Marte Ugedal

Alder:
  RSS

Om Marte

Jeg er utdannet førskolelærer, lærer og spesialpedagog, men holder for tiden på med reklamedesign. Jeg bor i Sverige, men liker å følge med på det som skjer i hjemlandet. Jeg ønsker å være en etterfølger av Jesus.

Følgere

En stemme til KrF?

Publisert 23 dager siden - 1108 visninger

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få.

“En stemme til KrF er en stemme til KrF” er visst blitt det nye mantraet til KrF-politikere i forkant av høstens Stortingsvalg, og noe som går igjen i debattinnlegg og kommentarer både her og der. Hva er grunnen til at denne setningen dukker opp til stadighet når KrF-politikere uttaler seg for tiden? Hvorfor må noe så åpenlyst presiseres, om igjen og om igjen?

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få. Vil en stemme til KrF være med å bidra til at det fortsatt er grunnlag for en borgerlig regjering etter valget, eller vil en stemme til KrF være med å velte et borgerlig regjeringsalternativ? Vil en KrF-stemme være en indirekte støtte til en regjering styrt av Ap og Støre, fordi KrF ikke har noen problemer med å vende tvert om, og sette kursen mot den sosialistiske siden i politikken pga sin FrP-fobi?

KrF sier de ønsker en borgerlig regjering, sammen med Høyre og sentrumspartiene, etter valget, men er ikke dette en UTOPI i seg selv? Hvorfor innser ikke KrF fakta? Høyre vil vel neppe kaste FrP over bord, bare for at lille KrF har “slått opp” med FrP? Hvorfor gå til valg på en ønsketenkning, i stede for å gi oss velgere et reelt valg, et valg der vi slipper å bekymre oss for om en stemme til KrF vil blåse til høyre eller venstre i politikken? KrF bør se til å bestemme seg, slik at vi velgere kan få bestemt oss for om vi fortsatt vil stemme på KrF, eller ikke! For det er ikke det samme for meg hvem KrF velger å samarbeide med etter valget, og jeg tror mange har det som meg.

Jeg ønsker en borgerlig regjering, med en økonomisk politikk som heier frem selvstendig næringsdrivende i Norge, og som ikke tar kvelertak på små og mellomstore bedrifter gjennom skattelegging og avgifter. En regjering som ikke ser på oss som er private næringsdrivende som «de rike», og som skjønner at våre verdier ikke finnes i penger. En regjering som forstår at private næringsdrivende er hardtarbeidende mennesker, som jobber «døgnet rundt» for å få alt til å gå rundt, og som skaper verdifulle arbeidsplasser i landet vårt. Jeg ønsker meg også en regjering som heier på det private initiativ, det være seg private barnehager, skoler, alders- eller omsorgsboliger, klinikker, eller private aktører innen vei- og anleggsbransjen og transport. Jeg ønsker meg også en regjering som ikke vil fjerne kristendommen fra offentligheten, men en regjering som ser verdien av den kristne arven vårt land er tuftet på, og som bl.a. vil bevare en sterk K i KRLE. Jeg er fullstendig klar over at det er saker på høyresiden av politikken som ikke samsvarer med mitt kristne ståsted, og det er derfor det er så viktig at vi har KrF der, som kan korrigere kursen innenfor viktige verdispørsmål. KrF har tross alt mye mer til felles med høyresiden i politikken, enn med venstresiden, og jeg håper KrF evner å innse dette selv også, før det er for sent…

KrF er i dag et parti som ligger på sperregrensen, og som sårt trenger de stemmene de kan få, det er innlysende. Partiet er ikke det partiet det en gang var, med 13,7 % oppslutning i 1997, og som derfor også var et parti som kunne utrette mye mer på Stortinget enn realiteten antakelig vil være etter valget til høsten. Det er trist at oppslutningen rundt partiet har dalt så betraktelig de siste 20 årene, og som jeg ser det, er det to hovedgrunner til dette: Det ene er at det er stiftet flere kristne politiske partier i løpet av disse årene, og jo flere kristne partier det er, jo flere skal de «kristne stemmene» fordeles på. Den andre årsaken til KrFs dårlige oppslutning, mener jeg er at partiet er blitt veldig dårlig til å fronte de «kristne fanesakene». I et sekularisert Norge er det blitt tøffere å fronte et tradisjonelt kristent ståsted, det har mange av oss fått merke, og KrF har virkelig mistet sin frimodighet på dette området. Det er tryggere å løfte fram tema som miljø, bistand og innvandring, enn f.eks. å snakke om abort, ekteskapsloven eller Israel. Det er vel og bra å kjempe for K-en i KRLE-faget i skolen, være for skolenes julegudstjenester, kjempe mot søndagsåpne butikker, kjempe for en restriktiv alkoholpolitikk, argumentere mot surrogati m.m., men i debatter og intervjuer blekner argumentene, og overdøves av humorreplikker og kraftig engasjement rundt «nøytrale» politiske saker, dessverre.

Det er absolutt KrF som står mitt hjerte nærmest av de politiske partiene, og jeg håper jeg får den bekreftelsen jeg behøver for å kunne stemme på KrF også ved høstens valg! Om vi ikke har en to-partistat i Norge, er det vel liten tvil om at det blir enten høyresiden eller venstresiden som vil regjere landet etter valget, og da spørs det hvem KrF velger å støtte. En stemme på KrF er en stemme på KrF, ja, men det er så mye mer enn det også…

Gå til innlegget

Hvor ble julefreden av?

Publisert over 5 år siden - 1018 visninger

Dette året har jeg desverre ikke hatt mulighet til å være hjemme med familien min i jula, så i skrivende stund sitter jeg på et hotell i et av våre naboland. Jeg befinner meg i en relativt stor by, som desverre er helt blottet for julefred.

Før jul, i hele desember, var byen her pyntet på spektakulært vis, med julelys, fakler, en skog av grantrær, kunstig snø og alt som hører med for å skape den rette stemningen til jul. Jeg skal innrømme at det var veldig fint å se på, samtidig som det var smertefullt å bli minnet på at det nærmet seg en jul jeg var spent på hvordan ville bli. Når man ikke kan være der man aller helst vil være, og lengselen etter familiejul river og sliter en i fillebiter, ønsker en seg i alle fall en form for julefred. Om man skal få julefred her, bør man imidlertid holde seg innendørs!

Takke seg til fredelig jul på landet! -eller en litt mer fredelig jul i hjemlandet, forhåpentligvis. Nå har ikke jeg vært med på skikkelig julefeiring i hjemlandet de tre siste årene, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er der heller, men jeg håper inderlig ikke det har utviklet seg til det romjulsstresset en opplever her!

Allerede 1. juledag, kl. 10 på formiddagen, åpnet butikker og kjøpesentre for romjulssalg, og 2. juledag var det ikke bedre. Jeg våget meg ut i gatene, hadde håpet på en stille og fredelig spasertur, men ble slått ut av et stress jeg sjelden har sett maken til. Aldri har jeg sett flere mennesker i gatene og på butikkene en i disse "røde" dagene rett etter julaften, så det var rett og slett ikke til å holde ut! Her fantes ikke julefred, og det virket som respekten for helligdagene i julehøytiden var forsvinnende liten. Jeg kom i prat med noen jenter, som var utskremte medarbeidere på en av byens overfylte restauranter, og de var fullstendig triste over hvordan utviklingen har blitt her de siste årene. De ønsket seg mer enn noe annet julefri, tid med familien og koselige romjulsdager slik som de husket det fra barndommen.

Vi må for all del ikke begynne med dette romjulsmaset hjemme i Norge (hvis det ikke allerede er i gang da...), var min første tanke, med salgsåpne butikker til og med på røde helligdager. Hva skal det være godt for? Nei, la oss bevare romjulen som en fredelig tid, der vi kan senke skuldrene, ha god tid for hverandre og glede oss over julens budskap om Jesusbarnet som kom med frihet, fred og frelse for alle.

Denne julen lengter jeg virkelig hjem til julefred og julefeiring sammen med familien, men heldigvis kan jeg på en forunderlig måte finne julefred i hjertet fordi julens hovedperson bor der!

Gå til innlegget

Hvem har livets rett?

Publisert nesten 6 år siden - 812 visninger

Tidligere leder for Dissimilis, Kai Zahl, har i en nylig utkommet bok gitt uttrykk for at han synes det er greit at barn med funksjonshemminger aborteres bort. Dette er både trist og sjokkerende lesning!

En skulle tro at Zahl, som har tilbragt mye av sin tid sammen med nettopp funksjonshemmede, hadde et helt annet syn enn dette. Han er vel en av dem som absolutt har fått erfare hvor talentfulle, ivrige, humørfylte og herlige funksjonshemmede mennesker som oftest er. Hvordan er det mulig å mene at funksjonshemmede ikke har livets rett på lik linje med alle funksjonsfriske?

I dagens samfunn kan det virke som mange mener at funksjonsfriske er mer verdt enn funksjonshemmede. Det er skremmende, og viser bare hvordan samfunnet dyrker det såkalte “perfekte”. Min påstand er at ingen av oss er perfekte, men vi er alle unike! Skal vi ikke heller dyrke det unike, og lære oss å sette pris på de kvaliteter hvert enkelt individ innehar? Vi er alle skapt av Gud, og i Hans øyne er vi alle like verdifulle!

“For du har skapt mitt indre,
 du har vevd meg i mors liv.
 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
 på skremmende, underfull vis.
 Underfulle er dine verk,
 det vet jeg så vel.
 Mine ben var ikke skjult for deg
 da jeg ble skapt i lønndom
 og ble formet i jordens dyp.
Du så meg den gang jeg var et foster,
 i din bok ble alt skrevet opp;
        mine dager ble dannet
        før en eneste av dem var kommet.
   
Gud, hvor høye dine tanker er,

        hvor veldig summen av dem!”

Salme 139, 13 - 17

Ifølge dagens samfunn er det flere ulike faktorer som gjør at et barn ikke har livets rett:

1.     Funksjonshemming

2.     Usikker økonomi

3.     Foreldrenes karriere

4.     “Det passer ikke nå...”

5.     “Vi har nok med de barna vi har…”

6.     o.s.v.

Vi kunne ramset opp en lang liste med såkalte “grunner” til at et barn ikke har livets rett, men aborteres bort før det overhode hadde noen sjanse til liv. Dette er noe av det som ryster meg mest med dagens samfunn! Alle barn har rett til liv, og det er vel på tide at vi begynner å kalle en spade for en spade i denne saken. Et foster, et barn, er ikke “bare en celleklump” som vi kan kvitte oss med, men det er et menneskeliv. Det er mulig for alle å ta ansvar for det barnet en aktivt har vært med på å unnfange, enten ved å ta seg av barnet selv, eller ved å adoptere det bort til andre som sårt ønsker seg et barn.

Alle barn har rett til liv, og alle er like verdifulle – uansett funksjonalitet. For meg som kristen er det helt klart hva som gir mennesket dets verdi: Det at vi alle er skapt av Gud og elsket av Han!

Gå til innlegget

La oss tenke oss om!

Publisert rundt 6 år siden - 1487 visninger

Tidligere biskop Gunnar Stålset har foreslått at 22/7 skal være offentlig flaggdag etter tragedien som skjedde i Oslo og på Utøya. Dette er jeg sterkt imot, da jeg mener flagget vårt først og fremst skal vaie når det er noe vi kan feire.

Offentlige flaggdager er etter tradisjonen dager der vi heiser flagget fordi vi har noe å feire, noe å være glade for, bl.a; 

  • Vi heiser flagget 17. mai, fordi vi vil feirer at Norge har sin egen grunnlov.
  • Vi heiser flagget 8. mai, fordi vi feirer at landet vårt ble fritt etter en grufull krig.
  • Vi heiser flagget når kongen har bursdag, for å feire kongen vår.
  • Vi heiser flagger påskemorgen, for feire at Jesus er stått opp igjen fra de døde.

Stålsets forslag om at hele landet skal ha en spesiell flaggheising, med flagget på halv og hel stang (mer eller mindre som en begravelsesflagging) hver 22/7, er ikke et godt gjennomtenkt forslag. Dette vil ikke hedre minnet til de som døde denne dagen, men det vil minne hele landet på død og voldelighet. Det må vel være til alles beste, ikke minst de etterlattes beste, om denne tragedien markeres på en helt annen måte. Vi flagger ikke den dagen krigen brøt ut i Norge, men vi flagger den dagen vi ble frie! Da er det urimelig at denne grufulle hendelsen skal føre til flaggheising, så vi i all framtid er nødt til å tenke på det grufulle som skjedde denne dagen. Vi kommer aldri til å glemme, men landet trenger å komme seg videre, og ikke hegne om en slik tragisk dag for all framtid!

En mer respektfull årlig minnemarkering 22/7 vil heller være å lage to minnesmerker, ett i Oslo og ett på Utøya, der det kan legges ned blomster og tennes lys. Det vil være en hederlig måte å gjøre dette på.

Vi må passe oss for at denne grufulle hendelsen skal få en oppmerksomhet som setter andre grufulle hendelser i skyggen. Det er mange som har mistet sine kjære gjennom grufulle handlinger, men disse kan lett føle seg forbigått. Og vi vet heller ikke om vi blir spart for flere tragedier i årene som kommer. Nå må vi tenke oss grundig om, så vi ikke legger opp til at Norge skal være et land som flagger på de dagene terror og voldelighet har utspilt seg i sin fulle avskyelighet. Jeg håper de som bestemmer i dette landet ser dette i en større sammenheng, og at ingen avgjørelser tas før ting har roet seg.

Vil til slutt oppfordre alle om å be for landet vårt!

Eg ber for Norge
Tekst: Solveig Leithaug, 1990

Trange fjordar, trauste fjell
Fiska torsk ein sommarkveld
Flagget vaiar vakkert akter
I raudt og kvitt og blått
Når eg midt i det ser korset
Må eg tenka; ”Å, eg har det godt
Som kjenner Deg det minnar om.
Må Du velsigna landet vårt.”

Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned over oss

Kvite hus i trange smau
Nokre ungar hoppar tau
Byens hornmusikk har øving
Snart er det 17.mai
Når eg høyrer at dei spelar
”Gud signe vårt dyre fedreland”
minnar det meg om å be Deg
Gud, hald oss i Di store hand

Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
Lys frå himmelen koma ned over oss

Nådesol som smeltar hjerter
Så me kjenner kven Du er
Som tiner hender som vil bryta grenser ned
Så Dine barn kan saman prisa Deg
Som enno elskar Norge
Og ber for Norge....

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
4 minutter siden / 800 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
12 minutter siden / 177 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 1 time siden / 177 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 1 time siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 3 timer siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 3 timer siden / 257 visninger
Les flere