Markus Westermoen

Alder: 44
  RSS

Om Markus

Følgere

Publisert over 4 år siden

Bransjeorganisasjonen "De Samvirkende Kjøbmænd" har tegnet et kart over postdistrikter uten butikk, eller med bare èn. Det trengs kanskje ikke mer enn en halv klype salt for å fastslå at søndagsåpne butikker ikke har vært distriksvennlig i Danmark.

Frihet kommer i form av "frihet fra" (negativ frihet) og "frihet til" (positiv frihet). Jeg anser negativ frihet for å være den viktigste av disse, men ikke den eneste.

I mitt nærmiljø ligger kirken like ved et kjøpesenter, og det lokal samfunnshuset er i senterbygget. På hverdager parkerer kjøpesenteransatte ved kirken, og på søndager er hele området, bortsett fra en liten brustad-bu, et rolig sted der en rekke aktiviteter er mulig. Det er en god kombinasjon, og søndagsåpent vil gjøre dette mindre bra og føre til praktiske begrensninger på søndagsbruken som er av områdene. Er det slik at friheten fra lovpålagte åpningstider er viktigere enn friheten til en stille søndagstur i lokalområdet eller friheten til å ha arrangementer i ro og fred? Er f.eks. loven om helligdagsfred noe vi blir mer frie om vi får frihet fra?

Jeg mener helt klart at vi trenger (minst) èn dag i uken som er annerledes, og kommer til å kjempe hardnakket for søndagsfri.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Danmark innførte søndagsåpent i 2012, og der har antallet butikker som må legge ned blitt doblet mange pr år i perioden etterpå. Butikker i distriktene er spesielt hardt rammet, for folk har vist seg villige til å reise lenger for å handle. I Danmark etter "lukkeloven" er også antall heltidsanastte i butikker gått ned, mens antall deltidsansatte er gått enda mere opp.

Søndagshandel er et debattemne også i UK og i mange stater i USA. En studie jeg fant viser at å liberalisere søndagshadelen gir ca 3-4% økt sysselsetting i form av deltidsansatte. Prisene går litt opp, men dras ned igjen av økt konkurranse, og den totale omsetningen går litt opp. Tyskland fikk likevel omtrent samme effekt av å utvide åpningstidene på hverdager. Noen land har restriksjoner på kvadratmeter eller omsetning, noen har på antall søndager, mens noen lar alle holde åpent. Norge er derfor ikke så spesielt som mange ser ut til å tro med "Brustadbua".

I Norge er saken så langt jeg vet, ikke konsekvensutredet, og ingen vet egentlig hvordan det vil slå ut for totaløkonomien, butikkene, frivillige organisasjoner, kirkeliv, barnehagedekning etc. Det at regjeringen ikke vil undersøke saken nøye synes jeg i seg selv er et problem. 

Så, ønsket om søndagsåpne butikker begrunnes, så langt jeg forstår, mest med politisk ideologi og individets rett til å handle som de vil. Konservative ideer som å beholde det etablerte som fungerer, sosialdemokratiske ideer som en felles offentlig fridag, eller kristne verdier som å holde hviledagen hellig ser ut til å tillegges lite vekt av mindretallet som ønsker søndagsåpne butikker.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

KrF er et kristendemokratisk parti, ikke et liberalistisk parti. På sitt beste sikrer liberalismen individets frihet og rett til å velge noe annet enn flertallet. På sitt verste er liberalismen hensynsløs og undergraver felleskapsordnigner og forkaster tradisjoner.

Det må være lov å kalle liberalisme for "kald" og å påstå at FrP, som et liberalistisk folkeparti, står for en slik liberalisme. Å kalle liberalisme for hensynsløs er ikke det samme som å kalle FrP for hensynsløst - og å kalle politiske prioriteringer hensynsløse er ikke det samme som f.eks. å påstå at et parti støtter terrorisme.

Idèen bak markedsliberalisme er (forenklet) at de beste skal vinne og de svakeste forsvinne fra markedet. 

Å hindre flyktninger fra å reise dit de selv vil kan neppe kalles liberalistisk, men å kalle det "hensynsløs liberalisme" mener jeg kan forsvares fordi "vi" kan forsvare våre liberale verdier ved å ignorere andres liberale verdier når det oppstår interessekonflikter.

Søndagsåpne butikker vil sannsynligvis rydde de svakeste selgerne bort, og tar ikke hensyn til tradisjon, bibelens bud, at barnehager og skoler stort sett er stengt, eller til arbeidstakere som helst vil ha fri søndag.

Prostitusjon og alkohol er to områder der libralisering vil skape tapere. Det å legge frem en stortingsmelding om sexkjøpsloven er neppe det Lykke kaller hensynsløst, så Clemets retoriske grep for å gjøre dette vanskelig å forstå er notert. Vinmonopolet er som politisk styrt monopol illiberalt - og er et typisk eksempel på at KrF ikke er et liberalistisk parti men kristendemokratisk.

Jeg forstår at enhver kritikk av liberalisme kan gjøre samarbeidsklimaet dårligere, men det å skyte budbringeren, som er Geirmund Lykkes rolle i dette, fordi de retoriske grepene kan høres ut som sosialisme eller som hensynsløs kritikk, mener jeg er feil.

KrF er tilhengere av personalisme som skiller seg fra liberalisme ved at individet er en del av et samfunn og har plikter. Clemet vet det, Lykke vet det og mange andre burde vite det. Det vil aldri bli "fred" mellom kristendemokratier og liberalister eller sosialister - men et samarbeid og en våpenhvile er mulig.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 5 år siden

Kirkens nye valgordning kom bl.a. fordi for mange ikke forstod den gamle med preferansevalg. Takk for at du bidrar til at flere forstår den nye. 

I politikken har hvert parti sin egen nominasjonskomitè og liste, og det er nokså opplagt at man kun kan representere ett parti av gangen. I kirken er nominasjonskomiteens liste et "tverrkirkepolitisk" forslag, og det faktum at man må stryke seg fra den "offisielle" listen om man vil stå på en alternativ liste gir en viss skjevhet.

For meg synes det som om, nesten paradoksalt, at bare èn "offisiell" liste gir mest demokrati. Da vil alle grupperinger kunne anbefale sine kandidater fritt (Kumuler den og den og den), men da bare blant de som alt er nominert. De som ikke endrer listen sin vil forøvrig nesten stemme blankt, som det påpekes over. 

Med preferansevalg stilte alle kandidatene i egenskap av å være seg selv, mens nå blir alle "navn på en liste" - enten som "godkjente" av nominasjonskomiteen, eller som "aksjonister" fra alternative lister. Om den nye ordningen gir oss en bedre kirke gjenstår det å se.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 5 år siden

Hvem eier egentlig opplysningene om hva jeg handler hos coop? Hvis en som forsker på rekesalat trenger data, hvem bestemmer da over disse dataene?

Jeg kan logge meg på utstyr langt ute på havet for å sjekke at alt er i orden. Jeg kan sannsynligvis bruke samme data for å sjekke hvor god operatøren er, om han snakker sant om hva han gjør, om vedlikehold er korrekt utført, eller om han legger kabal på jobb. Jeg vet ikke hvem operatøren er - men er dette hans eller mine data? Operatøren har antakelig ingen anelse om hva som faktisk logges og hva det kunne vært brukt til.

Google og Facebook skaper en illusjon om at vi kan ha vårt eget lille rom på internett, som bare er vårt. Realiteten er likevel at Google vet hvem jeg har i min telefon-liste, og at dersom noen med tilstrekkelig myndighet ber om disse dataene, så er de der. Alle mine foto tatt de siste årene ligger i nettskyen, og dersom disse serverene overtas av et kinesisk forsikringsselskap, så blir det spennende å se hvilke regler som gjelder.

Jeg frykter ikke i utgangspunktet mennesker med chip, for vårt ansikt, fingeravtrykk, stemme eller f.eks. mobiltelefon kan enkelt røpe vår identiet og sammenstilles med data fra hvor som helst. Det fantastiske, men også farlige med big data, er muligheten for statistiske data og hvordan statistisk kunnskap kan brukes til å forbedre, eller forverre menneskers liv. Hvor gøy er det vel ikke når bommen går opp automatisk fordi nummerskiltet på bilen gjennkjennes, og hvor irriterende er det vel ikke å få reklame maskert som noe nyttig fordi en robot har sjekket mine åpne nett-data.

Om vi søker med duckduckgo.com, som ikke lagrer noe, eller om vi logger oss på Facebook og Google før vi gjør noe annet, er opp til hver enkelt - men noen vet kanskje ikke forskjellen. (?)(https://www.google.com/dashboard/ viser det google har lagret om deg, og ev. https://history.google.com/history/ dersom du har den aktivert.)

En åpen diskusjon om dette på nettet er forøvrig litt paradoksalt, for dersom noen er oppriktig redde for å legge igjen små spor vil jeg tro de ikke bidrar her med tanke på hvor mye data en legger igjen ved å skrive sine meninger på et åpent nettforum.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere