Marit Brandt Lågøyr

Alder: 44
  RSS

Om Marit Brandt

Daglig leder i Agenda Rådgivning. Tidligere rådgiver for KrF og styreleder i Blå Kors Norge.

Følgere

Vi må gjøre det som virker!

Publisert 6 måneder siden

Kvinner som sliter med vanskelige valg trenger et samfunn som raust stiller opp. Et samfunn som står på deres side. Det ville vært et historisk løft! Det ville virkelig gjøre en forskjell. Og det ville bety langt mer enn endringer i paragrafer.

Nok engang stormer abortstriden i norsk offentlighet. Nok engang ender debatteni skyttergravskrig. Nok engang står striden om justeringer i en lovtekst som harstor symbolkraft. Denne gangen er foranledningen en intern debatt i KrF om regjeringssamarbeid, der statsministeren hev seg inn med både løfter, dårligskjulte trusler og spinndoktorer.

Som KrF-politikere i ulike roller smerter denne debatten oss. Ingen er tjent med slike stormer i så vanskelige etiske spørsmål. Vi ønsker å snakke om det som forener, om tiltak som faktisk virker. Ikke et politisk spill. 

Vårt utgangspunkt er dette: I denne typen saker bør veien videre aldri bestemmes ved at et lite mindretall overstyrer et flertall. Den bør ikke bestemmes ved at maktpolitiske hensyn overstyrer politiske partiprogrammer for å sikre kortsiktige politiske gjennomslag. Det bør heller ikke skje ved at slike gjennomslag ikke har forankring verken i Stortinget eller i folket. Da omstøtes de i neste omgang. Samfunnet er ikke tjent med fortsatt skyttergravskrig i disse spørsmålene. Vi er tjent med en åpen og respektfulldialog.

I 2014 fremmet KrF et forslag i Stortinget om en konkrethandlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og få ned abort-tallene med en tredjedel på ti år. Det var forslag om en storsatsing på opplysning, prevensjon og støtte til unge familier. Fulgte vi en slik strategi ville vi hatt i overkant av 4000 færre aborter i 2028 enn i dag.  Det var også dette vår partileder Knut Arild Hareide løftet fram i sin landsmøtetale 2. november. 

Uønsket graviditet forklares ofte med én av tre faktorer; manglende brukav prevensjon, bruksfeil ved prevensjonen og metodefeil ved prevensjonen. Deter heller ikke entydige årsaker til at kvinner tar abort. Årsakene kan variere mellom kvinner og aldersgrupper. De som har sett på årsaker til at kvinnene tar abort, peker på vanskeligheter knyttet til utdannelse, jobb og økonomi. 

Noen studier har vist at det også kan være press fra partner om å ta abort. Da er det avgjørende at samfunnet stiller opp! Uavhengig av hvilken livssituasjon og hvilket barn du venter: gravide trenger et samfunn som viser at det har plass til alle. Da må mye være på plass: støtteordninger som foreldrepenger for alle eller betydelig økt engangsstønad, studentvelferdsordninger, omsorgslønn og pleiepenger, og ikke minst, avlastning. Det dreier seg om å oppfyllegrunnleggende rettigheter og trygghet for at velferdssamfunnet sikrer et verdigliv uten en kontinuerlig kamp mot systemet. Og tid til å ta vare på søsken og hverandre. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk sammen med oss i kampen for et samfunn som tar vare på den gravide og stiller opp også etter fødsel når hverdagen blir tøff. Høyre, Venstre og Frp stemte imot. Og den holdningen harde fortsatt. De mener det ikke er et ansvar for felleskapet å sette slike mål. Det er en privatsak. 

Vi er helt uenige. Det er en samfunnsoppgave å gjøre det som virker! Å tvinge kvinner til å beholde barn de ikke opplever de klarer å ta ansvar for er ikke veien å gå. Det viktigste i en slik situasjon er et samfunn som stiller opp. Her er verdifellesskapet i sentrum/venstre sterkt – i solidaritet med de kvinnene som er i en vanskelig situasjon og i solidaritet med de familiene som sliter. Det er også disse partiene som satser på velferdsordninger som monner for de som trenger det mest. Det gir liten mening å kjempe for endring i paragrafer og prosedyrer uten et skikkelig løft for de som blir sittende med omsorgsansvaret. KrF går inn for en likeverdsreform med et samfunn som raust stiller opp og som bidrar til at familier slipper å kjempe mot systemet. Vi må gjøre det som virker!

Både når det gjelder tiltak for å redusere aborttallene og tiltak for å styrke hjelpeapparatet for mennesker med funksjonsnedsettelser er verdifellesskapet størst med Arbeiderpartiet, Senterpartiet – og SV. Vi inviterer dere med til en samtale om veien videre. La oss ta denne diskusjonen med innestemme, med respekt for hverandre – og med ønske om å finne sammen. Vi tror det er mulig.

Geirmund Lykke, kommunalråd og gruppeleder for KrF i Trondheim

Hilde Ekeberg, sentralstyremedlem i KrF

Marit Brandt Lågøyr, styremedlem i Asker KrF og tidligere rådgiver for Knut Arild Hareide

Gå til innlegget

Større forskjeller gir økt splittelse

Publisert over 3 år siden

Store forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn. Om Norge skal lykkes med integrering av våre nye landsmenn, må vi beholde gode velferdsordninger og styrke frivillig sektor.

Norges respons på terror må ikke begrenses til overvåkning, bevæpning av politiet og innstramming i asyl- og flyktningpolitikken. Vi må også ta et krafttak for frivilligheten og sette ­søkelys på skolens rolle som fellesarenaen for sosial, kulturell og etisk læring.

Årsakene til fremvekst av voldelig radikalisering og terrorisme i et samfunn er sammensatte. Det er derfor avgjørende at forebyggingstiltakene er vide og inkluderer både sosial integrering og politiske grep. I Stortingets arbeid etter terrorangrepet 22. juli ligger det flere strategier som i disse dager bør hentes opp av skuffen.

Stortingets 22. juli-komité tok utgangspunkt i modellen for forebygging av terrorisme utarbeidet av professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen. Den første strategien er normdannelse mot aksept av vold og terror:

«Den forebyggende mekanismen består her i å forsterke motforestillinger og normative barrierer mot bruk av vold og terrorisme, og å fjerne unnskyldninger og påskudd for å bruke vold. (…) Foreldre, skole og religiøse samfunn spiller hovedroller i å gi barn moralske holdninger og utvikle empati for andre mennesker.»

Komiteen var klar i sin utfordring til skolen. Skolen har et tosidig oppdrag: Skolen skal utdanne – og skolen skal danne. På samme måte som fakta-­­
kunnskap må også verdier og holdninger læres.

Skolen er fortsatt fellesarenaen der sosial, kulturell og etisk læring skal og må ha sin rettmessige plass. En samlet komité mente det er grunn til å etterspørre balansen og helheten i skolens oppdrag, ikke minst den danningsmessige dimensjonen. Her er det rom for å følge opp!

I kjølvannet av brannen i Lindås har «Asylravning» etter modell fra Natteravnene blitt trukket fram som et mulig tiltak. Frivillig sektor spiller en nøkkelrolle i å forebygge utenforskap.

Mange nye landsmenn gjør det viktigere enn noen gang å styrke frivilligheten og det sivile samfunn, slik at man motvirker ufrivillig ensomhet og oppnår alle de store gevinstene – både for enkeltmennesket og fellesskapet – av å være sammen og bygge tillit til hverandre.

Et samlet Storting pekte etter 22. juli på frivillighetens betydning i samfunnet, og at det må følges opp med nye og ambisiøse tiltak som legger forholdene til rette for en faktisk styrking av frivillig sektor. Dette er ekstra viktig i en tid der kommunene skal integrere tusenvis av flyktninger. Frivillig sektor blir en avgjørende faktor for å lykkes med det arbeidet.

Velferdsordningene våre er under debatt – og flere tar til orde for at vi må ­akseptere økt ulikhet. Da er det interessant å minne om at i etterkant av 22. juli var et samlet Storting enig om å bevare den norske modellen med ­relativt små forskjeller - fordi den skaper tillit mellom mennesker.

Større forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn. Om Norge skal lykkes med økt innvandring og større etniske forskjeller, må vi se på deres barn som våre barn, sier den amerikanske professoren Robert Putnam som nylig besøkte Norge. Store forskjeller fører til splittelse i samfunnet. Derfor må vi bygge på gode fellesarenaer og styrke frivillighet og fellesskap som limet i samfunnet. Barn i Norge er ikke andres barn. Barn i Norge er våre barn.

Først publisert i Vårt Land 10.12.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere