presentere en innvandringspakke i begynnelsen av 2016.

Avgjørende. Vi håper medlemslandene vil slutte opp om Junckers forslag. Møtet mandag blir avgjørende for å komme fram til varige løsninger for mennesker som søker internasjonal beskyttelse i Europa. Vi synes derfor det er viktig og riktig at Norge, som medlem av Schengen, deltar.

Appellen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om 250 millioner kroner i humanitær hjelp til Europa, understreker alvoret i situasjonen.

Alle europeiske land har et ansvar, ikke bare EU-land. EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål, Federica Mogherini, oppfordrer ledere «i alle Europas hjørner» til å være seg bevisst sitt moralske og juridiske ansvar og ta beslutninger i tråd med dette.

Ta ansvar. Vi håper Norge vil ta ansvar gjennom å slutte seg til felleseuropeiske løsninger. Vi oppfordrer også til tiltak for å følge opp flyktninger i Norge med en mer effektiv politikk som fremmer sosial integrering gjennom arbeid og utdanning.

Flyktningers adgang til det europeiske arbeidsmarkedet bør gjøres lettere, for å sikre at de raskt settes i stand til å forsørge seg selv og bygge opp igjen sine liv.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere