Marit Breen

Alder: 38
  RSS

Om Marit

Følgere

Fredspris til Tamar og Absalom

Publisert 2 måneder siden - 1223 visninger

Tre tusen år har gått siden Tamar tydelig uttrykte sin motstand mot seksuell vold. Hun satte et eksempel for unge jenter i Israel på Kong Davids tid. Det samme gjorde hennes bror Absalom, som tok henne inn i sitt hus etter at voldtekten fant sted.

Årets fredsprisvinnere, Nadia Murad og Denis Mukwege, representerer i 2018 på mange måter karakterene Tamar og Absalom fra 2. Samuelsbok i Det gamle testamentet. De gir overlevende av seksuell vold en tydelig stemme i vår globale verden. Årets fredspris er en pris for kvinner som har lidd som følge av seksuell vold, men og for alle som har vært deres hjelpere og støttespillere. Det er en pris som bringer håp om - og baner vei for - at seksuell vold og lidelse kan snakkes om i dagens samfunn, også i kirken. 

Motkultur
Endelig blir Tamars og Absaloms stemmer hørt, ikke bare i Israel i gammeltestamentlig tid, men globalt og i vår tid. Nadia bryter de sosiale kodene som krever at kvinner skal tie om seksuelle overgrep og skamme seg over dem, akkurat som Tamar. Når overgrep og lidelse blir satt ord på, vil de også miste sin kraft til å holde kvinner selv ansvarlige for overgrepene, og holde hjelpere tilbake. Slik Tamar og Absalom representerte en motkultur i det gammeltestamentlige Israel, representerer Nadia og Denis en motkultur i dagens samfunn. Seksuell vold har blitt undervurdert som strategisk våpen i krig. De skadelige konsekvensene er også undervurdert. 

Kan årets fredspris markere starten på et globalt krafttak for å bekjempe seksuell vold? FNs sikkerhetsråd slo for ti år siden fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter er en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjoner og lovendring er aldri nok for å bekjempe overgrepene. Endring av holdninger og uformelle kulturelle normer og regler på grasrot må følge endringer i lovverket. Det er her lokale krefter, helter og heltinner som Denis og Nadia, Tamar og Absalom, blir viktige som rollemodeller og symboler på håp i kampen. 

Kirkens business
“Justice is everyone’s business” sier Denis. Dette inkluderer menn og kvinner, myndigheter og sivilsamfunn både lokalt og internasjonalt. Gjennom 176 år har Det Norske Misjonsselskap (NMS) jobbet med å styrke sivilsamfunn i ulike deler av verden, hovedsakelig ved å jobbe gjennom lokale nasjonale kirker. Arbeidet med å styrke kvinners rettigheter og deres posisjon i kirke og samfunn har stadig fått større fokus i organisasjonen, og 2018 ble starten på Tamar Campaign-prosjektet. Det har nettopp som mål å få kirkene i tale rundt temaet seksuell vold. Historien åpner for å snakke om vold mot kvinner spesielt, men prosjektet søker også å inspirere kirkene til å ta kvinner på alvor, lytte til dem og frigjøre deres talent og ressurser. Slik blir prosjektet holdningsskapende. Målet er å skape en kultur hvor kvinner blir lyttet til, tatt på alvor og verdsatt som en viktig aktør både i kirken og i samfunnet. 

Gjennom prosjektet tar NMS på alvor at rettferdighet også er kirkens “business”. Tidligere fredsprisvinner Leymah Gbowee uttrykte at årets fredspris er en seier for kvinner i Afrika, og Kongo spesielt. NMS’ partnerkirker på kontinentet er store nasjonale kirker som er en viktig aktør i sine lands sivilsamfunn. De har en viktig stemme i lokalsamfunnet og potensielt også overfor sine myndigheter. Når kirken setter bekjempelse av seksuell vold på sin agenda, ser dette som en del av sin “business” og skaper en kultur der dette kan snakkes om, blir det flere som Tamar og Nadia, Absalom og Denis. Slik er de med å bekjempe seksuell vold lokalt og globalt. Med årets fredspris oppleves dette som svært inspirerende og en seier for kvinner i Afrika, spesielt for de som står lokalt i dette arbeidet i våre samarbeidskirker på kontinentet.  

 

 

 

Gå til innlegget

Verdien av en jentekropp

Publisert rundt 2 år siden - 342 visninger

På grunn av kirkens makt og posisjon i det etiopiske samfunnet, besitter hun, ifølge politiet, et mektig våpen i kampen mot vold, særlig kvinnelig omskjæring.

Kirken som religiøs ­institusjon i samfunnet kan utøve makt både på godt og vondt. Misjon er ikke hva det var for 100 år siden, og dagens misjonsorganisasjoner har et ansvar for å formidle et oppdatert bilde.
På grunn av kirkens makt og posisjon i samfunnet her i Etiopia, besitter hun – ifølge lokalt politi – et mektig våpen i kampen mot vold mot kvinner, og spesielt kvinnelig omskjæring.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) arbeider i partnerskap med den nasjonale evangeliske lutherske kirken i Etiopia, ­Mekane Yesus, blant annet med å bekjempe vold mot kvinner.

Dypt rotfeste. Tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner, har fortsatt dypt rotfeste i det etiopiske samfunnet. Til tross for at kvinnelig omskjæring er kriminalisert ved etiopisk lov er fortsatt cirka 70 prosent av den kvinnelige befolkningen i Etiopia utsatt for praksisen, og mer enn 80 prosent i de vestlige områdene i landet der NMS jobber (Ethiopian Population Council 2010).

Siden praksisen går på tvers av religiøse skillelinjer og først og fremst begrunnes i kultur og tradisjon, er det spesielt utfordrende for politiet alene å håndheve en lov som forbyr praksisen. Gjennom det NMS-støttede programmet Western Ethiopia Women Empowerment Programme (WEWEP) samarbeider derfor kirke og lokalt politi i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring. Dette har vist seg å gi gode resultater.

Stort nettverk. I et religiøst samfunn som det etiopiske ­representerer kirken nemlig et stort nettverk som når ut til ­sivilsamfunnet – en samfunns­arena der normer og regler dannes og potensielt kan utfordres og endres. Ifølge politiet har derfor prester og kirkens ledere større innflytelse og makt til å endre holdninger som ligger til grunn for kvinnelig omskjæring, enn det politiet har. Politiet har ’kun’ etiopisk lov til rådighet, mens kirken rører ved underliggende verdier og normer for eventuelle lovbrudd.

Kultur og tradisjon overbeviser oss – i ulike grad og på ulike ­måter – til å tro at kvinner har mindre verdi. Dette har medført at de utestenges fra deltakelse både innad og utenfor kirken. Gjennom formelle og kanskje aller helst uformelle normer og regler som sitter dypt i kulturen,­ opprettholdes slik praksis på ulike­ måter. Bibelen brukes i ­enkelte sammenhenger til å rettferdiggjøre kvinners lavere ­posisjon. ­

Kirke-­ og misjons­historie ­bekrefter dessverre­ at dette også har funnet sted i ­misjonens navn. NMS søker imidlertid å bruke ­Bibelen til det motsatte: Å bekrefte kvinners verdi og som et mandat til å arbeide for at menn og kvinner kan delta på lik linje både i kirken og i samfunnet. Å bekjempe kvinnelig omskjæring er en side av dette arbeidet – og noe av det som skjer i misjonens navn i 2016.

Lav verdi. Selv om Mekane Yesus-kirken i Etiopia har tatt et offisielt standpunkt mot kvinnelig omskjæring, avskaffes ikke en slik praksis over natten. Kirkens folk er også medlemmer av det etiopiske samfunnet, og der verdsettes en jentekropp ­etter hvorvidt den er omskåret ­eller ikke. Ettersom omskjæring er tegnet på en «ekte kvinne», har en uomskåret jentekropp lav verdi­ på ekteskapsmarkedet.

En uomskåret jente risikerer en framtid uten ekteskap, som igjen påvirker hennes sosiale status i samfunnet og økonomisk sikkerhet. Presset mot å føye seg etter slike sterke sosiale normer kan være vanskelig å takle for mange unge jenter, spesielt fra jevnaldrende.
Ettersom omskjæring markeres med en stor feiring, vet «alle» hvem som ikke er omskåret i nabo­laget. Mange gir etter for presset kun av frykt for en framtid uten ektefelle. Et liv som ugift vurderes av mange som verre enn konsekvensene av en omskjæring.

Bygge identitet. Bekjempelse­ av kvinnelig omskjæring må derfor innebære et parallelt arbeid med å bygge unge jenters identitet rundt det å ha en kropp som ikke er omskåret, og endre unge menns oppfatning om at dette ikke påvirker utsikter for ekteskapet. Altså: En jentekropp må verdsettes uavhengig av om den er omskjært eller ikke. Men hvem har mandat og autoritet til å tale en slik sak og evne til å skape forandring?

En kirke som bruker sin makt og stilling til å utfordre rådende oppfatninger om hva som definerer en vakker og «rett» jentekropp eller en «ekte kvinne», har stort potensial som endrings­aktør i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring.

Kirkens mandat er budskapet om at Gud har skapt menn og kvinner fullkomne i sitt bilde. Når et slikt budskapet kommuniseres gjennom det store nettverket kirken representerer, kan vi snakke om kirkens maktbruk som positivt – og kirken som en viktig endringsaktør i sivilsamfunnet.

Ikke vakuum. Men, kirken kan uansett ikke operere i et vakuum.­
Samarbeid med andre samfunnsaktører er avgjørende. Gjennom NMS bidrar WEWEP til å skape en plattform for et slikt samarbeid og endringsprosess. En jentekropp har egenverdi. En prissetting på bakgrunn av tradisjonelle og kulturelle praksiser er et overgrep mot selveste «kronen» på Guds skaperverk.

Dette er et mektig våpen misjonen besitter, og som bidrar til å styrke kirkens stemme i kampen mot vold mot kvinner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.11.2016

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77225 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34800 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19033 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
42 minutter siden / 43 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 113 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 111 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 144 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 186 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
42 minutter siden / 43 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 966 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere