Marie Rein Bore

Alder:
  RSS

Om Marie Rein

Følgere

Politikken skjedde ikke på Stortinget

Publisert 8 måneder siden - 244 visninger

Sylvi Listhaug varslet sin politiske avgang på Facebook, ikke på Stortingsmøtet to timer seinere.

Jeg er glad Sylvi Listhaug gikk av som justisminister. Jeg synes ikke synd på henne fordi hun måtte gå. Så er det sagt.

Men det mest interessante, og også litt politisk skremmende denne tirsdagsmorgenen da hun gikk, var at hun varslet sin avgang på Facebook klokka 8 tirsdags morgen, og deretter var det politiske sirkuset i full gang. 

Politiske ledere småsprang for å rekke å kommentere i de ulike nyhetskanalene. Statsministeren kommenterte og ble utspurt av journalister som knapt hadde fått gnidd søvnen ut av øynene, partiledere ble utspurt fra A til Å, rykter gikk om hvem som ville bli ny justisminister, det var full politisk rulle i flere kanaler i et par hektiske morgentimer.

Spennende.  Men i Stortingssalen, der viktige politiske saker skal drøftes og vedtas, var det stille.  Politikken var flyttet ut i medienes offenlige rom fordi Listhaug regisserte det slik.

Da møtet i Stortingssalen startet klokka ti, var på en måte saken uttømt, og lufta gått ut av ballongen.

Jo, statsministeren og de politiske lederne holdt sine innlegg, men de gjentok egentlig bare det de hadde sagt til media i løpet av de to timene før Stortingsmøtet begynte.

Og når mistillitssaken ikke ble noe mistillit fordi Listhaug hadde gått, ble den raskt avsluttet. Og da forsvant pressefolk naturligvis, men også de fleste stortingsrepresentanetene ut av salen med så mye bråk og småsnakk at den nyvalgte stortingspresidenten måtte hysje på dem. Det var atter nokså tomt i Stortingssalen da neste sak ble annonsert, og saksordfører sto på talerstolen.

Listhaug kunne ha brukt Stortingssalen som sin arena da hun skulle varsle at hun trakk seg som justisminister. Dette var en viktig politisk sak.  Men nei hun valgte Facebook på morgenkvisten. 

Samtidig var hun på sin pressekonferanse denne tidlige morgenen, opptatt av hun nå skulle være på Stortinget,  jobbe derfra med sine saker, jobbe tydeligere for Frp siden hun nå var fri fra regjeringens bånd. 

Javel. Men jeg frykter at stortingssalen stort sett har blitt en nokså søvnig plass, med mye pliktløpssaker og debatter fordi sakene allerede er avgjort i komiteene. Og selv valgte Listhaug altså Facebook for å nå raskt ut med sin avgang og sin begrunnelse for den.

 

 

Gå til innlegget

Slutt mens leken er god

Publisert 9 måneder siden - 361 visninger

Monarkiet er en overlevning fra gamle dager, en utdatert ordning i et gyllent bur. Jo, det har fungert bra i Norge fordi kongefamilien har tilpasset seg. Men hvor lenge skal dyktige folk måtte tilpasse seg dette buret? Slutt mens leken er god.

Jeg tror mange er enige om at monarkiet  er en anakronisme, en ordning som tilhører en annen tid. Men når jeg sier at kongedømmet ikke hører hjemme i det norske samfunn i dag, får ofte svar som dette:

"Jo, vi er enig i at monarkiet er en anakronisme, og sånn sett kunne vært avskaffet. Men så lenge kongefamilien fungerer så bra som den gjør, kan den ha nyttige funksjoner, og det gjør i hvert fall ikke noe skade."

Og jeg er enig i at Norge har en hyggelig og  folkelig kongefamilie. I større grad enn før lever de vanlige folks liv, velger selv hvem de skal gifte seg med, strever med skilsmisse,  går i boblejakke, kan snakke om det folk er opptatt av.

Men denne greie folkeliggjøringen må ikke avskjære en debatt om monarkiets framtid i Norge. For selv med moderniseringen er det et gyllent bur som setter grenser.

Nylig avdøde Henrik av Danmark strevde med sin rolle som ektemann til dronningen. Han ville ha mer selvstendige oppgaver innen monarkiet, men sedvane og buret satte grenser.

Nå synes jeg ikke særlig synd på folk som gifter seg inn i en kongefamilie. De er ikke nødt til å gå inn i buret, det er et frivillig valg de gjør. De vet det blir et liv på utstilling. De vet det blir et liv der muligheter for eget yrkesliv blir begrenset. Jobben blir primært å være kongelig og så prøve innen burets ramme å finne fritidsinteresser å være opptatt av.

De jeg synes synd på, er de som blir født inn i konge- eller dronningrollen og dermed være nødt til å gå inn i en livsform de selv kanskje egentlig ikke ville valgt, eller som de egentlig ikke passer så godt til heller.

I gamle dager var det en selvfølge at eldste sønn på gården, altså odelsgutten, i sin tid skulle ta over gården og drive den videre. For mange var det en grei ordning. Men det er også mange sorgfylte beretninger om eldstesønner som hadde lyst på utdannelse og et annet yrkesliv, men som av tradisjonen ble mer eller mindre tvunget inn i gårdsdriften. I dagens landbruks-Norge er heldigvis situasjonen en helt annen.

Vi ser også at mange bedrifteiere ikke satser på at et av barna skal føre bedriften videre som direktør eller styreleder. I stedet for arvefølge inn i bedriften, sørger man for profesjonelle direktører som driver arbeidet videre. Det skjer både fordi man ønsker at barn fritt skal kunne velge sitt yrke, men også fordi man har erfaring på at selv om en far eller mor er en dyktig bedriftseier, er det ikke sikkert sønn eller datter har de samme egenskapene.

Å måtte gjøre noe bestemt fordi man er sønn eller datter av, har heldigvis blitt mye mindre viktig i Norge. Men monarkiet handler om arvefølge. Så kan man si at det settes få klare krav til en monarkrolle, den kan til en viss grad utformes etter personen. Men likevel er to områder viktige: 1. Offentligheten: Man må leve et liv i offentlighetens søkelys, mye av kongerollen utøves i det offentlige rom. Mye av kongerollens vesen er å være, være til stede, si de riktige gode ord. En slik offentlighetsrolle kan være vel så krevende som å stå i en vanlig jobb. Man må også trives med å bli tatt bilder av, og kvinnene i kongefamilien må trives med at hva de har på seg av klær, tydeligvis er viktig og blir kommentert. 

2. Kongelighet som yrke: Monarkrollen er såpass omfattende at en framtidig dronning som Ingrid Alexandra i Norge sannsynligvis ikke vil kunne være i full jobb som nevrokirurg hvis hun for eksempel skulle ønske å bli det. Eller lærer i full jobb. Eller togfører. 

For den kommende dronningens egen skyld, er det å håpe at Ingrid Alexandra ser fram til å utøve monarkrollen. Hun har blitt oppdratt til det, hun har blitt tatt ut av norsk vanlig skole og inn i privatskole. Hun må ta en utdanning som kan passe til det å være dronning. 

Men hva hvis hun ikke liker tanken? Og hva hvis hun noe motstrebende går inn i forberedelsene til monarkrollen og så blir sittende på vent til hun nærmer seg pensjonsalder, slik livet til den engelske kronprins Charles har blitt?

Jeg mener at nettopp fordi vi har en grei og ressurssterk kongefamilie, er det mye forlangt at de neste generasjonene også på grunn av tenkningen rundt arv og tradisjon,  må gå inn en vanskelig og diffus rolle i offentlighetens søkelys.

Hvis Ingrid Alexandras eventuelle barn har evner og lyst til å bli lærer, eller revisor, eller geolog, så bør de ha rett til det, og de bør ha rett til å utøve sitt yrkesvalg. Norge trenger mer til gode yrkesutøvere, enn til en motvillig monark som ikke trives i rollen. Det gjelder å avslutte monarkiet i Norge mens det fremdeles fungerer bra, slutte mens leken er god, ikke vente og så oppleve at avslutningen blir en sår og vanskelig prosess.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Israel turer fram tross massiv kritikk

Publisert 9 måneder siden - 1473 visninger

Over 300 palestinske mindreårige soner for tiden dommer i israelsk fangenskap fordi de har protestert mot den israelske okkupasjonen. Det internasjonale samfunnet protesterer forgjeves.

Når er det Ahed Tamimis tur. Bak lukkede dører skal den israelske militærdomstolen dømme den 17 år gamle palestinske jenta. Hun har protestert mot den israelske regjeringens ofte brutale undertrykkelse av palestinerne. Hva har hun gjort? Jo hun skal ha kastet stein. Og hun skjelte ut og skal ha dyttet til en soldat som hadde tatt seg inn på familiens gårdplass på den okkuperte Vestbredden. Ikke allverden, men for dette risikerer hun fengsel. 300 mindreårige palestinere sitter allerede fengslet.
Den internasjonale kritikken av Israels behandling av unge palestinere er økende. FN protesterer. Amnesty protesterer. EU protesterer. Norge har også kritisert Israels fengsling av mindreårige.

I sin protest sier Magdalena Mughrabi i Amnesty ifølge NTB at rettssaken mot  Ahed Tamimi "avdekker de israelske myndighetenes diskriminerende behandling av palestinske barn som tør å stå opp mot en pågående og ofte brutal undertrykking fra en okkupasjonsstyrke." 

Men til tross for alle protestene turer Israel fram.  

 

Gå til innlegget

Hva hjelper et kirketak av forskjønnet plastsøppel?

Publisert 10 måneder siden - 298 visninger

Vi skal bruke penger og arbeidskraft på å fjerne plastsøppel i havet, ikke på å opphøye plasten til noe vakkert i et kirkebygg.

Tirsdag 6. februar var Vårt Lands forside dominert av en stor illustrasjon,  en plan om et flerreligiøst bygg der taket er laget av plastsøppel fra havet. Bak står Borg bispedømme, og kostnadsrammen er 20 millioner. 

Min første tanke var: Vakkert. Spennende. Men så snek tvilen seg inn.

Bakgrunnen for kirken er alt plastsøppelet i havet. Å rette oppmerksomheten mot det er viktig. Men ved å forskjønne denne plasten ved å gjøre den til et hovedelement i et sakralt bygg,  skurrer hos meg. Å lage noe vakkert av litt av denne plasten, synes jeg blir en omvei hvis hensikten er å rope ut et varsko mot plastbruk. 

Jo, jeg kjenner meg husmoderlig grå og kjip ved å reagere negativt på planene om et vakkert flerreligiøst plasttakbygg som etter planen skal stå klart samtidig med at Fredrikstad er vertsby for Tall Ships Race i juli 2019. 

Men hvis det forsøplede havet er hovedsaken, så er min husmoderlige tanke at kunne ikke folk i Fredrikstad-området sammen med mannskapene på det flotte seilbåtene i Tall Ships Race gått sammen om en gedigen søppelinnsamling langs strendene som en markering av kampen mot plastsøppelet. Så kunne man oppfordre til lignende søppelaksjoner ved de andre havnene Tall Ships Race er innom.

Når det gjelder plastforurensningen i havet, tror jeg det er viktig å være kjip husmor som krever at folk tar ansvar for søppelet sitt, både enkeltpersoner, kommuner og bedrifter. 

Hovedutfordringen er todelt: 1.Å redusere alt det unødige plastforbruket. 2. Få systemer som hindrer at plastavfallet ender i havet.

Noe skjer: Det har for eksempel kommet nye regler for bygging av kunstgressbaner for å hindre at mikroplast kommer  ut i naturen.

Og nå har mange butikkansatte begynt å spørre om man vil ha varen i en plastpose, og at posen koster en krone.  Men den burde minst ha kostet en tier.

En holdningsendring er på vei, selv om det går sakte. Plast i havet er søppel. Plast er farlig for livet i havet. 

 

 

Gå til innlegget

Når staten setter heroinsprøyten

Publisert 10 måneder siden - 176 visninger

Den nye trepartiregjeringen sier den vil gjennomføre forsøk medheroinassistert behandling innenfor LAR. Hva bygger de tre partilederne denne beslutningen på?

I mange år har enkelte grupperinger ivret for å få til et heroinbasert behandlingstilbud i Norge, men hovedtyngden av fagmiljø har vært skeptiske.

Thorvald Stoltenbergutvalget fikk i sin tid i oppdrag å komme
med forslag til tiltak overfor de mest hjelpetrengende narkomane,
og vurdere om heroinstøttet behandling
kunne være en del av tilbudet. Utvalget var delt i
synet på et prøveprosjekt som åpner for at heroin
inkluderes i LAR. Av utvalgets ni medlemmer, var
det et knapt flertall på fem som støttet et slikt forslag.

I høringen uttalte 75 instanser seg om heroin i
behandling. Av disse var det 14 som støttet flertallets
forslag og 61 som var imot.

I 2011 arrangerte Forskningsrådet på oppdrag fra regjeringen en stor konsensuskonferanse. Som ledd i dette oppdraget ba Norges Forskningsråd Kunnskapssenteret om en kunnskapsoversikt
om effekt av heroinassistert behandling i andre land
og å oppsummere forskning som belyser langtidsvirkninger
og behandlingsopplegg.

Etter konsensuskonferansen oversendte Norges
Forskningsråd en rapport utarbeidet
av et bredt konsensuspanel som konkluderte med at internasjonale erfaringer så langt ikke var et godt nok grunnlag for å innføre heroinassistert
behandling i Norge.

Jeg var en av deltakerne i dette panelet. Vi fant  at
kunnskapsgrunnlaget var svakt. Store deler av den
gruppen som i Norge omtales som ønsket målgruppe for
et tilbud om heroinassistert behandling, var ikke
inkludert i de internasjonale studiene. 
Vi vurderte effektene av heroinassistert
behandling å være bare beskjedent bedre enn
effektene av annen substitusjonsbehandling. Vi pekte også på at det er et stort frafall i løpet av få
år av behandlingen. Dessuten var vi i panelet opptatt av at det ville bli vanskelig å få til et forsvarlig landsdekkende tilbud. Norge er mer enn Plata i Oslo.
I Stortingsmelding 30 om rusbehandling konkluderte den daværende regjering at etter en samlet vurdering har
man  ikke funnet at det er et godt nok
grunnlag for å innføre en prøveordning på det
nåværende tidspunkt.

Nå vil den blågrønne regjeringen ha et forsøk med heroinassistert rusbehandling. Hvilket nytt kunnskapsgrunnlag bygger den på? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Trond Strømme kommenterte på
Håp om en snuoperasjon i abortsaken
7 minutter siden / 411 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Syversens formaning
7 minutter siden / 289 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 289 visninger
Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Les flere