Marte Ugedal

Alder:
  RSS

Om Marte

Jeg er utdannet førskolelærer, lærer og spesialpedagog, men holder for tiden på med reklamedesign. Jeg bor i Sverige, men liker å følge med på det som skjer i hjemlandet. Jeg ønsker å være en etterfølger av Jesus.

Følgere

KrF står i fare for å svikte mange!

Publisert rundt 2 måneder siden - 144 visninger

Jeg vil påstå at KrF står i fare for å svikte mange av velgerne som gav partiet sin stemme ved valget i 2017, om Hareide får det som han vil 2. november.

Svikter KrF sine velgere, spørres det i ulike debattinnlegg nå om dagen. Noen prøver å overbevise om at dette ikke er tilfelle, mens andre gir uttrykk for stor frustrasjon. Det kan i alle fall slås fast, at om KrF blir med Hareide til venstresiden i politikken etter 2. november, vil nok mange KrF-velgere virkelig føle seg sviktet!

Om en spoler tilbake til før valget i 2017, er det en ting som huskes bedre enn alt annet. KrF-velgere var usikre. Usikre på om de skulle tørre å gi sin stemme til KrF, fordi de var redde for at det i praksis kunne bli en stemme på Jonas Gahr Støre som statsminister. Media fanget opp denne usikkerheten blant velgerne, og Hareide m.fl. fikk utallige spørsmål under valgkampen knyttet til dette. Hva svarte de? "Vi går til valg på Erna Solberg som statsminister". De fortalte også at de gikk til valg på en regjering bestående av H, V og KrF, altså en borgerlig/sentrum-regjering, uten Frp.

Problemet var bare at de aller fleste, unntatt KrF-politikerne selv, forstod meget godt at KrF gikk til valg på en utopi. Høyre kom ikke til å vrake et stort Frp til fordel for lille KrF, Høyre ønsket å fortsette det konstruktive samarbeidet de allerede hadde hatt i fire år i regjering med Frp. Velgerne forstod dette, journalistene forstod dette, men KrF greide ikke å ta det innover seg tidsnok. (Eller så gikk de til valg på en utopi med vitende vilje...).

Denne utopien førte jo til at KrF-velgere ønsket en avklaring før valget på hva en stemme til KrF innebar. Mange tok kontakt med ulike KrF-politikere og spurte, inkludert meg selv. Jeg var så frimodig at jeg sendte mail til alle KrF's stortingsrepresentanter, alle i sentralstyret og alle fylkesledere for å få en avklaring. Jeg var veldig klar på at jeg ikke kunne gi min stemme til KrF, om KrF vendte seg mot Støre og venstresiden etter valget. Jeg syntes det var interessant å spørre mange ulike representanter, for jeg var spent på om jeg fikk sammenfallende svar fra alle. -Og det fikk jeg. Jeg kunne være trygg på at en stemme til KrF var en stemme på Erna Solberg som statsminister, og hvis det ikke ble noen sentrum-Høyre regjering, gikk KrF mest sannsynlig i opposisjon.

Mange KrF politikere gav uttrykk for at de hadde fått veldig mange henvendelser, lik den de fikk fra meg, i forkant av valget. Mange valgte nok å stole på at en stemme til KrF, betydde en stemme på Erna Solberg som statsminister, og gav derfor KrF sin stemme ved valget.

Føler vi oss lurt av Hareide og hans gul-røde allierte nå? JA!

Hadde KrF fått disse stemmene ved valget i 2017, om vi hadde visst at Hareide, etter et år, ville snu nesen mot venstresiden, og ønske å innsette Jonas Gahr Støre som statsminister? NEI!

Hvorfor er jeg sterkt imot Hareide sin venstresving? Det er mange grunner til det, men jeg skal nevne noen:

1) Sosialistisk side i norsk politikk har aldri vist at de jobber for kristnes interesser, eller støtter KrF i saker av spesiell kristen interesse. Det være seg f.eks. kristendommens plass i barnehage og skole, rett til samvittighetsfritak for leger og helsepersonell eller kristne privatskoler og barnehager. Ap og SV har vel heller vist seg som motstandere av mange av KrF's unike saker, og vist liten forståelse for et kristent ståsted.

2) KrF kommer ikke utenom SV, om de velger å gå til venstresiden i politikken. SV er et parti som ønsker å fjerne kristendommen fra all offentlighet, og det burde vel være det siste KrF vil.

3) Den økonomiske politikken til venstresiden tar kvelertak på små og mellomstore bedrifter. Det evige mantraet "ta fra de fattige og gi til de rike", viser i all sin uviselighet hvor håpløs venstresiden er i økonomiske spørsmål. De snakker lite om at majoriteten av landets skatteinntekter kommer fra de såkalte "rike", og nevner heller ikke den verdiskapingen disse står for gjennom sårt tiltrengte arbeidsplasser i bygd og by. På toppen av det hele snakker de som om rikdommen består i penger i banken, når sannheten er at verdiene oftest består av bygningsmasse, inventar, varelager o.s.v. I tillegg evner ikke sosialistisk økonomisk politikk å innhente inntekter gjennom verdiskaping, kun gjennom skattelegging og avgifter. Dette går i sannhet også ut over de som har minst fra før, men det forties helt.


4) Den sosialistiske politikken, der staten skal styre og bestemme over det meste, og alle skal oppdras etter samme oppskrift, virker på meg som en tvangstrøye. Bare navnet "enhetsskolen", som Ap har innført, byr meg (som er lærer) imot. Jeg er for individuell frihet, og ønsker at familier og enkeltindivider mest mulig skal få bestemme over sin egen tid og sine egne disponeringer. Og tanken om at mest mulig skal være statseid, der private aktører møter unødvendig motbør eller motarbeidelse, er jeg sterkt imot. Jeg mener private aktører er viktige bidragsytere på de fleste arenaer, også innen skolevesnet og i helsesektoren. Det offentlige har behov for konkurranse for å heve nivået på det de tilbyr, og om noen ønsker å betale seg ut av sykehuskøen, kommer det jo alle tilgode. Det statlige og private utfyller hverandre, og da bør ikke private initiativ motarbeides.

Vel, dette var noen av mine punkter som gjorde at jeg ønsket en avklaring av KrF sitt ståsted før valget i 2017. Jeg ønsket et aktivt og frimodig KrF, som støttet Erna som statsminister i fire nye år, og jeg er ikke i tvil om at KrF får mest gjennomslag for sine saker på borgerlig side av politikken! Går KrF for å avsette Erna til fordel for Jonas den 2. november, er jeg ikke med på laget lenger.

Og vær så snill, Hareide! Slutt å snakk om at dette er et verdivalg, og at venstresiden er så mye varmere enn høyresiden. Jeg tror både du og jeg vet at begge sidene består av politikere som ønsker det beste for Norge og norges innbyggere, som jobber for at Norge skal være et trygt og godt land å bo i, for alle, og som jobber for et varmt samfunn der vi bryr oss om hverandre.

Gå til innlegget

Revival - fra Gud?

Publisert rundt 1 år siden - 3180 visninger

For noen uker siden hadde «Revival Alliance» konferanse i Oslofjord Convention Center, der målet for konferansen var å bringe «The Revival» til Norge. Hva er denne "revival", og er den fra Gud?

Revival Alliance består av en gruppe «pastorer» fra ulike «megachuch-menigheter», stort sett hjemmehørende i USA, og som befinner seg på den ytterliggående karismatiske siden i kirkelandskapet. De karakteriserer seg selv som den «ny-karismatiske bølgen», en bølge de tror skal spre seg utover hele verden, med utgangspunkt i dem selv. De anser seg selv som spesielt «salvede apostler», som skal spre en ny åndelighet og karismatikk ut i verden. Kjernepersonene i Revival Alliance er Beni & Bill Johnson fra Bethel Church Redding, DeAnn & Randy Clark fra Global Awakening, Winnie & Georgian Banov fra Global Celebration, Sue & Che Ahn fra HRock Church, Heidi & Rolland Baker fra Isis Ministry og Carol & John Arnott fra Catch the Fire Ministry (Spread the Fire). I tillegg til disse, har de flere samarbeidspartnere fra sine egne «menigheter», og fra andre «menigheter» i bl.a. USA og Storbritannia.

The Revival blir som regel på norsk oversatt til «Vekkelsen», men dette kan være noe misvisende. Tradisjonelt sett har ordet «vekkelse», i kristne sammenhenger, betydd at mange mennesker tar imot Jesus som sin frelser, under diverse møtekampanjer eller over en tidsperiode. Men «the Revival», i den sammenhengen disse «pastorene» anvender begrepet, kan vel bedre oversettes med en slags «fornyelse», for det er det disse fra Revival Alliance ønsker å bringe videre.

Hva er så denne «fornyelsen», eller «the Revival», som disse personene ønsker å bringe til Norge (og til hele verden, for den del)?

For å få svar på det, må vi i alle fall gå tilbake til Toronto i Canada i 1994, og Vineyard-menighetene der, med Toronto Airport Church (nå Catch the Fire) som hovedmenighet (men begynnelsen på denne «revival» var nok noe tidligere). Mange har nok hørt om «the Toronto blessing», og det som foregikk der, med «åndelige manifestasjoner» som risting, skjelvinger, latterkramper (holy laughter) og det å være full i ånden (drunken spirit). Flere pastorer i Toronto Vineyard menighetene var i utgangspunktet skeptiske til det som foregikk, men etter hvert fikk John Arnott og Randy Clark m.fl. overbevist de fleste om at dette var riktig og bra.

«On earth as in heaven» er et nytt begrep som fester seg hos disse «pastorene» som etter hvert blir influert av dette nye som skjedde i Toronto. Begrepet var for så vidt ikke nytt, for vi finner det i Fadervår-bønnen, men innholdet i begrepet ble nytt. Den nye tanken var at vi, her på jorden, skal oppleve den samme åndelighet som finnes i Himmelen, og alt som var «supernatural» / overnaturlig, ble viktig og viktigst. Ut fra denne tankegangen, kom også helbredelse og profetering i et veldig fokus, i tillegg til de åndelige manifestasjonene nevnt i forrige avsnitt. Kort sagt er «the Revival», som disse «pastorene» ønsker å spre ut til hele verden, åndelige manifestasjoner og overnaturlighet. En gjennomgående tanke er at det er denne nye åndeligheten som er viktigst, det er denne det er viktig å spre videre, for den skal gi mennesker utenomjordiske opplevelser. John Arnott sa det selv, i et intervju i forkant av «Revival Alliance» sin konferanse i Norge for noen uker siden, at det er dette som er hele poenget med det de driver med, det er derfor de reiser rundt og har disse konferansene.

Er så denne nye åndeligheten fra Gud?

Nei, det tror jeg absolutt ikke den er! Jeg tror det er en annen ånd, enn Den Hellige Ånd, som ligger bak disse åndelige manifestasjonene. Ja, jeg er sikker på det! Denne ånden peker ikke først og fremst på Jesus, men på overnaturlige opplevelser som bl.a. ristninger, skjelvinger, holy laughter og drunken spirit. Det finnes, etter hvert, ganske mange mennesker som har vært en del av disse miljøene, og som har hatt denne nye ånden inni seg, som står fram med sine historier. De kan bekrefte hva som skjer når de får denne nye ånden innabords, og alle sier det samme: Blikket er ikke lenger festet på Jesus, men på å få oppleve mest mulig av overnaturlige ting. Ja, de forteller at de ble helt desperate etter å oppleve denne nye åndeligheten, og jo mer de ristet, skalv, lo eller følte seg fulle, jo bedre var det. Sakte men sikkert mistet de fokuset på Guds ord og hva Jesus hadde gjort for dem, de ble bare opptatt av hva Jesus skulle gjøre for dem, her og nå, gjennom disse manifestasjonene. Flere av dem forklarer det med at det var som en rullegardin som gikk ned, og da de kom seg ut av dette, igjen, gikk gardinen opp, og de fikk fokuset tilbake på Jesus og Guds ord.

Disse «predikantene» legger ofte hendene på folk, og sier f.eks. «Fire» (ild) eller «Shoot» (skyt), og så får de som blir lagt hendene på disse, såkalte, manifestasjonene, som risting, latter o.s.v., og de ligger ofte og raver på gulvet etterpå. Mange får også det jeg vil karakterisere som spasmer, som ligner veldig mye på et epileptisk anfall, og blir da liggende på gulvet og vri seg og hyle (det høres ofte ut som de hyler i smerte, og roper om hjelp). Et av de aller verste eksemplene på dette, som jeg har sett, er fra Bethel Church Redding. Det er Heidi Baker som er på besøk der, og hun legger hendene på en ganske ung gutt, og roper «Fire!». Den unge gutten faller om på gulvet, og får kraftige spasmer, og det høres ut som han hyler i smerte. Det er direkte vondt å se på. Heidi Baker virker begeistret over det hun ser, og sier «Nå tror jeg han har fått det», og med «det», menes altså denne nye åndeligheten disse i Revivel Alliance vil spre ut over verden. Bethel Church Redding har forresten også en bibelskole som heter «Bethel School of Supernatural Ministies», der det også er disse overnaturlige (supernatural) manifestasjonene og opplevelsene som står i hovedfokus, i tillegg til helbredelser og profetier. Bare navnet på skolen, sier jo sitt, og hvert år er det flere elever fra Norge som går på denne skolen.

I Norge er det, dessverre, flere menigheter og fellesskap som etter hvert er blitt nysgjerrige på denne «nye åndeligheten» disse i Revival Alliance ønsker å spre. Disse menighetene har ledere som reiser på inspirasjonsturer til disse menighetene i USA, de sender bibelskoleelever på studietur til disse menighetene, og de inviterer disse «pastorene» og vennene deres til å tale i sine menigheter og fellesskap her i Norge. Så begynner, etter hvert, kjennetegnene å komme, på at dette er menigheter som er influert av denne nye læren med det overnaturlige fokuset. Mer og mer fra, først og fremst, Bethel Church Redding blir kopiert, og en ønsker å oppnå den samme «åndeligheten» i sine egne hjemmemenigheter. Disse menighetene lager «Healingrom» (helbredelsesrom), begynner med «Profetisk betjening», driver med «Soaking» og etter hvert også noe som heter «Fire tunnel».

Jeg vil nå nevne noen av de tingene som kjennetegner disse «nyåndelige menighetene» pastorene fra Revival Alliance kommer fra:

Healingroom: Fokuset disse har på helbredelse, er stort. Det som tidligere var bønnerom, er nå blitt helbredelsesrom, og det forventes at Gud vil helbrede. Bill Johnson har ettertrykkelig uttalt at han tror ikke Gud vil at mennesker skal være syke, så selvfølgelig vil han helbrede oss. Dette setter mange syke, som ikke blir helbredet, i en veldig vanskelig situasjon. Det kan også være en trosutfordring for elever ved bibelskoler, når de ber for syke, og gang på gang opplever at helbredelsen ikke skjer.

Profetisk betjening: Profetiske budskap har stort fokus hos disse, og de er veldig opptatte av å høre Guds stemme. Ved profetisk betjening er det som regel to personer som sitter rett overfor en som ønsker å motta et profetisk budskap, og de sitter der for å prøve og «ta inn» det Gud vil ha sagt til denne personen. I Bibelen finner vi ingen dekning for en slik form for profetisk betjening, og det er en stor fare for at det som blir formidlet videre, i beste fall er tanker og innfall som dukker opp i disse «profetenes» hode. Det skumle er at mennesker som har mottatt disse «profetiene», kanskje legger om livene sine etter disse «profetiene», og tror dette er Guds vilje. Disse menighetene glemmer helt at det er Gud som er initiativtakeren til et profetisk budskap, eller til et budskap han ønsker skal gis til et spesielt menneske i en spesiell situasjon.

Soaking: Ved soaking søker en etter en spesiell salvelse, åndsutrustning, som gjør at en bl.a. kan utføre under og mirakler. En skal «ta inn» ånden, og bli gjennomvåt av den, for å beskrive det med norske ord. Det er ofte vanlig å legge seg strak ut på gulvet, ved soaking, slik at ånden kan trekke seg gjennom hele kroppen, fra hode til tær.

Grave-soaking: Her oppsøkes gravene til døde, spesielt «salvede» mennesker, en legger seg på graven, for så å suge til seg den samme salvelsen som den døde hadde. Ja, de mener til og med at ånden fremdeles befinner seg nedi denne døde personens grav. Beni Johnson, pastor i Bethel Church, er ganske ivrig på å gjøre dette, og har selv uttalt at hun har en favoritt-kirkegård til dette formålet. 

Fire tunnel: Her står mennesker oppstilt på i rekker mot hverandre, og de som går gjennom denne tunellen, skal da få en spesiell åndelig opplevelse/manifestasjon. Som regel er det «the drunken spirit», «latter rain» eller skjelvinger/ristninger som «oppnås» i fire tunnel, og det utarter som oftest til et rent kaos. Dette mener de er den Hellige Ånds verk…

Drunken spirit: Dette handler om å være «drita fulle i ånden», for å si det rett ut. De tror det er den Hellige Ånd som manifisterer seg på denne måten, og gjør at mennesker oppfører seg som om de var drita fulle.

Et veldig fokus på salvelsen, men ikke all verdens prat om den salvede/Jesus i det som blir forkynt fra scenen. De kan godt si «I love Jesus», eller «Jesus is soooo good», men forkynnelse om synd, korset, nåde, omvendelse, rettferdiggjørelse og slike tema forekommer så og si ikke.

Selvsentrert forkynnelse, der de snakker veldig mye om seg selv, og hva de selv har opplevd av salvelse, manifestasjoner, tegn og under.

«Profetisk» forkynnelse, der de proklamerer ting som de mener er profetier, vesentlig oftere enn de leser et bibelord. Her under kommer også alle visjonene de har, f.eks. for Norge og «the revival» som skal komme her.

Suggerende sang og musikk: Her er det ofte sanger med et veldig enkelt budskap, som gjentas uendelig mange ganger, f.eks. «Fill me, fill me, fill me…». Musikken er viktig i disse forsamlingene, for den er med på å sette menneskene som kommer på møtene i den rette åndelige stemningen. Musikk er et virkefullt redskap til å sette mennesker i ulike stemninger, det vet de fleste, og her utnyttes den makten musikk kan ha over mennesker, til det ytterste.

Teologien går jeg ikke inn på her, for det er et alt for stort tema. Men det er ingen tvil om at teologien er vesentlig annerledes enn tradisjonell teologi på mange punkter, og når visjoner og profetier blandes inn i dette, blir det ofte et ubibelsk sammensurium. Det eneste jeg vil nevne spesielt, er Bill Johnsons forkynnelse av Kristus. Ut fra Bibelen har kristne til alle tider ment at Jesus var 100% Gud og 100% menneske mens han levde her på jorda, mens Johnson mener at Jesus bare var 100% menneske, men et åndsfylt menneske, her på jorda, og at han hadde lagt fra seg all guddom i Himmelen før han kom hit ned.  Hadde det ikke vært slik, sier Johnson, kunne ikke vi mennesker oppnådd den samme salvelse til å gjøre slike tegn og under, som Jesus gjorde. Og for disse «nyåndelige pastorene» er jo det å kunne utføre store tegn og under, noe av det aller viktigste.

Elias-salvelsen: Disse «nyåndelige pastorene» har utnevnt hverandre til Apostler, med herredømme over ulike geografiske områder. I disse områdene skal de spre denne salvelsen/nyåndeligheten/revival, som jeg her har skrevet om. De er bl.a. opptatt av at det i vår tid skal reises en «Elias-generasjon» med spesielt salvede kristne, som bl.a. skal gjøre større tegn og under enn Jesus. Disse «superkristne» skal være redskaper i en stor vekkelse før Jesu gjenkomst. Det rare er, at i Bibelen finner vi ikke noe om at det skal være en stor vekkelse før Jesu gjenkomst, alt tyder heller på det motsatte…

Jeg vil, igjen, presisere at jeg ikke på noe som helst vis tror denne nye ånden/the revival/vekkelsen/salvelsen er fra Gud. Jeg tror det er en helt annen ånd som manifisterer seg i disse menighetene. Når disse «salvede pastorene» legger hendene på noen, og roper «Fire!», og det fører til at den som «pastoren» legger hendene på, ramler i bakken og ligger der og skjelver, rister, skriker og vrir seg, tror jeg ikke det er den Hellige Ånd som er i aksjon. Han som sa at vi ikke skulle drikke oss fulle på vin, og som sa «vær edrue og våk», vil nok ikke manifistere sin Ånd gjennom «drunken spririt». Jeg tror heller ikke den Hellige Ånd vil manifistere seg på samme måte som en demon, eller en Kundalini-Ånd (søk opp Kundalini spirit på nettet, om du er interessert), med ristninger og skjelvinger verre enn et kraftig epileptisk anfall. Dette ligner ikke på Åndens frukter som vi leser om i Galaterne, der det står at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålmodighet og selvbeherskelse.

Du som leser dette tror kanskje at jeg, som skriver her, er en kjedelig og åndsfattig kristen, og som derfor ikke skjønner noen ting av dette. Tenker du slik, tar du grundig feil! Jeg har opplevd veldig mye med Jesus i mitt liv, og vet hva Han er i stand til i et menneskes liv. Men når alle varselklokker har ringt angående dette jeg skriver om, og jeg opplever at Gud ønsker jeg skal advare om dette, så gjør jeg det. Ingen ting er verre enn rett og galt hånd i hånd, og det er ofte slik i disse menighetene, og da er det vanskeligere for de som lytter/går der å forstå at noe er galt. Jeg vil også understreke at jeg både tror og vet at mennesker kan bli helbredet ved bønn, og jeg tror også Gud kan gi mennesker budskap Han ønsker skal formidles til konkrete mennesker, det er ikke det dette innlegget handler om. Men det er en advarsel, og et ønske om å sette søkelyset på noe jeg tror er feil, ubibelsk og farlig!

Norske menigheter og fellesskap som er ivrige etter å hente inspirasjon fra disse «pastorene», er bl.a. IMI-kirken i Stavanger, Kvinner i nettverk, Tønsberg Frikirke, Kristkirken i Bergen, Salem Misjonsmenighet i Kristiansand + en del Pinsemenigheter. Det er også flere, men disse er kanskje de mest kjente. Jeg nevner ikke disse for å henge dem ut, men for at folk skal være oppmerksomme på dette.

For mer informasjon:

Poul Gowdy, tidligere pastor i Vineyard Toronto, har skrevet et brev om sine opplevelser, og jeg anbefaler alle å lese det:  https://truthforfree.com/html/article_torontopastorrepents.html

Det finnes mange videoer på You Tube, der vi kan se folk som er påvirket av bl.a. «drunken spirit». I og med at jeg her har nevnt Heidi Baker og Randy Clark i innlegget, to personer som er en del av Revival Alliance, og som til stadighet er i Norge på besøk i ulike sammenhenger, anbefaler jeg å se denne. Det er Heidi Baker som er «drunk in the spirit», og Randy Clark som leder møtet:  https://www.youtube.com/watch?v=Idq9uLiPh9w

 

Gå til innlegget

En stemme til KrF?

Publisert over 1 år siden - 1286 visninger

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få.

“En stemme til KrF er en stemme til KrF” er visst blitt det nye mantraet til KrF-politikere i forkant av høstens Stortingsvalg, og noe som går igjen i debattinnlegg og kommentarer både her og der. Hva er grunnen til at denne setningen dukker opp til stadighet når KrF-politikere uttaler seg for tiden? Hvorfor må noe så åpenlyst presiseres, om igjen og om igjen?

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få. Vil en stemme til KrF være med å bidra til at det fortsatt er grunnlag for en borgerlig regjering etter valget, eller vil en stemme til KrF være med å velte et borgerlig regjeringsalternativ? Vil en KrF-stemme være en indirekte støtte til en regjering styrt av Ap og Støre, fordi KrF ikke har noen problemer med å vende tvert om, og sette kursen mot den sosialistiske siden i politikken pga sin FrP-fobi?

KrF sier de ønsker en borgerlig regjering, sammen med Høyre og sentrumspartiene, etter valget, men er ikke dette en UTOPI i seg selv? Hvorfor innser ikke KrF fakta? Høyre vil vel neppe kaste FrP over bord, bare for at lille KrF har “slått opp” med FrP? Hvorfor gå til valg på en ønsketenkning, i stede for å gi oss velgere et reelt valg, et valg der vi slipper å bekymre oss for om en stemme til KrF vil blåse til høyre eller venstre i politikken? KrF bør se til å bestemme seg, slik at vi velgere kan få bestemt oss for om vi fortsatt vil stemme på KrF, eller ikke! For det er ikke det samme for meg hvem KrF velger å samarbeide med etter valget, og jeg tror mange har det som meg.

Jeg ønsker en borgerlig regjering, med en økonomisk politikk som heier frem selvstendig næringsdrivende i Norge, og som ikke tar kvelertak på små og mellomstore bedrifter gjennom skattelegging og avgifter. En regjering som ikke ser på oss som er private næringsdrivende som «de rike», og som skjønner at våre verdier ikke finnes i penger. En regjering som forstår at private næringsdrivende er hardtarbeidende mennesker, som jobber «døgnet rundt» for å få alt til å gå rundt, og som skaper verdifulle arbeidsplasser i landet vårt. Jeg ønsker meg også en regjering som heier på det private initiativ, det være seg private barnehager, skoler, alders- eller omsorgsboliger, klinikker, eller private aktører innen vei- og anleggsbransjen og transport. Jeg ønsker meg også en regjering som ikke vil fjerne kristendommen fra offentligheten, men en regjering som ser verdien av den kristne arven vårt land er tuftet på, og som bl.a. vil bevare en sterk K i KRLE. Jeg er fullstendig klar over at det er saker på høyresiden av politikken som ikke samsvarer med mitt kristne ståsted, og det er derfor det er så viktig at vi har KrF der, som kan korrigere kursen innenfor viktige verdispørsmål. KrF har tross alt mye mer til felles med høyresiden i politikken, enn med venstresiden, og jeg håper KrF evner å innse dette selv også, før det er for sent…

KrF er i dag et parti som ligger på sperregrensen, og som sårt trenger de stemmene de kan få, det er innlysende. Partiet er ikke det partiet det en gang var, med 13,7 % oppslutning i 1997, og som derfor også var et parti som kunne utrette mye mer på Stortinget enn realiteten antakelig vil være etter valget til høsten. Det er trist at oppslutningen rundt partiet har dalt så betraktelig de siste 20 årene, og som jeg ser det, er det to hovedgrunner til dette: Det ene er at det er stiftet flere kristne politiske partier i løpet av disse årene, og jo flere kristne partier det er, jo flere skal de «kristne stemmene» fordeles på. Den andre årsaken til KrFs dårlige oppslutning, mener jeg er at partiet er blitt veldig dårlig til å fronte de «kristne fanesakene». I et sekularisert Norge er det blitt tøffere å fronte et tradisjonelt kristent ståsted, det har mange av oss fått merke, og KrF har virkelig mistet sin frimodighet på dette området. Det er tryggere å løfte fram tema som miljø, bistand og innvandring, enn f.eks. å snakke om abort, ekteskapsloven eller Israel. Det er vel og bra å kjempe for K-en i KRLE-faget i skolen, være for skolenes julegudstjenester, kjempe mot søndagsåpne butikker, kjempe for en restriktiv alkoholpolitikk, argumentere mot surrogati m.m., men i debatter og intervjuer blekner argumentene, og overdøves av humorreplikker og kraftig engasjement rundt «nøytrale» politiske saker, dessverre.

Det er absolutt KrF som står mitt hjerte nærmest av de politiske partiene, og jeg håper jeg får den bekreftelsen jeg behøver for å kunne stemme på KrF også ved høstens valg! Om vi ikke har en to-partistat i Norge, er det vel liten tvil om at det blir enten høyresiden eller venstresiden som vil regjere landet etter valget, og da spørs det hvem KrF velger å støtte. En stemme på KrF er en stemme på KrF, ja, men det er så mye mer enn det også…

Gå til innlegget

Hvor ble julefreden av?

Publisert nesten 7 år siden - 1040 visninger

Dette året har jeg desverre ikke hatt mulighet til å være hjemme med familien min i jula, så i skrivende stund sitter jeg på et hotell i et av våre naboland. Jeg befinner meg i en relativt stor by, som desverre er helt blottet for julefred.

Før jul, i hele desember, var byen her pyntet på spektakulært vis, med julelys, fakler, en skog av grantrær, kunstig snø og alt som hører med for å skape den rette stemningen til jul. Jeg skal innrømme at det var veldig fint å se på, samtidig som det var smertefullt å bli minnet på at det nærmet seg en jul jeg var spent på hvordan ville bli. Når man ikke kan være der man aller helst vil være, og lengselen etter familiejul river og sliter en i fillebiter, ønsker en seg i alle fall en form for julefred. Om man skal få julefred her, bør man imidlertid holde seg innendørs!

Takke seg til fredelig jul på landet! -eller en litt mer fredelig jul i hjemlandet, forhåpentligvis. Nå har ikke jeg vært med på skikkelig julefeiring i hjemlandet de tre siste årene, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er der heller, men jeg håper inderlig ikke det har utviklet seg til det romjulsstresset en opplever her!

Allerede 1. juledag, kl. 10 på formiddagen, åpnet butikker og kjøpesentre for romjulssalg, og 2. juledag var det ikke bedre. Jeg våget meg ut i gatene, hadde håpet på en stille og fredelig spasertur, men ble slått ut av et stress jeg sjelden har sett maken til. Aldri har jeg sett flere mennesker i gatene og på butikkene en i disse "røde" dagene rett etter julaften, så det var rett og slett ikke til å holde ut! Her fantes ikke julefred, og det virket som respekten for helligdagene i julehøytiden var forsvinnende liten. Jeg kom i prat med noen jenter, som var utskremte medarbeidere på en av byens overfylte restauranter, og de var fullstendig triste over hvordan utviklingen har blitt her de siste årene. De ønsket seg mer enn noe annet julefri, tid med familien og koselige romjulsdager slik som de husket det fra barndommen.

Vi må for all del ikke begynne med dette romjulsmaset hjemme i Norge (hvis det ikke allerede er i gang da...), var min første tanke, med salgsåpne butikker til og med på røde helligdager. Hva skal det være godt for? Nei, la oss bevare romjulen som en fredelig tid, der vi kan senke skuldrene, ha god tid for hverandre og glede oss over julens budskap om Jesusbarnet som kom med frihet, fred og frelse for alle.

Denne julen lengter jeg virkelig hjem til julefred og julefeiring sammen med familien, men heldigvis kan jeg på en forunderlig måte finne julefred i hjertet fordi julens hovedperson bor der!

Gå til innlegget

Hvem har livets rett?

Publisert rundt 7 år siden - 830 visninger

Tidligere leder for Dissimilis, Kai Zahl, har i en nylig utkommet bok gitt uttrykk for at han synes det er greit at barn med funksjonshemminger aborteres bort. Dette er både trist og sjokkerende lesning!

En skulle tro at Zahl, som har tilbragt mye av sin tid sammen med nettopp funksjonshemmede, hadde et helt annet syn enn dette. Han er vel en av dem som absolutt har fått erfare hvor talentfulle, ivrige, humørfylte og herlige funksjonshemmede mennesker som oftest er. Hvordan er det mulig å mene at funksjonshemmede ikke har livets rett på lik linje med alle funksjonsfriske?

I dagens samfunn kan det virke som mange mener at funksjonsfriske er mer verdt enn funksjonshemmede. Det er skremmende, og viser bare hvordan samfunnet dyrker det såkalte “perfekte”. Min påstand er at ingen av oss er perfekte, men vi er alle unike! Skal vi ikke heller dyrke det unike, og lære oss å sette pris på de kvaliteter hvert enkelt individ innehar? Vi er alle skapt av Gud, og i Hans øyne er vi alle like verdifulle!

“For du har skapt mitt indre,
 du har vevd meg i mors liv.
 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
 på skremmende, underfull vis.
 Underfulle er dine verk,
 det vet jeg så vel.
 Mine ben var ikke skjult for deg
 da jeg ble skapt i lønndom
 og ble formet i jordens dyp.
Du så meg den gang jeg var et foster,
 i din bok ble alt skrevet opp;
        mine dager ble dannet
        før en eneste av dem var kommet.
   
Gud, hvor høye dine tanker er,

        hvor veldig summen av dem!”

Salme 139, 13 - 17

Ifølge dagens samfunn er det flere ulike faktorer som gjør at et barn ikke har livets rett:

1.     Funksjonshemming

2.     Usikker økonomi

3.     Foreldrenes karriere

4.     “Det passer ikke nå...”

5.     “Vi har nok med de barna vi har…”

6.     o.s.v.

Vi kunne ramset opp en lang liste med såkalte “grunner” til at et barn ikke har livets rett, men aborteres bort før det overhode hadde noen sjanse til liv. Dette er noe av det som ryster meg mest med dagens samfunn! Alle barn har rett til liv, og det er vel på tide at vi begynner å kalle en spade for en spade i denne saken. Et foster, et barn, er ikke “bare en celleklump” som vi kan kvitte oss med, men det er et menneskeliv. Det er mulig for alle å ta ansvar for det barnet en aktivt har vært med på å unnfange, enten ved å ta seg av barnet selv, eller ved å adoptere det bort til andre som sårt ønsker seg et barn.

Alle barn har rett til liv, og alle er like verdifulle – uansett funksjonalitet. For meg som kristen er det helt klart hva som gir mennesket dets verdi: Det at vi alle er skapt av Gud og elsket av Han!

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43347 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22121 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 127 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 197 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 98 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 240 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 257 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 379 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere