Marit Breen

Alder: 38
  RSS

Om Marit

Følgere

Patriarkalske skygger

Publisert 6 dager siden

Etiopia har en mørk tradisjon der jenter og kvinner blir sett på som mindreverdige mennesker. Et samarbeidsprosjekt mellom et av de største kirkesamfunnene og norsk misjon skal løfte landets kvinner.

At jentebarn som kommer til verden feires litt mindre enn guttebarn har konsekvenser. Det gjør også noe med jenter og gutter, menn og kvinner, å vokse opp med ordtak som sier at «en kvinnes gud er hennes mann». Ethvert samfunn har ulik grad av patriarkalske ordninger som bidrar til å normalisere skjev kjønnsbalanse, holdninger og praksiser som diskriminerer og i ytterste konsekvens skader manns- og kvinneliv.

Ikke umulig. Dette er også sant for Etiopia. Holdninger som ligger bak ordtak og praksiser blir normsettende og vanskelig og endre. Men endring er ikke umulig. 
Utvikling er avhengig av kjønnsrettferdighet. Dette er et prosjekt som krever forening av krefter og aktører fra ulike samfunnsnivå. Siden kultur skapes og utfordres nettopp av samfunnsmedlemmene, kan den også endres.

En av disse aktørene i det etiopiske samfunnet er den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus. Med sine over 9 millioner medlemmer representerer kirken en infrastruktur og en stilling i samfunnet med potensial for å endre kultur som gjenspeiler kjønnsurettferdighet og diskriminering. Samtidig er også kirken en gjenspeiling av samfunnet og bidrar slik til opprettholdelse av patriarkalsk kultur. Men kirkens formelle forpliktelser gir 
likevel et mandat til ansvarliggjøring. Det er blant annet innenfor dette handlingsrommet at NMS samarbeider med kirken. 

Sammenfallende prioriteringer. Norge 
har satt likestilling mellom kjønnene høyt på agendaen, og forpliktet seg til et samarbeid med Etiopia som ett av sine 
«fokusland». Her er styrking av sivilt samfunn et viktig virkemiddel for utvikling. Støtte kanaliseres blant annet gjennom norske organisasjoner i landet. I et religiøst samfunn - som det etiopiske – er det få veier utenom religiøse institusjoner dersom man skal bidra til å styrke sivilt samfunn og fremme utvikling. Ett av de Norad-støttede programmene, som NMS samarbeider med Mekane Yesus-kirken om, har som mål å styrke kvinners posisjon og fremme likestilling mellom kjønnene. Her sammenfaller norsk utenriks– og utviklingspolitikk med prioriteringer i kirke og misjon. 

Programmet utfordrer blant annet religiøse ledere og andre sentrale samfunnsaktører til å jobbe sammen mot tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner – herunder kvinnelig omskjæring spesielt. Dette er et initiativ som blant 
annet politiet har anerkjent og takket kirken for. Politiet mener at folk ikke 
endrer en dyptgripende sosial normpraksis  kun  av frykt for fengselsstraff. En mer dyptgripende holdningsendring må til.  Fordi folk lytter til «kirkens folk» er dette noe prestene er i bedre stand til å påvirke mener politiet. 

Kirken representerer også et møtested mange kvinner ellers ikke ville hatt. Låne- og sparegrupper i menighetene blir plattformer for organisasjon og ledelses-
trening; et sted der kvinnene kan møtes på egne premisser; ta ledelsen og sette agendaen. Enkelte forteller at deres 
ektefeller ellers ikke ville tillatt dem å delta i disse gruppene, men grupper 
organisert gjennom kirken får kvinnene 
lov å delta i. Prosjektledere rapporterer også om en økning i kvinnelige 
ledere og krediterer dette til det langsiktige arbeidet med å endre folks oppfatning av kvinner i ledelsesposisjoner.  

 

Ny statsminister. At kvinner myndig-
gjøres og bidrar til å sette agendaen for egen utvikling, er bare ett av mange 
eksempler på hvordan misjonsarbeid ser ut i 2019. Men under det autoritære regime 
som Etiopia har kjent siden kommunistregimet falt i 1991, har sivilsamfunnet 
på mange måter vært kneblet. Dette endret seg i april i fjor da statsminister Dr. Abiy Ahmed kom til makten. 

Statsministeren har siden blitt kjent for sine radikale reformer og tilegnet seg 
internasjonal hyllest, blant annet gjennom fredsavtalen med nabolandet Eritrea. Han har utnevnt kvinner til halvparten av 
regjeringens ministerposter, og i tillegg har landet fått sin første kvinnelige 
president: Sahle-Work Zewde.  

Det er grunn til å være skeptisk til de mange radikale reformene som har blitt iverksatt på svært kort tid i et land der de færreste har erfaring med moderne 
demokrati. Utfordringene er mange, spesielt med hensyn til etniske konflikter. Likevel vil jeg trekke fram viktigheten av de dørene statsministeren har åpnet for det sivile samfunn.

 

Kvinnestemmer. Gjennom blant 
annet NMS sine samarbeidsprosjekt med 
Mekane Yesus-kirken formidles jenter og kvinners verdi. Og nå bekreftes dette fra øverste hold.  Det har gitt inspirasjon og mandat til å handle som sivilt samfunn – både for enkeltpersoner og institusjoner. Det gir håp. Unge jenter kan vokse opp og drømme om å bli president og 
ministre for viktige departement.

Kanskje kan man begynne å drømme om å se en kvinnelige president også i kirken?   

Marit Breen

Rådgiver om kvinners rettigheter, NMS 

Gå til innlegget

Fredspris til Tamar og Absalom

Publisert 10 måneder siden

Tre tusen år har gått siden Tamar tydelig uttrykte sin motstand mot seksuell vold. Hun satte et eksempel for unge jenter i Israel på Kong Davids tid. Det samme gjorde hennes bror Absalom, som tok henne inn i sitt hus etter at voldtekten fant sted.

Årets fredsprisvinnere, Nadia Murad og Denis Mukwege, representerer i 2018 på mange måter karakterene Tamar og Absalom fra 2. Samuelsbok i Det gamle testamentet. De gir overlevende av seksuell vold en tydelig stemme i vår globale verden. Årets fredspris er en pris for kvinner som har lidd som følge av seksuell vold, men og for alle som har vært deres hjelpere og støttespillere. Det er en pris som bringer håp om - og baner vei for - at seksuell vold og lidelse kan snakkes om i dagens samfunn, også i kirken. 

Motkultur
Endelig blir Tamars og Absaloms stemmer hørt, ikke bare i Israel i gammeltestamentlig tid, men globalt og i vår tid. Nadia bryter de sosiale kodene som krever at kvinner skal tie om seksuelle overgrep og skamme seg over dem, akkurat som Tamar. Når overgrep og lidelse blir satt ord på, vil de også miste sin kraft til å holde kvinner selv ansvarlige for overgrepene, og holde hjelpere tilbake. Slik Tamar og Absalom representerte en motkultur i det gammeltestamentlige Israel, representerer Nadia og Denis en motkultur i dagens samfunn. Seksuell vold har blitt undervurdert som strategisk våpen i krig. De skadelige konsekvensene er også undervurdert. 

Kan årets fredspris markere starten på et globalt krafttak for å bekjempe seksuell vold? FNs sikkerhetsråd slo for ti år siden fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter er en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjoner og lovendring er aldri nok for å bekjempe overgrepene. Endring av holdninger og uformelle kulturelle normer og regler på grasrot må følge endringer i lovverket. Det er her lokale krefter, helter og heltinner som Denis og Nadia, Tamar og Absalom, blir viktige som rollemodeller og symboler på håp i kampen. 

Kirkens business
“Justice is everyone’s business” sier Denis. Dette inkluderer menn og kvinner, myndigheter og sivilsamfunn både lokalt og internasjonalt. Gjennom 176 år har Det Norske Misjonsselskap (NMS) jobbet med å styrke sivilsamfunn i ulike deler av verden, hovedsakelig ved å jobbe gjennom lokale nasjonale kirker. Arbeidet med å styrke kvinners rettigheter og deres posisjon i kirke og samfunn har stadig fått større fokus i organisasjonen, og 2018 ble starten på Tamar Campaign-prosjektet. Det har nettopp som mål å få kirkene i tale rundt temaet seksuell vold. Historien åpner for å snakke om vold mot kvinner spesielt, men prosjektet søker også å inspirere kirkene til å ta kvinner på alvor, lytte til dem og frigjøre deres talent og ressurser. Slik blir prosjektet holdningsskapende. Målet er å skape en kultur hvor kvinner blir lyttet til, tatt på alvor og verdsatt som en viktig aktør både i kirken og i samfunnet. 

Gjennom prosjektet tar NMS på alvor at rettferdighet også er kirkens “business”. Tidligere fredsprisvinner Leymah Gbowee uttrykte at årets fredspris er en seier for kvinner i Afrika, og Kongo spesielt. NMS’ partnerkirker på kontinentet er store nasjonale kirker som er en viktig aktør i sine lands sivilsamfunn. De har en viktig stemme i lokalsamfunnet og potensielt også overfor sine myndigheter. Når kirken setter bekjempelse av seksuell vold på sin agenda, ser dette som en del av sin “business” og skaper en kultur der dette kan snakkes om, blir det flere som Tamar og Nadia, Absalom og Denis. Slik er de med å bekjempe seksuell vold lokalt og globalt. Med årets fredspris oppleves dette som svært inspirerende og en seier for kvinner i Afrika, spesielt for de som står lokalt i dette arbeidet i våre samarbeidskirker på kontinentet.  

 

 

 

Gå til innlegget

Verdien av en jentekropp

Publisert over 2 år siden

På grunn av kirkens makt og posisjon i det etiopiske samfunnet, besitter hun, ifølge politiet, et mektig våpen i kampen mot vold, særlig kvinnelig omskjæring.

Kirken som religiøs ­institusjon i samfunnet kan utøve makt både på godt og vondt. Misjon er ikke hva det var for 100 år siden, og dagens misjonsorganisasjoner har et ansvar for å formidle et oppdatert bilde.
På grunn av kirkens makt og posisjon i samfunnet her i Etiopia, besitter hun – ifølge lokalt politi – et mektig våpen i kampen mot vold mot kvinner, og spesielt kvinnelig omskjæring.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) arbeider i partnerskap med den nasjonale evangeliske lutherske kirken i Etiopia, ­Mekane Yesus, blant annet med å bekjempe vold mot kvinner.

Dypt rotfeste. Tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner, har fortsatt dypt rotfeste i det etiopiske samfunnet. Til tross for at kvinnelig omskjæring er kriminalisert ved etiopisk lov er fortsatt cirka 70 prosent av den kvinnelige befolkningen i Etiopia utsatt for praksisen, og mer enn 80 prosent i de vestlige områdene i landet der NMS jobber (Ethiopian Population Council 2010).

Siden praksisen går på tvers av religiøse skillelinjer og først og fremst begrunnes i kultur og tradisjon, er det spesielt utfordrende for politiet alene å håndheve en lov som forbyr praksisen. Gjennom det NMS-støttede programmet Western Ethiopia Women Empowerment Programme (WEWEP) samarbeider derfor kirke og lokalt politi i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring. Dette har vist seg å gi gode resultater.

Stort nettverk. I et religiøst samfunn som det etiopiske ­representerer kirken nemlig et stort nettverk som når ut til ­sivilsamfunnet – en samfunns­arena der normer og regler dannes og potensielt kan utfordres og endres. Ifølge politiet har derfor prester og kirkens ledere større innflytelse og makt til å endre holdninger som ligger til grunn for kvinnelig omskjæring, enn det politiet har. Politiet har ’kun’ etiopisk lov til rådighet, mens kirken rører ved underliggende verdier og normer for eventuelle lovbrudd.

Kultur og tradisjon overbeviser oss – i ulike grad og på ulike ­måter – til å tro at kvinner har mindre verdi. Dette har medført at de utestenges fra deltakelse både innad og utenfor kirken. Gjennom formelle og kanskje aller helst uformelle normer og regler som sitter dypt i kulturen,­ opprettholdes slik praksis på ulike­ måter. Bibelen brukes i ­enkelte sammenhenger til å rettferdiggjøre kvinners lavere ­posisjon. ­

Kirke-­ og misjons­historie ­bekrefter dessverre­ at dette også har funnet sted i ­misjonens navn. NMS søker imidlertid å bruke ­Bibelen til det motsatte: Å bekrefte kvinners verdi og som et mandat til å arbeide for at menn og kvinner kan delta på lik linje både i kirken og i samfunnet. Å bekjempe kvinnelig omskjæring er en side av dette arbeidet – og noe av det som skjer i misjonens navn i 2016.

Lav verdi. Selv om Mekane Yesus-kirken i Etiopia har tatt et offisielt standpunkt mot kvinnelig omskjæring, avskaffes ikke en slik praksis over natten. Kirkens folk er også medlemmer av det etiopiske samfunnet, og der verdsettes en jentekropp ­etter hvorvidt den er omskåret ­eller ikke. Ettersom omskjæring er tegnet på en «ekte kvinne», har en uomskåret jentekropp lav verdi­ på ekteskapsmarkedet.

En uomskåret jente risikerer en framtid uten ekteskap, som igjen påvirker hennes sosiale status i samfunnet og økonomisk sikkerhet. Presset mot å føye seg etter slike sterke sosiale normer kan være vanskelig å takle for mange unge jenter, spesielt fra jevnaldrende.
Ettersom omskjæring markeres med en stor feiring, vet «alle» hvem som ikke er omskåret i nabo­laget. Mange gir etter for presset kun av frykt for en framtid uten ektefelle. Et liv som ugift vurderes av mange som verre enn konsekvensene av en omskjæring.

Bygge identitet. Bekjempelse­ av kvinnelig omskjæring må derfor innebære et parallelt arbeid med å bygge unge jenters identitet rundt det å ha en kropp som ikke er omskåret, og endre unge menns oppfatning om at dette ikke påvirker utsikter for ekteskapet. Altså: En jentekropp må verdsettes uavhengig av om den er omskjært eller ikke. Men hvem har mandat og autoritet til å tale en slik sak og evne til å skape forandring?

En kirke som bruker sin makt og stilling til å utfordre rådende oppfatninger om hva som definerer en vakker og «rett» jentekropp eller en «ekte kvinne», har stort potensial som endrings­aktør i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring.

Kirkens mandat er budskapet om at Gud har skapt menn og kvinner fullkomne i sitt bilde. Når et slikt budskapet kommuniseres gjennom det store nettverket kirken representerer, kan vi snakke om kirkens maktbruk som positivt – og kirken som en viktig endringsaktør i sivilsamfunnet.

Ikke vakuum. Men, kirken kan uansett ikke operere i et vakuum.­
Samarbeid med andre samfunnsaktører er avgjørende. Gjennom NMS bidrar WEWEP til å skape en plattform for et slikt samarbeid og endringsprosess. En jentekropp har egenverdi. En prissetting på bakgrunn av tradisjonelle og kulturelle praksiser er et overgrep mot selveste «kronen» på Guds skaperverk.

Dette er et mektig våpen misjonen besitter, og som bidrar til å styrke kirkens stemme i kampen mot vold mot kvinner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.11.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3243 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 2412 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2347 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
13 dager siden / 2335 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1801 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1620 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1484 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere