Marit Halvorsen Hougsnæs

Alder: 59
  RSS

Om Marit

Administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Følgere

Kirken tenker ikke bare på seg selv

Publisert over 1 år siden

Den norske kirke har vært en aktiv pådriver i avviklingen av statskirkeordningen og egne privilegier. En rekke kirkelige organer har kritisert manglende likebehandling i regjeringens forslag til ny trossamfunnslov. Njål Høstmælingens påstand om at «Den norske kirke har valgt privilegier fremfor likebehandling», oppleves derfor som urimelig.

Ved å takke ja til hovedlinjene i dagens kirkelige finansieringsmodell, setter Den norske kirke til side både den gylne regel og moralfilosof John Rawls «veil of ignorance»-metodikk for rettferdig fordeling. Det hevder Njål Høstmælingen i en betenkning utarbeidet for Human-Etisk forbund. Han utdyper og forsterker kritikken i innlegget over, «Kampen om pengene» (på trykk i Vårt Land 16. mai 2018).

Den norske kirke oppfattes med andre ord å opptre primært ut fra egeninteresser i den pågående debatt om finansieringen av tros- og livssyn – upåvirket av at andre trossamfunn kan bli dårligere stilt.

Utfordringer av denne type fortjener å bli tatt alvorlig. Kirkelige organer må kunne svare for seg når andre etterspør sammenheng mellom liv og lære. Det gjelder selvsagt også når det kommer til kirkens opptreden i den offentlige debatt om egne rammevilkår.  

Høstmælingens kritikk av Den norske kirke fremstår like fullt som urimelig. Det handler blant annet om følgende:

• Den norske kirke har i nyere tid selv vært en proaktiv medspiller i arbeidet for å avvikle statskirkeordningen og dermed egne privilegier.

• KA har som medlemsorganisasjon for kirkelige organer uttrykt tydelig kritikk av deler av det fremlagte lovforslag, blant annet fordi dette ikke på tilstrekkelig tydelig måte sikrer en tilfredsstillende nok løsning verken for Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn.  

• Kirkemøtet i Den norske kirke har i april 2018 avgitt sin uttalelse til regjeringens forslag til ny trossamfunnslov. Uttalelsen markerer klar tilslutning til prinsippet om likebehandling. Med dette som utgangspunkt uttalte Kirkemøtet seg kritisk til flere av punktene i lovforslaget.  

• Et stort flertall av kirkelige høringsinstanser har hatt som hovedbudskap til regjeringen at en ønsker videreført en lokalt forankret finansieringsform. Det handler ikke om særbehandling, men tilslutning til nærhetsprinsippet og understrekning av behov for lokalt skjønn og handlingsrom. Kollektiv trosutøvelse finner sted lokalt. Forsamlingslokaler er bygget på lokal grunn i tilhørighet til et lokalsamfunn. Den norske kirke, som eier mer enn 1.600 kirkebygg og i mange tilfeller også tilhørende kirkegårder/gravplasser, ser det av flere grunner ikke som verken tjenlig eller ønskelig verken med en sentralisert eller en rent matematisk utregnet tilskuddsmodell.

• Det fremlagte lovforslag innebærer ikke at Den norske kirke tilbys en uforandret finansieringsmodell som gir garanti for et høyt fremtidig tilskuddsnivå. Begge de to alternative forslag til kirkelig finansieringsmodell (§ 12) representerer en svekkelse av det offentliges nåværende finansieringsplikter overfor Den norske kirke. Eksempelvis inneholder dagens kirkelov § 15 flere utgiftsforpliktelser for kommunene som foreslås avviklet. Lovforslaget representerer derfor ikke bare en mulig avkorting av tilskuddet til andre trossamfunn. Det representerer et signal til alle tros- og livssynssamfunn – Den norske kirke inkludert – om framtidig innstramming i samlet omfang av offentlig finansiering.  

• Det fremlagte lovforslag innebærer heller ikke at Den norske kirke vil bli fristilt fra å bli vurdert ut fra sin medlemsutvikling. Staten vil uansett være både grunnlovs- og menneskerettslig forpliktet på å etterleve prinsippet om økonomisk likebehandling. Det medfører at politiske myndigheter jevnlig vil måtte se hen også til medlemsutviklingen i Den norske kirke i skjønnsutøvelsen av fremtidig tilskuddsnivå. Uten det vil staten neppe kunne godtgjøre at fordelingen over tid ikke utvikler seg i usaklig og forskjellsbehandlende retning.

Marit Halvorsen Hougsnæs, adm. dir. i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere